Finansnæringens Hovedorganisasjon

Høringsuttalelse forslag til endring av kapitaldekningsforskriftene


Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Finansdepartementets brev av 15.12.08 hvor det var vedlagt et forslag til endring av kapitaldekningsforskriftene.

Finansdepartementet foreslår, i tråd med råd fra Kredittilsynet, at det i Forskrift 22. desember 2006 nr. 1616 om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingselskap, og Forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskap i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) tas inn en presisering slik at finansinstitusjonene og verdipapirforetakene ved beregning av kapitaldekning ikke kan ta hensyn til garantier for fordringer som er stillet som følge av midlertidige krisetiltak.

1. Hovedsynspunkter

FNH støtter ikke forslaget til endring av kapitaldekningsforskriftene. Lån til banker med statsgaranti bør gis risikovekt 0 prosent forutsatt at det er tale om bindende statsgarantier som oppfyller kravene til statsgarantier i EUs kapitaldekningsdirektiv (CRD). Prinsipielt bør problemstillingen om risikovekting av lån til banker med statsgaranti behandles sentralt i EUs organer, for å sikre harmonisert behandling av disse ekstraordinære og tidsbegrensede statsgarantiene.

2. Nærmere begrunnelse for FNHs syn

FNH mener at risikovekting av lån til banker med statsgaranti bør følge prinsippene som gjelder generelt for risikovekting. Dette betyr at dersom det er tale om bindende statsgarantier som oppfyller kravene til statsgarantier i CDR, bør hovedregelen være risikovekt 0 prosent. Det bør ildce være slik at statsgaranterte industrilån gis risikovekt 0 prosent, mens tilsvarende banklån har en høyere risikovekt.

Av brev til Finansdepartementet av 08.12.08 fremgår at Kredittilsynet er av den oppfatning at det ved vurdering av om regelendringen bør gjennomføres, særlig bør legges vekt på institusjonenes likviditetssituasjon. Kredittilsynet bemerker at en endring av kapitalkravsforskriften slik at det for engasjementer med kredittinstitusjoner ilske kan tas hensyn til statsgarantier som følge av midlertidige krisetiltak, vil fjerne en urimelig konkurransefordel for utenlandske banker med statsgaranti i forhold til norske banker. De store norske bankene har gjennom flere år tatt opp betydelige lån i utlandet som gjennom USD/NOK-swapper har tilført likviditet til det norske markedet og til andre norske banker.

Det er bare de større norske bankene som er ratet som vil ha mulighet til å benytte de utenlandske kapitalmarkedene, og det er slik Kredittilsynet ser det viktig at det ikke gis incitamenter som gjør at det blir mindre attraktivt for norske banker å plassere midler i andre norske banker sammenlignet med utenlandske banker.

Engasjementer med norske banker vil fortsatt ha 20 prosent risikovekting, mens engasjementer med statsgaranterte banker vil ha risikovekt 0 prosent om FNHs syn tas til følge. Dette er en konkurransevridning som skyldes reelle forhold ved at noen banker har fatt statsgaranti, mens andre banker ikke har fått statsgaranti. Denne konkurransevridningen bør ikke søkes kompensert ved å innføre endringer i kapitaldekningsregelverket. Risikovektene i kapitaldekningsforskriftene er ment å skulle ivareta risiko. Det bør heller benyttes andre virkemidler for å lette fundingsituasjonen for de norske bankene. Vi viser til at Finansdepartementet og Norges Bank har iverksatt ulike tiltak med sikte på å lette bankenes finansiering.

Kredittilsynet uttaler i nevnte brev til departementet at de største norske bankene har betydelig opplåning i utlandet og plasserer også store beløp i utenlandske banker, herunder i utenlandske datterselskaper og filialer. Det samme må man anta at andre lands banker gjør. De utenlandske bankene vil - hvis ikke andre lands myndigheter følger Finansdepartementets og Kredittilsynets forslag - fa risikovekt 0 prosent på disse plasseringene. Hvis forskriftene endres slik departementet foreslår, vil norske banker og andre finansinstitusjoner få en konkurransemessig ulempe, i det de må benytte en høyere vekt på sine plasseringer.

Kredittilsynet viser til at banker som har finansiert seg med innlån med statsgaranti, betaler mer enn statene selv og at risikopåslaget kan være særlig stort for land hvor bankene forvalter betydelig mer enn nasjonalstatens brutto nasjonalprodukt. Dette anføres som begrunnelse for at engasjementer med slike statsgarantier ikke bør gis risikovekt 0 prosent.

Det kan være ulike grunner til at engasjementer med statsgaranti får en høyere rente enn direkte lån til de samme stater. En mulig årsak er at likviditeten i verdipapirene vil være forskjellig. Hvilke stater som kan risikovektes 0 prosent er klart definert i gjeldende regelverk og vi fmner det lite heldig at norske myndigheter tar sikte på å endre for eksempel statusen til våre naboland Danmark og Sverige. Dersom Finansdepartementet og Kredittilsynet mener at noen land ikke lenger kvalifiserer for 0-vekting, bør dette tas opp i internasjonale fora slik at et harmonisert regelverk kan bli videreført.

Kredittilsynet viser videre i sitt brev til at banker som har fått godkjent IRB-modell for beregning av kapitaldekningen, har fatt en betydelig reduksjon av beregningsgrunnlaget og dermed en høyere kapitaldekning regnet etter IRB. Samtidig pågår det som følge av den internasjonale finanskrisen blant annet i Baselkomiteen et arbeid med å styrke Basel II-regelverket. Kredittilsynet mener at tilsynsmyndighetene i situasjonen som vi er inne i, hvor bankene har fått betydelige lettelser i kapitalkravene, men kravene vurderes skjerpet, bør være tilbakeholdne med å tillate ytterligere reduksjoner i kapitalkravene.

FNH vurderer det som viktig at risikovektingen for eiendelsposter reflekterer den økonomiske realitet. Dette prinsippet bør også gjelde i den situasjonen som vi er inne i, og uavhengig av om kapitalkravene vurderes skjerpet. En skjerping av kapitalkravene bør eventuelt komme som resultat av internasjonale regelverksendringer.

 

fnh.pdf