Bedriftsforbundet

Høring - NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak


Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 02.07.2008 om revisorplikt for små foretak.

Utvalgets flertall går inn for at revisjonsplikten videreføres for alle aksjeselskaper, mens mindretallet går inn for å oppheve revisjonsplikten for aksjeselskaper med årsomsetning under fem millioner kr.

Bedriftsforbundet går inn for at revisorplikten bør oppheves for aksjeselskaper med under 10 millioner kr i årsomsetning, hvis de benytter autorisert regnskapsfarer. Det vil dermed være opp til bedriften selv om den vil benytte revisor i tillegg til autorisert regnskapsfører ut fra interne og eksterne behov og krav. Aksjeselskaper som ikke benytter autorisert regnskapsfører mener vi fortsatt bør være underlagt pliktig revisjon for å kvalitetssikre årsregnskapet.

Subsidiært støtter vi mindretallets forslag.

Begrunnelser

Bedriftsforbundet mener at revisjonsplikten for små aksjeselskaper bør oppheves hovedsakelig av følgende grunner:

Bruk av autorisert regnskapsfører

De fleste små selskaper benytter autorisert regnskapsfører for å utføre lovpålagte plikter innen regnskapsføring og finansiell rapportering. I tillegg fungerer regnskapsfører normalt som økonomisk rådgiver for bedriften. Med de krav som stilles til utdannelse og etterutdannelse av autoriserte regnskapsførere, og til innhold og ansvar i deres yrkesutøvelse, mener vi at disse ivaretar bedrifts- og samfunnsmessige kontrollhensyn i tilstrekkelig grad.

Kostnader

Revisorplikt for små selskaper, selv selskaper som består kun av eier, fremstår dermed som en ekstrautgift og byrde som ikke står i forhold til nytteverdien for bedriften. Skal revisor ivareta sin kjernefunksjon som kontrollør av årsregnskap, kan denne ikke samtidig være rådgiver for selskapet. Da mister denne sin uavhengighet.
Utvalget har lagt til grunn at revisorhonorar beløper seg fra 10 til 30 000 kr i året for bedrifter med under fem millioner kr i driftsinntekter, i sum estimert til 1,3 milliarder kr i året. Dette kan utgjøre en betydelig utgiftspost spesielt for nystartede og mindre bedrifter, og bidra til å dempe etableringslysten. De samfunnsmessige kostnadene kan dermed bli langt høyere enn de estimerte kostnadene.

Forenkling

Behovet for å redusere de administrative kostnadene gjelder spesielt de minste bedriftene. Nærings- og handelsdepartementets kartlegging viser at nesten 40 prosent av næringslivets administrative kostnader med å etterleve regelverk genereres i bedrifter med null til fire sysselsatte. Disse har samtidig minst administrativ kapasitet til å ivareta det administrative arbeidet som følge av myndighetskrav. Samtidig er de mest utsatt ved markeds- og konjunktursvikt. EU har som mål å redusere de administrative byrdene for næringslivet med 25 prosent innen 2012, og vår regjering arbeider for at reguleringer ikke skal påføre næringslivet unødvendige kostnader.

Bedriftsforbundet mener at det er behov for en forenklet aksjelov for mindre selskaper, idet dagens lov stiller formelle krav som ikke er tilpasset disse, bl.a. krav til rapportering. Fjerning av revisjonsplikten vil være et viktig kostnadsbesparende tiltak for bedriftene, og vil kunne foretas uavhengig av en generell gjennomgang av aksjelovgivningen.

Internasjonal utvikling

Revisorplikten for små foretak bør vurderes i lys av den internasjonale utviklingen. Våre nærmeste naboland har gått/går i retning av å oppheve av revisorplikten for små selskaper, idet den samfunnsmessige nytten ikke er vurdert til å stå i forhold til kostnadene for selskapene. De nedre terskelverdiene for selskaper med revisorplikt etter EU-direktiv sikter inn mot mellomstore og store selskaper etter norske forhold.

Terskelfor fritak av revisorplikt

Utvalget foreslår at eventuelt fritak for revisjonsplikt bør omfatte bedrifter med driftsinntekter under fem millioner kr, dersom balansen ikke overstiger 20 millioner kr eller at selskapet i gjennomsnitt ikke overstiger 10 årsverk. Det er således kun de aller minst bedriftene som vil bli fritatt for revisorplikt.

Bedriftsforbundet mener at fritaket bør løftes til bedrifter med driftsinntekt opp til 10 millioner kr som benytter autorisert regnskapsfører, og at eventuelle kriterier for balanse og årsverk bør løftes tilsvarende i forhold til utvalgets forslag. For bedrifter som benytter autorisert regnskapsfører og har et økonomisk omfang av størrelse som her er nevnt, mener vi at de nødvendige kontrollhensyn er ivaretatt. Hvis myndighetene mener at det er behov for ytterligere kontroll ut fra samfunnsmessige hensyn, mener vi at dette bør være en myndighetsoppgave og ikke en bedriftsfinansiert oppgave.

bedriftsforbundet.pdf
Til toppen