Høring NOU 2007:10 Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

Vi viser til Deres brev av 24. august 2007 vedrørende ovennevnte.

Skattedirektoratet slutter seg med enkelte forbehold nevnt nedenfor til de forslag som fremmes.

Et gjennomgående trekk ved lovforslaget er at den rapporteringspliktiges egen vurdering gis stort spillerom. Kretsen av rapporteringspliktige omfatter, som påpekt av Kredittilsynets representant i utvalget, virksomheter av svært ulik karakter og størrelse. Vi ser derfor for oss at de skjønnsmessige vurderingene lett kan få ulikt utfall og føre til at regelverket ikke blir praktisert like strengt av alle. Den reguleringsform som er valgt stiller av den grunn store krav til håndhevende myndigheter. Dette både ved kontroll av og inngripen mot utilfredsstillende praksis og ikke minst ved å bidra til standardisert praksis gjennom informasjon og veiledning.

Skattedirektoratet er tilfreds med at loven foreslås gjort gjeldende for tilbydere av virksomhetstjenester, særlig hensett til den nøkkelrolle slike virksomhetsutøvere kan ha i forhold til etableringer i og transaksjoner med skatteparadiser - jurisdiksjoner med streng sekretesselovgivning og mangel på myndighetsinnsyn. Disse jurisdiksjonene representerer etter vår vurdering en så særegen høy risiko at det bør overveies å la en påminnelse om dette komme direkte til uttrykk i lovteksten.

Vi ser gode grunner for å innføre rapporteringsplikt for offentlige forvaltningsorganer og oppfordrer til en nærmere vurdering av dette spørsmålet. Vi er også enig med utvalget i at det bør foretas en kartlegging av bruk av utenlandske betalingskort i Norge for på det grunnlag å foreta en nærmere vurdering av risiko og reguleringsbehov.

Plikten til å identifisere reell rettighetshaver anser vi svært viktig å få gjennomført effektivt. Vi føler oss imidlertid ikke trygge på at lovforslaget gir klar nok beskjed om hva som ligger i begrepet reell rettighetshaver. Begrepet (beneficial owner) er for oss kjent fra internasjonal skatterett, men har der et noe annet innhold med fullmakts- og stråmannsforhold som en sentral kjerne. Vi er usikre på om dette omfattes av nærværende lovforslags definisjon, eksempelvis en fysisk person som opptrer på vegne av en annen. For oss fremtrer det heller ikke klart hvordan indre selskaper er tenkt
behandlet. Mer generelt ser vi behov for nærmere avklaring av hva som ligger i kontrollbegrepet. På denne bakgrunn oppfordrer vi til å vurdere mulighetene for en nærmere begrepsavklaring. Videre ser vi behov for nærmere regulering av de krav om tiltak for å bringe reell rettighetshavers identitet på det rene som forventes oppfylt av den rapporteringspliktige.

Vi er skeptiske til å oppgi kravet om personlig oppmøte ved identitetskontroll. I alle tilfelle bør fritak fra plikten til personlig oppmøte forbeholdes klart avgrensede tilfeller og loven bør oppstille strenge krav til de alternative kontrollmidler.

skd.pdf