Høring - Forsikringslovens regler om kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger

Finansdepartementet har fremmet forslag til endring av forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven.

Den Norske Aktuarforening vil påpeke den korte høringsfristen og at omfanget av uttalelsen må ses i lys av det.

Spørsmål om fordeling av kursreguleringsfond på underporteføljer i kollektivporteføljen

Den Norske Aktuarforening ønsker å anføre at lovverket er uklart når det gjelder fordelingen av kursreguleringsfondet. Forsikringsloven § 9-20 gir ikke adgang til at kursreguleringsfondet kan fordeles på kontraktsnivå, og sier ingen ting om kursreguleringsfondet kan eller skal fordeles på underporteføljer innad i
kollektivporteføljen. Ordlyden til forskrift til forsikringsloven § 11-2, fjerde ledd, som omhandler flytting, kan imidlertid fortolkes som om kursreguleringsfondet skal fordeles på underporteføljer.

Vi legger til grunn i høringsuttalelsen at kollektivporteføljen forvaltes samlet og at ikke de enkelte verdipapirer er tilordnet underporteføljene. Hvis derimot underporteføljene har sine egne verdipapirporteføljer vil kursreguleringsfondet i de enkelte underporteføljer fremkomme eksplisitt, og må da uansett være knyttet til den enkelte underportefølje. Vi har ikke vurdert konsekvensene av en slik organisering av kapitalforvaltningen.

Den Norske Aktuarforening støtter Kredittilsynets syn på kursreservens betydning for bufferkapitalen ved prisingen av avkastningsgarantien, og for at kundenes risikoprofil blir reflektert i kursreserven og dermed i flytteverdien. Vi oppfatter det derfor som rettferdig å fordele kursreserven på underporteføljene. Dette vil også være konsistent med ny forsikringslov som legger opp til prising av avkastningsgaranti på kontraktsnivå. Det er også på linje med at ny forsikringslov fordeler tilleggsavsetninger på kontraktsnivå.

En evt. fordeling av kursreserven på underporteføljer bør gjøres etter enkle prinsipper, for eksempel ved at kursreserven i hver aktivaklasse fordeles til underporteføljene i samsvar med deres andel av samlet allokering i aktivaklassen. Ved en fordeling av kursreserven ser vi imidlertid for oss problemer knyttet til intern flyttearbitrasje som må løses. Det kan for eksempel være lønnsomt å øke aksjeandelen når kursreserven er høy, spesielt i forkant av ekstern flytting. Forsikringsloven med forskrift er uklar når det gjelder hvordan kursreserven skal håndteres ved flyttinger mellom underporteføljer i samme forsikringsselskap. En avklaring av dette forholdet vil derfor være på sin plass (nødvendig) dersom Kredittilsynets tolkning legges til grunn ved en forskriftsendring.

Den Norske Aktuarforening støtter Finansdepartementets syn på at en fordeling av kursreguleringsfondet er egnet til å svekke fondets karakter som buffer. En slik fordeling vil øke egenkapitalrisikoen for selskapet og dermed prisen for avkastningsgarantien samlet sett for kollektivporteføljen. Vi vil her påpeke at ny forsikringslov allerede har svekket tilleggsavsetningenes karakter som buffer ved å fordele disse på kontrakt.

Vi antar at ulik aktivaallokering i underporteføljene normalt er den viktigste inputparameter for prising av avkastningsgarantien, og vil derfor gi en god differensiering i prisingen. Fordeling av kursreserven på underporteføljer vil imidlertid gi en ytterligere differensiering i prisen, Dersom kursreguleringsfondet forblir et ufordelt fond felles for kollektivporteføljen, antar vi at flytting mellom underporteføljer vil være en meget enkel og billig prosedyre, med få problemer knyttet til intern flyttearbitrasje. Vi antar imidlertid at det vil være problemer knyttet til ekstern flyttearbitrasje. Ved ekstern flytting vil kontrakter med lav aksjeandel vinne fordi de tilordnes en høyere kursreserve enn det deres aksjeandel skulle tilsi, mens kontrakter med høy aksjeandel vil tape fordi de tilordnes en lavere kursreserve enn det deres aksjeandel skulle tilsi.

Den Norske Aktuarforening mener det er på sin plass med en presisering i forskriften av hvordan kursreguleringsfondet skal behandles i underporteføljer av kollektivporteføljen. Aktuarforeningens medlemmer er imidlertid ikke omforent om verken Kredittilsynets eller Finansdepartementets modell. Det bør velges en løsning som er mest mulig rettferdig, gir minst mulig kostnader og som er enkel å håndtere, samtidig som den er forståelig for kundene og ikke inviterer til flytting for å oppnå fordeler.

Videre vil vi anføre at forsikringslovens § 9-20 også bør presiseres i samsvar med forslag til endringen i forskrift slik at lov og forskrift blir entydige.

Minstenivå for kontrakters tiileggsavsetninger

Den Norske Aktuarforening oppfatter forslaget til endring av forskrift som fleksibelt og i samsvar med ny forsikringslov hvor tilleggsavsetningene nå er individualisert og fordelt på kontrakt. Det kan diskuteres hvorvidt satsen på 1 % kunne vært satt høyere, eller om det eksplisitt skulle stått noe om behovet for ytterligere tilleggsavsetning for poliser med høy grunnlagsrente. Vi merker oss at departementet omtaler det sistnevnte i sin kommentar og at de vil avvente med dette. Vi ser likevel ingen grunner til å vente lenge med en slik vurdering. Det å vurdere tilleggsavsetningene opp mot forskjellige rentegarantier er meget relevant og virker forsikringsteknisk logisk.

Vi anser det som underforstått at den tildelingen som foretas utover ordinær tildeling for å komme opp til 1 % av premiereserven, medfører en tilsvarende reduksjon i det som gis som endelig overskudd. I motsatt fall ville jo to ellers like poliser få ulik andel av bokført avkastning, og det antar vi ikke kan være meningen. Også når det gjelder poliser som passerer øvre grense for nivået på tilleggsavsetning er det jo slik at det som ville blitt tildelt som tilleggsavsetning da i stedet blir gitt som endelig overskudd, og det må være analog behandling både ved nedre og øvre grense.

Den Norske Aktuarforening støtter derfor Finansdepartementets forslag til endring i forskrift, men anbefaler at forskriften endres ved at grensen utvides og at avsetningene sees i forhold til rentegarantiene i løpet av 2008.

dna.pdf