Finansnæringens Hovedorganisasjon

Høringsuttalelse – NOU 2007:17 – Individuell pensjonsordning


Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til brev fra Finansdepartementet av 19.12.07 med høring på ny lov om individuelle pensjonsavtaler.

Vi mener Banklovkommisjonen har fremmet flere gode og fremtidsrettede forslag og at det kan gi kostnadsbesparelser å ha enkle løsninger på individuell pensjonssparing i tilknytting til tjenestepensjonsordninger. Enkelte regler, som for eksempel stadig utstedelse av pensjonskapitalbevis, kan imidlertid virke kostnadsdrivende.

FNH går imidlertid imot forslaget om å frata kunden retten til å bestemme hvem som skal ha pensjonskapitalen ved dødsfall (begunstigelsesreglene).

FNH mener det er helt nødvendig at bestemmelsene om sammenslåing med fripoliser må vurderes nærmere før de settes i kraft, siden blant annet fripolisenes forhold til tjenestepensjonsordningene må utredes nærmere.

Flertallet av FNHs medlemmer mener at forhold knyttet til selskapenes soliditet og de gjenværende forsikrede i forsikringsbestanden ved flytting av pensjonsforsikringer igjen må vurderes, og selskapene må gis mulighet til å ta et fradrag i forsikringstekniske avsetninger for endring i risiko ved flytting.

FNH ber videre departementet vurdere skattemessig håndtering av fortsettelsesforsikringer og om skattemessig behandling av risikoytelsene kan skje utenfor fradragsrammen på kr 15.000, siden en slik løsning nå foreslås i forhold til skatteregler for selvstendig næringsdrivende, jf. Ot. prp. nr. 24 (2007-2008).

Generelle kommentarer

Vi synes forslaget til ny lov generelt er tenkt fleksibelt og bestandig. Siden den nye skattefavoriserte individuelle pensjonsordningen retter seg mot vanlige forbrukere, synes vi det er mer brukervennlig at bestemmelsene ligger i en egen lov enn at de skulle bli lagt i en forskrift til skatteloven. FNH mener denne lovtekniske løsningen ivaretar hensynet til at regelverket skal gjøres robust.

I lovutkastet er det lagt vekt på å samkjøre bestemmelsene med bestemmelsene i tjenestepensjonsordningene. Dette er etter vårt syn en hensiktsmessig innfallsvinkel. Vi mener videre at det kan gi kostnadsbesparelser å ha enkle løsninger på individuell pensjonssparing i tilknytting til tjenestepensjonsordninger. Imidlertid kan noen av forslagene i loven virke kostnadsdrivende, som for eksempel at det til stadighet skal utstedes pensjonskapitalbevis. Slike forhold har vi tatt opp i vedlagte notat.

Videre er næringen opptatt av at samfunnet tar problemstillingen knyttet til at flere lever lenger alvorlig, og vi synes derfor det er positivt at Banklovkommisjonen åpner for større fleksibilitet i utbetalingene av alderspensjonen ved å åpne for å utsette eller øke pensjonen etter 77 år.

Oppnevning av begunstiget

Banklovkommisjonen foreslår å endre reglene om oppnevning av begunstiget i forhold til tidligere. I lovforslaget § 2-8 foreslås det at fordelingen av pensjonskapitalen skal følge reglene i lov om innskuddspensjon § 7-4 dersom kunden dør. Her er regelen at kapitalen først skal benyttes til barnepensjon med inntil 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr år til barnet fyller 21 år. Dette innebærer at for kunder som etterlater seg mindreårige barn, vil hele pensjonskapitalen gå til barna (det vil som regel ikke være spart opp midler som går ut over dette gitt rammen på årlig sparing på kr 15.000).

Gjenlevende ektefelle eller samboer vil følgelig i svært få tilfeller oppleve å få etterlattepensjon fra slike ordninger når det finnes mindreårige barn. Dersom det likevel er midler til overs etter fordelingen til barna, skal disse fordeles mellom ektefelle/samboer/partner, herunder fraskilt ektefelle. Etter fordelingsregelen vil det kunne oppstå situasjoner der fraskilt ektefelle har rett til pensjonskapitalen i sin helhet, selv om det eksisterer en samboer. Med skilsmisser og barn fra flere ekteskap vil fordelingsreglen kunne fremstå som urimelig. Kunder i eksisterende IPA-bestand (individuell pensjonsavtale etter skattereglene) vil neppe flytte midlene til en ordning med obligatoriske utbetalingsregler.

FNH mener det derfor er ønskelig at kunden som tidligere selv skal få bestemme hvem som skal motta pensjonskapitalen ved et eventuelt dødsfall. Dette forholdet er vektlagt av et (stort) mindretall i Banklovkommisjonen.

FNH ser likevel at det kan være et poeng i forhold til enkelhet at individuelle pensjonsavtaler som er opprettet i tilknytting til en tjenestepensjonsordning kan ha samme fordeling av pensjonskapitalen ved død som i tjenestepensjonsordningen.

FNH støtter Banklovkommisjonens mindretall i endringen i § 2-8 annet ledd. FNH ser imidlertid at regelen kan opprettholdes for avtaler i tilknytting til tjenestepensjonsordninger.

Sammenslåing av pensjonsforsikring og fripolise

Det foreslås i § 2-6 tredje ledd at pensjonsforsikringsavtale som har oppstått ved at pensjonskapitalbeviset er konvertert til forsikring ved pensjonsalder, kan slås sammen med alderspensjonsytelsen i en annen pensjonsforsikringsavtale eller en fripolise. Tilsvarende sammenslåing for pensjonsforsikring er foreslått i § 3-10. Også i § 5-4 gis det regler for sammenslåing med fripoliser. FNH støtter lovens intensjon om så langt som mulig å kunne slå sammen ulike individuelle pensjonsrettigheter, enten de er fra individuelt opprettede forsikringer eller fra fripoliser utgått fra en tjenestepensjonsordning.

Forslaget har ikke vært grundig drøftet i arbeidet med NOU-en så vidt vi er kjent med.

Det er viktig å være klar over det tette forholdet som finnes mellom fripoliser og tjenestepensjonsordninger etter lov om foretakspensjon (LOF). Selv om fripolisene er selvstendige forsikringer, inneholder LOF bestemmelser som gjør at utbetalingen fra tjenestepensjonsordningen vil kunne avhenge av fripolisen. LOF inneholder også bestemmelser som innebærer at kapitalen tilknyttet en fripolise skal/må inngå i tjenestepensjonsordningen ved skifte av stilling. I disse tilfellene er det kun kapitalen for en fripolise fra en tidligere ordning etter tjenestepensjonslovene som kan inngå, ikke annen kapital (med tilhørende overskudd) som for eksempel stammer fra en individuell pensjonsordning. Vi gir en nærmere beskrivelse av forholdene i vedlegget til høringsuttalelsen.

Premisser for sammenslåing av individuelle forsikringer og fripoliser må sikre at det ikke tapes rettigheter ved sammenslåing/medregning i en tjenestepensjonsordning.

Forholdet mellom fripolisene og tjenestepensjonsordningene mener vi er så grunnleggende at de forslåtte bestemmelsene ikke kan gjennomføres før en grundig utredning med ny høringsrunde.

I tillegg er det en rekke mangler ved bestemmelsene slik de ligger i lovforslaget. Vi har utdypet dette i vedlegget. Disse manglene ville sannsynligvis kunne rettes opp i et endelig lovforslag, men også her ville det vært en fordel med en egen høringsrunde.

Risikovurdering ved flytting / sammenslåing og selskapenes soliditet

§ 3-9 i lovutkastet angir en metode for forsikringsteknisk omregning ved endring av pensjonsalder, tidspunkt for utbetaling, størrelsen av pensjonsytelsen, utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet. Ved omregningen kan det tas hensyn til endring av risiko. Forsikringsteknisk kontantverdi skal være den samme før og etter omregning. I kapittel 5 vises det til § 3-9 for tilsvarende omregninger.

I punkt 6.4.2 i NOU-en vises det til at det er lagt opp til at § 3-9 skal motsvare det som det er lagt opp til i omregningsreglene i det tidligere IPA-regelverket 1). Der heter det:

     ”Ved slik avtaleendring kan forsikringsselskapet beregne et fradrag
     i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i
     risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det
     framlegges legeerklæring på tidspunktet for avtaleendring.”

I forslaget til ny lov velges det likevel en annen tilnærmingsmetode i lovteksten, der det ikke går klart frem at det kan tas et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene, og heller ikke at dette evt. kan gjøres med bakgrunn i legeerklæring. Ordlyden i lovteksten er heller ikke i overensstemmelse med tilsvarende ordlyd i overgangsreglene for IPA og livrenter 2).

Vi mener at § 3-9 må endres slik at det klart fremgår at det kan tas et fradrag i avsetningene og at endrete avsetninger uansett kan foretas ut fra legeerklæring, evtentuelt at dette presiseres i forarbeidene dersom det anses tilstrekkelig.

§ 3-9 er altså etter vår vurdering ment å gi mulighet til å få vurdert endret risiko (antiseleksjon) og ta høyde for dette rent forsikringsteknisk og soliditetsmessig. Imidlertid gjelder bestemmelsen uansett ikke ved flytting. Ved flytting gjelder forsikringslovens § 11-14 siste ledd, som sier at:

     ”For individuelle pensjonsavtaler kan avgivende pensjonsinnretning
     ta forbehold om at det skal beregnes et fradrag i premiereserven
     (seleksjonsfradrag). Slikt fradrag kan bare kreves dersom den
     pensjonsinnetningen kontrakten flyttes til, legger til grunn ny
     helseprøving av forsikrede.”

I tilknytting til endringene i skattereglene for individuell pensjonsforsikring og livrenter, ble det i overgangsreglene for IPA og livrenter 2) gitt adgang for forsikringsselskapene til å beregne og ta et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som sto i forhold til endring i risiko ved gjenkjøp. Siden det ikke var snakk om flytting, men gjenkjøp, kunne det ikke lages forbehold om helseprøving i ny pensjonsinnretning. Muligheten til å ta forbehold om helseprøving mener vi uansett må være et riktig prinsipp i forhold til det enkelte forsikringsselskaps soliditet og de gjenværende forsikrede i bestanden.

Det er nødvendig at det er det selskapet som blir utsatt for antiseleksjon som kan holde tilbake et fradrag på grunn av endring i risiko. En endring i forsikringskontrakten vil typisk skje ved en samtidig flytting mellom pensjonsinnretninger. Ved en endring i forbindelse med flytting vil kun nytt forsikringsselskap kunne vurdere risiko og legge ny tariff til grunn. Avgivende selskap får ikke tatt høyde for risikoen, fordi mottakende selskap sjelden vil ha grunn til å vurdere risikoen for en alderspensjon ved en flytting som foreslått. 

Flertallet av FNHs medlemmer viser til at det er viktig for selskapene som har bestand på dette området at muligheten til å sikre soliditeten og hensynet til forsikringsfellesskapet og de gjenværende kundene ved flytting og sammenslåing ivaretas. Flertallet ber derfor om at siste ledd i forsikringslovens § 11-14 endres i tråd med reglene for avbrudd av livrenteforsikringer og overgangsreglene for IPA for å sikre dette forholdet. (Se for øvrig FNHs forslag til sammenslåing av §§ 11-13 og 11-14 i vedlegget til denne høringsuttalelsen.)

Selskapene Danica, Gjensidige Pensjon og Handelsbanken Liv mener hensynet til konkurransesituasjonen bør veie tyngre enn å innføre regler om antiseleksjon ved flytting mellom livselskapene, og mener derfor ikke at forsikringsloven behøver å endres.

Utstedelse av pensjonskapitalbevis

Slik vi forstår lovforslaget, skal det utstedes pensjonskapitalbevis når det ikke lenger foretas innbetaling på den individuelle pensjonsordningen. Dette kan fremstå som ryddig i lovteknisk sammenheng. Vi vil imidlertid påpeke at dersom dette skal tolkes bokstavelig vil det å utstede pensjonskapitalbevis være en unødvendig kostnadsdriver for denne type ordninger.

Det skal etter forsikringsavtaleloven alltid foreligge en avtale som grunnlag for pensjonsordningen. Til nå har denne avtalen ikke fått nytt navn, eller ny karakter fordi om innbetalingene opphører enten ved pensjonsalder eller av annen grunn.

Dersom ikke lovteksten endres på dette området, ber vi om at departementet i lovforarbeidene angir at det ikke er nødvendig med en egen utstedelse av slikt pensjonskapitalbevis, men at gjeldende avtaler, forsikringsbevis og kontoutskrifter er god nok dokumentasjon på at rettigheten ligger der og eventuelt er ferdigbetalt.

Fortsettelsesforsikringer

Skattefritak for innbetaling til fortsettelsesforsikringer utgått fra kollektiv pensjonsforsikring hadde tidligere samme ramme som IPA. I forbindelse med endringene på beskatning av individuelle pensjonsordninger etter IPA-regelverket, opphørte også mulighetene for skattefradrag i forbindelse med fortsettelsesforsikringer. Banklovkommisjonen hadde ikke i sitt mandat å omtale fortsettelsesforsikringer.

FNH ber om at det foretas en vurdering av skatterammene for fortsettelsesforsikringer i forbindelse med behandling av lov om individuell pensjonsordning.

Skattemessig behandling av risikoytelsene

Vi viser til forslaget til endrete skatteregler i Ot. prp. nr. 24 (2007-2008) Om lov om endring i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.. Her foreslås det at det for selvstendig næringsdrivende etc. skal gis skattefradrag for innbetaling til risikoytelser ut over den maksimale innskuddssatsen som ellers gjelder. En tilsvarende løsning når det gjelder individuelle pensjonsordninger vil kunne gjøre det enklere å behandle alle de problemene som oppstår når lovteksten i utkast til ny lov prøver å binde sammen innskuddsgrenser, andel av dette som skal gå til alderspensjon etc., med risikodekninger, jf. vedlegget.

FNH ber ut fra dette departementet vurdere om skattemessig behandling av risikoytelsene kan skje utenfor fradragsrammen på kr 15.000.

Annet

Kapittelet om overgangsregler er tungt tilgjengelig. Vi må ta forbehold om at det vil kunne dukke opp problemstillinger når loven skal praktiseres som kan gjøre det nødvendig med tilpassinger av regelverket.

Det er uklart hvordan personer som er innvilget helt eller delvis premiefritak på grunn av uførhet skal håndteres.

Vi antar at disse kundene skal kunne få ha sine rettigheter uberørt av de nye lovreglene, og vi ber om at dette blir nevnt i lovforarbeidene.

I vedlegg til denne høringsuttalelsen gir vi forslag til forenklinger i forsikringsloven, samt forslag til å samkjøre ellers like bestemmelser i utkast til lov om individuell pensjonsordning, lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon. Vi ber om at forslagene blir vurdert grundig selv om de her er valgt lagt til et vedlegg.

Avsluttende kommentarer

Vi er glade for at Finansdepartementet nå varsler at et lovforslag vil bli framlagt slik at det kan behandles i vårsesjonen på Stortinget. Vi mener at selv om enkelte bestemmelser etter vårt syn ikke kan gjennomføres som foreslått på det nåværende tidspunkt, som for eksempel sammenslåing av pensjonskapitalbevis og fripoliser, bør ikke dette sinke prosessen.


Vedlegg 
- notat fra FNH 31.01.2008
- brev fra Kredittilsynet til Telenor Pensjonskasse av 23.02.2004

_______________________________________________

Fotnoter:
1) Forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-23
2) Forskrift til skatteloven § 6-47 om overgangsregler ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c) og midlertidig forskrift om avbrudd og opphør av individuelle livrentekontrakter

 

fnh.pdf