NOU 2008: 12 Revisjonsplikten for små foretak

Vi viser til Finansdepartementets brev av 2. juli 2008.

Innledning

Utvalgets flertall fastslår at revisjon har en betydelig samfunnsnytte. Det legger avgjørende vekt på revisjonens betydning for korrekt skatte- og avgiftsberegning og forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. Vi støtter flertallsinnstillingen om å beholde revisjonsplikten for alle aksjeselskaper i Norge og forslaget om å innføre revisjonsplikt for NUF.

Vi mener det er helt nødvendig å gjennomføre forenklinger i lovgivningen for små selskaper. Det er imidlertid viktig at forenklinger fører til reelle besparelser. Endringer som kun fører til at kostnader flyttes fra næringslivet til resten av samfunnet, ser vi ikke på som reelle besparelser.

EU har satt i gang et "simplification project" med sikte på å redusere de administrative byrdene for næringslivet. I Norge har Næringsdepartementet beregnet hva de administrative byrdene koster næringslivet, og regjeringen har lagt fram en handlingsplan for forenkling. Det er etter vår oppfatning tvilsomt om tiltakene vil medføre vesentlige besparelser for næringslivet.

Skal man få til en reell forenkling for de minste selskapene, bør man se på sentral næringslovgivning (aksjelov, regnskapslov mv.) og vurdere hva som er nødvendig regulering for disse minste selskapene. Resultatet av en slik prosess bør, slik vi ser det, kunne resultere i en egen aksjelov, egen regnskapslov mv. for de minste selskapene (mikroaksjeselskaper).

Revisors mange oppgaver

Når revisjonsplikten vurderes, er det viktig å ta i betraktning alle revisors oppgaver som bidrar til et sunt næringsliv og regnskaper som brukerne skal kunne stole på.

Brukerne av finansregnskap (aksjeeiere, kreditorer, skattemyndigheter, ansatte og offentligheten generelt) forventer at revisor spiller en aktiv rolle for å beskytte deres interesser ved å sikre at:

• Regnskapene er pålitelige
• Eventuell risiko for awikling blir rapportert
• Foretaket ikke er involvert i misligheter
• Foretaket opererer innenfor lovverket

Revisors hovedoppgave er å bekrefte at regnskapene er pålitelige. Dette omfatter å undersøke om ledelsen og styret har utarbeidet årsregnskapet i overensstemmelse med det regelverket som gjelder for utarbeidelse av regnskaper. I tillegg skal revisor:

• vurdere om ledelsen har sørget for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapet (bokføringen)
• vurdere opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap
• se etter at selskapene har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.

Andre Iovpålagte oppgaver revisor utfører i revisjonspliktige foretak er:

• å kontrollere og, når ikke feil er avdekket, underskrive på den revisjonspliktiges næringsoppgave og kontrolloppstilling vedrørende lønn og andre
  innberetningspliktige ytelser (ligningsloven),
• å rapportere til økokrim mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte fra en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147a eller § 147b (hvitvaskingsloven),
• å rapportere visse avdekkede forhold i foretak som er underlagt Kredittilsynets tilsyn (blant annet banker, finansieringsforetak, eiendomsmeglere)(kredittilsynsioven),
• attestasjon av egenkapitalendringer i aksjeselskaper (aksjeloven).

I tillegg har mange brukere, spesielt offentlige myndigheter, behov for å få bekreftet ulike opplysninger. Eksempler på slike særattestasjoner er: 

• Revisorerklæring ifbm. merverdiavgiftsrefusjon til private barnehager
• Revisoruttalelse ifbm. Skattefunn
• Erklæring om elevtall i friskoler
• Erklæring vedrørende transportstøtte
• Egenerklæring til reisegarantifondet
• Oppgave over billettinntekter og kostnader som gjelder statsstønad til spillefilmer
• Oppgaver til arbeidsmarkedsetaten - anmodning om lønnstilskudd
• Omsetningsoppgave for salgs- og skjenkebevilling
• Revisoruttalelse om finansinstitusjoners interne kontroll
• Revisorerklæring om eiendomsmeglers behandling av klientmidler
• Revisorerklæring til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
• Opplagskontroll - fagpressens mediakontroll
   
  

Om selskapet ikke er underlagt løpende revisjon, vil revisor måtte innhente informasjon om selskapets rutiner og kontroller, med den følge at kostnaden for slike særattestasjoner vil øke vesentlig.

Revisjon i et samfunnsperspektiv

Revisor er allmennhetens tillitsperson. Dette er også tatt med som en fanebestemmelse i Finansdepartementets høringsforslag til endringer i revisorloven. I tillegg til å attestere informasjon til regnskapsbrukerne bidrar revisor til å kvalitetssikre grunnlaget for beregning av skatter og avgifter. Revisjon bidrar dessuten til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, samt til tvangsawikling av aksjeselskaper som ikke oppfyller visse grunnleggende krav til virksomheten. Revidert regnskapsinformasjon bidrar videre til at kredittgivning kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte og til å redusere transaksjonskostnader for aksjeeiere, banker og kreditorer.

Lovpålagt revisjon påfører de revisjonspliktige en kostnad som må vurderes opp mot nytten av revisjon, både for den revisjonspliktige, dens eiere og samfunnet som helhet. I diskusjonen om hvor mye som kan spares ved å ta bort revisjonsplikten, benyttes ofte summen av revisjonshonorar for alle revisjonspliktige små foretak. I NOU-en er dette beløpet estimert til 1,3 milliarder kroner. Beløpet er beregnet på basis av antall små aksjeselskaper multiplisert med hva de i gjennomsnitt betaler i godtgjørelse til revisor.

Fra et samfunnsmessig perspektiv er imidlertid dette tallet misvisende. Det tar ikke hensyn til den nytten den enkelte virksomhet har av revisjon eller de økte kostnadene til skattekontroll, mer økonomisk kriminalitet, økte transaksjonskostnader og redusert skatteinngang.

ECON Pöyry har på oppdrag fra Den norske Revisorforening gjort en analyse av de samfunnsøkonomiske konsekvenser av å ta bort revisjonsplikten for de mindre selskapene. Denne rapporten følger vedlagt og kommenteres ytterligere på s.6

Skatteunndragelser

Revisjonsplikten er et fundament for skattekontrollen av norske selskaper. Revisors kontroll omfatter både grunnlaget for selskapsbeskatning, skattegrunnlaget for arbeidstakers lønnsinnstekt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Revisor bekrefter denne informasjonen gjennom sin signatur på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen for lønn og andre innberetningspliktige ytelser. Derfor er også bokettersynshyppigheten fra skattemyndighetene i Norge svært lav (i snitt hvert 80-ende år) sammenlignet med de fleste andre land i Europa. I flere land gjennomføres kontroller av foretakene hvert andre til tredje år.

Attestasjonene av næringsoppgave og kontrolloppstilling bygger på et revidert regnskap. Et unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper vil innebære at grunnlaget for disse bekreftelsene faller bort. En opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskaper vil således svekke påliteligheten av selskapenes oppgaver, og omfanget av skatte- og avgiftsunndragelser vil øke.

Skatte- og avgiftsmyndighetene er opptatt av at foretaket har innrettet sin regnskapsføring slik at de har systemer og rutiner som sørger for at skatter og avgifter blir riktig beregnet og betalt. Kunnskap om skatte- og avgiftsreglene er ofte begrenset i små foretak. Revisor er den person med høyest skattefaglig kompetanse som foretakene har løpende kontakt med, og bidrar til at foretaket er kjent med reglene og at de følges slik at skatter og avgifter blir riktig
beregnet og innbetalt.

Revisors underskrift på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen er en særnorsk ordning og er hjemlet i ligningsloven. Tilsvarende ordning finnes for eksempel ikke i våre naboland. Den norske Revisorforening har i samråd med Skattedirektoratet utarbeidet en egen
revisjonsstandard som revisorene skal legge til grunn for sitt arbeid med attestasjon av næringsoppgaven og kontrolloppstillingen, SA 3801 "Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter". Med sin underskrift på næringsoppgaven bekrefter revisor:

• Å ha vurdert skattyters skjønnsmessige vurderinger og lovligheten av de skattemessige disposisjonene.
• At det er etablert kontrollrutiner og systemer som på en betryggende måte ivaretar virksomhetens behandling av skatter og avgifter.
• Å ha kontrollert de øvrige regnskapsopplysninger som fremgår av næringsoppgaven m/ vedlegg.

Med sin underskrift på kontrolloppstillingen til lønn og andre innberetningspliktige ytelser, bekrefter revisor:

• at de foretatte revisjonshandlinger ikke har avdekket vesentlige feil eller mangler
• at det er samsvar mellom regnskapets tall og de beløp som er innberettet på lønns- og trekkoppgavene
• at det er et betryggende system mht. registrering og dokumentasjon av lønninger, utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser, samt innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift.

Ved revisjon av skatter og avgifter benytter revisor en lavere vesentlighetsgrense enn ved revisjon av årsregnskapet. Dersom revisor avdekker feil som ikke rettes, vil revisor unnlate å underskrive disse oppgavene og i nummerert brev begrunne hvorfor. Dette er et signal til skattemyndighetene om at det foreligger brudd på gjeldende regelverk i selskapet.

Dersom ikke bortfall av revisjonsplikt kompenseres ved å tilføre skatte- og
avgiftsmyndighetene betydelig økte kontrollressurser, vil den reduserte oppgavekvaliteten medføre lavere skatte- og avgiftsinngang. Når en i tillegg vet at skatteetaten de siste to årene har mistet 300 årsverk på kontrollområdet, må det stilles spørsmålstegn ved om det i det hele tatt vil være realistisk å gjennomføre en slik styrking av skatteetaten. Dette synspunktet underbygges også av Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for 2007, der
de mellom annet påpeker at de har merket seg at det stramme arbeidsmarkedet og omstillingen i etaten har bidratt til at resultatmålene på flere områder ikke ble nådd.

Elektronisk innlevering av oppgaver og elektroniske saksbehandlingssystemer vil ikke fange opp feil i grunnlaget for beregningen av skatter og avgifter, men kan gi et bedre grunnlag for utvelgelse av kontrollobjekter. Eventuelle feil i det rapporterte grunnlaget fra selskapene vil fortsatt måtte avdekkes gjennom særskilte kontrollhandlinger som revisjon eller bokettersyn.

Selskapsskatten fra selskapene med mindre enn 5 millioner kroner i omsetning oppgis i NOU-en å være på nærmere 6 milliarder kroner. De største skatte- og avgiftsbeløpene fra disse selskapene gjelder imidlertid skattetrekk på lønnsinntekt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Med totalt 151.000 ansatte og en gjennomsnittlig lønn på 350.000 kroner, vil grunnlaget for beregning av skatt på lønnsinntekt og arbeidsgiveravgift være 53 milliarder kroner for disse selskapene. Aksjeselskapene i denne gruppen har en samlet omsetning på 115 milliarder kroner og det er rimelig å anta at hoveddelen av dette er avgiftspliktig omsetning og dermed grunnlag for beregning av merverdiavgift. Revisjonsplikten er derfor viktig for ikke å svekke kontrollen med grunnlaget for betydelige skatte- og avgiftsbeløp.

I henhold til NOU-en er en annen konsekvens av en eventuell opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskaper at det heller ikke blir revisjonsplikt for NUF. Flere undersøkelser viser at omfanget av skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet er vesentlig mer omfattende i NUF enn andre foretaksformer. Statistisk Sentralbyrås rapport fra mars 2008 viser at langt færre enn halvparten av NUF-ene betaler skatt.

Økonomisk kriminalitet

Revisor har gjennom revisjon av årsregnskapet en viktig rolle i å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Dette følger av revisorloven § 5-1 tredje ledd og revisjonsstandarden RS 240 som utdyper revisors oppgaver og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper. Revisors kontroll i forhold til å avdekke lovbrudd, svart omsetning, drift for kreditors regning mv. er et viktig virkemiddel for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Revisor har etter hvitvaskingslovgivningen plikt til å undersøke og eventuelt rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Antall rapporter fra revisor om mistenkelige transaksjoner har økt vesentlig de siste årene, med 46 innrapporterte meldinger i 2006 og 75 i 2007. Revisor har videre en rett til å underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonsoppdrag eller utførelse av andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om et straffbart forhold. Revisor har også plikt til å frasi seg revisjonsoppdraget dersom det avdekkes vesentlige brudd på lov eller forskrift som den revisjonspliktige ikke retter opp.

Revisor forebygger økonomisk kriminalitet ved å veilede om hvilke lovregler som skal overholdes. Revisors tilstedeværelse i foretakene bidrar til at rettsregler overholdes, og at færre tar sjansen på å begå lovbrudd fordi risikoen for oppdagelse er for høy. I utredningen vurderes om flere ansatte i politiet kan avhjelpe et bortfall av revisjonsplikten. Dersom dette skal ha effekt må politiet på samme måte som revisor, være ute i bedriftene på kontinuerlig basis. Dette er åpenbart ikke mulig. Økte ressurser til politiet er viktig for å behandle meldinger om mistenkelige transaksjoner.

Utvalgets flertallsinnstilling om å opprettholde revisjonsplikten for små foretak er en viktig og riktig beslutning i arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet, og i samsvar med uttalte politiske mål om å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Regjeringen har bekjempelse av økonomisk kriminalitet høyt på sin prioriteringsliste. Det er opprettet to utvalg, Skatteunndragelsesutvalget og Finansskandaleutvalget, som skal foreslå tiltak for henholdsvis å forhindre og avdekke skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet. Finansskandaleutvalget la frem sin innstilling 19. september 2008.

Revisjonsplikten er et av de viktigste tiltakene mot skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet. Det må anses som en selvmotsigelse om Regjeringen som nedsetter utvalg for å motvirke skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samtidig skulle velge å ta bort et av de viktigste og velfungerende elementene i denne kampen.

Transaksjonskostnader

Med revisjonsplikt blir alle regnskaper underlagt lik kontroll. Alle brukerne av informasjonen, for eksempel långivere og leverandører, får dermed tilgang på den samme bekreftede informasjonen som grunnlag for sine beslutninger.

Flertallsinnstillingen vil sikre fortsatt lik beslutningsinformasjon for alle regnskapsbrukere. Mindretallets innstilling vil innebære at brukerne av små aksjeselskapers regnskapsinformasjon ikke lenger får revisorbekreftet informasjon, noe som igjen medfører at de må bruke mer ressurser på egne kontrolltiltak for å få tilsvarende trygghet for sine beslutninger. Denne økte ressursbruken innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad.

Det er vanskelig å kvantifisere de samfunnsøkonomiske kostnadene. ECON har i den tidligere omtalte rapporten undersøkt de samfunnsmessige kostnadene og vurderer denne kostnaden til å være betydelig. Kostnaden vil være økt rente på banklån for selskaper med ureviderte regnskaper, endrede betalings- eller leveransevilkår og økt egen kontroll av kunder/leverandørers økonomiske informasjon

Banker og kredittinstitusjoner benytter seg også av annen regnskapsinformasjon enn årsregnskapet, for eksempel perioderapporter. Revisjon er en forutsetning for at bankene skal kunne ha tiltro til slik annen regnskapsinformasjon fordi revisjon sikrer at selskapenes regnskapsrutiner og -systemer blir underlagt uavhengig kontroll.

Kommentarer til mindretallsinnstillingen

Kostnader ved revisjon

Det medfører ikke riktighet at kostnadene til revisjon vil øke i årene som kommer som følge av at revisjonsstandardene vedtas som forskrift (direktiv 2006/43/EF, artikkel 26). Innholdet og kravene i standardene vil forbli de samme og revisjonen må utføres på samme måte som i dag. Revisjonsstandardene må følges også i dag for at revisjonen skal være gjennomført i henhold til god revisjonsskikk.

Det er heller ikke korrekt at revisjonsstandardene ikke passer til revisjon av små norske foretak fordi de er utviklet internasjonalt for store selskaper. Standardene kan anvendes ved revisjon av alle typer foretak, uavhengig av størrelse, nasjonalitet og kompleksitet. For et lite og ukomplisert foretak vil det være få av kravene i standardene som får effekt for revisjonen. Det vil derfor være en enkel og effektiv revisjon av små og ukompliserte foretak. Dette har gjennom mange år vært praktisert i Norge.

Det er også uriktig at revisjonshonorarene vil øke med 20-30 % "som følge av de nye revisjonsstandardene". Dette ble hevdet i den danske utredningen i 2004/2005. På det tidspunkt skulle en ajourføring av revisjonsstandardene implementeres i Danmark og det var knyttet usikkerhet til effekten av dette med hensyn på omfanget av revisjonen. Disse nye revisjonsstandardene har vært brukt i Norge, og i Danmark siden 2006, og har ikke meført økt timeforbruk. I Norge har de fleste revisorer gjennom en godt utviklet metodikk, fått et bedre og mer effektivt verktøy for å revidere alle typer foretak - også de små.

Utvalgets mindretall kommenterer den eventuelle samfunnsmessige besparelsen en opphevelse av revisjonsplikten vil få. Effekten er av ECON beregnet til å være minimal både for Sverige og Norge. Mindretallet unnlater å nevne at det kun er tale om en bedriftsøkonomisk besparelse. Deres medlemsbedrifter (NHO og HSH) vil være de som sitter igjen med den økonomiske besparelsen, mens samfunnet for øvrig vil måtte ta over kontrollkostnadene.

I ECON-rapport nr. 2007-049 fastsettes det at den samfunnsøkonomiske inntekten ved opphevelse av revisjonsplikten er vesentlig lavere enn de 1.3 milliarder kroner som de minste selskapene betaler i revisjonshonorar. Anslaget i rapporten er på om lag 450 millioner kroner tatt hensyn til selskapenes nytte av revisjon.

De samfunnsøkonomiske kostnadene er imidlertid vanskeligere å kvantifisere. ECON trekker følgende konklusjoner i sin rapport:

• En samfunnsøkonomisk inntekt av avskaffelse av revisjonsplikt for de minste aksjeselskapene på nærmere 450 millioner kroner framstår ikke i seg selv som betydelig. Dersom inntekten sammenlignes med den samlede omsetningen til de foretakene som sannsynligvis ikke kommer til å kjøpe revisortjenester om
  revisjonsplikten avskaffes, utgjør inntekten fra en opphevelse ca 0,6 prosent.
• Når man tar hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med en avvikling, synker velferdsgevinsten vesentlig. Sammenfattet framstår den samlede velferdsøkningen av å avskaffe revisjonsplikten ved en forsiktig vurdering som høyst begrenset. Det kan ikke utelukkes at velferdsgevinsten er tilnærmet null.
• En avskaffelse synes, alt annet like, primært som et spørsmål om en omfordeling av ressurser der kostnadene med revisjonen overføres fra aksjeselskapene til skattebetalerne. De små aksjeselskapene slipper i varierende grad kostnader for kontrolltiltak, mens samfunnet, dvs. skattebetalerne, banker, kreditorer o.a. får økte kostnader som til dels igjen kan øke foretakenes kostnader gjennom høyere skatter og avgifter og høyere renter. 

Internasjonal harmonisering

Ved vurderingene av internasjonal harmonisering unnlater mindretallet å nevne de til dels betydelige forskjellene mellom Norge og andre land i Europa. De aller fleste land i Europa har aldri hatt revisjonsplikt for de minste foretakene og har derfor bygget opp andre kontrollordninger. Noen land har skattekontroll/bokettersyn hvert andre år, mens vi i Norge har bokettersyn i snitt hvert 80-ende år. Mange av samfunnets kontrollfunksjoner i Norge bygger på den lovpålagte revisjonen. Her kan spesielt nevnes kontrollen revisor utfører av næringsoppgaven og kontrolloppstillingen. Ingen andre land i Europa har en tilsvarende ordning.

Det er gjort mange henvisninger til den svenske utredningen om revisjonsplikt som argumentasjon til støtte for mindretallets syn. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på at da revisjonspliktutvalgets arbeid ble utført, var ikke høringen vedrørende den svenske
utredningen avsluttet. Således var heller ikke de kritiske kommentarene til denne, spesielt fra Skatteverket og Ekobrottsmyndigheten, presentert.

Bruk av autorisert regnskapsfører

Regnskapspliktige kan "outsource" regnskapsføringen. Bruk av autorisert regnskapsfører har en positiv kvalitetseffekt ved utarbeidelse av regnskap. Regnskapsfører skal utføre regnskapsføringen i samsvar med krav som følger av lovgivningen, god regnskapsføringsskikk, god bokføringsskikk, oppdragsavtale og også ellers medvirke til at oppdragsgivers interesser ivaretas. Regnskapsfører skal oppfylle den regnskapspliktiges oppgaver og er ikke uavhengig av selskapet de fører regnskapene for.

Revisor utfører en uavhengig kontroll av finansiell informasjon fra aksjeselskaper. Dette følger klart av den rolle revisorloven tillegger revisor, og revisorloven har således også egne bestemmelser som skal ivareta uavhengigheten. Regnskapsfører utfører den regnskapspliktiges oppgaver etter regnskapsloven, og revisor utfører en uavhengig kontroll av årsregnskapet, næringsoppgaven og kontrolloppstillingen.

Mindretallet fremholder at også regnskapsfører gjennomfører kontroller. Regnskapsførers kontroller er svært begrensede og representerer rene tekniske formalkontroller knyttet til grunnlaget for transaksjonene i regnskapet. Revisors kontroller er rettet mot blant annet fullstendigheten og gyldigheten av grunnlaget for transaksjonene, det vil si om alle inntektene er med og kostnadene er gyldige/tilhører foretaket.

Andre merknader

Mindretallets foreslår å flytte kontrollkostnadene for den finansielle informasjonen fra foretakene og over på samfunnet gjennom å øke ressursene i skatteetaten. De hevder at bokettersynskontroller er mer effektive kontroller for å sikre grunnlaget for beregning av skatter og avgifter. Mindretallet hevder videre at revisjon er utviklet som redskap for eierne og kreditorene i store foretak med ekstern finansiering og mange aksjonærer.

Revisjonsstandardene er imidlertid ikke begrenset til dette formålet. Standardverket er bygget opp for å kunne anvendes for bekreftelse av alle typer finansiell informasjon til alle tenkte brukere. I Norge er det i tillegg utarbeidet en egen revisjonsstandard spesielt rettet mot attestasjonene til ligningsmyndighetene.

En autorisert regnskapsfører vil ikke kunne avgi en attestasjon med samme utgangspunkt som en revisor. Regnskapsførerne er ikke uavhengige av foretakene ettersom de ivaretar foretakenes plikt til å utarbeide finansiell informasjon. De vil ikke kunne utføre noen betryggende kontroll av sitt eget arbeid. En ekstern revisor, og for så vidt også en skatterevisor, er uavhengig av foretaket og av informasjonen som skal kontrolleres, og vil dermed kunne utføre sin kontroll på fritt grunnlag.

Utforming av et eventuelt unntak fra revisjonsplikt for små foretak

Terskelverdi

Ved et eventuelt unntak fra revisjonsplikten er vi enig i at terskelen for revisjonsplikten settes ved driftsinntekter på 5 millioner kroner. Denne grensen brukes også i andre sammenhenger knyttet til regnskap og revisjon. Vi støtter også at vilkåret knyttet til driftsinntekter suppleres med et krav om at balansen ikke må overstige 20 millioner kroner og at selskapet ikke han ha et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 10 årsverk.

Konsernforhold

Vi støtter utvalgets forslag om at selskaper som er morselskaper, uavhengig av størrelse, ikke skal kunne velge bort revisjon.

Adgang for offentlige myndigheter til å pålegge revisjon

Vi støtter forslaget om en særskilt hjemmel for offentlige myndigheter til å pålegge små aksjeselskaper og NUF revisjon. Også i Danmark er det innført tilsvarende hjemmel.

Vi er enige i forlaget om at det bør være Skattekontoret som kan gi et slikt pålegg. Videre er vi enig i at konstaterte objektive overtredelser av ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven eller bokføringsloven legges til grunn for et slikt pålegg, men foreslår at også vesentlige brudd på regnskapsloven bør være grunnlag for slike vedtak.

Minoritetsvern

For det tilfelle at det innføres unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper, foreslår utvalget at aksjeeiere som eier minst en tidel av aksjekapitalen, kan kreve at selskapet skal ha revisjon. Vi støtter dette forslaget.

Tilvalgsordning eller fravalgsordning?

Vi støtter også utvalgets forslag om at et eventuelt unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper innføres som en fravalgsordning. Dette innebærer at dersom aksjeeierne i et lite aksjeselskap ønsker å benytte seg av fritaket for revisjonsplikt, må de sørge for at generalforsamlingen fatter vedtak om dette. Vi er enig i at revisjonsplikten da bortfaller fra og med det påfølgende regnskapsår.

Vi støtter også forslaget om at det ved stiftelse av nye selskaper må tas stilling til om selskapet skal ha revisjon.

Hvilke konsekvenser bør eventuell opphevelse av revisjonsplikten få for særattestasjonskrav?

De viktigste attestasjonene revisorene avgir er til skatte- og avgiftmyndighetene. Om denne attestasjonsplikten skal beholdes, vil det medføre tilnærmet like mye kontrollarbeid som ved revisjon av årsregnskapet. Kostnaden for selskapet vil bli den samme som med dagens revisjonsplikt. Det vil ikke være grunnlag for å beholde denne attestasjonsplikten dersom formålet er å spare kostnader for selskapene.

Vi står gjerne til disposisjon om ytterligere utdypinger eller kommentarer ønskes.

 

dnr.pdf