Finansnæringens Hovedorganisasjon

Forslag om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon og utkast til forskrift til lov om obligatorisk tjenestepensjon


Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til brev fra Finansdepartementet av 21.12.2007 med forslag til endringer i tjenestepensjonslovene.

FNH mener departementets forslag vil kunne bidra til å klargjøre et komplisert regelverk. Vi ser et behov for at minstekravet for alderspensjon fra ytelsesordninger nå fastsettes i forskrift, og vi foreslår en sjablon for fastsettingen av minstekravet. Når det gjelder innehaverbegrepet foreligger en konsistent praksis i livselskapene. FNH ber nå om at denne praksisen legges til grunn for en definisjon som inntas i foretaks- og innskuddspensjonsloven. FNH ber videre om at begrepet arbeidfør i foretakspensjonsloven § 3-8 klargjøres. FNH støtter departementets forslag om at arbeidstakere som ikke er arbeidsføre skal ha rett til en alderspensjon etter innskuddspensjonsloven dersom de ikke tas opp i den ytelsesbaserte pensjonsordningen.

Behovet for regler om minstekrav til ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger FNH mener fortsatt det er behov for at det oppstilles minstekrav for foretakspensjonsordninger, særlig med hensyn til eksisterende foretakspensjonsordninger. Dagens mangel på slikt minstekrav har gjort det vanskelig å få vurdert alle de eksisterende ordningene. Det er derfor mange ordninger som ennå ikke har sluttført sin vurdering.

At nærmere regler for beregningen av minstekravet kan fastsettes i forskrift er forutsatt i forarbeidene til lov om obligatorisk tjenestepensjon, jf. Ot. prp. nr. 10 (2005-2006) under punkt7.4.1. Vi mener at det er et behov for å få reglene fastsatt i slik forskrift (ikke bare utfyllende regler), siden det ellers vil kunne oppstå diskusjoner og rettstvister knyttet til tolkning av regelverket.

Det lovfestede minstekravet for alderpensjon fra ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger i lov om obligatorisk tjenestepensjon, er at "en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4". Vi viser til vår høringsuttalelse 05.08.2005 til NOU 2005:12 - Obligatorisk tjenestepensjon hvor vi pekte på at det er vanskelig å beregne nivået for alderspensjonsytelsen i en ytelsesordning ut fra en sammenlignende beregning, og i stedet foreslo en modell for fastsetting av minstekravet. Vi viser videre til vårt brev 12.12.2005 hvor vi ba om at slik forskrift blir utarbeidet.

Vi mener det er helt nødvendig både for foretakene og livselskapene at det finnes klare entydige regler for å fastsette om en ordning er innenfor kravene i obligatorisk tjenestepensjon. Regler som angitt over fører til at tjenestepensjonsordningene må revurderes dersom arbeidsstyrken i foretaket endres. Dette er lite hensiktsmessig. Det er både hensynet til at foretakene skal oppfylle det lovsatte minstekravet til alderspensjonsytelsen i lov om obligatorisk tjenestepensjon, og hensynet til at livselskapene skal kunne ivareta sin informasjonsplikt/rådgiveransvar overfor kundene som tilsier en forenkling i regelverket.

Samtidig ser vi at det vil være behov for en revurdering av grensene for obligatorisk tjenestepensjon når folketrygden blir endret i 2010. Det er derfor ønskelig med en enkel mellomløsning som trer i kraft så fort som mulig.

En mulig løsning frem til ny folketrygd trer i kraft, vil derfor være en forenklet versjon av FNHs tidligere forslag, jf. høringsuttalelsen 05.08.2005 til obligatorisk tjenestepensjon under punkt 4. Vi foreslår nå at minstekravet settes ved at alderspensjonens minimum skal utgjøre 57 prosent. av lønn fratrukket beregnet folketrygd uavhengig av utbetalingstid og om beregnet folketrygd tar utgangspunkt i 3/4 eller 1 G. Siden det er så kort tid til en revurdering uansett må foretas, mener vi det må være hensiktsmessig å fastsette grensen slik den laveste grensen i vårt tidligere forslag er.

FNH ber departementet fastsette regler for beregningen av minstekravet for å oppfylle for alderspensjonen til ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger i forskrift. Vi ber videre om at reglene gjøres så enkle som mulig, slik at minstekravet settes til 57 prosent av lønn fratrukket beregnet folketrygd. Vi ber videre om at disse reglene kan tre i kraft allerede i 2008.

Avklaring av begrepet "eierinteresser i foretaket" i OTP-loven § 1 første ledd bokstav b

Det foreslås konkrete regler knyttet til hvem som skal anses som arbeidstaker uten eierinteresse. FNH er positive til slik avklaring. Når det gjelder valget mellom lov og forskrift her, heller vi mot å mene at en så enkel presisering kunne vært inntatt i selve loven da den har stor betydning for de den gjelder for.

FNH støtter forslaget til forskriftstekst, men vi mener at teksten med fordel kunne vært tatt inn i loven.

Behovet for avklaring av begrepene arbeidsgiver/innehaver i foretakspensjonsloven § 3-2 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-1 annet ledd

FNH ser behov for å avklare innehaverbegrepet i forhold til bestemmelsen i foretakspensjonsloven §3-2 andre ledd og innskuddspensjonsloven § 4-1 andre ledd.

Når det gjelder avgrensningen av begrepene arbeidstaker og innehaver er det forutsatt i forarbeidene til lov om obligatorisk tjenestepensjon at det er arbeidstakerbegrepet i folketrygden (person som er pliktig medlem i folketrygden) som skal legges til grunn, jf. Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon under spesialmerknadene til § 2. Det følger videre av spesialmerknaden at det er dette arbeidstakerbegrepet som følger av innskudds- og foretakspensjonsloven.

Folketrygdloven opererer med en tredeling mellom arbeidstakere, oppdragstakere (frilansere) og selvstendig næringsdrivende. Disse tre begrepene er alle definert i folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 1-8 Arbeidstaker, § 1-9 Frilansere og § 1-10 Selvstendig næringsdrivende.

I Ot.prp. nr 24 (2007-2008) Om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. er begrepet frilanser foreslått definert, jf. forslag til § 1-2 ny bokstav e. Forslaget samsvarer med definisjonen av frilanser i folketrygdloven § 1-9 og det skatterettlige frilanserbegrepet.

For begrepet selvstendig næringsdrivende i folketrygdloven § 1-10 vil det ha avgjørende betydning om personen regnes som selvstendig næringsdrivende i forhold til ligningen, jf. Ot.prp. nr. 29 (1995-96) Om lov om folketrygd (folketrygdloven) under spesialmerknaden til § 1-10.

Skatteetatens praksis mht. grensedragningen mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende er omtalt i Lignings-ABC under stikkordet "Virksomhet" punkt 3.2 avgrensning mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet.

Ved at innskuddspensjonsloven og foretakspensjonslovens rett til medlemskap er knyttet til begrepet "innehaver", og ikke selvstendig næringsdrivende, vil eierforholdet til virksomheten og ansvarsformen for foretakets forpliktelser utad i tillegg til selve virksomhetsutøvelsen være momenter i vurderingen av om en person skal gis medlemskap som "innehaver".

Når det gjelder ansvaret for gjeld, har forsikringsselskapene lagt til grunn at for å regnes som innehaver må vedkommende person dersom han er eneeier ha påtatt seg et personlig ansvar for foretakets samlede forpliktelser. Dersom det er flere deltakere må deltakerne ha påtatt seg et personlig og ubegrenset ansvar for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser (pro rata).

FNH mener ansvarsformen for foretakets gjeld, i tillegg til selve virksomhetsutøvelsen, gir et godt grunnlag for å avgrense begrepet innehaver. Ansvarsformen for foretakets forpliktelser utad vil i skatteretten være avgjørende for hvordan virksomhetsutøvelse/inntektsgivende aktivitet skal lignes, jf. Lignings-ABC 2007/08 under stikkord "Deltakerlignet selskap - allment om deltakerligning" under punkt 1.1 Deltakerligning hvor det bl.a. står:

                                "Er den felles aktivitet /eierforhold organisert som et selskap hvor
                                ingen av deltakerne har ubegrenset personlig ansvar for selskapets
                                forpliktelser, udelt eller med deler som til sammen utgjør selskapets
                                samlede forpliktelser (for eksempel AS, ASA, BA), skal selskapets
                                lignes som eget skattesubjekt og skattlegging foretas hos selskapet.
                                (...... )

                                Er den felles aktivitet/eierforhold ikke organisert som et selskap som
                                er eget skattesubjekt, se ovenfor, skal formue og inntekt skattlegges
                                hos deltakerne (deltakerligning etter netto eller bruttometoden). Er
                                den felles aktivitet en virksomhet, vil det foreligge et selskap etter
                                lov av 21. Juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og
                                kommandittselskaper (selskapsloven), se § 1-1. Det skal da foretas
                                deltakerligning etter nettometoden. Dette gjelder selv om foretaket
                                ikke er registrert i Foretaksregisteret som selskap. (...)

                                I selskap der:
                                   -  minst en av deltakerne utad hefter personlig og ubegrenset for
                                      selskapets samlede forpliktelser, eller
                                   -  to eller flere av deltakerne utad hefter personlig og ubegrenset
                                      for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser
                                      vil selskapet som hovedregel ikke være eget skattesubjekt.
                                      Selskapets formue og inntekt skattlegges hos deltakerne
                                      (deltakerligning)."

Når virksomhetsutøvelsen drives av flere i fellesskap, vil fysisk persons deltakelse gjennom selskapsformen ansvarlig selskap således gi grunnlag for at personen regnes som innehaver i forhold til foretakspensjonslovens og innskuddspensjonsloven, se lov 21. 06.1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 1-2 første ledd bokstav b.

Når virksomhetsutøvelsen drives av en fysisk person gjennom et enkeltpersonforetak vil vedkommende ha et personlig ansvar for foretakets samlede forpliktelser, og kravet til personlig ansvar for foretakets gjeld gjør at vedkommende har blitt regnet som innehaver i forsikringsselskapenes praksis. Virksomhetsutøvers ansvar for foretakets gjeld vil være avgjørende for ligningen av virksomhetsresultatet. Når virksomhetsutøver har påtatt seg et personlig ansvar for hele foretakets gjeld lignes virksomhetsutøver for resultatet av virksomheten. Til sammenligning vil en fysisk person som driver virksomhet gjennom et aksjeselskap som han er eneeier av, ikke ha et personlig ansvar for foretakets forpliktelser og virksomheten selskapslignes. Eneeier av aksjeselskap vil således falle utenfor innehaverbegrepet.

En slik avgrensning av begrepet innehaver gir grunnlag for følgende operasjonalisering av innehaverbegrepet:
• eier av enkeltpersonsforetak (dvs. virksomhet som eies og drives for egen regning og
   risiko av en fysisk person)
• arbeidende deltakere i deltakerlignede selskap (ANS/DA).

Operasjonaliseringen er i samsvar med forsikringsselskapenes praktisering av innehaverbegrepet.

FNH ser på denne bakgrunn behov for en klargjøring av begrepet innehaver i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Da livselskapenes praksis på dette området synes konsistent og bygger på kriterier som gir grunnlag for en klar avgrensning av begrepet mener vi den bør legges til grunn. Vi mener begrepet bør defineres i lovene, og viser til at begrepet "frilanser" nå er foreslått definert i innskuddspensjonsloven i Ot.prp. nr. 24 (2007-2008).

FNH ber om at denne definisjonen inntas i foretakspensjonsloven § 3-2 andre ledd og i innskuddspensjonsloven § 4-2 andre ledd.

FNH mener innehaverbegrepet bor defineres i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven og ikke i et rundskriv, og foreslår folgende definisjon, i tråd med det livselskapene praktiserer i dag:

                                "Med innehaver menes eier av enkeltpersonsforetak eller deltaker
                                 i ansvarlig selskap når eieren eller deltakeren enten alene eller
                                 sammen med annen deltaker har et personlig og ubegrenset
                                 ansvar for foretakets samlede forpliktelser og driver
                                 virksomhetsutøvelse gjennom foretaket. "
 
 

Avklaring av plikt etter OTP-loven § 2 jf. § 1 i forhold til adgang til etablering av pensjonsordning etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven

FNH er enig i at departementets forslag til presiseringer av foretakspensjonsloven § 2-2 og innskuddspensjonslovens § 2-3 vil eliminere motstriden mellom disse bestemmelsene og lov om obligatorisk tjenestepensjon §§ 1 og 2.

Departementets presisering endrer kravet til hvilke pensjonsordninger som vil være omfattet av foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven ved å senke terskelen for å kunne opprette tjenestepensjonsordninger etter lovene. Presiseringen bidrar til at plikten etter lov om obligatorisk tjenestepensjon § 2 første ledd om å opprette pensjonsordning for arbeidstaker som er ansatt i foretak som er omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon skal kunne oppfylles.

Ved at minstekravene for at en pensjonsordning skal kunne opprettes nå er knyttet til foretaket og ikke selve pensjonsordningen, vil bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 2-2 tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 2-3 tredje ledd om avvikling av pensjonsordning som ikke oppfyller minstekravene måtte endres. FNH kan ikke se at disse bestemmelsene vil ha noen selvstendig betydning når det ikke lenger stilles minstekrav til selve pensjonsordningen. Selve plikten for foretaket til å opprette tjenestepensjon følger nå av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og slik sett bør en eventuell bestemmelse som presiserer bortfall av plikten til å ha en tjenestepensjonsordning kanskje heller stå i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

FNH slutter seg til departementets forslag om at det må foretas en avklaring av motstriden mellom lov om obligatorisk tjenestepensjon § 1 og 2 og foretakspensjonsloven § 2-2 og innskuddspensjonsloven §2-3. I forbindelse med endringsforslaget er det å være behov for en ytterligere justering av foretakspensjonsloven § 2-2 tredje ledd og innskuddspensjonsloven 2-3 tredje ledd.

Rettigheter for arbeidstakere som ikke er fullt ut arbeidsføre


Kredittilsynet har i brev 26.10.2006 til Finansdepartementet tolket begrepet arbeidsfør i foretakspensjonsloven § 3-8. Tilsynet viser der til at det er en langvarig praksis i livselskapene å kreve at arbeidstaker er arbeidsdyktig i 100 prosent stilling for å regnes som arbeidsfør, og at denne tolkningen er forutsatt i lovforarbeidene til foretakspensjonsloven § 3-8, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-99) på side 264 hvor selskapenes praksis i tilknytning til TPES-regelverket er forutsatt videreført.

FNH mener foretakspensjonsloven med forarbeider gir en tilstrekkelig klar presisering av hvem som skal anses som arbeidsføre.
 
 
Når det gjelder arbeidstakere i deltidsstillinger vil det måtte foretas en konkret vurdering av arbeidsførheten til den ansatte på opptakstidspunktet i ordningen. I utgangspunktet vil en ansatt i deltidsstilling måtte oppfylle kriteriet om å være arbeidsdyktig i 100 prosent stilling. For eksempel vil en arbeidstaker som jobber deltid for å ivareta barnas omsorgsbehov ikke regnes som delvis ufør i forhold til foretakspensjonsloven § 3-8. Når stillingsreduksjonen har sin årsak i helsemessige forhold som vil ha betydning for risikovurderingen knyttet til framtidig død og uførhet, oppfyller arbeidstakeren derimot ikke kravet om å være 100 prosent arbeidsdyktig. Denne tolkningen av foretakspensjonsloven § 3-8 har departementet sluttet seg til i forbindelse med vedtakelsen av obligatorisk tjenestepensjon, jf Ot. prp. nr. 10 (2005-2006). FNH mener denne tolkningen av § 3-8 er i samsvar med hvordan regelverket er praktisert.

FNH ber departementet bekrefte denne tolkningen av § 3-8 i lovforarbeidene når det gjelder ansatte i deltidsstilling.

For å sikre alderspensjon blant annet til arbeidstakere i attføringsbedrifter som lett vil falle utenfor en tjenestepensjonsordning etter lov om foretakspensjon, foreslår departementet at disse som et minimum skal ha rett til å være medlem av pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Vi forutsetter at slike personer også kan være med i en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven, men da bare for alderspensjonsdelen.

FNH støtter forslaget til at det presiseres i lov om obligatorisk tjenestepensjon at arbeidstaker som ikke er arbeidsfør har rett til å være medlem av alderspensjonsdelen i en innskuddspensjonsordning.

Avsluttende merknader

FNH ser departementets arbeid med å bidra til å løse problemstillingene over som langt på vei avklarende. Når det kjelder fremdriften håper vi på at lovendringene vil kunne legges fra for Stortinget i høstsesjonen med ikraftsetting fra 1. januar 2009. Vi ber imidlertid om at regler for minstekrav til ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger fastsettes så fort som mulig, og med virkning fra 2008.


' Se lov om obligatorisk tjenestepensjon§ 5 femte ledd som inneholder forskriftshjemmel for å fastsette nærmere regler om beregningen av minstekravet

fnh.pdf