Norsk Øko-forum

Høring – NOU 2008: 12 Revisjonsplikten for små foretak


Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 2. juli 2008 om Revisjonspliktutvalgets utredning NOU 2008: 12 Revisjonsplikten for små foretak.

Utvalgets forslag – generelle vurderinger

Utvalgets mandat har vært å utrede eventuelle unntak fra revisjonsplikt for små foretak som i dag er revisjonspliktige. Et flertall (7 av 11 medlemmer) i utvalget går inn for å videreføre revisjonsplikten for små aksjeselskap og det foreslås at NUF med begrenset deltakeransvar likebehandles med aksjeselskaper ved at de pålegges tilsvarende revisjonsplikt. Mindretallet i utvalget (3 av 11 medlemmer) går inn for å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper og at det heller ikke innføres revisjonsplikt for små NUF.

Norsk Øko-Forum (NØF) støtter forslaget fra utvalgets flertall om at revisjonsplikten for små aksjeselskap bør videreføres og at det innføres tilsvarende revisjonsplikt også for NUF. Vi slutter oss i all hovedsak til flertallets begrunnelser for disse forslagene.

Økonomisk kriminalitet er et stort problem så vel i Norge som globalt. Det er mye som står på spill for samfunnet når skatter og avgifter utgjør 1 100 mrd kroner pr. år. Den svarte sektoren er formidabelt stor, kanskje 5 % av BNP i Norge, noe som tilsvarer 115 mrd kroner. Vi frykter at den økonomiske kriminaliteten er økende, ikke minst nå i forbindelse med finanskrisen og inngangen til en internasjonal lavkonjunktur. Trusselbildet kan kompletteres med økende kapital- og menneskestrømmer over landegrensene, nedbygging av grensekontrollen og at regelverket utfordres av internasjonaliseringen, jf. EMK- og EØS-retten, samt at kriminaliteten organiseres, blir multikriminell og er grenseoverskridende.

En opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskaper vil omfatte tilnærmelsesvis 150 000 selskaper. I en situasjon hvor den økonomisk kriminaliteten er et stort og økende problem som utfordrer velferdsstaten, vil en reduksjon av kontrollen for så mange foretak være et helt feil signal å gi. Tvert om er det påkrevd med en ytterligere styrking av innsatsen mot økonomisk kriminalitet, med alle virkemidler fra lovendringstiltak til styrking av ressursene hos politi og kontrollmyndigheter. Allerede i dag sliter politiet og kontrollmyndighetene med store kapasitetsproblemer. Revisjonsplikten er en viktig del av det totale kontrollregimet og vi fraråder derfor sterkt å redusere revisjonsplikten i den situasjonen vi er i i dag.

Mindretallet i utvalget legger slik vi ser det for stor vekt på revisjonskostnadens betydning for selskapene. I en total kost/nytte-vurdering av kostnader og gevinst ved avskaffelse av revisjonsplikt for små selskaper, må spørsmålet vurderes helhetlig i forhold til total kostnad for samfunnet. Etter vår vurdering har revisjon en betydelig samfunnsnytte, hvor vi legger avgjørende vekt på revisjonens betydning for korrekt skatte- og avgiftsberegning samt forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. Eventuelle forenklingstiltak for små foretak må løses på annen måte. Vi er heller ikke overbevist om at en fjerning av revisjonsplikten vil oppleves som en stor lettelse for selskapene.

Mindretallet fremhever også at landene i EU vurderer det som hensiktsmessig å avvikle eller ikke ha revisjonsplikt for små aksjeselskaper, og at den internasjonale utviklingen tilsier en endring i Norge ut ifra harmoniseringshensyn. I denne forbindelse finner vi det imidlertid riktig å minne om at EUs regler har som formål å forhindre at medlemslandene går for langt i å begrense revisjonsplikten, og ikke det at landene har en mer omfattende revisjonsplikt. Danmark og Finland har nylig vedtatt endringer i revisjonsplikten for små foretak, og spørsmålet er til behandling også i Sverige. I Danmark og Finland har man imidlertid satt tersklene for revisjon svært lavt. Omsetningsgrensene er i disse landene satt til henholdsvis 3 millioner og 1,5 millioner kroner. Når disse lave tersklene for revisjonsgrenser ses i sammenheng med at valgt revisor i Norge er pålagt særskilte attestasjonsoppgaver overfor skatteetaten, synes ikke dette å være et tungtveiende argument for at det bør skje endringer i revisjonsplikten i Norge.

Konsekvenser av opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskaper

Vi frykter som nevnt at en fjerning av revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper vil gi en betydelig økning i økonomisk kriminalitet. Revisors oppgaver er svært viktige for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Revisors hovedoppgave er å bekrefte innholdet i årsregnskapet, men revisor har også en viktig rolle som samfunnets tillitsperson. I denne sammenheng er revisors rolle som forebygger av økonomisk kriminalitet kanskje det viktigste. Deretter kommer oppgaven med å avdekke misligheter og feil, som for eksempel underslag, korrupsjon og andre kriminelle forhold som kan ramme næringslivet.

Revisor er også pålagt etter hvitvaskingsloven å rapportere til Økokrim i tilfeller hvor det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, herunder skatte- og avgiftsunndragelser. Denne rapporteringen fra revisor er viktig og økende, og erfaring fra de senere år viser at disse rapportene som regel holder høy kvalitet og gir gode resultater. Rapporteringer fra flere andre rapporteringspliktige yrkesgrupper, som for eksempel advokater og regnskapsførere har dessverre ikke samme omfang eller positive utvikling som hos revisorene. Når revisor gjennomgår regnskapene, reduserer det muligheten til å begå bevisste feil og skatteunndragelser, og revisor bidrar også til at antall ubevisste feil i regnskapsføringen reduseres.

Revisor skal også ved etablering av kundeforhold kreve gyldig legitimasjon av kunden, jf. hvitvaskingsloven § 5 første ledd. Dersom små aksjeselskaper fritas fra revisjonsplikt, bortfaller samtidig et av de mest sentrale virkemidlene man har i hvitvaskingsloven når det gjelder denne type virksomheter, med mindre aksjeselskapet etablerer et kundeforhold til en annen rapporteringspliktig virksomhet
.
Aksjeselskaper har en juridisk innretning som i betydelig grad fritar eieren for økonomisk ansvar med virksomheten, i motsetning til enkeltpersonforetak, hvor eieren bærer et ubegrenset personlig ansvar. Kontrollregimet bør derfor være strengere for aksjeselskaper. Den beste måten å utøve denne kontrollen på er dagens regelverk med revisjonsplikt. Revisjonskostnaden er en rimelig motytelse til samfunnet for det reduserte økonomiske ansvar man har når man driver virksomhet i aksjeselskaps form. Revisjonshonoraret kan ses på som en form for forsikringspremie aksjonærene må betale for at de har et redusert økonomisk ansvar, begrenset til aksjekapitalen. Prinsipielt må det være mer riktig at det er de som har begrenset sitt økonomiske ansvar som må betale kostnadene for dette og ikke staten og dermed borgerne via skatteseddelen. Vi konstaterer at utvalgets mindretall ønsker å overføre vesentlige deler av næringslivets kontrollfunksjoner fra private aktører til det offentlige, med den følge at kontrollkostnadene må tas over offentlige budsjetter. For samfunnet vil ikke dette være en gunstig omlegging. Det er rasjonelt at revisor har denne kontrolloppgaven for skatteetaten knyttet til de andre oppgavene revisor utfører i bedriftene.

Store verdier står på spill i vurderingen av om revisjonsplikten skal bortfalle for små aksjeselskaper. Skatter og avgifter utgjør 43 prosent av BNP og tilsvarer årlig over 1 100 milliarder kroner. En vesentlig del av dette kommer fra næringslivet og revisjonspliktige foretak. Skatteetaten er helt avhengig av den kontroll revisor utfører ved at revisor har en viktig funksjon som kvalitetssikrer av bl.a. lignings- og avgiftsoppgavene og ved lønnsinnberetningen for de ansatte. Skatteetatens kontrollressurser er begrensede. Hvis de kontrolloppgavene revisor utfører på vegne av samfunnet bortfaller for de minste aksjeselskapene, er det neppe realistisk å tro at dette kompenseres med en tilsvarende økning av skateetatens budsjetter, slik at det offentlige kontrollapparatet kan erstatte dagens revisjon og utføre denne oppgaven selv.

Allerede i dag er skatteetatens kontrollkapasitet altfor lav i forhold til kontrollbehovet. Det vises i denne forbindelse til NOU-en pkt. 4.6.1.3 siste avsnitt der det fremgår at Skattedirektoratet i sine årsrapporter påpeker at omfanget av bokettersyn er begrenset sett i forhold til den store mengden skatte- og/eller avgiftspliktige foretak. En undersøkelse i regi av Næringslivets Sikkerhetsråd – Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge – (tall fra november 2007) viser at næringslivet opplever oppdagelsesrisikoen som betydelig redusert fra foregående år.

Riksrevisjonen har i Dokument 1 (2008-2009) vesentlige merknader til skattetatens kontrollinnsats mot næringsdrivende, hvor det bl.a. fremgår følgende:

”Innsatsen mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet skal ifølge St.prp. nr. 1 (2006–2007) gis særlig prioritet. Revisjonen av Skatteetatens kontrollvirksomhet viser likevel at totalt antall kontroller er redusert i perioden fra 2005 til 2007. Det har også vært en vridning fra regnskapskontroller og arbeidsgiverkontroller i form av bokettersyn, til enklere kontrolltyper. Dette synes ikke å være i samsvar med forutsetningen i tildelingsbrevet for 2007 om økt satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker. I tillegg er det en betydelig nedgang i kontrollandel og korreksjoner som følge av kontorkontroller, og det er nedgang i ressurser benyttet til kontroll, spesielt av næringsdrivende og selskaper.

Skatteetaten har manglende måloppnåelse på kontrolldekning av merverdiavgiftsoppgaver og arbeidsgiverkontroller fra de kommunale skatteoppkreverne. Antall skatteoppkreverkontorer som ikke har gjennomført noen stedlig arbeidsgiverkontroll, har økt betydelig. Resultatene er svakere enn i 2005 og 2006 til tross for at departementet i tildelingsbrevet for 2007 forventet en resultatforbedring.

Finansdepartementet opplyser at det stramme arbeidsmarkedet har ført til mangel på jurister og revisorer, og at dette har medvirket til at det er gjennomført færre tunge og komplekse kontroller enn ønsket. Departementet uttaler videre at antall kontroller og avdekkingsresultatene er på omtrent samme nivå som tidligere, og at dette kan indikere at kvaliteten på utvelgelse og gjennomføring av kontrollene har vært tilfredsstillende. Finansdepartementet vil følge opp dette temaet i styringsdialogen med Skattedirektoratet.”

Når det gjelder Skatteetatens anmeldelser og politiets behandling og kapasitet, uttaler Riksrevisjonen følgende:

”Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret 2006 at det er uheldig at store beløpsmessige skatteunndragelser i Oslo ikke blir anmeldt på grunn av politiets/påtalemyndighetenes manglende kapasitet og prioritering. Riksrevisjonen understreket Finansdepartementets ansvar for å sikre lik behandling av saker uavhengig av geografisk tilhørighet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at den ser alvorlig på at skatteunndragelser i Oslo i mange tilfeller ikke blir anmeldt på grunn av manglende kapasitet eller prioritering hos politi og påtalemyndighet, jf. Innst. S. nr. 172 (2007–2008). Komiteen ser det som et sterkt kritikkverdig forhold og understreker at det er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat at like saker skal behandles likt, uavhengig av geografisk tilhørighet. Finansdepartementet har opplyst at det er inngått et formalisert samarbeid mellom Skatteetaten og politi- og påtalemyndigheten, og at samarbeidet vil bli videreutviklet. Hensikten er å sikre en effektiv og god håndtering av saker der straffesak velges som virkemiddel. Det er også opprettet en felles kompetansegruppe som skal komme fram til felles oppfatninger av rettslige og operative spørsmål.

Riksrevisjonen er for øvrig ikke gjort kjent med at de nevnte tiltakene har ført til forbedringer i de forholdene som er tatt opp av Riksrevisjonen og
kontroll- og konstitusjonskomiteen. Riksrevisjonen gjennomfører for tiden en forvaltningsrevisjon om myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet der anmeldelser er et sentralt forhold.”

Innføring av revisjonsplikt for alle NUF med begrenset deltakeransvar

Det har blitt mer og mer populært å etablere såkalte NUF (norskregistrerte utenlandske foretak) uten krav verken til egenkapital eller revisjon. I januar 2008 var det registrert ca. 23 000 slike foretak i enhetsregisteret, en økning på nesten 5 000 fra året før. Vi vurderer risikoen for økonomisk kriminalitet i slike foretak som høyere enn hva den er i norske aksjeselskaper, ved at de bl.a. ikke har krav til egenkapital. Dette går utover kreditorene og i særlig grad skattekreditorene, hvor skattekravene bygger på egenoppgaver fra de skattepliktige.

Det avdekkes flere og flere eksempler på stort omfang av ulike typer kriminalitet der NUF brukes som et instrument. Foruten skatte- og avgiftsunndragelser, omgåelse av bestemmelsene om konkurskarantene og problemene med å innfordre skattekrav, er det eksempler på at det opprettes NUF med det formål å sende fiktive lønnsoppgaver for å oppnå uriktig trygdegrunnlag eller for å få lån fra banker eller andre finansieringsforetak.

På bakgrunn av dette mener vi at det er på høy tid at revisjonsplikten utvides til også å gjelde disse foretakene. Faktisk er det enda større behov for revisjon av NUF enn av aksjeselskaper, gitt den høye risikoen det er for økonomisk kriminalitet i slike foretak.
 

Forholdet mellom revisjon og regnskapsføring

Regnskapsførere kan ikke overta den rollen revisor har, selv om vi absolutt mener at foretakene bør bruke autorisert regnskapsfører. Regnskapsførers rolle er annerledes enn revisors ved at regnskapsføring regnes som utføring av oppdragsgivers plikter etter bl.a. regnskaps- og bokføringslovgivningen (se regnskapsførerloven § 2) og at oppdragets omfang avtalefestes med klienten. Regnskapsførers kontrolloppgaver er betydelig avgrenset i forhold til revisors kontrollfunksjon, som går mye lenger og som skal være uavhengig av klienten.

Skatteetaten har over flere år drevet systematiske kontroller av utvalgte bransjer som i all hovedsak omfatter små foretak. Drosjenæringen, frisører, tannleger, tannteknikere og dagligvarebransjen er eksempler på dette. I tillegg til mange og alvorlige regnskaps- og bokføringsfeil, er det i disse bransjene avdekket betydelig omfang av svart omsetning og svarte lønninger kombinert med trygdemisbruk og annen stønadssvindel. Gjennomgående i disse kontrollene er at mange av de kontrollerte har hatt regnskapsfører, mens få har hatt revisor. Der hvor virksomhetene har vært drevet som aksjeselskap med revisor har det vært betydelig mindre feil enn hos foretak som ikke har hatt revisor. De mest kritikkverdige forholdene har vært i enkeltpersonforetak eller NUF. Selv om mange av disse virksomhetene har hatt regnskapsfører, har ikke det forhindret mislighetene og kriminaliteten i samme grad som hos de som har hatt revisor.

På bakgrunn av dette kan det ikke være aktuelt at autoriserte regnskapsførere kan ta over revisjonen i de små foretakene. Det er på ingen måte et motsetningsforhold mellom regnskapsfører og revisor. En fortsatt kombinasjon av uavhengig revisjon og bruk av autorisert regnskapsfører til regnskapsføreroppdrag vil etter vår oppfatning være den beste løsningen for samfunnet. 

 

oko_forum.pdf