Høring - utkast til ny forsikringsbestemmelse om måling og overvåking av risiko i ny kapitalforvaltningsforskrift

Finansdepartementet har fremmet forslag til ny kapitalforvaltningsforskrift for forsikringsselskaper og pensjonsforetak som innebærer store endringer. Kredittilsynet oversendte 16. mai 2007 et forslag til nytt tredje ledd i § 2-2 i denne nye kapitalforvaltningsforskriften.

Forskriftsbestemmelsen omhandler krav til måling og overvåking av risiko gjennom bruk av stresstester. Den norske Aktuarforeningen er av den oppfatning at stresstestene i det nye tilsynsverktøyet må hensynta Forsikringsloven, herunder adgang til årlig reprising av rentegarantien. Gitt at dette hensyntas, gir Den norske Aktuarforening sin tilslutning til Kredittilsynets forslag til § 2-2 tredje ledd.

I det følgende kommenterer vi noen av de enkelte forhold som er beskrevet i høringsbrevet publisert 5. juli 2007.

Gitt at livselskaper og pensjonskasser begge underlegges samme regelverk i Solvency II, kan vi ikke se noen grunn til at pensjonskasser, uavhengig av størrelse, ikke skal omfattes av det foreslåtte kravet om stresstesting. Vi ser imidlertid for oss at dette kan gi ressursutfordringer for pensjonskasser, særlig de små.

Den norske Aktuarforening mener det er hensiktsmessig å la kravet om stresstesting gjelde porteføljene slik de er på tidspunktet stresstestene gjennomføres. Noe annet vil kunne gi uhensiktsmessig subjektivitet.

Det nye regelverket gir adgang til årlig reprising av enkeltelementene i premietariffene, herunder rentegarantien. Dette vil være et risikoreduserende element for premiebetalende kontrakter. Hvis markedsrenten faller under grunnlagsrenten, vil økningen i pensjonsforpliktelsen motvirkes av en økning i realverdien av fremtidige rentegarantipremier. Vi legger til grunn at opsjonselementer vil bli hensyntatt under Solvency II. Vi antar at realverdien i sin helhet kan balanseføres som en eiendel i offentlige ordninger.

I private ordninger medfører en eventuell flytting og overgang til fripolise at denne eiendelen kan bli borte fra balansen uten tilsvarende nedgang i pensjonsforpliktelsen. Vi mener dette er en reell risiko som gjør at offentlige og private ordninger ikke kan behandles likt når det gjelder balanseføring av opsjonselementet som en eiendel. I private ordninger vil risikoen for overgang til fripolise avhenge av blant annet kundenes kredittrisiko og sannsynligheten for lukking og fratredelser. Sannsynligheten for flytting medfører også en risiko. Vi mener usikkerheten som ligger i momentene ovenfor bør tilsi at opsjonselemetet ikke kan balanseføres som en eiendel i private ordninger.

aktuarforeningen.pdf