Høringssvar - utkast til forskrift om adgang til å innhente politiattest for ansatte i Norges Bank

Politidirektoratet viser til Finansdepartementets høringsbrev av 26. juni 2007 med frist til 22. august med å komme med merknader til forslaget til forskrift.

Høringsbrevet har vært forelagt samtlige politidistrikter. Det har kommet uttalelse fra syv politidistrikter, Sør-Trøndelag, Asker og Bærum, Vestoppland, Gudbrandsdal, Troms, Oslo og Rogaland. Uttalelsene vedlegges.

På samme måte som Politidirektoratet slutter politidistriktene seg til hovedtrekkene i det fremlagte høringsutkast herunder at det er behov for en hjemmel for å kunne kreve politiattest ved ansettelser i landets sentralbank.

Innholdet i politiattesten:

I utkastet til forskrift er det regnet opp et stort antall bestemmelser som skal anmerkes på attesten. Oppregningen omfatter ikke bare bestemmelser som rammer økonomisk kriminalitet. Politimesteren i Troms viser til at overtredelse av straffeloven § 391 (mindre alvorlig skadeverk - forseelse) etter forslaget skal anmerkes, men ikke overtredelse av straffeloven § 291, som rammer de ordinære skadeverk (forbrytelse). Dette synes ulogisk.

For å gjøre politiets arbeid med attestene mindre arbeidskrevende vil vi på samme måte som politimesteren i Asker og Bærum , Troms og Rogaland foreslå at det i stedet gis hjemmel for utstedelse av uttømmende politiattest. Det vil da - på samme måte som det er lagt opp til i høringsbrevet (tredje avsnitt på side 1) - være opp til den som skal benytte attesten hvilke lovbrudd som skal ha betydning ved vurderingen av om vandelskravet er oppfylt.

Uttømmende politiattest utstedes i medhold av vaktvirksomhetsloven, i medhold av luftfartsloven (for personell som har adgang til flyside på landets flyhavner) og på en rekke andre områder for personer som skal inngå i stillinger som har samfunnsmessige kontrollfunksjoner.

Politimesteren i Sør-Trøndelag viser til at det i forhold til avdekking av eventuelle alkohol-/rusproblemer ikke er tilstrekkelig med de foreslåtte bestemmelsene. Lov om pliktmessig avhold § 7, luftfartsloven § 6-1, sjøloven § 144 og småbåtloven § 33 burde også vært tatt med i oppregningen i § 2 i forslaget til forskrift.

Dersom det gis hjemmel for å utstede uttømmende politiattest vil dette problemet være løst.

Oslo politidistrikt påpeker at forskriftsutkastet ikke tar stilling til om attesten skal være begrenset i forhold til tid, slik som er vanlig ved en ordinær politiattest, jfr strafferegistreringsloven § 6. Dette bør fremgå av forskriften dersom det ikke blir gitt hjemmel til å utstede uttømmende politiattest.

Vi bemerker at utkastet heller ikke inneholder bestemmelser om hvorvidt det kan utstedes utvidet politiattest, dvs at uoppgjorte straffesaker kan anmerkes når det foreligger tiltalebeslutning eller siktelse. Som eksempel på slike bestemmelser vises til barnehageloven § 19, barnevernloven 6-10 og universitetsloven § 4-9.

I forhold til når politiattest kan kreves fremlagt skriver politimesteren i Asker og Bærum på side 2 i sin uttalelse følgende. " Det fremstår noe uklart om politiattest kun kan kreves ved nyansettelser/endring i stiltings/arbeidsoppgaver/nye avtaler om tjenesteutførelse, eller om det også kan kreves av allerede tilsatte, if side 2 avsnitt 3 sammenholdt med side 6 avsnitt 3 ....'fornyet attest" (utkastets 5 4, fjerde avsnitt). Det antas at det er ved nyansettelser etc. politiattest kan kreves. Dette bor imidlertid likevel klart fremgå av forskriften"

Politidirektoratet støtter politimesterens syn på dette punkt.

I forhold til bestemmelsen i sentralbankloven § 11 om at bankens hovedstyre kan bestemme at politiattest skal fremlegges "dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det" uttaler politimesteren i Oslo følgende:

"Lovens ordlyd kan tyde på at hovedstyret skal beslutte dette i det enkelte tilfelle, men dette er neppe meningen. Når hovedstyret har truffet en generell beslutning vil formentlig andre i banken håndtere de videre vurderinger. Den foreslåtte forskrift angir ingen retningslinjer for hvilket skjønn som skal gjelde for hvilke stillinger eller tjenester som skal omfattes, hvorvidt varigheten av arbeidet eller oppdraget i Norges Bank eller muligheten for andre kompenserende tiltak skal ha noen betydning osv. Hva som ligger i "sikkerhetsmessige hen yn" er heller ikke problematisert eller eksemplfsert. Det vises til at det produseres og håndteres kontanter og sedler, at det er "arbeid og dokumenter knyttet til rentefastsettelse ogpengepolitikk, markedsopera joner, betalingsystemer, beredskap og finansiell stabilitet av meget sensitiv karakter" osv. Med ett unntak er dette oppgaver og områder som også håndteres av andre institu joner, som ikke har adgang til å kreve politiattest. Nettopp derfor bor sikkerhetsrisiki angis nærmere, og antakelig er det et krav i hht EMK at det foretas en konkret vurdering av om det er nødvendig for den konkrete stillingen eller jenesteutøvelsen å kreve politiattest opp mot de beskrevne sikkerhetsproblemstillinger. Bare at man kan fremlegge en "ren"politiattest er neppe tilstrekkelig for å komme i nærheten av pengeproduk fonen for eksempel - banken har uten tvil en lang rekke tiltak for å beskytte sine sensitive områder allerede. Å bare beslutte at politiattest kan innhentes for de som skal jenestegiøre på en eller annen måte, for kortere eller lengre tid er neppe verken hensiktsmessig eller nødvendig, og kan innebære store problemer for enkelte - herunder ansatte i andre bedrifter som skal utføre et oppdrag for banken. Forholdet til annen lovgivning, som EMK, ynes ikke drøftet i utkastet til forskrift. Det vises til vår vedlagte høringsuttalelse om dette."
 
Politidirektoratet slutter seg til at det bør utformes bestemmelser i forskriften som nærmere angir hva "sikkerhetsmessige hensyn" innebærer.

Høringsuttalelsen som Oslo politidistrikt viser til vedlegges.

Behandling / bruk av politiattest

Vi er enige i at det er viktig å ha bestemmelser om bruk og behandling/oppbevaring av utstedte politiattester.

Det følger av utkastet til § 3, tredje ledd at "Politiattester skal leveres eller sendes direkte til bankens sikkerhetsansvarlige." Vi oppfatter denne setningen slik at det er politiet, som etter utstedelse av attesten skal sende denne direkte til bankens sikkerhetsansvarlige.

Normalt sendes utstedt politiattest til søkeren, som selv fremlegger den for arbeidsgiver. Strafferegistreringsloven av 1974 har som hovedregel at politiet skal sende attesten til søkeren, og bare i særlige tilfeller, når det finnes nødvendig, til den som skal bruke den.

Med utviklingen av moderne scannere og annet teknisk utstyr utgjør muligheten for forfalskning av politiattester en fare. Vi har derfor, i motsetning til Oslo politidistrikt (siste avsnitt), ingen merknader til at attesten skal sendes direkte til den sikkerhetsansvarlige i Norges Bank.

I utkastet 4 fremgår det at attesten skal "returneres eller makuleres umiddelbart etter å ha vært benyttet til den sikkerhetsmessige vurderingen..... "

Det er uklart om forslaget legger opp til at attesten skal returneres til politiet eller til søkeren. Uansatt bør dette alternativet (returneres) ut av bestemmelsen.

Rogaland politidistrikt tar til orde for at politiattesten skal oppbevares i Norges Bank med tanke på å kunne dokumentere de vurderinger som er gjort i forbindelse med ansettelse og for å kunne føre etterfølgende kontroll.

Direktoratet viser til utkastet § 4 tredje og fjerde ledd som pålegger Norges Bank å føre journal over hvem som har levert politiattest og resultatet av vurderingen og mener at de hensyn som Rogaland politidistrikt påpeker blir ivaretatt gjennom denne bestemmelsen. Oslo politidistrikt støtter et slikt syn, jfr uttalelsen side 3-4.

________________________________

• Uttalelse fra Sør-Trøndelag politidistrikt
• Uttalelse fra Asker og Bærum politidistrikt
• Uttalelse fra Vestoppland politidistrikt
• Uttalelse fra Gudbrandsdal politidistrikt
• Uttalelse fra Troms politidistrikt
• Uttalelse fra Oslo politidistrikt
• Uttalelse fra Rogaland politidistrikt

 

politidir.pdf