NOU 2008:13 Eierkontroll i finansinstitusjoner - kredittilsynets høringsuttalelse

Det vises til høringsbrev av 7. august 2008 vedrørende NOU 2008: 13 Eierkontroll i finansinstitusjoner.

Banklovkommisjonen utredning nr. 19 Eierkontroll i finansinstitusjoner inneholder forslag til endringer av reglene i finansieringsvirksomhetsloven om eierkontroll ved erverv av eierandeler i finansinstitusjoner. Dette er endringer som er nødvendige for å gjennomføre EUs direktiv om prosedyreregler og kriterier for tilsynsmessig vurdering av erverv i den finansielle sektor, Rådsdirektiv 2007/44/EF, i norsk finanslovgivning.

Direktivet medfører ikke vesentlige endringer i de norske saksbehandlingsreglene eller i den egnethetsvurderingen som dagens norske regelverk fastsetter. Formålet med direktivet er å fa en tilnærmet lik behandling av disse sakene innen EU/EØS, EU har derfor i tillegg til selve direktivet, utarbeidet et utkast til retningslinjer for hvordan egnethetskriteriene skal utøves.

Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv. Den enkelte medlemsstat har derfor begrenset mulighet til å endre reglene eller gjøre tilføyelser ved nasjonal gjennomføring. De fleste bestemmelsene er da også etter Kredittilsynets oppfatning enkle å forholde seg til og vil i liten grad være gjenstand for skjønn. Banklovkommisjonens utkast til lov følger i all hovedsak direktivets bestemmelser.

I et første utkast til direktiv var det foreslått at melding om erverv skulle avgjøres innen 30 kalenderdager. Dette ville vært en stor utfordring for det norske systemet hvor sakene forberedes av Kredittilsynet og avgjøres av Finansdepartementet. Etter den endelige direktivteksten skal alle meldinger om erverv avgjøres av nasjonale myndigheter innen 60 arbeidsdager, med visse muligheter til forlengelse hvis det skriftlig fremsettes krav om ytterligere opplysninger. Dette vil ikke medføre store endringer i forhold til dagens krav hvor slike saker skal avgjøres innen tre måneder. Er en melding om erverv ikke avgjort innen utløpet av vurderingsperioden, skal tillatelse anses som gitt til erverv av den eierandel som er angitt i meldingen til Kredittilsynet, se utkastet til lovbestemmelser § 2-5 fjerde ledd.

Hva gjelder den egnethetsvurdering som skal gjennomføres, fastsetter direktivet fem kriterier som myndighetene skal vurdere ved behandlingen av en melding om erverv. For å sikre en sunn og betryggende forvaltning av institusjonen og under hensyntagen til den påtenkte erververs sannsynlige innflytelse på institusjonen og erververens egnethet og finansielle sunnhet, skal erververen vurderes i forhold til alle de fem kriteriene.

Som det fremgår av utkastet til norsk lovtekst, har Banklovkommisjonen tatt inn syv vurderingskriterier. Det er ikke helt enkelt å sammenligne de to regelsettene, men selv om det norske utkastet på noen områder er mer omfattende, kan det hevdes at de norske kriteriene a), b), c) (første del), f) og g) samsvarer med de fem kriteriene i direktivet.

Kredittilsynet tar utgangspunkt i at direktivet som fullharmoniseringsdirektiv angir de kriteriene som det skal være adgang til å legge vekt på. Det vises til direktivets formålsbetraktning i punkt 3 om at egnethetsvurderingen skal gjennomføres ut fra "a limited set of clear assessment criteria of strictly prudential procedure".

Banklovkommisjonen uttaler at det "er opp til den nasjonale lovgiver å avgjøre hvordan de materielle krav til nasjonal lovgivning som stilles i direktivets bestemmelser, skal gjennomføres i egen lovgivning. Ordlyden i et direktivs bestemmelser er således ikke nødvendigvis bestemmende for hvordan de nasjonale regler formelt utformes". Kredittilsynet er enig i dette som generelt prinsipp, men ettersom direktivet har som formål å stille opp et begrenset sett av klare vurderingskriterier, antar Kredittilsynet at det er hensiktsmessig at ordlyden i de nasjonale reglene i dette tilfellet formulerer vurderingskriteriene forholdsvis nær opp til direktivets ordlyd. Kredittilsynet legger imidlertid til grunn at utkastet til lovtekst ligger innenfor det materielle innholdet i direktivets kriterier.

Det er Kredittilsynets vurdering at kriteriene i direktivet vil omfatte de relevante hensyn som tidligere har vært vektlagt ved denne type avgjørelser. Det viser også den felles forståelsen av de fem vurderingskriteriene som er presentert i retningslinjene som er utarbeidet av CEBS, CEIOPS og CESR. Kredittilsynet foreslår derfor man, uten å endre meningsinnholdet i bestemmelsene, foretar følgende forenkling av ordlyden i Banklovkommisjonens utkast til § 2-4 andre ledd bokstav a) og b):

a) erververen alminnelig omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold,

b) alminnelig omdømme, faglig kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold, til personer som etter ervervet vil inngå i styret eller ledelsen av institusjonens virksomhet

Etter utkastet § 2-4 andre ledd bokstav c) skal "departementet særlig ta i betraktning (...) om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn". Vurderingstemaet har ikke noen uttrykkelig parallell i direktivet ordlyd. Banklovkommisjonen har vist til fortalens punkt 8 og 9 som begrunnelse for forslaget. Slik Kredittilsynet forstår direktivet omhandler punkt 8 anvendelsen av proporsjonalitetsprinsippet, hvor det sies at uregulerte virksomheter bør underkastes en grundigere undersøkelse når det gjelder direktivets to første kriterier, sammenlignet med virksomheter tilsynsmyndighetene kjenner fra før. Av punkt 9 følger det at myndighetenes informasjon bør avpasses ervervets art, særlig med hensyn til om erververen er en ikke-regulert virksomhet eller er etablert i et tredjeland. Kredittilsynet antar at i den grad det er aktuelt å legge vekt på om virksomheten er eller ikke er underlagt tilsyn, vil være i de tilfelle det er grunn til å tvile på virksomhetens erfaring, kompetanse eller økonomiske stilling, som er forhold som faller under de øvrige kriterier.

Utkastet § 2-4 annet ledd bokstav e) svarer i stor grad til § 2-3 annet ledd bokstav b) og c) i gjeldende finansieringsvirksomhetslov. Etter forslaget skal departementet kunne legge vekt på om erververen vil kunne bruke den innflytelse eierandelen gir til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet, eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet, samt om ervervet vil kunne fore til at institusjonens uavhengighet i forhold til andre næringslivsinteresser blir svekket.

Kredittilsynet legger til grunn at kravet om rimelig grunn (reasonable grounds) for avslag, innebærer at konsesjonsmyndighetene må kunne vise til konkrete omstendigheter som begrunner avslaget. Forhold som kan begrunne avslag etter bokstav e), vil etter administrasjonens vurdering rammes allerede av bokstav a) og b). Det vises til at det overordnede formålet med egnethetsvurderingen er å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen og dennes virksomhet. Særlig vil det være det alminnelige omdømme og tidligere handlemåte i forretningsforhold som gir grunn til å flykte eksempelvis misbruk av eierinnflytelsen. Det kan derfor vurderes om det er hensiktsmessig å opprettholde bokstav e) som eget kriterium. I stedet kan forholdene tjene som eksempler på omstendigheter som skal tas i betraktning under bokstav a) og b), og omtales i forarbeidene.

Som nevnt finner Kredittilsynet at alle Banklovkommisjonens vurderingskriterier bør ligge til grunn for en samlet egnethetsvurdering og at dette vil være i samsvar med direktivet. Dette vil være tilfelle selv om kriteriene får en utforming som er mer i samsvar med direktivteksten på dette punktet.

 

kt.pdf