Pensjonskasseforeningene

Høring - forslag til endring av kapitaldekningsforskriftene.


I Finansdepartementets forslag til endring av kapitaldekningsforskriftene legges det til grunn at garantier for fordringer på kredittinstitusjoner, som er stillet av stater innen EØS eller OECD-området, ikke kan gis risikovekt 0, dersom garantien er stillet som følge av midlertidige krisetiltak. Foranledningen er bl.a. at flere stater har garantert for alle innskudd i landenes banker. Hovedbegrunnelsen for forslaget er at det ikke skal gis incitamenter som gjør at det blir mindre attraktivt for norske banker å plassere midler i andre norske banker sammenliknet med utenlandske banker.

Pensjonskasseforeningene vil be om at den foreslåtte endring ikke gjøres gjeldende for forskrift av 22. desember 2006 nr. 1616 om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskapet, pensjonskasser, mv.

Som en følge av de seneste måneders verdifall i aksjemarkedene er ansvarlig kapital og annen bufferkapital nå en sterkt begrensende faktor i pensjonskassenes og livsforsikringsselskapenes kapitalforvaltning. En nærliggende løsning av dette problemet er å endre investeringsporteføljene i retning av aktiva med lavere risikovekting. Utenlandske, statsgaranterte bankobligasjoner med risikovekt 0 vil derfor være et alternativ til norske og utenlandske statsobligasjoner - ikke til bankinnskudd i norske banker eller til norske bankobligasjoner. Statsgaranterte utenlandske bankobligasjoner gir en noe høyere avkastning enn plassering i angjeldende lands statsobligasjoner, noe som først og fremst reflekterer en likviditetspremie og ikke en høyere kredittrisiko slik Kredittilsynet synes å legge til grunn. Vi opplever det for øvrig som påfallende at Kredittilsynet i sitt forslag synes å stille tvil ved realiteten av en garanti fra andre EØS-stater.

Gjennom innføring av IRB-modellen for kapitaldekning har bankene i realiteten fått redusert sine kapitaldekningskrav. Livsforsikringsselskap og pensjonskasser som må legge forskrift av 22.12.2006 til grunn, har ikke opplevd en tilsvarende lettelse i kravene. Ved å endre forskriften for banker - men ikke for livsforsikringsselskap og pensjonskasser - har en nå muligheten til i noen grad å rette opp en eksisterende, utilsiktet konkurransevridende effekt.
Det er et problem at det norske marked for statsobligasjoner er svært tynt, og at dagens situasjon har presset statsobligasjonsrenten svært lavt. Ytterligere investeringer i statsobligasjoner vil redusere pensjonskassenes og livsforsikringsselskapenes lønnsomhet i urimelig grad og medføre høyere pensjonskostnader for foretakene og lavere reguleringer av løpende pensjoner.

Etter det vi erfarer er pensjonskassenes kredittlinjer mot norske bankutstedere i dag fullt utnyttet hensyntatt kapitalforvaltningsforskriftens bestemmelser og kassenes egne retningslinjer. Nullvekting av pensjonskassenes fordringer på enkelte andre lands banker vil følgelig ikke ha særlig effekt på kassenes plasseringer i norske banker.

I den vanskelige finansielle situasjon en nå er inne i, har de enkelte land iverksatt ulike tiltak med sikte på å styrke finansmarkedene generelt og bankene spesielt. Det vil synes noe underlig, om nå norske myndigheter søker å begrense den positive effekt av andre lands tiltak.

EU har vært kritiske til den konkurransevridende effekt av at Norsk bankinnskuddsgaranti har dekket vesentlig høyere beløp enn hva som er vanlig i andre land. Vi er kjent med at Finansdepartementet har arbeidet aktivt i EU med sikte på å få opprettholde det norske garantitaket. Det styrker neppe Norges sak, om en nå søker å begrense effekten av andre lands innskuddsgarantier, selv om det i utgangspunktet er tale om midlertidige ordninger av begrenset varighet.

I andre land har myndighetene iverksatt tiltak for å lette også pensjonsinnretningenes situasjon i lys av den finansielle krisen. Dersom norske myndigheter nå de facto strammer inn på kapitaldekningsreglene, går en i realiteten den motsatte vei. Kapitaldekningsreglene er fastsatt med sikte på å sikre institusjonenes soliditet. En bør da, bl.a. av rent formelle grunner, være varsom med å endre disse for å ivareta helt andre formål.

Pensjonskasseforeningene vil på denne bakgrunn be om at forskrift av 22. desember 2006 nr. 1616 om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskapet, pensjonskasser, mv. ikke endres som foreslått i høringsnotatet.


 

npf.pdf