Konkurransetilsynet

Svar på høring - NOU 2007:17 - Skattefavorisert individuell pensjonsordning


Det vises til høringsbrev fra Finansdepartementet av 19. desember 2007 vedrørende utredning nr. 18 fra Banklovkommisjonen NOU 2007:17 - Individuell pensjonsordning.

Sakens bakgrunn

Forslaget til ny lov fra Banklovkommisjonen innebærer at det skal etableres en skattefavorisert individuell pensjonsordning. Den individuelle pensjonsordningen skal være åpen for alle, også de som ikke er deltakere i arbeidslivet. Ordningen vil fungere som et tillegg til folketrygden og tjenestepensjonsordninger. Lovutkastet fra Banklovkommisjonen innebærer at det vil bli tilbudt et nytt produkt, noe som innebærer at det vil oppstå et nytt marked.

I mandatet fra Finansdepartementet gitt ved brev av 15. mai 2007 fremgår det at det skal legges til rette for best mulig konkurranse i det nye markedet som oppstår. Finansdepartementet har bedt Banklovkommisjonen legge til grunn at avtale om slik ordning skal kunne tegnes i livsforsikringsselskap, i bank og i forvaltningsselskap for verdipapirfond, samt eventuelt også pensjonskasse. Videre er det bedt om at det vurderes om de generelle flyttebestemmelser er tilstrekkelig til å sikre lett adgang til å flytte kontrakten mellom ulike tilbydere, for å sikre at konkurransen om avtalene vedvarer.

Konkurransetilsynet ser det som positivt at konkurranse skal være et førende premiss i utformingen av loven, og at det er fremhevet at det skal legges til rette for konkurranse både på tilbuds- og etterspørselssiden. Etter tilsynets vurdering har Banklovkommisjonen ved utformingen av loven valgt lovtekniske løsninger som i stor grad åpner for konkurranse. Tilsynet finner likevel grunn til å gi noen merknader til enkelte sider av forslaget.

Etableringsmuligheter

Konkurransetilsynet stiller seg positivt til at det i utkastet § 1-2 åpnes for at flere ulike finansinstitusjoner skal ha anledning til å tilby individuell pensjonsordning. Ved at det åpnes for flere mulige tilbydere utover livsforsikringsselskapene kan dette bidra til å øke konkurransen i markedet for individuell pensjonsordning.

Banklovkommisjonen har vurdert om det skal stilles krav om at alle pensjonsavtalene som skal tilbys etter loven skal inneholde innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Slikt fritak sikrer kunden fortsatt innbetaling til pensjonsavtalen ved uførhet. Fritaket er et forsikringselement som kun kan tilbys av livsforsikringsselskaper, og av skadeforsikringsselskaper for en varighet på inntil fire år.

Spørsmålet om slike fritak skal være en obligatorisk del av pensjonsordningen kan ha betydning for hvor gode etableringsmuligheter det vil være i markedet Foretak som ikke har konsesjon til å drive forsikringsvirksomhet vil da ikke kunne tilby slike pensjonsordninger med mindre den nødvendige risikodekningen kjøpes fra et forsikringsforetak. Dette kan føre til at forsikringsforetakene har insentiv til å tilby denne dekningen til en relativt høy pris, eller ikke i det hele tatt, for å gjøre etablering mindre lønnsomt for banker, innskuddspensjonsforetak og forvaltningsforetak.

Ved at det er gjort valgfritt å tilby slik forsikringsdekning åpnes det for at andre aktører enn livsforsikringsselskaper kan tilby produktet uten å være avhengig av andre aktørers leveranser av forsikringselementet. På denne bakgrunn støtter Konkurransetilsynet forslaget i utkastet § 1-3 om at forsikringsdekning i form av innskudds- eller premiefritak ved uførhet etter forslagets andre ledd første setning er gjort valgfritt, slik at det åpnes for flest mulig potensielle tilbydere i markedet.

Denne lovtekniske løsningen innebærer at det vil komme to grupper av produkter på markedet, henholdsvis pensjonsavtaler med og uten forsikringselementer. Konkurransetilsynet antar at det vil være en konkurranseflate mellom produktene som tilbys innen individuell pensjonsordning, og at løsningen gir økt konkurranse sammenlignet med alternativet der hnskuddsfritak gjøres til en obligatorisk del av ordningen.

Lovforslaget legger videre opp til at den individuelle innskuddspensjonen skal kunne knyttes til den kollektive tjenestepensjonsordningen dersom kunden allerede er knyttet til en slik ordning. For tjenestepensjonsordninger er innskuddsfritak ved uførhet obligatorisk. Lovforslaget går ut på at det også skal være obligatorisk for innskuddspensjon som knyttes til tjenestepensjon jf. utkastet § 1-3 andre ledd andre setning. Dette er blant annet begrunnet i et ønske om kompatibilitet med hensyn til risikodekning i den kollektive og den individuelle ordningen. Videre er begrunnelsen at det gir muligheter for effektivitetsgevinster ved samordning av administrasjonsutgifter og utgifter ved forvaltningen av pensjonskapitalen, som antas å føre til at kostnadene ved å tilby den individuelle pensjonsordningen reduseres. For kundene vil det i tillegg kunne være en fordel at deres ulike pensjoner er samordnet, slik at man kun har en pensjonsleverandør å forholde seg til.

Konkurransetilsynet ser at en slik samordning gir opphav til effektivitetsgevinster, og er derfor positivt til at det legges til rette for dette. Som påpekt ovenfor kan kravet om forsikringselement begrense etableringsmulighetene. Videre vil tilsynet peke på at samordningsmuligheten også kan gi en annen konkurransebegrensning. Personer som er knyttet til en kollektiv tjenesteordning vil ha et insentiv til å knytte sin individuelle ordning til samme foretak som tilbyr den kollektive ordningen. Selv om det legges opp til regler som skal gjøre det enkelt å bytte tilbyder, vil kundene på grunn av samordningsfordelen trolig være mindre tilbøyelige til å velge et annet selskap. De foretakene som tilbyr tjenestepensjonsordninger vil få en fordel sammenlignet med de selskapene som ikke tilbyr kollektive ordninger, hvilket er konkurransevridende Det vil også gjøre det vanskeligere å etablere seg i markedet for individuelle pensjonsordninger dersom foretaket ikke allerede er aktiv i markedet for tjenestepensjonsordninger.

Tilsynet viser videre til at Banklovkommisjonen i kapittel 6.2.1 uttaler at arbeidstakere i privat sektor som er omfattet av en kollektiv tjenestepensjonsordning ventelig vil utgjøre en meget stor andel av markedet for individuelle pensjonsavtaler, i tillegg til arbeidstakere som omfattes av fondsbaserte pensjonsordninger i kommunal sektor. Dersom prognosen slår til blir konkurransen i størsteparten av markedet for individuelle pensjonsordninger preget av koblingen til de kollektive ordningene. Markedet for kollektive pensjonsordninger er konsentrert og kjennetegnes ved høye etableringshindringer. Den forventede styrken på konkurransen i markedet for individuelle avtaler etter den nye loven, vil neppe bli særlig sterkere enn konkurransen i markedet for de kollektive avtalene. For lovgiver vil avveiningen være om effektivitetsgevinstene med den foreslåtte adgangen til samordning veier opp for de mulige konkurransebegrensningene som er påpekt ovenfor.

Mobilitet i markedet

Klare og enkle regler om flytting er viktig for å sikre best mulig mobilitet i markedet. God mobilitet kan skjerpe konkurransen og sikre kundene et best mulig tilbud Videre støtter Konkurransetilsynet den lovtekniske løsningen som er valgt ved at flyttereglene er lagt opp til å følge reglene i forsikringsloven, slik at reglene vil være de samme for flytting av ulike typer forsikring, og at gebyret for flytting holdes relativt lavt. Tilsynet ser det ellers som positivt at det foreslås at flyttefristen kun skal være på en måned, jf utkastet § 1-5.

Konkurransetilsynet vil understreke viktigheten av at foretakene får en utfyllende informasjonsplikt, jf utkastet § 1-6, slik at kundene lettere kan orientere seg i markedet. Generelt er finansprodukter for mange kunder vanskelig å forstå, og det er derfor viktig å legge til rette for at kundene har et best mulig informasjonsgrunnlag å vurdere kvaliteten og prisen på produktet.

Konkurransetilsynet støtter derfor opp om forslaget om at kundene skal få årlig informasjon om utviklingen av alderspensjonskapitalen og pensjonsytelsene under ulike forutsetninger, slik det foreslås i utkastet § 1-6 andre ledd andre setning. Ved årlig å få oppdatert informasjon om beregnet pensjonsytelse under ulike forutsetninger og nivåer vil kunden få et godt overblikk over hva han eller hun kan forvente i fremtiden. Dette er også tall som vil kunne være sentrale til bruk ved sammenligning av ulike tilbydere, for å se hvilken tilbyder som synes å forvalte pensjonskapitalen på den beste måten. Selv om informasjonen som blir gitt ikke kan sees på som noen garanti for de fremtidige ytelsene, vil den likevel gi et viktig signal til kundene om hvordan ytelsene er forvaltet det siste året.

For øvrig har Konkurransetilsynet ingen merknader.

Kopi til:
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 0030 Oslo

konktilsynet.pdf