Ålesund kommune

UTKAST TIL STRATEGI FOR EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING - HØRING

Viser til høringsskriv fra Finansdepartementet av 5. juni 2007 med vedlagt "Strategi for bærekraftig utvikling". Pga. den korte høringsfristen så har det ikke vært mulig å gjennomføre en politisk behandling i Ålesund kommune.


Det er positivt at Regjeringen har utarbeidet en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Vi merker oss at Regjeringen har satt en rekke gode målsettinger, ikke minst gjelder dette bistand og markedsadgang for utviklingsland, reduksjon av utslipp av klimagasser og arbeidet for å opprettholde vårt biologisk mangfold.


Etter vår mening så inneholder strategimeldingen stor svakheter når den globale diskursen om en bærekraftig utvikling skal oversettes til lokal politikk i kommune-Norge.


En nasjonal strategi for en bærekraftig utvikling må i større grad enn det meldingen legger opp til også omfatte kommunene. I dette perspektivet er meldingens omtale av lokalforvaltningens rolle (kap. 7.2, side 78) alt for defensiv og lite målrettet. At Regjeringen i en strategimelding kun ofrer et par sider på kommunens rolle blir i denne sammenheng for svakt. Kommunene spiller en viktig rolle på flere områder som far konsekvenser for en bærekraftig utvikling, ikke minst gjelder dette arealdisponering, sosialtiltak og økonomi. Det er på det lokale nivå at de fleste av velferdsstatens goder blir produsert, fordelt og forbrukt.


Det er en kjent sak at den statlige politikken for å skape en bærekraftig utvikling i løpet av de siste ti årene vært preget av mangel på kontinuitet og støtte overfor kommunene. Kommuner som har ønsket seg et bredere bærekratperspektiv i sin politikk er i økende grad blitt overlatt til seg sjøl.


Den manglende støtte - med økonomiske insentiver - fra nasjonalt nivå har i mange tilfeller vær den direkte årsaken til at kommunens bærekraftperspektiv har fått et tilbakeslag i forhold til entusiasmen som rådet i 1990-åra. MIK-reformen og LA21 (Lokal Agenda 21) er gode eksempler på bærekrafttiltak som Regjeringen den gang stod bak, og som ble møtte med stor entusiasme i kommunene. 


Konkrete forslag til forbedringer av en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling:


Kommunene må i større grad få oppgaver og muligheter som samfunnsutviklere. I dag legger de økonomiske ramnene for den kommunale virksomheten begrensninger på i hvilken grad kommunene kan operere utover de lovpålagde oppgavene. Regjeringen bør gå i bresjen for å skape et nettverk av "kommuner for bærekraftutvikling" - der kommunene får muligheter til aktiv samfunnsutvikling. Dette er et forslag som bør implementeres i en nasjonal strategi for en bærekraftig utvikling.


Folkelig deltakelse er avgjørende viktig for å kunne skape en bærekraftig utvikling. Kommunene har en nøkkelrolle for å profilere og bruke frivilligheten strategisk i samfunnsutviklingen, ikke minst gjelder dette på områder som dialog-, kommunikasjons- og formidlingsarenaer. Forholdet kommune-frivillighet bør tydeliggjøres i en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling.


Regjeringen må bidra til at bærekrafttema blir synliggiort i styringssystemet. I dag er det for liten interesse for hvordan kommunene følger opp samfunnsdelen i kommuneplanen, og den tekstlige delen av kommuneplanen blir ikke vektlagt i tilstrekkelig grad som styringsdokument. Som et lovpålagt redskap så har Regjeringen mulighet til å kunne knytte kommuneplanens målsettinger nærmere opp til den økonomiske disponeringen.


Regjeringen må i større grad påse at samtlige statlige virksomheter (direktorater, tilsyn m.v.) vektlegger en bærekraftig utvikling overfor kommunene. I dag ser vi at dette svikter på flere områder, ikke minst gjelder dette innen arealplanleggingen.


Regjeringen må påskynde tiltakene for å overføre ansvar og myndighet innen miljøvernforvaltningen til kommunene. På flere områder er dette blitt mer ord enn handling, dels fordi direktorat, tilsyn og fylkesnivå ikke har villet gi slipp på sine oppgaver. Resultatet er at antall miljømedarbeidere i kommunene er blitt drastisk redusert (til ca. 40 heltidsansatte i 2004, mens det var ca. 90 i år 2000).


Det er viktig at Regjeringen gjør tiltak for at kommunene engasjerer seg i klimaarbeidet, bla. ved å utarbeide klimahandlingsplaner. Skal dette arbeidet bli meningsfylt - med konkrete målsettinger og tiltak - så må kommunene få et klart mandat og muligheter for økonomiske virkemidler. Undersøkelser har vist at en klimaplan lett bli en "sovepute", med redusert engasjement og interesse. Gjennom økonomiske virkemidler fra staten så har kommunen i Sverige vist at mye kan gjøres for å oppnå en bærekraftig utvikling også med tanke på klimautfordringen som vi står overfor.


Jeg håper at Regjeringen tar med de overforstående momenter i det videre arbeidet med strategidokumentet for en bærekraftig utvikling.

alesund_kommune.pdf