Høring - Forsikringslovens regler om kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger.

Pensjonskasseforeningene har ingen kommentarer til forslaget om at det skal være mulig å benytte ulik sats for fastsettelse av årets tilleggsavsetninger avhengig
av det initiale nivået på slike avsetninger. Vi ønsker imidlertid å kommentere forslaget om felles kursreguleringsfond for alle delporteføljer under
kollektivporteføljen nærmere.  Det er vårt syn, at en ording med felles kursreguleringsfond vil være meget uheldig. 
 

Kursreguleringsfond som bufferkapital.

Kursreguleringsfond er ment å fungere som en buffer mot svingninger i verdiene som dekker forsikringsmessige forpliktelser med avkastningsgaranti: 

1. Et fall i verdien av verdipapirer i porteføljen vil, når verdipapirene ikke samtidig realiseres, ”automatisk” avregnes mot  kursreguleringsfond.
2. Dersom ikke renter, utbytte, netto realisert kursgevinst og andre inntekter på porteføljen ikke gir en avkastning tilsvarende rentegarantien, kan selskapet velge å realisere verdipapirer med overkurs – og derved redusere kursreguleringsfondet – og nytte den realiserte gevinsten til dekning av manglende avkastning.

Felles kursreguleringsfond for flere underporteføljer.

Normalt vil urealiserte kursgevinster på verdipapirer i en portefølje tilflyte de kunder som har kontrakter knyttet til vedkommende underportefølje etter hvert
som gevinstene realiseres gjennom salg av papirene: Kursgevinstene vil ikke bli fordelt på kontrakter knyttet til andre porteføljer. Dette prinsipp må vi legge til
grunn at vil gjelde også om en definerer kursreguleringsfondet som felles for alle underporteføljer.

Med felles kursreguleringsfond for alle underporteføljer vil imidlertid dette prinsipp kunne bli brutt i tilfeller av manglende avkastning på en av porteføljene. La oss
illustrere dette ved et eksempel:

         Anta at et livsforsikringsselskap opererer med to underporteføljer i
         kollektivporteføljen. Den ene porteføljen (portefølje A) har et gitt år
         tilfredsstillende avkastning og netto urealiserte kursgevinster knyttet til
         verdipapirer i porteføljen. Den andre underporteføljen (portefølje B) har
         for lav avkastning sett i forhold til rentegarantien og har ikke urealiserte
         gevinster knyttet til verdipapirer i porteføljen. Dersom kursreguleringsfond
         skal fungere som en felles bufferkapital for de to porteføljer (felles
         kursreguleringsfond) må det i denne situasjon være adgang for
         livsforsikringsselskapet å selge verdipapirer1) med urealiserte kursgevinster
         knyttet til portefølje A og tilordne gevinsten til portefølje B.

Konsekvensen av et felles kursreguleringsfond for flere underporteføljer vil altså være, at avkastning som egentlig skulle tilfalle en portefølje, i gitte situasjoner blir
allokert til andre porteføljer. Dette synes høyst urimelig.

Livsforsikringsselskapene vil kunne tilby sine kunder tilknytning til ulike porteføljer med ulik risikoprofil. Tilknytning til porteføljer med høy forventet avkastning og høy
risiko vil reflekteres i en høyere pris på rentegarantien. Med et felles kursreguleringsfond for alle delporteføljer kan ikke kundene lenger nøye seg med å
vurdere pris opp mot egenskapen for den portefølje de tilknytter seg, men må også løpende vurdere risiko knyttet til selskapets øvrige porteføljer. Vi har vondt for å se at dette vil kunne gi et velfungerende marked.

Flytting

Forslaget om et felles kursreguleringsfond for alle underporteføljer i kollektivporteføljen medfører et særlig problem også ved flytting av kontrakter fra et livsforsikringsselskap til et annet: Forskrift til forsikringsloven  § 11-2 tredje og fjerde ledd legger til grunn at:

        Ved flytting av kollektiv pensjonsordning eller annen kollektivkontrakt skal
        kontraktens forholdsmessige andel av kursreguleringsfondet på
        beregningstidspunktet etter forsikringsloven § 11-7 tredje ledd, tilordnes
        kontrakten som tilleggsavsetninger. Selskapet har likevel adgang til å holde
        tilbake den forholdsmessige del av kursreguleringsfondet som utgjør inntil
        to prosent av kontraktens premiereserve.

        Ved anvendelsen av annet og tredje ledd beregnes en kontrakts forholdsmessige
        andel av kursreguleringsfondet ut fra forholdet på beregningstidspunktet etter
        forsikringsloven § 11-7 tredje ledd mellom de midler som er knyttet til den kontrakt
        som skal flyttes, og midlene knyttet til samtlige kontrakter i den kollektivportefølje
        hvor kontrakten inngår.

Ved et felles kursreguleringsfond ville kunder knyttet til en underportefølje uten netto urealiserte kursgevinster allikevel ha krav på en andel av selskapets samlede,
urealiserte kursgevinster (kursreguleringsfondet). Et særlig graverende eksempel kunne være tilfeller hvor et livsforsikringsselskap opererer med underporteføljer i hovedsak bestående av investeringer i fast eiendom og eller pengemarkedsinstrumenter, hvor det pr definisjon ikke vil forekomme urealiserte gevinster som skal henføres til kursreguleringsfondet. Ved flytting fra selskapet ville en kontrakt knyttet til en slik portefølje etter dagens regelverk allikevel kunne ha krav på en andel av midler i kursreguleringsfondet.

Pensjonskasseforeningene konkluder følgelig med, at et felles kursreguleringsfond for alle underporteføljer vil være en uheldig løsning med urimelige følger for
livsforsikringsselskapenes kunder. 

_________________________________________________________________

1) Det  må evt lages et regelverk som beskriver nærmere når selskapet skal ha en
slik adgang. En må formodentlig legge til grunn at tilleggsavsetninger knyttet til
portefølje B først er fullt ut belastet.

pensjonskasseforeningene.pdf