Vedr. høring - NOU 2008:20 om skadeforsikringsselskapenes virksomhet

Det vises til Finansdepartementets høringsbrev datert 19. desember 2008 vedrørende NOU 2008:20 om skadeforsikringsselskapenes virksomhet.

Grunnleggende forsikringsytelser bidrar til trygghet og må anses som nødvendighetstjenester i dagens samfunn. Det har i de senere år i vært gjentatt fokus på enkeltsaker der forbrukere er blitt nektet forskjellige typer forsikringsprodukter, også såkalte nødvendighetsforsikringer som ulykkesforsikring, villaforsikring og bilforsikring. Det er ulike årsaker til at enkelte er uønsket som forsikringskunde og hvor selskapene har ansett risikoen for høy. Dette gjelder både selvforskyldte forhold og der det har oppstått forhold utenfor kundens kontroll. Vanskelige grensedragninger mellom hva som er å anse som et samfunnsansvar, og hva som kan pålegges forsikringsselskapene som driver næringsvirksomhet har oppstått. I tillegg har det vært en uklar rettsituasjon og uforutsigbarhet for forbrukerne.

Barne- og likestillingsdepartementet ser svært positivt på Banklovkommisjonens forslag til lovbasert utlikningsordning for nødvendighetsforsikringer for privatkunder, jf. lovforslagets § 12-19. En utlikningsgsordning vil innebære at et skadeforsikringsselskap inngår avtale med forbrukeren på vanlige vilkår selv om de i utgangspunktet hadde lovlig adgang til å nekte kunden forsikring. Tapene som følger av denne ordningen skal dekkes av selskapskollektivet etter en nærmere angitt fordeling.

Med lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009 kan selskapene ikke uten saklig grunn nekte noen på vanlig vilkår en forsikring som selskapet ellers tilbyr allmennheten, jf. forsikringsavtaleloven §§ 3-10 (skade) og 12-12 (person). Det framgår av loven at forhold som medfører en særlig risiko skal anses som saklig grunn forutsatt rimelig sammenheng mellom risiko og avslag. Lovteksten åpner for vurderinger, og som Banklovkommisjonen påpeker, må det antas at det i de enkelte tilfeller ikke vil være gitt om det foreligger "saklig grunn" for forsikringsnekt eller ikke. Gjennom innføring av en utlikningsordning vil selskapene stimuleres til i større grad å inngå avtaler, både i tvilstilfeller og i de mer åpenbare avslagstilfellene, noe som vil føre til større tilgang på forsikringer blant de som ikke kan få forsikring på annen måte.

Hva som skal anses som nødvendighetsforsikringer foreslås angitt i lovteksten, og det vil være opp til Finansdepartementet å avgjøre hvilke forsikringer som skal omfattes av ordningen til enhver tid. Forsikring mot alminnelige uførerisiko foreslås av Banklovkommisjonen holdt utenfor ordningen, i alle fall i oppstartfasen. Begrunnelsen er fare for at etablering av ordningen skal bli for komplisert. Etter vår vurdering er dette en type forsikring som naturlig må betegnes som en nødvendighetsforsikring, da den er aktuell for en stor del av befolkningen samtidig som langvarig arbeidsuførhet for mange Al innebære store økonomiske konsekvenser. Finansdepartementet bør derfor i neste omgang vurdere muligheten for å inkludere forsikring mot alminnelig uførhet i utlikningsordningen.

 

 

bld.pdf