Høring - utkast til ny forskriftsbestemmelse om måling og overvåkning av risiko i ny kapitalforvaltningsforskrift

Denne uttalelsen er avgitt av Gabler & Partners AS. Vi mottar ikke betaling eller andre former for kompensasjon fra noen for å fremsette disse synspunktene. Gabler & Partners AS er et administrasjons og rådgivningsselskap for private og kommunale pensjonskasser.

Departementet legger frem et forslag til utvidelse av §2-2 i den nye ikke-vedtatte kapitalforvaltningsforskriften. Vi fremlegger våre kommentarer og et forslag til en forbedret ordlyd i §2-2.

§ 2-2 må være transparent og være konsistent

§ 2-2 omhandler ”måling og overvåking av risiko”. Vi kritiserte utkastet §2-2 i vår forrige høringsuttalelse med å påpeke paragrafens uklare begrepsanvendelse. Det ble omtalt begrep som ”sårbarhet”, ”bufferkapital” samt ”å analysere sin evne til å bære tap”. Vi noterer nå ytterligere begrep som ”beregnet potensielt tap” og ”kapital som kan anvendes til dekning av tap og underskudd” er innført. Begrepene er ikke tilstrekkelig diskutert eller forklart i høringsnotatet, og en må ha god bransjeerfaring for å forstå nyanser i alle de begrep og ”nytale” som presenteres.

Etter vårt skjønn fremstår §2-2 med tre ledd som sier det samme. Ordbruken bør være klarere og konsis. Begrepet ”kapital som kan anvendes til dekning av tap og underskudd” er i følge høringsnotatet en generell definisjon av bufferkapital med nyanser mellom ”tap” og ”underskudd”. Dette burde være et klart og tydelig begrep. For å sikre nødvendig gjennomsiktighet foreslår vi at §2-2 endres slik at begrepene ”bufferkapital”, ”sårbarhet” og ”evne til å bære tap” erstattes med begrepet ”kapital som kan anvendes til dekning av tap”. 

Vi anser det lite hensiktsmessig å påpeke i paragrafen at styret skal motta en slik rapportering ”jevnlig”.  Dette følger av styrets generelle plikter og ansvar. Poenget med risikostyring er ikke bare at det skal foregå ”jevnlig”, men at det også skal foregå når det finner sted endringer i markedene eller at man er blitt klokere og har fått bedre innsikt i sin risikoeksponering. Det blir således feil å foreskrive ”jevnlig”. Hvert selskap må selv avgjøre hyppighet. I en pensjonskasse vil det for eksempel være naturlig å vurdere risiko, dersom det blir kjent at sponsor ”har dårlig økonomi”, lange renter faller, kredittpremier øker eller aksjemarkeder stuper.

Stresstest og opsjoner i forsikringsforpliktelsene

I høringsbrevet etterlyses synspunkt på om stresstester skal ta utgangspunkt i eiendeler og forpliktelser slik de er på stresstesttidspunktet eller om stresstesten skal ta hensyn til forventede endringer i eiendeler og forpliktelser. Spesielt anføres det at risiko i forbindelse med overgang fra betalende forsikringer til fripoliser, kan være en slik forventet endring. Dette er et av mange eksempler på en opsjon i forsikringsforpliktelsene.

Selskapets rett til årlig re-prising eliminerer betydelig risiko fra selskapet, og er en opsjon selskapet har. En meget aktuell re-prising er selskapets rett til å avregne endringer i det biometriske beregningsgrunnlaget mot renteresultatet. Ved endring av beregningsgrunnlag øker forsikringsforpliktelsen men blir motvirket av en ”kapital som kan anvendes til dekning av tap”, nemlig det fremtidige renteresultatet. Men når kunden oppdager at det fremtidige renteoverskudd skal dekke et allerede konstatert tap, så vil kunden kunne endre sin adferd ved å ”flytte” eller til å la kontrakten går til opphør (fripolise).

For en pensjonskasse er denne type risiko noe annerledes. For et medlemsforetak i en konsernpensjonskasse er det meningsløst å ”spekulere” mot pensjonskassen på annen måte enn ”å løpe fra pensjonsløfter” eller ”konkurs”.

Opsjonsrisikoen i foretakspensjoner og kommunale pensjoner er forskjellig. I en kommunal ordning er kunden bundet av sentrale avtaler, en ”evigvarende” betalingsplikt samt arbeidsgivere som ”ikke kan gå konkurs”. I kommunale pensjoner kan en kanskje utlede at det er ingen fripolise risiko, fordi en regning alltid blir betalt av noen. Kun analyser og faglige diskusjoner vil avdekke om en slik problemstilling er korrekt.

De analyser og stresstester som skal kreves av §2-2 er i seg selv ikke statisk, men kontinuerlig under faglig utvikling. Det vil være en tilsynsmessig feil å bevisst utelukke forhold eller foregripe standpunkt på dette området.

En stresstest som baseres seg på dagens regnskapsmessige målig av forsikringsforpliktelsene har liten verdi, fordi verken kundens opsjoner eller selskapets opsjoner inngår i målingen av de regnskapsmessige forpliktelsene. Vi må således forutsette at stresstesting må foregå med målinger basert på realistisk verdivurdering. I en stresstest vil forutsetningene i verdiberegningen stresses. Stresstesten i seg selv innfører ikke ny tolkning av forpliktelsene eller av realistisk verdi. Poenget er at måling av forsikringsforpliktelsenes verdi i utgangspunktet må inkludere opsjonene, slik at det er forutsetningene i denne verdivurderingsmodellen stresses.

Fra et tilsynsmessig synspunkt må det understrekes at årsaken til at selskap blir insolvent er ofte nettopp undervurderte opsjoner i forsikringsforpliktelsene, jfr Equitable Life saken. Vi anser det faglig sett som en selvfølgelighet at denne type opsjonsrisiko skal analyseres på lik linje med andre risikoer.

Små pensjonskasser og § 2-2

I høringsbrevet etterlyses synspunkt på om små pensjonskasser vil kunne håndtere slik måling og overvåking av risiko. Etter vårt syn vil gjennomsiktighet i begrepsbruk i § 2-2 forenkle pensjonskassenes overvåking av risiko. Spesielt vil innføring av begrepet ”kapital som kan anvendes til dekning av tap og underskudd” synliggjøre at pensjonskasser har langt mer kapital enn det som normalt defineres som kapital jfr dagens formelle måling av bufferkapital. Premiefond i en pensjonskasse er ”kapital som kan anvendes til dekning av tap og underskudd”.  Hensikten med ”måling og overvåking av risiko” er å sikre at pensjonskassen kan oppfylle sine forpliktelser og da må måling systematisk ta hensyn til dette når en definerer kapital på selskapsnivå og på de relevante underporteføljer.

Pensjonskassenes aktuarer, investeringsrådgivere og investeringsforvaltere vil slik vi kjenner markedet ikke ha problemer med å kunne følge opp en transparent §2-2. Problemet for små pensjonskasser er at rapporteringsplikt omfatter langt mer enn det som er relevant for risikostyring. Den fremtidige rapportering av regnskap er ikke innrettet mot risikostyring, og dette medfører betydelig mengde (for pensjonskassen meningsløse) rapporter.

Markedsrisiko (renterisiko) knyttet til forsikringsforpliktelsene inngår ikke i dag i den regnskapsmessige måling av forsikringsforpliktelsenes verdi. Det betyr at en forvaltningsstrategi gir en høy sannsynlighet for oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene, vil kunne medføre økt sannsynlighet for negative regnskapsresultater, og påfølgende regnskapsmessig insolvens. Dermed oppstår det en avveining mellom reell soliditet og regnskapsmessig soliditet. For selskapene kan endringer i regnskapsreglene få betydelige konsekvenser for forholdet mellom eier og kunde. For pensjonskassene er dette ikke er problem da ”eier” og ”kunde” er sammenfallende juridiske enheter. Det må ikke skapes reguleringsmessig tvil om at oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene skal være hovedmålsetting for en pensjonskasse. Det må heller ikke være tvil om at regnskapsmessig soliditet er irrelevant og kan benyttes til å forlede mer enn å veilede. 

Vårt forslag til ny § 2-2 Måling og overvåking av risiko

Logikken i paragrafen er 1) krav til måling av kapital og risiko 2)et forsvarlig forhold mellom kapital og risiko 3)tiltak dersom forholdet ikke er forsvarlig.

§ 2-2 Måling og overvåking av risiko
Selskapet skal på selskapsnivå samt for relevante underporteføljer analysere i hvilken utstrekning den kapital som kan anvendes til dekning av tap er forsvarlig i forhold til de risikoer selskapet samt de relevante underporteføljer er eksponert for. Disse risikoer omfatter men er ikke begrenset til kredittrisiko og markedsrisiko, forsikringsrisiko samt markedsrisiko og opsjonsrisiko knyttet til forsikringsforpliktelsene. Viser analysen at den kapital som kan anvendes til dekning av tap ikke er forsvarlig i forhold til de risikoer selskapet eller de relevante underporteføljer er eksponert for skal selskapet iverksette tiltak for å opprette et forsvarlig forhold.

 

gp.pdf