Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse NOU 2008: 12 Revisjonsplikt for små foretak


Vi viser til høringsbrev av 2. juli 2008. Kunnskapsdepartementets tilnærming tar utgangspunkt i at departementet gir tilskudd til en rekke private virksomheter, først og fremst private skoler og barnehager. Fraregnet studiestøtte og støtte til internasjonale organisasjoner er det i statsbudsjettet for 2009 foreslått 5,7 mrd. kroner over poster for tilskudd til private (70-poster) på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Kunnskapsdepartementet er enig i forslaget fra flertallet i Revisjonspliktutvalget om å videreføre revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Departementet støtter også forslaget om å utvide revisjonsplikten for norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), slik at disse får samme revisjonsplikt som aksjeselskaper.

I lys av de store summer som gisi statstilskudd til private virksomheter, er det viktig at statlige myndigheter har gode virkemidler for kontroll. Flertallet i utvalget viser blant annet til revisjonens betydning for forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. Kunnskapsdepartementet er enig i dette, og Al framheve at det er viktig å se virkemidlene i sammenheng. Vi viser her til at Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet har anmodet departementene om forslag til tiltak i ny handlingsplan.

Plikt til å føre kontroll med tilskuddsmottakere er fastsatt i Stortingets bevilgningsreglement og Statens økonomireglement, jf. bevilgningsreglementet § 10, økonomireglementet § 15 og tilhørende Bestemmelser om økonomistyring i staten kap. 6. Mange av de kontrollhandlingene som er aktuelle, Al gjøre bruk av regnskapsinformasjon. Det er av betydning for kvaliteten på kontrollen at regnskapet er kvalitetssikret gjennom revisjon. Departementet mener at kostnaden med revisjon må ses i sammenheng med den betydning revisjonen har som grunnlag for kontroll. I dette perspektivet kan departementet ikke se at revisjonskostnaden er spesielt tyngende for bedriftene.

Nevnte bestemmelser om plikt til kontroll er interne regler i staten. Det finnes ikke noen sentral felles lovhjemmel for statens kontroll med tilskuddsmottakere. Hver enkelt tilskuddsforvalter har derfor ansvar for å fastsette kontrollordninger som er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene i Bevilgningsreglementet og Økonomireglementet. En mest mulig generell revisjonsplikt Al derfor være et verdifullt supplement som sikrer at det finnes et minimum av kvalitetssikret grunnlag for kontroll uavhengig av hvilke bestemmelser som er fastsatt for den enkelte tilskuddsordning. Generelle bestemmelser om revisjonsplikt har dessuten den fordelen at de også ivaretar behov som andre interessenter enn staten har.

Utvalget viser til at bestemmelser i særlov kan påvirke revisjonsplikt for visse virksomhetstyper, og at slike bestemmelser ikke påvirkes av utvalgets vurderinger. Departementet registrerer at utvalgets omtale av mulig regulering i særlov først og fremst er innrettet mot skattelovgivningen. Tilsvarende er det spesielt skattemyndighetenes hjemler for å pålegge revisjonsplikt som omtales. Kunnskapsdepartementet legger likevel til grunn at mulighetene for å pålegge revisjonsplikt ved særlov eller andre disposisjoner står generelt åpen for offentlige myndigheter. Vi viser her til at det i mandatet heter at utvalget skal vurdere hjemler for skattemyndighetene "eller andre myndigheter" til å pålegge revisjonsplikt.

For det tilfelle mindretallsforslaget fra Revisjonspliktutvalget om å innskrenke revisjonsplikten skulle bli fulgt, må kontrollbehovet etter Kunnskapsdepartementets oppfatning i større grad ivaretas ved særlovsforankrede bestemmelser om revisjonsplikt. Eventuelt kan krav om revisjon settes som vilkår for tilskudd, slik at revisjonsplikt inntrer på avtalerettslig grunnlag. Departementet Al likevel peke på at det i forbindelse med kontrollen med en tilskuddsmottaker kan oppstå behov for innsyn i regnskapene til andre virksomheter som har tilknytning til tilskuddsmottakeren. Revisjonsplikt med hjemmel i særlov eller på avtalerettslig grunnlag Al ikke omfatte andre enn tilskuddsmottaker, og Al derfor ikke fange opp disse behovene.

Kunnskapsdepartementet er enig i utvalgets forslag om at det ved eventuell innføring av unntak fra revisjonsplikten for små foretak, gis adgang for skattekontorene til å pålegge revisjon. Departementet legger, som Revisjonspliktutvalget, til grunn at "en slik hjemmel ikke Al være uttømmende i den forstand at den eliminerer den adgang offentlige myndigheter ville ha uten slik hjemmel til å stille vilkår som knytter plikter til ellers begunstigende vedtak" (pkt. 9.4.1).

Kunnskapsdepartementet er enig med Revisjonspliktutvalget om at særattestasjonskrav som ikke gjelder attestasjoner av næringsoppgave og kontrolloppstilling, kan videreføres selv om revisjonsplikten måtte bli opphevet for små foretak. En vurdering av om særattestasjonene på tilskuddsområdet er hensiktsmessige, må etter departementets mening ta utgangspunkt i Bevilgningsreglementets og Økonomireglementets krav. Statlige tilskuddsforvaltere har forpliktelser i henhold til disse bestemmelsene, og må i lys av disse forpliktelsene vurdere om særattestasjoner er hensiktsmessig for de enkelte tilskuddsordninger.

kd.pdf