Pensjonskasseforeningne

(felles uttalelse fra Norske Pensjonskassers Forening og De selvstendige kommunale pensjonskasser)

Høringsuttalelse – Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering


Det vises til Finansdepartementets høringsbrev av 24. august 2007 vedrørende gjennomføringen av EUs tredje hvitvaskingsdirektiv1) i Norge. NOU 2007:10 ble av departementet ettersendt 25. september s.å. Sistnevnte inneholder utkast til henholdsvis ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering samt ny forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

1. Utredningen

I NOU 2007:10 er det drøftet hvorledes EUs tredje rådsdirektiv om hvitvasking kan implementeres nasjonalt. Utvalget har videre kommet med visse forslag ex officio. Det overordnede formålet, som for øvrig fremgår av utkast til ny lov § 1, er å forhindre hvitvasking og finansiering av terrorisme. Dette er isolert sett ønskelig, men virkemidlene og omfanget gis ikke tilslutning av Pensjonskasseforeningene hva pensjonskasser angår.

I det vesentligste synes dagens hvitvaskingslov, med tilhørende regelsett, videreført.

2. Pensjonskasser

Anvendelsesområdet for foreslåtte lov inkluderer også pensjonskassene. Dette fremgår av bestemmelsen i § 4 første ledd nr. 8. Som pliktsubjekt vil pensjonskassen ha en rapporteringsplikt etter §§ 4 jf. 2.

Pensjonskasser er mindre egnede som pliktsubjekter etter foreslåtte lov med henvisning til intensjonen om realisering av lovens formål. Disse juridiske subjektene er innrettet slik at hvitvasking eller terrorfinansiering ikke vil være aktuelle problemstillinger. En er dog klar over at gjeldende hvitvaskingslov fra 2003 også inkluderer pensjonskasser i dens virkeområde. Dette forholdet kan likevel ikke tillegges avgjørende vekt.

Pensjonskassene skal på vegne av et foretak oppfylle en forpliktelse til å yte pensjon til medlemmene. Sistnevntes rett til pensjon er igjen regulert i lovgivningen2) og ved avtaler mellom arbeidsgiver og pensjonskassen. Aktiviteten i kassen er underlagt Kredittilsynets tilsyn3) og ekstern revisjon. Overføringen av midler til kassen er igjen basert på lovgivningen4) og tekniske beregninger fra aktuar. Dette forholdet, i kombinasjon med at Kredittilsynet fører tilsyn, underbygger ytterligere pensjonskassens uegnethet i forhold til hvitvasking og terrorfinansiering.

Om fokuset rettes mot pensjonskassenes medlemmer, herunder pensjonister, så er store deler av landets befolkning omfattet5). Dette er problematisk i flere henseender. Medlemmene har marginale muligheter til selv å påvirke pensjonsforholdene og foretakets innbetalinger, i form av premie, til pensjonskassen.

3. Den nordiske rettstilstanden

Som medlemmer av EU er også Danmark og Sverige pliktige til å implementere det tredje hvitvaskingsdirektivet.

I den danske ”lov om forebyggende foranstaltninger mod hvidvask af udbytte og finansiering av terrorisme”6) er anvendelsesområdet angitt. Etter dennes § 1 stykk 1 nr. 5 kommer loven til anvendelse for tverrgående pensjonskasser. Pensjonskasser av denne typen er ikke kjent i Norge. For øvrige pensjonskasser skal ikke nevnte lov benyttes. Det er Pensjonskasseforeningenes oppfatning at den norske lovgivningen på området heller ikke bør omfatte ordinære pensjonskasser etter forsikringsloven.

Den svenske ”lag om åtgärder mot penningtvätt”7) blir endret med virkning fra 1. november d.å. Endringene er foranlediget av rådsdirektiv 2005/60/EC. Fra nevnte tidspunkt reguleres lovens anvendelsesområde i en ny § 2. Angivelsen omfatter ikke pensjonskasser.

Etter vår oppfatning tilsier gode grunner at heller ikke den reviderte norske lovgivningen vedrørende hvitvasking og terrorfinansiering bør inkludere pensjonskasser.

4. Direktiv 2005/60/EC

Utvalget i NOU 2007:10 gir ingen nærmere begrunnelse for hvorfor pensjonskasser bør være omfattet av den foreslåtte loven. Pensjonskasseforeningene finner dette naturlig å se i sammenheng med ordlyden i rådsdirektivet 2005/60/EC. I direktivet artikkel 2 første ledd angis anvendelsesområdet. Dette omtaler ikke ”pension funds”, hverken direkte eller indirekte. Ut fra dette fremstår det som lite naturlig å inkludere pensjonskasser i vår nasjonale lovgivning. Særlig gjør dette seg gjeldende da pensjonskassenes natur medfører at disse er uegnede til å realisere de aspektene regelverket tar sikte på å forhindre. Ut fra artikkel 3 nr. 7 kan pensjonskasser for øvrig ikke kategoriseres som en trust eller lignende.

Vi videre vise til direktivet artikkel 2 andre ledd. Her uttales det at juridiske personer ”who engage in a financial activity on an occasional or very limited basis and where there is little risk of money laundering or terrorist financing occurring” kan unntas. Dette unntaket vil naturlig komme til anvendelse for pensjonskasser.

5. Lovforslaget vedrørende kundekontroll og løpende oppfølging

Det er i § 5 foreslått lovfestet et prinsipp om gjennomføring av kundekontroll og løpende oppfølging foretatt på et risikobasert grunnlag. Kundekontrollen innebærer at kunden skal identifiseres. I utkast til § 12 i loven er det åpnet for unntak fra kundekontrollen, såkalt forenkelt kundekontroll. Forenkelt kundekontroll anses som hensiktsmessig for pensjonskasser for det tilfellet at den nye loven kommer til anvendelse for disse. En bemerker i denne sammenheng at pensjonskassens kunde de jure er dens sponsorforetak. Forholdet taler i seg selv for at loven ikke bør inkludere pensjonskasser som pliktsubjekt.

Etter utkast til forskrift § 8 skal kommunale pensjonskassene kunne anvende forenklet kontroll; det er kommunale forvaltningsorganer som er kunde. Det vil bli gitt fritak for kravene etter loven § 6 første ledd nr. 1, 2 og 4 samt bestemmelsens andre ledd. Betydningen av forenklet kundekontroll svekkes dessverre i betydelig grad i det plikten til en løpende oppfølging av kundeforholdene, utkastet § 13, ikke moderes tilsvarende. Denne løpende kontrollen med eksisterende kundeforhold fremstår som lite meningsfylt for pensjonskassenes vedkommende. Ut fra dette bes departementet om i lovverket, med tilhørende forskrift, også å åpne for unntak fra denne løpende oppfølgingen.

Pensjonskasseforeningene vil videre bemerke at det ikke er gode grunner for å stille de private pensjonskassene i en annen situasjon enn de kommunale. Det bør etter vår oppfatning åpnes eksplisitt i forskriften for at pensjonskasser, uavhengig av om disse er kommunale eller private, skal kunne benytte forenkelt kundekontroll.

Vi vil videre bemerke at forslaget til unntak fra plikten til kundekontroll, ut fra forslag til forskrift § 8 andre ledd nr. 4, er lite praktisk. Ordninger ”som gir pensjonsytelser til ansatte, hvis bidragene innbetales som fratrekk i lønn” eksisterer ikke i Norge. Det finnes riktignok ordninger hvor medlemmene bidrar til pensjonsparingen, eksempelvis med et trekk i lønnen på to prosent, men dette tilskuddet er lite sammenlignet med hva sponsorforetaket da samtidig skyter inn i pensjonsordningen.

Etter vår oppfatning bør forskriften § 8 andre ledd nr 4 lyde:

    ”ordninger som gir pensjonsytelser til ansatte, hvis bidragene innbetales som fratrekk i lønn eller betales av arbeidsgiver og reglene for ordningen ikke tillater overdragelse av et medlems rettigheter i henhold til ordningen”

Ved foreslåtte ordlyd vil bestemmelsen få et praktisk materielt innhold i motsetning til utvalgets forslag. Utvalgets forslag er ikke anvendelig.

Forut for benyttelse av unntaksbestemmelsene om forenklet kundekontroll er det videre lagt opp til at det skal innhentes tilstrekkelige opplysninger for å fastslå at forholdet subsumeres inn under unntaket. Dette følger av utkast til § 12 i loven. En slik tilnærming oppleves som noe tungvindt.

Per dags dato er det ikke gitt nasjonale regler om løpende oppfølging av kundeforholdene. Nye regler vil medføre at rapporteringspliktige skal oppdatere dokumentasjon og opplysninger om egne kunder. Den løpende oppfølgingen skal baseres på grunnlag av en risikotilnærming. Dette innebærer en form for relativitet som igjen kan forstås dit hen at den løpende oppfølgingen må modifiseres der risikoen er lav eller marginal.

Pensjonskasseforeningene stiller seg kritiske til utvalgets intensjon om at forslagene også skal gjelde i forhold til forhold også etablert før 1994.

6. Elektronisk overvåkningssystemer

Pensjonskasseforeningene legger til grunn at plikten til å etablere elektroniske overvåkningssystemer, etter lovutkastet § 23, ikke kommer til anvendelse for pensjonskasser. Ut fra angitt anvendelsesområde i § 4 er ikke pensjonskasser å anse som finansinstitusjoner.

Pensjonskasseforeningene tilrår at den foreslåtte forskriftshjemmelen i § 23 andre ledd avgrenses mot gruppen som har anledning til å foreta forenkelt kundekontroll. Der det er anledning til forenklet kundekontroll, bør plikten til angitte overvåkning bortfalle.

7. Menneskerettighetsaspektet

Definisjonen i utkastet til ny lov § 2 nr. 3 er ikke lett tilgjengelig i forholdet til pensjonskasser. En pensjonskasse er etablert av et foretak for å oppfylle dettes pensjonsforpliktelser i forhold til de ansatte. Medlemmene av kassen er ikke rettslig sett å anse som dennes eiere, selv om de i fremtiden vil ha rett på en pensjonsytelse fra innretningen. Hvilken pensjonsrettighet man reelt besitter vil i mange situasjoner være uklart. Normalt har ikke pensjonskassens medlemmer og pensjonister noen personlig innflytelse på forholdene.

Menneskerettighetsloven § 2 gir enkelte konvensjoner virkning som norsk lov. Det følger videre av loven § 3 at de aktuelle konvensjonene ved motstrid går foran bestemmelser i annen lovgivning. Blant de angitte konvensjonene er den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen8) og FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter9).

Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8 verner i betydelig utstrekning relasjoner til navn, identitet, overvåkning og ulike former for registre. Dette fremgår klart av praksis fra den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Et eventuelt inngrep må kvantitativt og kvalitativt ikke være mer omfattende enn hva relevante formål krever. Skjønnsmarginene er videre der nasjonal sikkerhet skal vernes, men det følger av avgjørelsen Funke versus Frankrike at eventuelle inngrep må være ”convincingly established”.

Det fremgår videre av FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter artikkel 17 første ledd at ingen må utsettes for vilkårlige eller ulovlige inngrep i privat- eller familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulovlige inngrep på ære eller omdømme. Videre heter det i artikkelens andre ledd at enhver har rett til lovens beskyttelse mot slike inngrep eller angrep.

I likhet med Norsk senter for menneskerettigheter mener Pensjonskasseforeningene at nevnte menneskerettslige aspekter ikke er tilfredsstillende avveiet av det nedsatte utvalget. I det minste fremgår det ikke eksplisitt av utredningen at slike vurderinger er foretatt.

____________________________________________________________________

1) Rådsdirektiv 2005/60/EC
2) Eksempelvis forsikringsloven, foretakspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon, innskuddspensjonsloven og lov om forsikringsavtaler. 
3) Kredittilsynsloven § 1 første ledd nr. 15
4) Foretakspensjonsloven og forsikringsloven
5) Norske Pensjonskassers Forening og De selvstendige kommunale pensjonskassers medlemmer har til eksempel mer enn 200 000 medlemmer og over 70 000 pensjonister
6) Lov av 27. februar 2006
7) Lov av 10. juni 1993
8) Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
9) De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter


pensjonskasseforeningene.pdf