Wikborg, Rein & Co Advokatfirma M.N.A.

Kommentarer til forslag til endringer i lov av 17. juli nr. 56 1998 om årsregnskap m.v. og enkelte andre lover


 

1 Innledning


Det vises til Finansdepartementets ("Departementet") høringsbrev datert 9. oktober 2008 vedrørende ovennevnte.

Wikborg, Rein & Co ("WR") ønsker i det følgende å inngi sine kommentarer til enkelte av de forslag til endringer i regnskapsloven (rskl) og andre lover som foreslås i utredningen publisert i NOU 2008:16 "Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon".

2 Styrets sammensetning

Utvalgets flertall har i utredningen kommet til at det ikke er ønskelig å innføre et forbud mot at daglig leder er medlem av selskapets styre, se utredningen side 48. Utvalgets mindretall er uenig i dette, se utredningen side 48.

Det er enkelte relevante argumenter som så vidt vi kan se ikke kommer klart frem i utvalgets vurdering, og vi ber derfor Departementet hensynta disse ved utformingen av endelig lovbestemmelse.

Det har med tiden skjedd en utvikling i synet på hvorvidt daglig leder bør være medlem av selskapets styre. Flere særlover har allerede innført et forbud mot at daglig leder også er styremedlem, se sparebankloven § 14, forretningsbankloven § 9, kommuneloven § 65 for kommunale og fylkeskommunale foretak, helseforetaksioven § 21, verdipapirregisterloven § 4-1, universitetsloven § 2-2(4), børsloven § 10(1) og forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 for pensjonskasser. I enkelte av disse lovene har regelen til og med blitt endret fra et krav om at daglig leder skulle være medlem av styret, til at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Vi viser i denne forbindelse eksempelvis til forarbeidene for lovendringen i forretningsbankloven § 9, hvor det uttales:

"Det gjeldende kravet i sparebankloven og forretningsbankloven om at banksjefen (daglig leder) skal være medlem av styret, bryter med det som nå anerkjennes som prinsipper for god foretaksstyring. Banklovkommisjonen har tidligere fareslått et forbud mot at banksjef er medlem av styret. Departementet foreslår lovendring i tråd med dette. Forslaget vil bidra til klarere kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og banksjef"

Utvalgets flertall synes i begrenset utstrekning å drøfte de generelle selskapsrettslige innvendingene mot at daglig leder bør kunne være en del av styret. Det er eksempelvis på generelt grunnlag betenkelig å la den som det skal føres tilsyn med, selv delta i denne kontrollen. Et forbud vil således kunne medføre klarere kompetanse- og ansvarsforhold.

Styret bør videre være sammensatt slik at det kan vurdere den daglige ledelse og vesentlige avtaler som inngås av selskapet på uavhengig grunnlag. Dette er spesielt viktig sett i lys av minoritetsaksjeeieres interesse. Det anses derfor som et prinsipp for god eierstyring og selskapsledelse at ledelsen ikke bør kunne være medlem av styret.

De innvendinger som flertallet har kommet med i sin redegjørelse er vi ikke uten videre enige i. Vi er enige i at det kan oppstå situasjoner hvor et styremedlem i en kortere eller lengre periode vil måtte fungere som daglig leder. Innvendingene mot en dobbeltrolle blir imidlertid ikke mindre av den grunn. En alternativ løsning vil eksempelvis kunne være at vedkommende fratrer som styremedlem inntil ny daglig leder er ansatt.

3 Møte mellom styret og revisor

Utvalget foreslår inntatt en ny bestemmelse i revisorloven § 2-3 som oppstiller krav om at styret skal avholde et årlig møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er tilstede, se utredningen side 51.

Utvalgets mindretall går i mot innføring av et påbud om årlig mote mellom styre og revisor. Dette er først og fremst sett i betraktning av at styrets oppmerksomhet rundt regnskapsavleggelsen allerede er styrket gjennom krav til særskilt erklæring fra styret ved hver halvårlige regnskapsavleggelse i verdipapirhandelloven §§ 5-5 og 5-6, samt ved Kredittilsynets forslaget til regler om etablering av revisjonsutvalg. Et slikt krav om mote følger dessuten allerede av NUES anbefaling artikkel 15.

Vi tillater oss å bemerke at de bestemmelsene mindretallet her trekker frem har et snevrere anvendelsesområde enn forslaget til ny revl. § 2-3. Vphl §§ 5-5 og 5-6 gjelder for "utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked" jf. vphl § 5-4. Påbud om etablering av revisjonsutvalg foreslås å gjelde for foretak av "allmenn interesse". Foretak av allmenn interesse er i utgangspunktet børsnoterte foretak, banker og andre kredittinstitusjoner, samt forsikringsselskaper.

1) Ot.prp.nr.11 (2006-2007) punkt 1.5, side 8

Forslaget til ny revl. § 2-3 gjelder på sin side alle revisjonspliktige selskaper som ikke er små i regnskapslovens forstand, med unntak av datterselskaper i konsernforhold. Selv om de ovemevnte regelsettene i seg selv skulle ivareta hensynet til forebyggelse og avdekking av regnskapsmessige misligheter i tilstrekkelig grad, er det verdt å merke seg at en rekke selskaper her vil falle mellom to stoler, og således gå fri den kontrollen en pålagt plikt til møte mellom styret og revisor representerer. Dette bør således hensyntas i Departementets vurdering av spørsmålet.

4 Endring i vilkåret for tingrettens åpning av minoritetsgransking

Utvalget har foreslått en endring i aksjelovenes § 5-26 (1) slik at uttrykket "rimelig grunn" endres til "saklig grunn", se utredningen side 72. Hensikten med den nye lovteksten er å endre den nåværende praksis hvoretter tingretten, etter utvalgets vurdering, avviser granskingsbegjæringer ut over de som fremstår som uoverveide eller sjikanøse. Den nye ordlyden vil altså medføre en lavere terskel for tingrettens åpning av gransking.

I denne forbindelse ønsker vi å påpeke viktigheten av at den nye lovteksten ikke går for langt i sine endringer. Vi er enige i at det i noen tilfeller kan fremstå som uheldig om tingretten skal foreta en realitetsprøving av saken for å vurdere om det er grunnlag for åpning av gransking. Som påpekt av utvalget, vil tilfellet kunne være at nettopp gransking er nødvendig for å få klarhet i sakens faktum. At gransking da blir avvist åpnet på grunnlag av at saksøker ikke tilstrekkelig kan godtgjøre at det foreligger "rimelig grunn" vil være uheldig.

På den annen side vil vilkåret "saklig grunn" ikke gi retten særlig mulighet til å avvise begjæringen, foruten i de tilfeller hvor det anførte påstandsgrunnlaget for granskingen ikke er saklig. Det påpekes at en slik endring i stor grad vil kunne åpne for gransking i de tilfeller hvor gransking er urimelig inngripende for selskapet og de involverte personer.

I Rt 2006 side 664 slutter Høyesteretts kjæremålsutvalg seg til lagmannsrettens lovforståelse hvoretter vilkåret "rimelig grunn" vurderes i forhold til "arten av de forhold granskningen gjelder, herunder de involverte verdier, hvorvidt den kritikk som begrunner granskningen er forankret i tilstrekkelig konkrete forhold, kostnadene ved granskningen, hvorvidt den tilfredsstillende kunne utfares internt og hvor stor andel av aksjekapitalen som sto bak kravet".

Med forbehold for opplysninger som saksøker ikke har tilgang til uten åpning av gransking, som nevnt over, er vi av den oppfatning at lagmannsretten og Høyesteretts vurdering i denne saken gir en balansert og hensiktsmessig tilnærming til granskingsinstituttet. Departementet bør etter vår oppfatning vurdere å presisere at formålet ikke er å fjerne seg fra den balansen som Kjæremålsutvalgets avgjørelse gir uttrykk for, men kun å forsøke å rette de ulemper som dagens rettstilstand kan medføre og som utvalget har påpekt.

5 Granskeres rett til opplysninger


Utvalget har foreslått å utvide personkretsen som omfattes av informasjonsplikten overfor gransker etter revisorloven § 5-2 (3) til også å omfatte personer som utfører oppgaver som inngår i funksjonene til de ledende ansatte og tillitsvalgte samt selskapets tidligere ansatte og tillitsvalgte, se utredningen side 75 og 76

Utvalget påpeker i sin utredning at hensynet til tredjepart må vurderes i forhold til granskerens behov for opplysninger. Som et resultat av dette begrenses informasjonsplikten til å gjelde konkrete grupper hvis tilknytning gjør det "rimelig å kreve at de forklarer seg overfor granskeren". Etter vår vurdering er det noe uklart om informasjonsplikten også omfatter informasjon som vedkommende har fått på annen måte enn via det verv eller den stilling som resulterer i informasjonsplikten, og som kan være underlagt avtalefestet taushetsplikt. Vi ber derfor Departementet om å se nærmere på om dette bør klargjøres.

 

wr.pdf