FNH og Sparebankforeningen

Høring – utkast til utfyllende forskrift til lov om verdipapirhandel og lov om regulerte markeder (MiFID-forskriften)


Det vises til Finansdepartementets høringsbrev 29. mars 2007 vedrørende ovennevnte. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen vil med dette avgi felles høringsuttalelse.

1 Hovedsynspunkter

FNH og Sparebankforeningen kan i stor grad gi sin tilslutning til høringsbrevet og utkastet til MiFID-forskrift. Vår tilslutning til forslagene er basert på at våre merknader nedenfor følges opp i arbeidet med forskriften og i den etterfølgende konsesjonspraksis. Våre viktigste merknader er:

  • Det er behov for nærmere regler (forskrift) som gjør enkelte unntak for kredittinstitusjoner, jf. forslaget til ny verdipapirhandellov § 1-4.
  • For å sikre forutberegnelighet og lette tilpasningen til de nye reglene, er det behov for en klargjøring av hvilke krav som vil bli stilt i tilknytning til kredittinstitusjoners søknad om konsesjon. Det bør i regi av departementet eller Kredittilsynet nedsettes en arbeidsgruppe for dette arbeidet.
  • Det er behov for en tydeliggjøring av at kredittinstitusjoner kan yte nærmere bestemte investerings­tjenester gjennom flere ulike virksomhetsområder innenfor én og samme institusjon.
  • Investeringstjenestevirksomhet begrenset til investeringsrådgivning og mottak av og formidling av ordre i forbindelse med finansielle instrumenter, må slik som i dag kunne utøves sammen med den alminnelige kredittinstitusjonsvirksomheten.
  • Det er et tilsvarende behov for unntak fra lovens bestemmelser for verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter og som ikke er kredittinstitusjon, og for tilknyttede agenter, jf. forslaget til ny verdipapirhandellov § 1-3.
  • Europakommisjonen har i brev 19.03.07 til CESR gitt en fortolkning av hvordan bestemmelsene om beste resultat skal forstås når det gjelder handel i kvoterings­markeder. Prinsippene i denne tolkningsuttalelsen bør nedfelles i forskrift, subsidiært i rundskriv fra Kredittilsynet.
  • Det er videre behov for å gjøre visse tilpasninger i bestemmelsene i den foreslåtte MiFID-forskriften for å sikre tilstrekkelig samsvar med de underliggende bestemmelsene i kommisjonsdirektivet, jf. at disse direktivbestemmelsene representerer et fullharmoniserings­regelverk.

Vi vil her innledningsvis også vise til vårt felles brev av 30.03.07 til Kredittilsynet hvor vi gir en nærmere begrunnelse for våre synspunkter med hensyn til verdipapirhandellovens anvendelse på kredittinstitusjoner. Det fremmes der også konkrete forslag til forskrifts­bestemmelser. Vi tillater oss å vise til dette brevet som følger vedlagt og nøyer oss derfor under punktene 2.1, 2.2 og 3 nedenfor kun å kommentere hovedpunktene.

2  Reglenes anvendelse på banker og andre kredittinstitusjoner

2.1       Behov for avklaringer

De nye reglene innebærer at norske banker og andre kredittinstitusjoner blir underlagt verdipapirhandelloven (vphl.) med mindre det gjøres unntak. Dette er i samsvar med gjeldende rett, men avviker fra systemet i verdipapirmarkedsdirketivet (MiFID) som har begrenset anvendelse overfor banker og andre kredittinstitusjoner. Vi vil derfor ut fra konkurransehensyn understreke at det er viktig at norske regler og praksis utformes slik at norske kredittinstitusjoner ikke får strammere vilkår enn utenlandske kredittinstitusjoner, eller deres filialer, i Norge. Også Verdipapirmarkedslovutvalget la slike synspunkter til grunn i sin innstilling (NOU 2006: 3 pkt. 2.6.3). Det er på denne bakgrunn svært viktig at det foretas tilpasninger til, og gjøres visse unntak, med hensyn til disse reglene for bankene.

De nye reglene som nå fremmes, vil stille omfattende og kompliserte krav til bankenes organisering og utøvelse av investeringstjenester. Helt sentralt og nytt i denne forbindelse er at tjenestene investeringsrådgivning og formidling av ordre uten å forestå oppgjør, nå blir konsesjonspliktige. Disse tjenestene kan i dag drives av bankene uten konsesjon.

Bankenes kontornett, herunder filialer, utgjør i dag en stor og viktig tilbyder av investerings­rådgivning og formidling av finansielle instrumenter, ikke minst for ikke-profesjonelle kunder. Dette reflekterer et godt tillitsforhold mellom bankene og deres kunder. Vi mener det er viktig for samfunnet at bankene fortsatt skal kunne tilby tjenestene investeringsrådgivning og ordreformidling gjennom sitt kontornett. Dette må i hovedsak også kunne gjøres innenfor gjeldende organisering og etablert praksis i bankene. Blant annet må banker kunne yte investeringstjenester gjennom flere organisatorisk ulike virksomhetsområder innenfor en og samme institusjon. Vi minner om at krav som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta kundenes interesser, vil medføre kostnader som til syvende og sist vil måtte dekkes av kundene. Vi er derfor tilfreds med at departementet legger til grunn at det må utvises fleksibilitet slik at mindre banker og bankenes filialnett ikke underlegges unødvendige organisatoriske krav.

For å sikre forutberegnelighet og lette bankenes forberedelse av det nye regelverket, er det videre viktig at myndighetene i god tid før ikrafttredelse klargjør kravene i forskrift og rundskriv. Det er også viktig at departementet, ikke minst Kredittilsynet gjør dette i samråd med næringen. Vi viser her bla. til at en rekke mindre sparebanker må ta stilling til om de skal søke egen konsesjon eller for eksempel opptre som tilknyttet agent. Et slikt strategisk valg vil avhenge av hvilke krav som konkret blir stilt. Vi vil derfor sterkt understreke at departementet eller Kredittilsynet bør nedsette en arbeidsgruppe hvor representanter fra FNH, Sparebankforeningen og bankene gis mulighet for å delta.

Vi viser for øvrig til punkt 2 i vårt brev av 30.03.07 til Kredittilsynet med hensyn til organisering av tjenestene investeringsrådgivning og ordreformidling i banker. Når det gjelder øvrige krav til konsesjon og organisering av investeringstjenestene for banker, viser vi til omtalen under punkt 4 i det vedlagte brevet.

2.2  Behov for forskrifter for banker og andre kredittinstitusjoner

Finansdepartementet legger i høringsnotatet pkt. 7.2 til grunn at det ikke er behov for nærmere regler i medhold av lovforslagets § 1-4. Vi er uenige i dette. Vi har i det ovennevnte brevet av 30. mars d.å. til Kredittilsynet fremmet en rekke forslag til avklaringer og unntak i forskriftsbestemmelser. Dette gjelder: 

  • krav om lydbåndopptak av mottatte ordrer i bankenes kontornett som yter investeringsrådgivning og mottak og formidling av ordre,
  • anvendelse av reglene om ansattes egenhandel for ansatte som alene arbeider med investeringsrådgivning og mottak og formidling av ordre uten at de har et innsyn i verdipapirhandelsaktiviteter som kan misbrukes,
  • krav om medlemskap i Verdipapirforetakenes sikringsfond for banker som er dekket under banksikringsfondet og kun yter investeringstjenestene investeringsrådgivning og mottak og formidling av ordre, og som ikke vil være dekningsberettiget i fondet. 

De nevnte regelsett vil få kraftig sterkt utvidet virkeområde under ny vphl. sammenlignet med gjeldende rett, dersom det ikke blir fastsatt unntak i forskrift. Utvidelsen er så å si en rent automatisk følge av at investeringsrådgivning og ordreformidling blir nye konsesjonspliktige tjenester. Så vidt vi kan se, vil nemlig de nye tjenestene bli omfattet av de gjeldende reglene dersom man ikke eksplisitt bestemmer noe annet. Noen nærmere utredning av konsekvenser/ kostnader og nytte av utvidelsene for banker foreligger ikke. Dette er ikke holdbart og vi ber om at det blir foretatt en reell vurdering av behovet for unntak i forskrift.

Vi viser her til nærmere begrunnelse i vårt brev til Kredittilsynet 30.03.07 (vedlagt). De konkrete forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser til vphl. § 1-4 er tatt inn under pkt. 7 nedenfor.

Når det gjelder unntaket fra krav til lydbåndopptak for banker og bankers kontornett som kun yter investeringsrådgivning og ordreformidling, bør dette unntaket gjelde for ordre i finansielle instrumenter generelt. Det er ikke praksis med lydopptak av ordre i omsettelige verdipapirer og verdipapirfondsandeler i denne type banker og bankkontorer i dag. Nå som disse bankene og bankkontorene vil kunne operere under en begrenset konsesjon etter vphl. § 2-1 første ledd nr. 1 og nr. 5, vil de også kunne motta og formidle ordre i andre finansielle instrumenter enn hva som følger av gjeldende vphl. § 7-1 tredje ledd nr. 3. Dette gjelder bl.a. rente- og valutainstrumenter og sammensatte/strukturerte obligasjoner. Behovet for dokumentasjon i form av lydbånd må anses å være langt mer begrenset for handel i de sistnevnte typene finansielle instrumenter enn aksjer, ettersom hyppigheten av i mulige misligheter (markedsmanipulering og misbruk av innsideinformasjon) er langt høyere i aksjemarkedet enn i markedene for de nevnte typene finansielle instrumenter. I og med at en videreføring av gjeldende praksis for banker på dette området, vil omfatte ordre i aksjer, bør en utvidelse av unntaket til å gjelde også andre finansielle instrumenter enn omsettelige verdipapirer og fondsandeler være uproblematisk. 

Vi nevner også at det prinsipale forslaget i pkt. 7 nedenfor vedrørende ansattes egenhandel er noe justert sammenlignet med forslaget vårt i brev 30.03.07 til Kredittilsynet.  I og med at kommisjonsdirektiv 2007/73/EØS artikkel 11 og 12 fastsetter krav til interne retningslinjer om ansattes egenhandel, er det lagt til et tilsvarende krav i vårt prinsipale forslag til § 4.

Vi har for øvrig merket oss at det i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) ikke ble foreslått tatt inn et unntak fra delårsrapportering for visse kredittinstitusjoner i vphl. § 5-6. Et slikt unntak ble foreslått i vår høringsuttalelse. Det kan synes som departementet ikke har merket seg vår høringsuttalelse, jf. at det i proposisjonens kap 15.4.4 opplyses at ingen høringsinstanser har hatt merknader på dette punktet. Departementet viser for øvrig i proposisjonen til at det ikke er nødvendig å ta inn et slikt unntak i loven fordi en kan vurdere dette i tilknytning til unntakshjemmelen i lovens § 1-4 (side 306, kap. 15.4.5). Et slikt unntak vil kunne være aktuelt for en del sparebanker, og dette understreker etter vår mening også et klart behov for forskrift etter lovforslagets § 1-4.

Til slutt i dette punktet vil vi minne om at ny vphl. § 9-26 synes å gjøre § 1-4 gjeldende for kredittinstitusjoner fra andre EØS-stater som driver investeringstjenestevirksomhet i Norge direkte fra hjemlandet eller gjennom filial. På grunn av at vårt forslag til forskrifts­bestem­melser i medhold av ny vphl. § 1-4 dels omhandler organisatoriske forhold som i utgangs­punktet tilligger hjemlandets myndighet å fastsett regler for, ber vi departementet å særskilt å vurdere virkeområdet til de aktuelle forskriftsbestemmelsene for utenlandske institusjoner.

2.3  Behov for overgangsregler for banker og andre kredittinstitusjoner

Finansdepartementet viser i høringsnotatet punkt 6 om overgangsregler til at det i lovforslaget er lagt opp til at verdipapirforetakenes tillatelser kan videreføres. Når det gjelder tjenesten investeringsrådgivning, viser departementet til at det kan være hensiktsmessig at denne tildeles eksisterende verdipapirforetakene automatisk fordi samtlige verdipapirforetak i dag driver mer eller mindre med rådgivning. Vi støtter en slik overgangsordning. Vi legger til grunn at overgangsreglen også vil gjelde for banker som i dag kun har begrensede konsesjoner.

Videre mener vi at den begrunnelse som gis ovenfor taler for at det også bør være enkelt for banker som i dag ikke har verdipapirkonsesjon, men som faktisk yter tjenesten investerings­rådgivning, å få konsesjon som verdipapirforetak. Også Verdipapirmarkeds­utvalget antok at det ikke vil være særlig byrdefullt for banker å få slik konsesjon (NOU 2006: 3 punkt 2.6.3). Bankene har lang praksis for å yte rådgivning. Bankene har i den forbindelse vært underlagt alminnelige krav til god skikk, regler med hensyn til salg og rådgivning av sammensatte produkter, og de krav som fremkommer av praksis fra Bankklagenemnda og domstolene. Bankene har også lagt stor vekt på å ha kompetente medarbeidere på dette området, bla. ved å stille krav om utdanning, praksis mv. Vi ser imidlertid at det er et behov for Kredittilsynet å ha en oversikt over hvilke foretak som yter investeringstjenester. En ren automatikk som nevnt ovenfor for de foretak som allerede har konsesjon etter gjeldende regler, imøtekommer ikke dette. En løsning kan her være at de banker som ikke har konsesjon som verdipapir­foretak og som fortsatt skal drive investeringsrådgivning, melder dette til Kredittilsynet, og at Kredittilsynet bekrefter at  konsesjonen er gitt. Som for de øvrige verdipapirforetakene, må bankene sørge for at verdipapirhandellovens regler overholdes.

Departementet går ikke inn på det forholdet at også ordreformidling til et verdipapirforetak hvor det ikke forestås oppgjør, blir en konsesjonspliktig tjeneste. Etter gjeldende verdipapir­handellov er slik formidling av ordre i verdipapirer unntatt fra konsesjonsplikt, jf. gjeldende vphl. § 7-1 tredje ledd nr. 3. Kredittilsynet har lagt til grunn at unntaket ikke gjelder formidling av derivater, for eksempel rente og valutaderivater. En rekke banker og bank­filialer forestår i dag formidling av verdipapirer. Enkelte har også begrensede konsesjoner til å formidle rente- og valutaderivater. Når ordreformidling nå blir konsesjonspliktig, mener vi at ovennevnte enkle prosedyre for melding og bekreftelse også må gjelde for denne tjenesten for banker som ikke har særskilt konsesjon for tjenesten. For bank som har konsesjon til å formidle derivater, må denne automatisk anses utvidet til å omfatte også andre finansielle instrumenter når ny lov trer i kraft.

2.4       Utkontraktering fra banker og andre kreditinstitusjoner

Muligheten for å kunne foreta en hensiktsmessig utkontraktering er viktig for bankene. Dette gjelder særlig for mindre og mellomstore banker. Vi viser her til departementets uttalelse i tilknytning til at Banklovkommisjonen 6. mars 2007 ble bedt om å utrede og utarbeide regler for strukturell tilpasning for sparebanker. Departementet viser her til at det såkalte Rammevilkårutvalget som ble nedsatt av styret i Sparebankforeningen i 2006, har pekt på at både den markedsmessige og regulatoriske utviklingen i de finansielle markedene gjør det stadig mer komplisert å drive bank. Departementet viser til at dette kan innebære betydelige kompetanse- og ressursutfordringer for særlig de mindre bankene. Departementet ber etter dette Banklovkommisjonen om å utrede og utarbeide regler for utkontraktering, slik at det kan legges godt til rette også for de mindre aktørene i banknæringen.

Vi slutter oss til dette, og peker at de nye reglene for verdipapirforetak nettopp medfører en slik regulatorisk utfordring som nevnes ovenfor. Vi peker på at dette også gjelder for større banker. Det er derfor svært viktig at det legges til rette for slike regler allerede i forbindelse med de nye verdipapirreglene og at en ikke avventer Banklovkom­misjonen på dette punkt. Vi er derfor tilfreds med at det nå i tråd med kommisjonsdirektivet foreslås regler om utkontraktering som går lenger enn gjeldende praksis.

Det er også viktig å merke seg at Committee of European Banking Supervisors (CEBS) i 2006, i samarbeid med Committee of European Securities Regulators (CESR), vedtok særskilte retningslinjer for utkontraktering. Vi legger til grunn at disse retningslinjene også vil bli fulgt av Kredittilsynet ved praktiseringen av reglene. Vi mener det er hensiktsmessig at  Kredittilsynet i de avklaringer (rundskriv) som foreslås gjort i tilknytning til kreditt­institusjoners utøving av investeringstjenester, også omtaler adgangen til utkontraktering. Vi gjentar for ordens skyld at dette bør gjøres i samarbeid med næringen. Vi viser her særlig til at det innen  finanskonsern, allianser og andre bankgrupperinger kan være særlig aktuelt å utarbeide fellestjenester for flere banker. 

3.  Krav til beste resultat ved utførelse av ordre i kvoteringsmarkeder

Forslag til vphl. § 10-12 i Ot.prp. 34 (2006-2007) og bestemmelsene i kapittel 11 i forslaget til MiFID-forskrift omhandler krav til beste resultat ved utførelse av kundeordre. Forslagene til lovbestemmelse og til forskriftsbestemmelser er utformet på bakgrunn av bestemmelser i MiFID (rammedirektivet) og det utfyllende kommisjonsdirektivet. Vi legger til grunn at ordlyden i de foreslåtte bestemmelsene vil gi et norsk regelverk i tråd med ordlyden i EUs direktivbestemmelser på området.

Departementet vil gjennom deltagelse i European Securities Committee være kjent med at det har vært en usikkerhet på EU-nivå med hensyn til anvendelsen av kravene til beste resultat ved handel i såkalte kvoteringsmarkeder. I slike markeder her til lands handles det i første rekke unoterte rente- og valutaderivatinstrumenter. Handelen fungerer typisk slik at en bank på forespørsel fra en kunde gir et pristilbud på kjøp eller salg av en bestemt type finansielt instrument. Kunden beslutter deretter om han vil foreta handelen på de vilkår som er stilt. Aksepterer kunden vilkårene blir handelen gjennomført på bakgrunn av disse vilkårene. Slik handel er i tråd med gjeldende vphl. § 9-2 fjerde ledd. Handel med slike instrumenter her til lands skjer for øvrig ofte i nær tilknytning til bankenes øvrige virksomhet, f.eks. betalingsformidlingsvirksomhet eller kredittvirksomhet hvor en kunde ut fra kommersielle behov foretar rente- og/eller valutasikring i forbindelse med betalingsforpliktelser eller låneopptak.

Årsaken til usikkerheten på EU-nivå er at EUs direktivbestemmelser er skrevet med utgangspunkt i handelsmønstre i tradisjonelle ordredrevene børsmarkeder for verdipapirer, spesielt aksjemarkedene. Bestemmelsene passer derfor dårlig for handelen i kvoterings­markeder. Dette gjelder også for handelen som skjer gjennom norske banker og andre verdipapirforetak i de aktuelle finansielle instrumentene.

I de generelle merknadene til § 11-1 i høringsnotatet viser arbeidsgruppen til at det pågår arbeid på EU-nivå for å avklare de aktuelle direktivbestemmelsenes anvendelse i kvoteringsmarkeder. Vi er tilfreds med at Europakommisjonen i svarbrev 19.03.2007 til Committee of European Securities Supervisors (CESR) har avgitt en tolkningsuttalelse knyttet til forståelsen av de aktuelle direktivbestemmelsene i relasjon til kvoteringsmarkeder (se brev her: http://ec.europa.eu/internal_market/securities/docs/isd/letter-cesr-best-execution_en.pdf). Uttalelsen åpner for at verdipapirforetaks handel med profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder i kvoteringsmarkeder, på visse vilkår, skal anses å falle utenfor begrepet ”utførelse av kundeordre”. I slike tilfeller vil handelen dermed ikke omfattes av kravene til beste resultat.

Vi forutsetter at norske myndigheter vil legge den nevnte tolknings­uttalelsen fra Europakommisjonen, og eventuelle senere uttalelser fra CESR på samme område, til grunn for praktiseringen av vphl. § 10-12 og bestemmelsene om beste resultat i kapittel 11 i MiFID-forskriften. Dette er helt sentralt for at regelverket skal være tilpasset den virksomhet som drives i bankers verdipapirforetak og for at norske verdipapirforetak skal ha like rammebetingelser som utenlandske konkurrenter. Av hensyn til notoritet bør prinsippene i Europakommisjonens svarbrev til CESR  nedfelles i forskrift eller subsidiært i rundskriv fra Kredittilsynet.

4. Unntak for verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter og  for tilknyttede agenter som yter tilsvarende virksomhet

FNH og Sparebankforeningen ønsker å peke på at det, tilsvarende som for kredittinstitusjoner med begrenset tjenestespekter, også er behov for unntak fra følgende bestemmelser i vphl. for verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter og for tilknyttede agenter som yter tilsvarende virksomhet, jf. vphl. § 1-3 og § 10-16:

  • krav om lydbåndopptak av mottatte ordrer,
  • anvendelse av reglene om ansattes egenhandel for ansatte som alene arbeider med investeringsrådgivning og formidling uten at de har innsyn som kan misbrukes,

Det nevnte regelverket er ikke tilpasset den virksomhet som disse foretakene driver. Konsekvensene av en utvidelse av de to regelsett til å gjelde tilbydere av disse begrensede tjenestene som tidligere ikke var konsesjonsbelagt, er ikke utredet.  

5  Andre spørsmål tatt opp i departementets høringsbrev

5.1  Ikrafttredelse av MiFID-forskriften

I utgangspunktet skulle næringen få åtte måneder å tilpasse seg hele det nye regelverket på verdipapirområdet. Nå som det meste av regelverket først blir fastsatt til sommeren, kan det bli vanskelig for banker og andre verdipapirforetak å foreta nødvendige tilpasninger innen 01.11.07. Når det gjelder regelverket for transaksjonsrapportering ligger dette ytterligere etter tidsskjemaet, på grunn av manglende avklaringer på myndighetssiden i EU. Vi vil spesielt understreke behovet for at det gis rimelige frister til å etablere nye systemer for transaksjons­rapportering for verdipapirforetak. Det synes allerede nå klart at ikrafttredelse på dette området fra 01.11.07 blir svært vanskelig på grunn av den tid det tar å utvikle og teste nye tekniske rapporteringsløsninger. Vi ber om at det ikke fastsettes noe ikrafttredelses­tidspunkt for vphl. § 10-18 og de relevante deler av kommisjonsforordningen før man har hatt en nærmere dialog med næringen om hva som er mulig å få til.   

5.2       Samling av alle forskriftsbestemmelser til vphl. i en forskrift

Intensjonen bak forslaget om i større grad å samle forskriftsbestemmelsene til verdipapirhandelloven er god. Brukerhensyn tilsier etter vårt syn at man bør foreta en inndeling av forskriftsbestemmelsene til ny verdipapirhandellov i to separate forskrifter. Det vil nå bli så omfattende forskriftsbestemmelser til loven at en oppdeling basert på pliktsubjekt vil være mer hensiktsmessig enn en samling av alle bestemmelsene i en og samme forskrift. Dette kan gjøres slik:

  • Forskrift om verdipapirforetak og handel med finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak som retter seg mot verdipapirforetak og forholdet til deres kunder, dvs. forskriftsbestemmelser fastsatt med hjemler i vphl. del 1,  del 3 og del 4, herunder forskriftsbestemmelser basert på MiFID og tilhørende bestemmelser fra EU på nivå 2.
  • Forskrift om verdipapirhandel mv. som retter seg mot aktører på verdipapirmarkedet mer generelt (investorer, utstedere og andre), dvs. forskriftsbestemmelser fastsatt med hjemler i vphl. del 2 og tilhørende bestemmelser i del 5. 

5.3  Endringer i utfyllende forskrifter til gjeldende børslov

Departementet har i høringsbrevet pkt. 3.3 lagt frem forslag til endringer i utfyllende forskrifter til gjeldende børslov. FNH og Sparebankforeningen har ingen merknader til denne delen av høringsnotatet.

6  Merknader til de konkrete bestemmelsene i MiFID-forskriften

6.1  Generelt

FNH og Sparebankforeningen finner det hensiktsmessig at MiFID-forskriften i all hovedsak følger samme oppbygging som kommisjonsdirektivet. Vi finner det også hensiktsmessig at man i stor grad har tilpasset forskriften til språkdrakten og detaljeringsnivået i kommisjons­direktivet. Det følger av kommisjonsdirektivet artikkel 4 at eventuelle avvik fra direktiv­bestemmelsene må begrunnes og meldes til Kommisjonen (ESA for Norges del). Så vidt vi kan se er det kun i relasjon til bestemmelsene i kommisjons­direktivets artikkel 11 og 12 om ansattes egenhandel, hvor forslaget i høringsnotatet har til hensikt å avvike fra kommisjons­direktivet. Dette avviket skyldes forslaget i Ot.prp. nr 34 (2006-2007) om videreføring av de gjeldende norske egenhandelsbestemmelsene i ny vphl.  kap. 8. Det er viktig at det ikke gjøres avvik på flere områder.

Av hensyn til brukerne av forskriften ville det vært ønskelig om det kunne innarbeides en klar referanse til hjemmelsbestemmelsen i vphl. - innledningsvis til hver paragraf i forskriften. Dette vil gjøre det langt lettere å få oversikt over de samlede lov og forskriftbestemmelser på de enkelte områdene. 

FNH og Sparebankforeningen har foretatt en konkret sammenligning mellom forslaget til forskrifts­bestemmelser i høringsnotatet og den engelske versjonen av kommisjonsdirektivet. Denne gjennomgangen viser at arbeidsgruppen nedsatt av Kredittilsynet, i hovedsak har gjort et godt arbeid med å innarbeide direktivbestemmelsene i utkastet til forskrift. Vår gjennom­gang har likevel avdekket noen større og en del mindre avvik fra kommisjons­direktivet, som vi ber om blir korrigert. Avvik fra direktivteksten vil skape usikkerhet om avviket er tilsiktet eller ikke og dermed om hvordan bestemmelser skal tolkes. Det vil være til nytte både for næringen og myndighetene at så mye som mulig av denne type uklarheter ryddes av veien gjennom forskriftsteksten.

Våre konkrete merknadene basert på denne gjennomgangen følger inndelingen av forskriftsforslaget.  De merknader som er av aller størst praktisk betydning for FNH og Sparebankforeningen er knyttet til:

  • § 6-1 første ledd
  • § 7-1 fjerde ledd
  • § 8-2 første ledd
  • § 8-5 første og femte ledd
  • § 9-3 tredje ledd
  • § 10-3 første ledd

6.2 Konkrete merknader til bestemmelsene i MiFID-forskriften

1) Kap. 1 Innledende bestemmelser  

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 1-2.

§ 1-2 Definisjoner

I denne forskriften menes med:

 

4. finansanalytiker: tilknyttet person som utarbeider innholdet i investeringsanalyser.

 

5. foretaksgruppe: en gruppe av foretak som verdipapirforetaket inngår i og som består av morselskap, datterselskaper og enheter hvor morselskapet eller datterselskapene har eierinteresser, samt enheter som er tilknyttet hverandre som nevnt i rådsdirektiv 83/349/EF artikkel 12 (1).

 

8. øverste ledelse: den person eller de personer som faktisk leder verdipapirforetakets virksomhet, jf. verdipapirhandelloven § 9-8 9-9 1.ledd.


Endringen i nr. 4 er basert på en sammenligning av ordlyden i den engelske versjonen av artikkel 2 i kommisjonsdirektivet og utkastet til forskrift. Endringene i nr. 5 og 8 er av rent språklig / teknisk karakter.

2) Kap. 2 Alminnelige krav til organisering 

(a) § 2-1 Generelle organisatoriske krav

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 2-1:

§ 2-1 Generelle organisatoriske krav

(1) Verdipapirforetak skal til enhver tid påse at det:

6. sørger for at personer som utøverfører ulikeflere oppgaver for verdipapirforetaket, utfører hver av disse i samsvar med god forretningsskikk på en korrekt, ærlig og profesjonell måte.


Forslaget til bestemmelse samsvarer ikke med direktivteksten og bør endres. God forretningsskikk er noe som omhandler forholdet mellom verdipapirforetaket og kunden, mens denne direktivbestemmelsen retter seg mot forholdet mellom foretaket og dets ansatte. Brudd på direktivbestemmelsen – f.eks. kravet til å utføre oppgaver på en profesjonell måte –  trenger ikke nødvendigvis slå ut i brudd på god forretningsskikk.  

(b) § 2-3 Kontroll av etterlevelse (compliance)

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 2-3:

§ 2-3 Kontroll av etterlevelse (compliance)

(1) Verdipapirforetak skal ha retningslinjer og prosedyrer for å avdekke risiko for at foretaket ikke oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven. Foretaket skal iverksette forebyggende tiltak og prosedyrer for å begrense slik risiko og gjøre det mulig for Kredittilsynet å føre tilsyn med foretaket. Foretakets retningslinjer og prosedyrer skal ta hensyn til virksomhetens art, omfang og kompleksitet, herunder arten og omfanget av de investeringstjenester og tilknyttede tjenester som foretaket tilbyr.

 

(2) Verdipapirforetak skal ha en effektiv og uavhengig compliancefunksjon, som skal:

1. løpende overvåke etterlevelse og vurdere om foretakets forebyggende tiltak og prosedyrer for etterlevelse er effektive, og vurdere tiltakene som er iverksatt for å avhjelpe manglende bedre etterlevelsen, og

2. gi råd og veiledning om verdipapirforetakets forpliktelser etter verdipapirhandelloven til foretakets ledelse, ansatte og eventuelle tredjepersoner som yter investeringstjenester på vegne av foretaket.

 

(3) For å sikre at compliancefunksjonen kan ivareta sine arbeidsoppgaver på en effektiv og uavhengig måte skal verdipapirforetak påse at:

1. compliancefunksjonen har den nødvendige autoritet, ekspertise, ressurser og tilgang til all relevant informasjon for å kunne utøve sine oppgaver effektivt,


Endringen i første ledd vil bringe ordlyden i forskriftsbestemmelsen på linje med den ordlyd som ellers er brukt i forskriften der man henviser til at retningslinjer og prosedyrer kan tilpasses virksomhetens art, omfang og kompleksitet, jf. f.eks. forslag til § 2-1 annet ledd og § 2-4 annet ledd.  

Når det gjelder andre ledd, viser de til bestemmelsen om forebyggende tiltak i første ledd, jf. artikkel 6 (2) i kommisjonsdirektivet. Videre følger det av direktivbestemmelsen at compliancefunksjonen skal vurdere de tiltak som er iverksatt for å forbedre etterlevelsen. Ordlyden i forslaget fra arbeidsgruppen synes i stedet å stille krav om at compliance­funksjonen på egenhånd skal vurdere nye tiltak for å forbedre etterlevelsen. Etter vårt syn er det viktig å holde fast på den rollefordeling som fremgår av kommisjonsdirektivet der compliancefunksjonen skal kontrollere, mens det er den faktiske ledelsen som har ansvar å iverksette nødvendige endringer i  rutinene, f.eks. basert på rapporter eller råd fra compliancefunksjonen. 

Endringen i tredje ledd har til hensikt å unngå unødige gjentagelser i forskriftsteksten, jf. ordlyden i første del av tredje ledd frem til kolon.

Vi ønsker for øvrig å uttrykke støtte til forslaget om at man benytter begrepet ”compliancefunksjon” i forskriften. Vi støtter også vurderingene i høringsnotatet (s.12) om at det innenfor en juridisk enhet må kunne opereres med mer enn én ansvarlig for verdipapirforetakets compliancefunksjon.


3) Til Kapittel 3 Utkontraktering

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 3-1:

§ 3-1 Vilkår for utkontraktering

.

(2) Ved utkontrakteringen skal verdipapirforetak påse at:

7. avtalen om utkontraktering kan sies opp av verdipapirforetaket uten at det påvirker  er til skade for kontinuiteten og kvaliteten på de tjenester som ytes kundene,


Det følger av artikkel 14 i kommisjonsdirektivet at vilkåret i § 3-1 annet ledd nr. 7 skal være knyttet til hvorvidt oppsigelse vil skade kontinuiteten og kvaliteten på de tjenester som ytes kundene, jf. det engelske begrepet ”without detriment to”. Ordet påvirke i forslaget fra arbeidsgruppen er nøytralt og gir ikke samme mening.

4) Til Kapittel 4 Tiltak for beskyttelse av kunders aktiva

(a) § 4-3 Oppbevaring av kunders midler

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 4-3:

§ 4-3 Oppbevaring av kunders midler

(1) Verdipapirforetak som tar imot kundemidler skal umiddelbart plassere dem på klientkonto i:

4. godkjent pengemarkedsfond etter skriftlig samtykke fra kunden når kunden ikke har reservert seg mot dette.

(4) Verdipapirforetak som ikke deponerer kunders midler i en sentralbank skal utvise tilstrekkelig  aktsomheti utvelgelse av kredittinstitusjon, bank eller pengemarkedsfond og jevnlig vurdere valgene med hensyn til oppbevaring av midlene. …

 


Forslaget til § 4-3 første ledd nr. 4. avviker vesentlig fra den aktuelle bestemmelsen i artikkel 18 (3) siste avsnitt i kommisjonsdirektivet, hvor det er et krav til at kunden skal kunne reservere seg mot bruk av pengemarkedsfond i stedet for bank. Direktivet inneholder ikke noe krav til eksplisitt godkjenning fra kundens side, slik som er tatt inn i forslaget fra arbeids­gruppen. Det vil for øvrig først og fremst være ved ytelsen av investeringstjenesten aktiv forvaltning at det er mest aktuelt å benytte pengemarkedsfond for oppbevaring av kundemidler.

Når det gjelder forslaget til endring i fjerde ledd  viser vi til at arbeidsgruppen har oversatt begrepet ”due diligence ” i direktivet med ”aktsomhet”. Denne oversettelsen bør benyttes konsekvent i forskriften, dvs. også her i § 4-3, hvor direktivet benytter det samme begrepet.

(b) § 4-5 Erklæring fra revisor

Vi ber videre om at det gjøres følgende endringer i § 4-5:

§4-5 Erklæring fra ekstern revisor

 

Verdipapirforetak skal se til at foretakets eksterne revisor minst en gang hvert år rapporterer til Kredittilsynet hvorvidt foretakets rutiner er i samsvar med verdipapirhandelloven § 9-10 9-11 tredje og fjerde ledd og dette kapittel.

 


Endringen er kun teknisk korrigering for å få en riktig paragrafhenvisning til vphl, jf. lovforslaget i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007).

5) Til Kapittel 5 Interessekonflikter 

(a) § 5-1 Interessekonflikter som potensielt kan være til skade for kunde

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 5-1:

§ 5-1 Interessekonflikter som potensielt kan være til skade for kunde

Verdipapirforetak skal i samsvar med verdipapirhandelloven § 10-10 identifisere mulige interessekonflikter som kan oppstå i virksomheten og som kan være til skade for kunder,. herunder skal vVerdipapirforetaket skal minst vurdere om foretaket, tilknyttet person eller person som direkte eller indirekte er tilknyttet foretaket ved ytelsen av investeringstjeneste eller tilknyttede tjeneste eller på annen måte kan komme i en situasjon hvor:

1. de sannsynligvis vil kunne oppnå økonomisk gevinst eller unngå økonomisk tap på bekostning av kunden,

2. de har en annen interesse enn kunden i resultatet av ytelsen av investeringstjenesten eller gjennomføringen av transaksjonen,

3. de av økonomiske eller andre grunner har incitament til å prioritere annen kundes eller andre grupper av kunders interesser foran kundens interesser,

4. de driver samme type virksomhet som kunden, eller

5. de vil motta godtgjørelse for ytelsen av investeringstjenesten overfor kunden fra annen person enn kunden i form av penger, varer eller tjenester utover standard provisjon for tjenesten.


Vi ber om at det, i tråd med teksten i artikkel 21 i kommisjonsdirektivet, tas inn i bestemmelsen at det er interessekonflikter som kan være til skade for kunder som skal dokumenteres. Dette vil bidra til å klargjøre både i forhold til forskriftsbestemmelsen og den bakenforliggende bestemmelsen i vphl. § 10-10, selv om dette muligens kan sies å følge av overskriften i bestemmelsen.  

Det er også behov for å ta inn en kvalifisering i nr. 1 i tråd med det som følger av artikkel 22 (a) i kommisjonsdirektivet hvor ordet ”likely” benyttes. En slik kvalifiseringen er videre nødvendig for å unngå at verdipapirforetak blir pålagt å ta hensyn til rent hypotetiske forhold til de vurderingene som skal gjøres.

De øvrige forslagene til endringer er av språklig karakter.

(b) § 5-2 Retningslinjer for interessekonflikter

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 5-2:

§ 5-2 Retningslinjer for interessekonflikter

(2) Retningslinjene skal omfatte:

1. angivelse av de forhold som kan medføre interessekonflikter knyttet til de enkelte investeringstjenester og tilknyttede tjenester som utføres av eller på vegne av foretaket, og som kan innebære en vesentlig risiko for at kunders interesser skades , og

2. angivelse av rutiner som skal følges og tiltak som skal iverksettes for å håndtere slike interessekonflikter.

 

(3) Fastsatte rutiner og tiltak etter annet ledd nr. 2 skal være egnet til å sikre at tilknyttede personers deltakelse i virksomhet som involverer en interessekonflikt etter annet ledd nr. 1 utføres med en nødvendig grad av uavhengighet. Rutinene og tiltakene Det skal tas hensyn til foretakets størrelse og virksomhet, herunder foretaksgruppen foretaket tilhører, samt graden av risiko for å skade kundenrs interesser.


Forslaget til endringer har til hensikt å bringe ordlyden mer i samsvar med artikkel 22 kommisjonsdirektivet.  Kvalifiseringen som foreslås i annet ledd nr. 2 er for øvrig viktig for å unngå unødig omfattende rutiner, med tilhørende fare for at de mest vesentlige forhold ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet.

6) Til Kapittel 6 Godtgjørelse i strid med god forretningsskikk

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 6-1:

§ 6-1 Godtgjørelse i strid med god forretningsskikk

(1) Verdipapirforetak kan bare motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden i forbindelse med ytelse av investeringstjenester og tilknyttede tjenester dersom:

1. kunden før ytelsen av tjenesten gis skriftlig informasjon om vederlagets art og verdi, eller beregningsmåten dersom verdien ikke kan fastsettes, og

2. vederlaget er egnet til å forbedrer kvaliteten av tjenesten til kunden og ikke svekker foretakets evne til å ivareta ivaretagelse av kundens interesser på beste måte.


Forslaget til endringer i § 6-1 første ledd er basert på ordlyden i kommisjonsdirektivet. En korrigering av den manglende kvalifiseringen (”i forbindelse med ytelse av investerings­tjenester eller tilknyttede tjenester”) er helt vesentlig, ellers vil bestemmelsen utilsiktet få et langt videre anvendelsesområde, og dermed kunne få virkning for andre forretningsmessige forhold.

Når det gjelder utformingen av første ledd nr. 2, vil de foreslåtte endringene bidra til en mer korrekt oversettelse av vilkåret  i kommisjonsdirektivet artikkel 26 (b) (ii).  

Vi ønsker for øvrig å bemerke at § 6-1 omhandler viktige spørsmål som vil kunne ha stor kommersiell betydning for verdipapirforetak.  Det er på denne bakgrunn meget viktig at bestemmelsene blir praktisert på en måte som er i overensstemmelse med det som blir vanlig i andre land. Vi viser i så måte til det arbeid som pågår i CESR med å utarbeide felles retningslinjer for praktisering av den aktuelle direktivbestemmelsen, og legger til grunn at disse retningslinjene blir en del av forvaltningspraksis her til lands.

7) Til Kapittel 7 Klassifisering av kunder

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 7-1:

§ 7-1 Kundekategorier

(4) Dersom profesjonell kunde eller kvalifisert motpart ber om behandling som ikke-profesjonell kunde og verdipapirforetaket samtykker til det, skal verdipapirforetaket og kunden inngå skriftlig avtale om dette. Avtalen skal spesifisere om den gjelder generelt eller i forbindelse med en eller flere angitte transaksjoner, investeringstjenester eller produkttyper.


Forslaget til § 7-1 fjerde ledd i høringsnotatet kan leses som om verdipapirforetaket har en plikt til å akseptere anmodninger fra kvalifiserte motparter eller profesjonelle kunder om å bli omklassifisert med sikte på å få en høyere beskyttelse, enten på generelt grunnlag eller i det enkelte tilfelle, jf. også merknaden til § 7-1 fjerde og femte avsnitt.  Vi mener dette er en direkte feil forståelse av den aktuelle bestemmelsen i rammedirektivet (dir. 2004/39/EØS) vedlegg II del 1 annet ledd. Direktivet gir slike kunder rett til å be om økt beskyttelse. Samtidig er det etter direktivet opp til foretaket om det ønsker å godta en slik forespørsel, jf. at det i direktivteksten heter at ”investment firm may agree”.

Vår forståelse av den aktuelle direktivbestemmelsen er i samsvar med den forståelsen som den svenske regjeringen har lagt til grunn i Prop. 2006/07:115 - Ny lag om värdepappersmarknaden. (se: http://www.regeringen.se/content/1/c6/08/10/75/bb1f8873.pdf)  I proposisjonen på side 292, første avsnitt, skriver den svenske regjeringen følgende om den aktuelle bestemmelsen:

”.... En professionell kund kan begära att bli behandlad som en icke-professionell kund generellt, vid utförandet av någon viss tjänst eller vid utförandet av någon viss tjänst avseende vissa särskilda instrument eller produkter. För att kunden skall behandlas som icke-professionell kund krävs dock att värdepappersföretaget samtycker till det och detta skall framgå av avtalsvillkoren mellan kunden och värdepappersföretaget. Ett värdepappersföretag skall informera kunden om att den kan begära en ändring av avtalsvillkoren för att få den högre skyddsnivån.” [vår understrekning]

Dette er fulgt opp i 20 § som lyder:

”20 § Ett värdepappersinstitut som har tillstånd att driva värdepappersrörelse enligt 2 kap. 1 § 1, 2 eller 3 får i sådan verksamhet medverka till eller inleda transaktioner med jämbördiga motparter utan att tillämpa 22–33 §§ för dessa transaktioner och sidotjänster som är direkt knutna till transaktionerna. En motpart har dock rätt att begära att 22–33 §§ skall tillämpas generellt i  avtalsförhållandet eller avse en enskild transaktion. Om ett värdepappersinstitut samtycker till en sådan begäran från en enhet som ingår i en sådan grupp anges i 19 § första stycket 1–8, skall institutet behandla motparten som en professionell kund, om motparten inte uttryckligen begär att bli behandlad som en icke-professionell kund. Om motparten begär att bli behandlad som en icke-professionell kund, tillämpas i fråga om en sådan begäran 16 § andra och tredje styckena på motsvarande sätt.” [vår understrekning]

Etter vårt syn må verdipapirforetak kunne ha mulighet til nekte kvalifiserte motparter og profesjonelle kunder økt beskyttelse, ut fra en saklig begrunnelse. En slik saklig grunn vil f.eks. være at et verdipapirforetak ikke har rutiner og interne retningslinjer for å håndtere ikke-profesjonelle kunder generelt eller innenfor et nærmere angitt tjeneste- eller produktområde. Verdipapirforetakene må i denne sammenheng ha anledning til å legge til grunn kommersielle vurderinger. I den grad forespørsler om økt beskyttelse fra kvalifiserte motparter eller profesjonelle kunder ikke blir imøtekommet av et verdipapirforetak, vil slike profesjonelle kunder være kompetente nok til å kunne vurdere om de skal ta sine forretninger til et annet verdipapirforetak som tilbyr den beskyttelse de er ute etter.

8) Kap. 8 Opplysningsplikt overfor kunder

(a) § 8-1 Markedsføringsmateriale mv. – ikke-profesjonelle kunder

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 8-1:

§ 8-1 Markedsføringsmateriale mv. – ikke-profesjonelle kunder

(1) Informasjon, herunder markedsføringsinformasjon, til ikke-profesjonelle kunder, skal:

3. være tilpasset en gjennomsnittlig ikke-profesjonell kunde i den kundegruppe markedsføringsmaterialet er myntet på og

(3) Om det gis opplysninger om historisk avkastning av et finansielt instrument, en finansiell indeks eller en investeringstjeneste, skal verdipapirforetaket påse at:

2. informasjonen inkluderer relevante opplysninger om avkastning for minst de foregående fem år eller den kortere periode som det finansielle instrumentet er blitt tilbudt, den finansielle indeks har vært etablert eller investeringstjenesten har blitt tilbudt. Avkastningen skal gis for hele tolvmåneders perioder,

4. det tydelig opplyses om at historisk avkastning ikke er en pålitelig indikator for fremtidig avkastning,

 (6) Hvis det henvises til en særlig skattemessig virkning, skal det tydelig fremgå at den skattemessige virkningen avhenger av den enkelte kundes individuelle situasjon og kan komme til å endre seg.


Endringsforslagene vil bringe bestemmelsene i § 8-1 nærmere innholdet i kommisjons­direktivet artikkel 27. Første ledd nr. 3 er ikke i samsvar med artikkel 27 (2) tredje avsnitt, som krever at markedsføringsmaterialet skal kunne forstås av en gjennomsnittlig kunde i den kundegruppe markedsføringsmaterialet er rettet til. Sistnevnte er et mer målrettet og hensiktsmessig krav og enn det som er foreslått i høringsnotatet.

(b) § 8-2 Generelle informasjonskrav til kunder

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 8-2:

§ 8-2 Generelle informasjonskrav til kunder

(1) I god tid før verdipapirforetak inngår en avtale om eller yter investeringstjeneste eller tilknyttet tjeneste overfor en ikke-profesjonell kunde, skal det skriftlig verdipapirforetaket opplyse om vilkårene for avtalen. Kunden skal samtidig få den informasjon som følger av § 8-3 til 8-6. Opplysningene skal gis skriftlig eller på en internettside når vilkårene § 1-3 (2) er oppfylt. De kan likevel gis umiddelbart etter at det er inngått avtale der:

1. avtalen etter ønske fra kunden ble inngått ved bruk av fjernkommunikasjon som forhindret foretaket i å gi informasjonen, eller

2. foretaket uavhengig av om lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og

angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted § 7a får anvendelse behandler ikke-profesjonell kunde som ”forbruker” etter denne bestemmelsen.

(2) Verdipapirforetaket skal innen rimelig tid opplyse om vesentlige endringer i de

opplysninger som nevnt i §§ 8-3 til 8-6 av betydning for den tjeneste som verdipapirforetaket yter til en kunde. Meddelelsen om endringer skal gis skriftlig dersom opplysningene opprinnelig ble gitt skriftlig.


Forslagene til endringer i § 8-2 første og annet ledd retter opp en inkonsistens i forslaget fra arbeidsgruppen. Det følger av forslaget til § 1-3 annet ledd at informasjon som nevnt i §§ 8-2 til 8-6 og § 11-3 annet ledd kan gis på en internettside i stedet for på papir (eller annet varig medium), dersom informasjonen ikke er rettet til kunden personlig og visse andre vilkår er oppfylt.  Kravet i § 8-2 første ledd om at informasjonen skal skriftlig er således ikke i samsvar med § 1-3 og heller ikke i samsvar med kommisjonsdirektivet artikkel 29 (4).

(c) § 8-3 Informasjon om verdipapirforetaket og dets tjenester 

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 8-3:

§ 8-3 Informasjon om verdipapirforetaket og dets tjenester – ikke-profesjonelle kunder

 

(1) Der det er relevant skal et verdipapirforetak gi følgende opplysninger til ikke-profesjonelle kunder:

7. en kortfattet beskrivelse av de tiltak verdipapirforetaket treffer for å beskytte de finansielle instrumenter og midler verdipapirforetaket oppbevarer for kunden,  herunder eventuelle medlemskap i sikringsfond,

(2) Verdipapirforetak som yter tjenesten aktiv forvaltning skal gi opplysninger til ikke-profesjonell kunder som gjør det mulig for kunden å vurdere foretakets ytelse forvaltningsresultater, for eksempel i form av en benchmark tilpasset kundens investeringsmål og de finansielle instrumenter som inngår i kundens portefølje.

(3) Verdipapirforetak som tilbyr aktiv forvaltning til ikke-profesjonelle kunder skal i tillegg gi opplysninger om:


Denne  paragrafen i forskriften omhandler i tråd med kommisjonsdirektivet artikkel 30, kun informasjon til ikke-profesjonelle kunder. Dette forhold bør fremkomme klart i benevnelsen til paragrafen. For at bestemmelsen skal være utformet på en konsistent måte, må det i tråd med det som er gjort i første ledd tas inn i andre og tredje ledd at kravene gjelder overfor
ikke-profesjonelle kunder.

I første ledd nr. 7 mangler det krav om henvisning til medlemskap i sikringsfond, noe som følger direkte av artikkel 30 (1) (g) i kommisjonsdirektivet.

Det er ikke vanlig å benytte begrepet ”ytelse” i forvaltningssammenheng. Vi foreslår derfor at det byttes ut i annet ledd med ”forvaltningsresultat”.

(d) § 8-4 Informasjon om verdipapirforetaket og dets tjenester 

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 8-4:

§ 8-4 Opplysning om finansielle instrumenter

(3) Om et finansielt instrument består av to eller flere ulike finansielle instrumenter eller tjenesteytelser, skal verdipapirforetaket dersom den samlede risikoen er høyere enn risikoen ved de enkelte komponentene gi en dekkende beskrivelse av instrumentets

enkeltkomponenter og hvordan hvorfor summen av enkeltkomponentene virker risikoenøkende.

 

(4) Om et finansielt instrument er garantert av en tredjepart skal informasjonen om garantien og garantisten være tilstrekkelig detaljert til at ikke-profesjonelle kunder kan foreta en rimelig vurdering av garantien.


Forslaget i høringsnotatet til § 8-4 tredje ledd samsvarer ikke helt med kravet i kommisjons­direktivet artikkel 31 (4) og medfører dermed en mindre presis informasjonsplikt.

I paragrafens fjerde ledd bør det i tråd med  kommisjons­direktivet artikkel 31 (5) presiseres at kravet retter seg mot informasjon om garantier fra en tredjepart, og ikke eventuelle garantier gitt av verdipapirforetaket.  

(e) § 8-5 Opplysningsplikt ved oppbevaring av kunders aktiva

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 8-5:

§ 8-5 Opplysningsplikt ved oppbevaring av kunders aktiva

(1) Verdipapirforetak som oppbevarer finansielle instrumenter eller midler på vegne av  ikke profesjonelle kunder, skal gi informasjon etter denne bestemmelsen. Profesjonelle kunder skal gis skriftlige opplysninger etter femte og sjette ledd, skriftlig eller på en internettside når vilkårene § 1-3 (2) er oppfylt.

(4) Om kundens finansielle instrumenter oppbevares av en tredjemann hjemmehørende i stat utenfor EØS og som ikke er underlagt regler om plikt til å oppbevare kunders midler separat fra verdipapirforetakets og tredjemanns egne finansielle instrumenter, skal verdipapirforetaket tydelig opplyse ikke-profesjonelle kunder om risikoene dette innebærer.

 

(5) Om finansielle instrumenter eller midler er oppbevartes slik at regler i stat utenfor EØS kommer til anvendelse, skal verdipapirforetaket opplyse om eventuelle rettsvirkninger dette, og at kundens rettigheter til midlene kan avvike fra det som gjelder innenfor EØS-området.

 


Endringen i første ledd er nødvendig for å rette opp en inkonsistens i forhold til forskriftens § 1-3 og kravene i kommisjonsdirektivet.

De er behov for å justere fjerde ledd i tråd med vårt forslag for å bringe bestemmelsen i tråd med artikkel 32 (4). Bestemmelsen i kommisjonsdirektivet er ikke begrenset til tredjemann hjemhørende i stat utenfor EØS-området.

Femte ledd avviker vesentlig fra den bakenforliggende bestemmelsen i kommisjonsdirektivet artikkel 32 (5), hvor det er stilt krav om at verdipapirforetaket "shall indicate that the rights of the client or potensial client relating to those financial instruments or funds may differ accordingly." Det stilles med andre ord kun krav om at det skal informeres om at det kan være forskjell mellom EØS-rett og tredjelands rett. Forslaget til femte ledd i høringsnotatet synes å pålegge en informasjonsplikt som er vesentlig mer vidtrekkende. En streng tolkning av ordlyden tilsier nærmest at det vil bli stilt krav om å avgi en "legal opinion" vedrørende tredjeland rett, noe som ikke synes å være direktivets mening.

(f) § 8-6 Prisopplysninger

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 8-6:

§ 8-6 Prisopplysninger – ikke profesjonelle kunder

Verdipapirforetak skal gi ikke-profesjonelle kunder følgende opplysninger:

1. de samlede kostnader kunden skal betale for det enkelte finansielle instrumentet,

investeringstjenesten eller tilknyttet tjeneste. Godtgjørelsen til verdipapirforetaket skal spesifiseres særskilt. Om kostnadene ikke kan angis presist, skal

grunnlaget for beregningen opplyses slik at kunden kan kontrollere beregningen.

2. skal hele eller deler av kostnadene etter nr. 1 betales i utenlandsk valuta, skal valutaen

angis sammen med prinsippene for beregning av en indikasjon på omregningskursen og tilhørende vekslingskostnader,


Denne paragrafen i forskriften omhandler i tråd med kommisjonsdirektivet artikkel 33, kun informasjon til ikke-profesjonelle kunder. Dette forhold bør fremkomme klart i benevnelsen til paragrafen.

Endringer i nr. 1 og 2 er basert på ordlyden i kommisjonsdirektivet artikkel 33 henholdsvis bestemmelsens annet avsnitt og første avsnitt punkt (b). Det er å foretrekke at forskriften angir disse informasjonskravene presist fra første stund, fremfor at informasjonskravene senere må utfylles gjennom rundskriv fra Kredittilsynet for å binge de kravene i tråd med kommisjonsdirektivet.

9) Kap. 9 Innhenting av opplysninger om kundens erfaring mv.

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 9-3:

§ 9-3 Opplysninger til bruk for egnethets- og hensiktmessighetstest

(3) Verdipapirforetaket kan legge innhentede kundeopplysninger til grunn med mindre foretaket vet eller burde vite at opplysningene klart er foreldet, unøyaktige eller ufullstendige.


Det er behov for å tilføye ordet ”åpenbart” i tredje ledd for å bringe bestemmelsen i samsvar med kravene i artikkel 37, jf. at det der heter ”manifestly out of date, inaccurate or incomplete”.  Uten denne endringen pålegges de norske verdipapirforetakene et mer omfattende aktsomhetskrav på dette området enn det som følger av kommisjonsdirektivet.

10) Kap. 10 Rapportering til kunder

(a) § 10-2 Rapporteringsforpliktelser ved ytelse av investeringstjenesten aktiv forvaltning

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 10-2:

§ 10-2 Rapporteringsforpliktelser ved ytelse av investeringstjenesten

aktiv forvaltning

(2) Hvis kunden er ikke-profesjonell, skal den periodevise oversikten som nevnt i første ledd inneholde opplysninger om følgende:

3. redegjørelse for porteføljens innhold og verdivurdering, herunder nærmere opplysninger om de enkelte finansielle instrumenter, deres markedsverdi eller antatt rimelig verdi hvis markedsverdien ikke er tilgjengelig virkelige verdi, kontantbeholdningen i begynnelsen og utgangen av rapporteringsperioden samt porteføljens avkastning i løpet av perioden,


Vi ber om at det foretas en forenkling av forskriftsteksten i annet ledd nr. 3 hvor verdibegrepene (markedsverdi og antatt rimelig verdi) byttes ut med virkelig verdi. Det sistnevnte begrepet er et innarbeidet regnskapsmessig begrep som omfatter både markedsverdi og beregnet verdi når markedsverdi ikke eksisterer. Man benytter beregningsmodeller for å fastsette virkelig verdi når pålitelige markedsverdier ikke er tilgjengelig. Vi kan ikke se at innføring av et helt nytt begrep "antatt rimelig verdi", har noe for seg når man allerede har begreper som bør kunne benyttes. Det kan for øvrig synes som arbeidsgruppen hadde ment å benytte virkelig verdi i forskriftsteksten, jf. merknaden til
§ 10-2 annet ledd nr. 3 i høringsnotatet.

(b) § 10-3 Krav til rapportering av tap for tjenestene ordreutførelse og aktiv forvaltning

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 10-3:

§ 10-3 TilleggskKrav til rapportering av tap ved transaksjoner som medfører fremtidige forpliktelser og  for tjenestene ordreutførelse og aktivforvaltning

(1) Verdipapirforetak som, på vegne av ikke-profesjonelle kunder, utfører ordre som medfører fører kontoer som inneholder udekkede posisjoner som kan gi opphav til fremtidige forpliktelser, skal i tillegg til de krav som følger av § 10-1, også rapportere om tap som overstiger en eventuell på forhånd fastsatt grense.

(2) Verdipapirforetak som på vegne av ikke-profesjonell kunde, utfører transaksjoner i forbindelse med aktiv forvaltning, skal i tillegg til de krav som følger av § 10-2, også rapportere om potensielt tap som overstiger en eventuell på forhånd fastsatt grense.

 Første ledd i denne paragrafen er ment å gjennomføre følgende deler av artikkel 42 i kommisjonsdirektivet:

“Member States shall ensure that where investment firms …operate retail client accounts that include an uncovered open position in a contingent liability transaction, they also report to the retail client any losses exceeding any predetermined threshold, agreed between the firm and the client, … .”

Denne delen av den aktuelle direktivbestemmelsen er ikke umiddelbart enkel å forstå. Vi legger til grunn at bestemmelsen er myntet på de situasjoner der verdipapirforetak som er kontofører for kundens finansielle instrumenter, har påtatt seg ansvar for å rapportere til kunden dersom udekkede posisjoner i kundens portefølje medfører tap av en viss størrelses­orden. Verdipapirforetaket fungerer i slike situasjoner som en passiv forvalter av kundens finansielle instrumenter med en varslingsplikt for tap. Det blir således en viss parallell til aktiv forvaltning, jf. at direktivbestemmelsen også omhandler rapportering fra verdipapir­foretak som yter aktiv forvaltning.  I og med at verdipapirforetaket må være kontofører for kundens finansielle instrumenter for å kunne foreta denne type rapportering, kan ikke rapporter­ings­kravet knyttes til verdipapirforetak som utfører ordre i den aktuelle type instrumenter for ikke-profesjonell kunde. Det er ingen plikt i vphl. for verdipapirforetak som ”utfører ordre som medfører udekkede posisjoner som kan gi opphav til fremtidige forpliktelser”, til å være kontofører for alle kunder som utfører slike ordrer gjennom verdipapir­foretaket. Første ledd i bestemmelsen må derfor skrives om slik at rapporterings­plikten pålegges verdipapirforetak som er kontofører for ikke-profesjonelle kunder, i de tilfeller det er inngått avtale mellom verdipapirforetaket og kunden om slik rapportering.

Endringen i annet ledd vil bringe bestemmelsen i tråd med kommisjonsdirektivet.

Vi foreslår videre å endre benevnelsen på paragrafen for å gjøre den mer dekkende for paragrafens innhold.

11) Kap. 11 Beste resultat

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 11-3:

§ 11-3 Retningslinjer for ordreutførelse

(2) Verdipapirforetaket skal i god tid før ytelsen av tjenester gi sine ikke-profesjonelle kunder fyllestgjørende opplysninger om retningslinjene for ordreutførelse, herunder gi ikkeprofesjonelle kunder følgende opplysninger:


Ordet ”fyllestgjørende” i annet ledd bes tatt ut, da det ikke har noen parallell i kommisjonsdirektivet artikkel 46 (2) hvor det kun heter: “Investment firms shall provide retail clients with the following details on their execution policy in good time prior to the provision of the service: …” Den andre endringen er av språklig karakter, dvs. for å unngå unødig henvisning til ikke-profesjonelle kunder to ganger i samme setning.

12) Kap. 12 Behandling av kundeordre

Ingen merknader.

13) Kap. 13 Oppbevaring av dokumentasjon

Vi ber om at følgende endringer gjøres i § 13-1:

§ 13-1 Krav til oppbevaringstid

(4) Ved tilbakekall av et verdipapirforetaks tillatelse til å yte investeringstjenester skal kan Kredittilsynet pålegge at dokumentasjon etter første ledd oppbevares i den gjenstående tid frem til 5 år.


Det følger av 51 (1) siste avsnitt at medlemslandet eller den kompetente myndighet skal kunne pålegge verdipapirforetak som får tillatelsen tilbakekalt å oppbevare den aktuelle dokumentasjonen i den gjenstående tilden frem til 5 år. Vi ber om at bestemmelsen endres slik at det gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle fra Kredittilsynets side av behovet for slik oppbevaringsplikt.

14) Kap. 14 og 15 Gjennomføring av kommisjonsforordningen og ikrafttredelse

Vi viser her til det vi har uttalt ovenfor i pkt. 5.1 om behov for rimelige frister for ikrafttredelse av kravene til transaksjonsrapportering.  Dette gjelder også i forhold til ikrafttredelse av bestemmelsene om transaksjonsrapportering i kommisjonsforordningen.

7 Forslag til forskriftsbestemmelser i medhold av vphl. § 1-4

Vi viser til omtale av behov for forskriftsbestemmelser i medhold av vphl. § 1-4 i pkt. 2.2 ovenfor. Nedenfor følger vårt konkrete forslag til slik forskrift:

§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder kredittinstitusjon, med unntak av § 5 som kun gjelder bank.

§ 2 Organisering
Kredittinstitusjon kan yte investeringstjenester gjennom flere organisatorisk atskilte virksomhetsområder. Kredittinstitusjon med tillatelse til å yte investeringstjenestene nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 1 og nr. 5 kan yte disse begrensede tjenestene sammen med kredittinstitusjonsvirksomhet.


§ 3 Plikt til å foreta lydopptak
Forskrift 07.11.03 nr. 1322 om verdipapirforetaks plikt til å foreta lydopptak av mottatte oppdrag og til oppbevaring av dokumentasjon vedrørende ordremottak kommer ikke til anvendelse på verdipapirforetak som er kredittinstitusjon som kun yter investeringstjenestene nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 1 og nr. 5 i forbindelse med finansielle instrumenter. Forskriften kommer heller ikke til anvendelse på atskilte virksomhetsområder i verdipapirforetak som er kredittinstitusjon som kun yter de nevnte investeringstjenester.

§ 4 Ansattes egenhandel
Prinsipalt forslag
Kapittel 8 om egenhandel i verdipapirhandelloven gjelder ikke for ansatte i verdipapirforetak som er kredittinstitusjon som kun yter investeringstjenestene nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 1 og nr. 5 i forbindelse med omsettelige verdipapirer og verdipapirfondsandeler, med mindre disse ansatte normalt har innsyn i kunders eller institusjonens forvaltning av finansielle instrumenter. Første punktum gjelder også ansatte i atskilte virksomhetsområder i verdipapirforetak som er kredittinstitusjon som kun yter de nevnte investeringstjenester. Verdipapirforetaket skal for disse ansatte i stedet etablere retningslinjer som oppfyller kravene i kommisjonsdirektiv 2006/73/EØS artikkel 11 og 12.


Subsidiært forslag
For ansatte i verdipapirforetak som er kredittinstitusjon, herunder deres tilknyttede agenter, og i atskilt virksomhetsområde i verdipapirforetak som er kredittinstitusjon, som kun yter investeringstjenestene i vphl § 2-1 første ledd nr. 1 og/eller § 2-1 første ledd nr. 5 i forbindelse med omsettelige verdipapirer og verdipapirfondsandeler, gjelder egenhandelsreglene for ansatte i vphl kap 8, men med følgende begrensninger og presiseringer:

  1. Handleforbudet i finansielle derivater etter § 8-2 første ledd omfatter ikke handel i derivater som bidrar til å redusere den finansielle risikoen knyttet til den ansattes privatøkonomiske disposisjoner. Utstedelse av kjøpsopsjoner og salg på termin kan bare benyttes når den ansatte eier derivatets underliggende. Det er adgang til å plassere midler i såkalte sammensatte produkter, som er utformet på den måten at man er sikret et bestemt beløp ved forfall. Det er adgang til å handle i standardiserte og børsnoterte derivater.
  2. Bindingstiden ved erverv av finansielle instrumenter, med unntak av andeler i verdipapirfond, er tre måneder.
  3. Foretaket skal ha interne regler som sikrer at man fører en effektiv kontroll med disse reglene. Foretakene skal også ha strengere bestemmelser dersom dette anses påkrevd for å oppfylle formålene med egenhandelsreglene for ansatte.

§ 5 Verdipapirforetakenes sikringsfond
Verdipapirhandelloven § 9-12 om Verdipapirforetakenes sikringsfond kommer ikke til anvendelse på verdipapirforetak som er bank, som er medlem av Bankenes sikringsfond, og som kun yter investeringstjenestene nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 1 og nr. 5 i forbindelse med omsettelige verdipapirer og verdipapirfondsandeler. Første punktum gjelder kun dersom banken ikke håndterer kunders finansielle instrumenter eller midler, utenom å formidle oppgjør.

§ 6 Halvårsrapport
Kredittinstitusjon som ikke har opptatt aksjer til notering på et regulert marked, og som på kontinuerlig og gjentagende basis bare har utstedt gjeldsinstrumenter hvis samlede pålydende er under 100.000.000 euro, og ikke er underlagt prospektplikt i henhold til direktiv 2003/71/EF, er unntatt fra verdipapirhandelloven § 5-6 om halvårsrapport.

8. Avslutning

FNH og Sparebankforeningen er til departementets disposisjon dersom departementet i den videre saksbehandlingen har spørsmål eller kommentarer til denne høringsuttalelse.


Kontaktpersoner i denne sak er Tor Hvidsten (tlf. 23 28 43 55) i FNH og Trond Søyland (tlf. 22 98 66 34) i Sparebankforeningen.

Vedlegg:
- Brev fra FNH og Sparebankforeningen av 30.03.07 til Kredittilsynet

Kopi:
- Kredittilsynet

fnh_spbfor_mifid.pdf