Gabler & Partners AS

Høring - om tilpasning av årsregnskapsforskriften for forsikring til IFRS

 


Denne uttalelsen er avgitt av Gabler & Partners AS. Vi mottar ikke betaling eller andre former for kompensasjon fra noen for å fremsette disse synspunktene. Gabler & Partners AS er et administrasjons og rådgivningsselskap for private og kommunale pensjonskasser. Gabler & Partners har i en årrekke nøye analysert livselskapenes regnskap og utarbeider på jevnlig basis årsregnskap for en rekke pensjonskasser.

 

Departementet legger frem et høringsnotat om tilpasning av årsregnskapsforskriften for forsikring til IFRS. Våre kommentarer er som følger

 

1. Regnskap for pensjonskasser

Vi finner at høringsnotatets gjennomgang av regelendringene og relevans for pensjonskasser til å være ytterst mangelfull. I punkt 7 fremgår det således at reglene kun skal gjelde ”så langt de passer”, og at Kredittilsynet vil foreta en nærmere vurdering på et senere tidspunkt.

 

Vi anser at det er svært viktig at denne gjennomgangen foretas på en systematisk måte. I mange tilfeller er det lett å henfelle til den enkle modell at livselskap og pensjonskasser skal rapportere likt. Det er imidlertid svært viktig at det foretas en nøye gjennomgang av regnskapskravene også med sikte på at pensjonskassens styre og pensjonskassens medlemmer har et helt annet behov for informasjon en det som avlegges etter IFRS. Vi foreslår derfor at Kredittilsynet eksplisitt må vurdere den informasjon som skal produseres også i lys av det informasjonsbehov pensjonskassens medlemsforetak, medlemmer, pensjonister og fratrådte medlemmer har. Behovet for å beskytte informasjonen til disse interessentene fremkommer tydelig at EU direktivet 2003/41/EF av 3. juni 2003 om virksomhet i og tilsyn med pensjonskasser (”IORP-direktivet”).

 

Fra IORP-direktivets fortale pkt 22 fremgår det klart at årsregnskap og årsberetninger skal ta hensyn til hver pensjonsordning som pensjonskassen forvalter. Årsregnskap og årsberetningene skal gi et pålitelig bilde av institusjonens aktiva, passiva og finansielle stilling. Det skal tas hensyn til at hver pensjonsordning pensjonskassen forvalter er en viktig kilde til opplysninger for pensjonsordningens medlemmer og pensjonsmottakerne.

 

Fra IORP-direktivet artikkel 10 fremgår de samme kravene. Fra IORP-direktivet artikkel 11 pkt 2A fremgår det at medlemmer og pensjonsmottakere skal på anmodning motta årsregnskaper og årsberetninger, og, der en institusjon har ansvar for mer enn én ordning, de som er knyttet til deres egen pensjonsordning.

 

Det er således vår oppfatning av IORP-direktivet stiller krav til at medlemmer og pensjonsmottakere har krav på informasjon og pensjonskassens finansielle stilling og at den finansielle stilling skal være basert på et pålitelig bilde av pensjonskassens aktiva og passiva. Vi vil da fastholde at dette er et meget viktig motiv for årsregnskap og beretning at medlemmer og pensjonsmottakere er i stand til å forstå og lese materialet.

 

Årsregnskapsforskriften tar utgangspunkt i tilsynsmessige og statistiske formål, og i liten grad de behov som medlemmer og pensjonsmottakere har. Vår erfaring ved utarbeidelse av årsregnskap og presentasjoner i en rekke styremøter for pensjonskasser er at årsregnskapet gir liten praktisk innsikt i de relevante prosesser som foregår i et styret eller som ansattes representanter er opptatt av. Vi anser det som viktig at årsregnskapet og beretning i større grad skal benyttes i det praktiske arbeid.

 

Dette leder til et behov for refokusering og forenkling av årsregnskap og beretning slik at de tilsynsmessige og statistiske forhold dekkes via egen rapportering (for eksempel PORT), og at dette i så liten grad som mulig influerer på årsregnskapet.

 

Eksempel: Det kan stilles en rekke betingelser til hvordan en pensjonskasse bør rapportere sin beholdning av verdipapir, som for eksempel basert på sektor, valuta, kategorier, løpetider etc på aggregert nivå. Det enkleste er selvfølgelig å liste opp hvert verdipapir pensjonskassen eier, med angivelse av viktig stam-data pr verdipapir.

 

Eksempel: En pensjonskasse med betydelig innslag av tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond og premiefond kan i regnskapsmessig sammenheng fremstå som lite solid, da tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond og premiefond er presentert som gjeld. Faktum kan imidlertid være at pensjonskassen finansielt sett er meget solid.

 

Det foregår for tiden også et arbeid i regi av EFRAG – European Financial Reporting Advisory Group, som gjennomgår på europeisk nivå regnskapsregler for pensjonskasser. I arbeidsdokumentene fremgår også der tydelig at medlemmers og pensjonsmottakeres behov må tilgodesees. Det foreventes at en rapport skal fremlesses i januar 2008.

 

2. Regnskap for livselskap

Det må ærlig innrømmes at det ikke er lett å lese et regnskap for et livselskap. Det er rimelig klart at årsregnskapene fyller mange funksjoner av tilsynsmessig, kapitalmarked og markedsføringsmessig karakter.  Dersom livselskapets regnskap skal gi relevant informasjon til for eksempel en kommune eller en fripoliseeier, må følgende finnes på en lesbar og forståelig måte:

 

2.1 Regnskapet må fremlegges så tidlig som mulig

Det noteres at et livselskap har en meget sen frist til å fremlegge et regnskap offentlig. Mange regnskap kommer således i mai/juni. Det er ingen grunn til at et livselskap ikke skal offentliggjøre sitt regnskap innen utgangen mars måned, som er et krav som også stilles til pensjonskasser.

 

2.2 Regnskapet må inneholde relevant segmentinformasjon

Kredittilsynet hadde i mars 2007 tid kommentarer til regnskapet i en bank. Se http://www.kredittilsynet.no/wbch3.exe/wbch3.exe?ce=18380 . Saken omhandler blant annet IAS 14 Segmentrapportering. En lesning av livselskapenes regnskap vil klart avdekke at IAS14 neppe overholdes i samme grad som pålegges nevnte bank.

 

Et eksempel kan være ”fripoliser”. Tilsynsmessig tilhører fripoliser ”kollektiv tjeneste pensjon”, men segmentet er antakelig ”privatmarked”.  Det finnes ingen rapportering av denne bransjen i dag, og volum og lønnsomhet er således ”hemmelig”.  

 

Den nye forsikringslovgivningen stiller nye krav til transparens og kundens rett til innsyn. Livselskapene kan tilby flere forskjellige ”kollektivporteføljer”.  Dette leder til at kundens innsyn i porteføljen blir sterkt begrenset hvis ikke livselskapet rapporterer de enkelte kollektiv-porteføljenes balanse og resultat. Dette gjelder både i årsregnskapet og i delårsregnskapet. Det er viktig at segment og bransjeinformasjon også fremkommer i delårsregnskapet. 

 

Det er også et problem at mye informasjon om et livselskap fremkommer i morselskapenes rapportering og ikke i livselskapenes egen rapportering, og dette er spesielt tydelig i delårsrapporteringen.

 

2.3 Forslag til endringer

Forslag: §2-1 ”plikt til å utarbeide årsregnskap” utvides med følgende tekst:
            Et livsforsikringsselskap skal holde  sitt årsregnskap (med noteopplysninger) og årsberetning  offentlig tilgjengelig på selskapets kontor umiddelbart etter styrets vedtak

 

Forslag: §5-29 ”Resultat i livforsikring” pkt 1 utvides med følgende tekst:
            Fripoliser utgått fra kollektiv rente og pensjonsforsikring

 

Forslag: §5-29 ”Resultat i livforsikring” pkt 2 utvides med følgende tekst:
            Hvis selskapet tilbyr mer enn en kollektivportefølje innen en bransje skal hver kollektiv portefølje innen en bransje presenteres som en delbransje.

 

Forslag: §6-2 ”Innhold i delårsrapport”  utvides med pkt (2) med følgende tekst: (2)§5-21 og §5-29 gjelder tilsvarende i delårsregnskapet.

gabler_partners.pdf