Høring - utkast til endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon og utkast til forskrift til lov om obligatorisk tjenestepensjon

Det vises til departementets brev av 21. desember 2007 med anmodning om merknader til det ovennevnte utkast til endringer i lov og forskrift.

Norges Rederforbund har følgende bemerkninger:

1. Behov for regler om minstekrav til ytelsesbaserte 
     tjenestepensjonsordninger

Departementet påpeker at tjenestepensjonsloven fastsetter at minsteinnskudd ihht innskuddspensjonsloven er 2 % av lønn mellom 1G og 12G, jfr. tjenestepensjonslovens § 4. Minstekrav mht. foretakspensjonsloven er knyttet til innskuddspensjonslovens regler (overveiende del av arbeidstakerne sikres alderspensjon minst tilsvarende alderspensjon fra en innskuddsordning). Det er besluttet at nærmere regler om når en ytelsespensjonsordning oppfyller tjenestepensjonslovens krav, skal fastsettes i forskrifter. Departementet understreker at en sammenlikning mellom innskudds- og foretaksordninger med sikte på felles minstestandard, kan være vanskelig.

Forbundet oppfatter at både interesseorganisasjoner og departementet ønsker en enklest mulig ordning, samtidig som departementet stiller spørsmål ved om det er grunn til å anta at foretakspensjonsordninger vil bli opprettet i strid med minstekravene, slik at behovet for utfyllende regler kan være begrenset. Forbundet er enig i at behovet kan være begrenset for ordninger med pensjonsalder 67 år, men antar at vurderingen av om minstekravet er oppfylt kan være vanskeligere for ordninger med lavere pensjonsalder enn 67 år. Det har i tilknytning til en kollektiv tjenestepensjonsordningen knyttet til alderspensjonsordningen i lov om pensjonstrygden for sjømenn (60 til 67 år), vært behov for å få avklart om minstekravene var oppfylt, både fordi ordningen hadde en varighet på i 7 år, mens tjenestepensjonsloven forutsetter 10 år, og for å få avgjort kravet om premie på minst 2 % av inntekten, var oppfylt. Dette ble løst ved Kredittilsynets bistand, og det antas at tilsvarende saker også vil måtte løses med Kredittilsynets bistand, fordi generelle forskrifter ikke vil kunne angi til strekkelige kriterier for når minstekravet er oppfylt. Forbundet ser derfor et behov for en instans som kan avgjøre særlig vanskelig saker, men er enig i at forskrifter ikke er nødvendige.

2. Avklaring av begrepet eierinteresse i foretaket

Departementet påpeker at det til regler om kollektive pensjonsordninger er knyttet til regler om gunstig skattemessig behandling, mens ordninger for individuell pensjonsparing ikke omfattes av tilsvarende gunstige skatteregler. Departementet foreslår derfor en utvidelse av den personkrets som har adgang til å delta i kollektive pensjonsordninger, slik at også ansatte med eierinteresser i foretaket kan delta. Forbundet er enig i dette, men mener at det dessuten bør vurderes om skattereglene for individuelle ordninger er for strenge.

3. Behovet for avklaring av begrepene arbeidsgiver/
    innehaver av foretaket

Forbundet er i det vesentlige enig i de forslag som fremmes i denne sammenheng og mener at flest mulige yrkesaktive bør gis adgang til å delta i pensjonsordninger som omfattes av gunstige skatteregler.

Når det gjelder begrepet "arbeidsgiver" antar vi at ansettelsesavtale normalt vil gi en klar angivelse av hvilket selskap som er arbeidsgiver, jfr arbeidsmiljølovens og sjømannslovens regler om dette. Men foretaks- og innskuddspensjonslovene har regler om at ansatte i ulike selskaper i samme konsern, kan medtas i en felles ordning, men det foreligger ikke noe påbud om dette. At det her ikke foreligger noe påbud om felles ordning, er viktig og nyttig for store foretak med internasjonal virksomhet hvor ansettelsesvilkårene i ulike selskaper i konsernet vil måtte utformes forskjellig. Men det er uheldig at dette bare forutsetningsvis fremgår av lovteksten (foretakspensjonslovens kap 12).

4. Rettigheter for arbeidstakere som ikke er fullt ut arbeidsføre

Departementet konkluderer med at arbeidstagere som ikke er fullt ut arbeidsføre skal kunne holdes utenfor en kollektiv pensjonsordning. Forbundet støtter denne oppfatning. I skipsfart og offshore vil det dessuten jevnlig være umulig å fortsette i tjeneste om bord for ansatte som ikke er fullt ut arbeidsføre pga. skipssikkerhetslovens regler om helseattest og annet sikkerhetsrelatert lovverk. Departementet berører, men utdyper ikke situasjonen for ansatte i deltidsstillinger. Reglene her har vært komplisert for rederier og bedrifter med ansatte i midlertidige stillinger om bord i skip i utenriksfart/offshore og om bord på offshore entreprenørfartøyer. Mens tjenesten pågår, vil de arbeide full dag og alle ukens dager. Men skiftordninger/turnusperioder innebærer at tjenestetiden om bord er begrenset til 6 måneder pr. år (skip) eller 17 uker pr. år (offshore - 2 uker i tjeneste deretter 4 uker fri). Dette betyr at det er uklart hvilke kriterier som skal legges til grunn for får å avgjøre om midlertidig ansatte skal medtas eller ikke i en pensjonsordning.

norges rederiforbund.pdf