Norges Bank - Juridisk avdeling

Endring av sentralbankloven § 9 om antall vararepresentanter til hovedstyret i Norges Bank


 

Innledning.

Norges Bank oversender med dette forslag om å endre sentralbankloven § 9 slik at det lovbestemte antallet vararepresentanter til hovedstyret reduseres fra fem til to, og at ordningen med personlige vararepresentanter avvikles.

Etter sentralbankloven § 6 består Norges Banks hovedstyre av syv faste medlemmer, inkludert sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen. Det følger av lovens § 9 at Kongen i tillegg oppnevner fem personlige vararepresentanter for de fem ikke ansatte styremedlemmene.

I årene 1986 til 2003 ble hovedstyrets medlemmer og personlige vararepresentanter oppnevnt etter forslag fra partigruppene på Stortingets basert på deres relative størrelse. Denne sedvanen for oppnevning til hovedstyret ble forlatt ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr 81 (2002-2003) høsten i 2003, jf. Innst. O. nr. 101 (2002-2003). Endringen medførte at de fem eksterne medlemmene og deres fem vararepresentanter nå oppnevnes uten at det innhentes forslag fra partiene på Stortinget og uavhengig av deres størrelse.

Spørsmålet om behovet for personlige vararepresentanter for hovedstyrets fem eksterne medlemmer ble imidlertid ikke tatt opp ved moderniseringen av sentralbankloven i 2003. I lys av erfaringene under den nye praksisen for oppnevning av medlemmer og vararepresentanter til hovedstyret fremmes det derfor nå forslag om å avvikle ordningen med personlige vararepresentanter og å redusere det lovbestemte antallet fra fem til to vararepresentanter.

Saken ble behandlet i bankens hovedstyre 13. juni og tatt til orientering i representantskapet 21. juni 2007.

Nærmere om forslaget

Omleggingen av oppnevningspraksis fra 2003 hvor styremedlemmene og vararepresentantene nå oppnevnes uavhengig av partipolitisk tilhørighet, tilsier at de hensyn som opprinnelig begrunnet ordningen med personlige vararepresentanter, ikke lenger har samme vekt. Personlige vararepresentanter er nettopp begrunnet i behovet for å ivareta en interessemessig tilhørighet. Når dette hensynet ikke anses relevant, viser tvert imot erfaring at personlige vararepresentanter er lite hensiktsmessig og til dels hemmende for en smidig og velfungerende ordning ved forfall. Den har også administrative merkostnader.

Det har de senere år vært svært få forfall til hovedstyrets møter. Etter 2000 er det registrert i alt 10 forfall til 84 møter. Ikke til noen av disse møtene var det mer en ett forfall. Dette innebærer at vararepresentantene bare sporadisk møteri hovedstyret, og at tilfeldigheten bestemmer hvem som innkalles. Enkelte vararepresentanter har sittet i en årrekke uten at det noen gang har vært behov for å innkalle dem.

En reduksjon av det lovbestemte antall vararepresentanter fra fem til to vil legge forutsetningene bedre til rette for at de to kan i større grad kan innlemmes i og følge styrets virksomhet tettere. Det foreslås at de to oppnevnes vekselvis hvert annet år for en fireårsperiode.

For å ha rimelig mulighet til å tre inn i sin funksjon på linje med vervet som ordinært medlem, er det viktig at vararepresentantene så lang mulig kan gis samme informasjonstilgang på løpende basis. Dette er særlig uttalt ved de pengepolitiske beslutninger som fordrer en kontinuerlig oppdatering, men også i økende grad i forhold til de nye og komplekse utfordringer hovedstyret møter som ansvarlig for den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland på vegne av Finansdepartementet. Ved å redusere antallet vararepresentanter vil forholdene også kunne legges bedre til rette for at de kan ta en tettere del i kompetansebyggende tiltak, seminarer mv. som jevnlig holdes for hovedstyret. Det er også grunner for å vurdere fast møte- og talerett i hovedstyret, slik at de gis tilnærmet samme forutsetninger som ordinære medlemmer. Eventuelt kan en slik fast deltakelse, uten stemmerett, begrenses til første vararepresentant, mens den andre bare møter etter innkalling ved forfall.

Ved en reduksjon av antallet vararepresentanter fra fem til to vil det være nærliggende at den ene - eventuelt begge - får fast møte- og talerett i hovedstyret. Det vil ivareta behovet for kontinuitet og likeverdig grunnlag for å fylle rollen som vararepresentant ved forfall. Det antas ikke være behov for en nærmere regulering av dette i loven, men en slik ordning vil kunne besluttes av hovedstyret selv som del av hovedstyrets forretningsorden.

Forslaget her berører bare vararepresentantordningen for de fem eksterne medlemmene til hovedstyret. Lovens ordning med personlige vararepresentanter for de ansattes to representanter som tiltrer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker, foreslås videreført (jf. sentralbankloven § 9 tredje ledd). Det tas det heller ikke opp forslag om å endre vararepresentantsordningen for representantskapet (jf. lovens § 9 andre ledd). Representantskapets 15 medlemmer og personlige varerepresentanter velges av Stortinget ut fra partienes relative størrelse på Stortinget.

Etter dette fremmes følgende forslag til endring i sentralbankloven:

I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet gjøres følgende endring:

§ 9 første ledd skal lyde:
Til hovedstyret oppnevner Kongen to vararepresentanter. Vararepresentantene oppnevnes for en fireårsperiode, vekselvis hvert annet år, for de medlemmer som er oppnevnt for fire år. Kongen kan oppnevne ny vararepresentant dersom et medlem eller en vararepresentant ikke kan fungere.

I vedlegg til brevet her følger en nærmere oversikt over gjeldende ordning og sammendrag av lovforarbeidene mv.

 

Vedlegg
 

nb_juridisk.pdf