Utkast til forskrift om obligasjoner med fortrinnsrett - høring

Vi viser til brev 26. mars 2007.

Vi har følgende merknader til forskriftsutkastet:

Til § 1:
Det fremgår av høringsbrevet at forskriften bare skal gjelde for obligasjoner med
fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av lån som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav a, b og d. I § 1 er forskriftens virkeområde angitt ved at den gjelder "bare for kredittforetak som yter eller erverver" denne type lån. Forskriften § 1 bør heller angi hvilke obligasjoner den gjelder for.

Vi foreslår følgende omformulering av § 1:

"Forskriften gjelder utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, jf finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV, når obligasjonene har
fortrinnsrett til dekning i fordringer som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav a, b og d."

Vi fastholder vår merknad til § 1 annet ledd i vårt brev 1. mars 2007.

Til § 8:
Vi reiser spørsmål ved om bestemmelsen i § 8 tredje ledd annet punktum har hjemmel i loven.

Til § 11:
Vi minner om at punktoppregningen må formuleres i sammenhengende setninger, jf heftet Lovteknikk og Lovforberedelse a. 65-66. Det skal benyttes liten forbokstav i teksten under hver bokstavinndeling.

Til § 12:
Vi fastholder vår merknad i brev 1. mars 2007 om at § 12 første ledd første punktum er unødvendig.

Vi reiser spørsmål ved om utkastet til § 12 annet ledd har hjemmel i loven. Etter
finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 femte ledd kan det fastsettes regler om
"gjennomføring av konkursbehandling". Vilkårene for konkursåpning er noe annet enn gjennomføringen av konkursbehandlingen.

Til § 14:
Vi går ut fra at § 14 tredje ledd første punktum er ment å gjelde for fordringshavere som er eiere av obligasjoner med fortrinnsrett eller er motparter i derivatavtaler. Dette bør i så fall presiseres.

Det fremstår som uklart hva som menes med tredje ledd annet punktum om at
"disposisjoner som nevnt i § 2-30 ikke kan gjøres gjeldende". Uttrykket kan rent
språklig forstås som at en panterett, et utlegg, mv. ikke står seg overfor boet. Dette kan formodentlig ikke være meningen med annet punktum. Er meningen at det etter boåpningen ikke skal være adgang til pantsettelse, utlegg mv, vil det være mer treffende å si at slike disposisjoner ikke kan "foretas". Adgangen til å gjennomføre tvangsdekning under konkurs er begrenset i medhold av konkursloven § 117 tredje ledd. Når det er åpnet konkurs, kan det som hovedregel ikke tas utlegg i konkursskyldnerens formuesgoder for krav som er oppstått før konkursen. Dette følger ikke uttrykkelig av konkursloven, men er klart forutsatt i forarbeidene, jf. NOU 1972: 20 på s. 74. Etter konkursloven § 100 vil en skyldner under konkurs være uberettiget til å forføye over boets eiendeler, og kan således ikke pantsette eiendeler som inngår i boet. Det må klargjøres i forskriften § 14 tredje ledd hva som er meningen med annet punktum, og i hvilken grad punktumet er ment å supplere de alminnelige reglene i konkursloven.

Vi viser ellers til våre merknader til forskriftsutkastet § 14 første og fjerde ledd, § 15
annet ledd og § 16, i brev 1. mars 2007, og fastholder disse merknadene.

jd_obl.pdf