Verdipapirfondenes Forening
Høringssvar | | Finansdepartementet
Høring - NOU 2007:17 - skattefavorisert individuell pensjonsordning
Vi viser til departementets høringsbrev datert 1.9. desember vedrørende Banklovkommisjonens utredning med utkast til ny lov om skattefavorisert individuell. pensjonsordning.
Verdipapirfondenes foreninger ønsker å knytte følgende kommentarer til denne utredningen:
- Kommisjonen har i tråd med sitt mandat lagt til grunn at skattereglene knyttet til den nye ordningen skal være de samme som for den tidligere IPA-ordningen. Kommisjonen skriver i avsnitt 1.1.2 korrekt at disse skattereglene innebærer fradrag i alminnelig inntekt for innbetalinger i ordningen_ samt at det ikke betales formuesskatt på den oppsparte kapitalen i opptjeningstiden. Kommisjonen tar imidlertid feil når den skriver at utbetalinger i ordningen beskattes som alminnelig inntekt. Det korrekte er at alle løpende pensjonsytelser både fra den gamle og den nye ordningen vil være skattepliktige som alminnelig inntekt og som personinntekt. Pensjonsytelsene inngår i grunnlaget for trygdeavgift, men med lav sats, og i grunnlaget for toppskatt..
Banklovkommisjonens feilaktige beskrivelse av skattereglene tit den ordningen den er satt til å utrede illustrerer et sentralt poeng, som vi har forsøkt a vinne gehør for også ved tidligere anledninger: Den usymmetriske skattemessige behandlingen av inn- og utbetalinger i ordningen innebærer nemlig at mange uøkonomisk sett vil komme dårligere ut ved a benytte seg av ordningen enn ved 'å spare utenfor. Det som avgjør dette regnestykket er antall ar fram til pensjonering, hvorvidt vedkommende vil være i formuesskatteposisjon. samt inntekten som pensjonist. Vi antar at de aller fleste ikke har oversikt over dette skatteregelverket. og. dermed heller ikke vet. hvordan en selv vil komme ut av regnestykket - som for øvrig også. vil framstå som relativt komplisert for de aller fleste.
Vi tror de fleste vil ha den oppfatning at en offentlig. skattefavorisert individuell pensjonsordning per definisjon er en ordning som er skattemessig gunstig. Det må derfor forrentes at mange vil benytte seg av ordningen - uten a vite om det vil være skattemessig ugunstig for dem. Vi synes det er prinsipielt betenkelig at myndighetene innebærer en individuell pensjonsordning som mange sannsynligvis vil tape på å delta i sammenlignet med å spare utenfor ordningen. Ordningen vil også skape utfordringer for den enkelte aktor i finansnæringen, som trolig må vurdere frarådningsplikt i forhold til den enkelte potensielle kundes plassering i produktet. Sum et minimum mener vi at ett offentlig skattestimulert individuell pensjonsordning bor utformes slik at ingen taper på å inngå ordningen. Dette oppnås enkelt ved å innfore en symmetrisk skattemessig behandling av inn- og utbetalinger. - Et viktig premiss i det pensjonspolitiske forliket som de tre regjeringspartiene inngikk med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, er at den nye individuelle pensjonsordningen "skal åpne for et mangfold av tilbydere". Banklovkommisjonen følger opp dette gjennom å foreslå i tråd med den gamle IPA-ordningen - pensjonsordningen skal kunne tilbys både av forsikringsselskaper. banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.
Historisk sett er pensjonsmarkedet, herunder markedet for individuelle pensjonsordninger, totalt dominert av livsforsikringsselskap. 1 den gamle IPA-ordningen hadde livsforsikringsselskapene en markedsandel på 98.8 prosent ved årsskiftet 2006. hvorav to selskaper (Vital og Storebrand) totalt dominerte med en markedsandel på 86 prosent. Med tanke på den dominerende rollen som denne bransjen sannsynligvis også vil tit i den nye ordningen er det av hensyn til konkurransen i markedet svært sentralt at regelverket legger til rette for et mast mulig effektivt fungerende flyttemarkedet. Det innebærer at den enkelte både i oppsparingsperioden og i utbetalingsperioden så langt som mulig bor kunne flytte sin ordning mellom de ulike leverandørene.
Det må forventes at livsforsikringsselskapene i stor grad vil selge individuelle pensjonsordninger hvor det samtidig inngis avtale om at den oppsparte kapitalen ved pensjoneringstidspunktet skal konverteres til en livsvarig ytelse. Det er ingen andre enn. livsforsikringsselskaper som kan tilby livsvarig ytelse, og flyttemarkedet for dette produktet vil i utbetalingsperioden således måtte begrenses til gjelde kun mellom livsforsikringsselskapene. I oppsparingsperioden bor det imidlertid legges til rette for at det skal kunne flyttes mellom de ulike tilbyderne uavhengig av om den oppsparte kapitalen ved pensjoneringstidspunktet skal konverteres til en livsvarig ytelse alter ikke.Banklovkommisjonen foreslår en generell flytteadgang, jf, lovforslagets § 1- Vi er imidlertid usikre på om da foreslåtte reglene her ivaretar det hensyn som vi er opptatt av. I den grad dette ikke er tilfelle, vil vi tilrå at det innføres bestemmelser som slår fast at den enkelte i oppsparingsperioden har full adgang til å flytte mellom livsforsikringSselskap bank og verdipapirfond. også i de tilfeller der det er inngått avtale om at kapitalen skal konverteres til en livsvarig ytelse ved pensjoneringstidspunktet. - Etter vår oppfatning er Banklovkommisjonens lovforslag på noen omrader unødig komplisert og litt firkantet. Dette gjelder for det første § 2-2 i lovforslaget. hvor eiet foreslås at den enkelte pli forhand skal avtale hvor mye som årlig skal spares og deretter ikke kan avvike fra dette beløpet med mer enn 25 prosent, med mindre det er gitt beskjed på forhand. For oss virker disse bestemmelsene helt. unødvendige. Sparingen som vil skje innenfor ordningen vil være helt frivillig. og vi kan ikke se hvorfor det skal kreves at den enkelte på forhånd må forplikte seg til li spare innefor et gitt beløpsintervall.
Det følger videre av lovforslagets § 2-3 at institusjonen skal betrakte ordningen som avsluttet dersom den enkelte i en periode unnlater å spare i henhold til den såkalte innskuddspensjonsavtalen. Heller ikke her ser vi hvilke hensyn som skulle tilsi at denne bestemmelsen bor inn i regelverket. Etter var vurdering vil en slik regel kun bidra til å øke antallet pensjonskapitalbevis som mange vil dra med seg fra ulike ordninger og ulike leverandører. Pa dette punktet star lovforslaget således direkte i motstrid til det uttalte ønsket om å legge bedre til rette for at pensjonskapitalbevis kan stas sammen. jf. kommisjonens egne drøftinger omkring dette.