Høring - NOU 2008:20 om skadeforsikringsselskapenes virksomhet

Finansnæringens Hovedorganisasjon viser til departementets brev av 19. desember 2008 hvor ovennevnte utredning ble sendt på boring med frist for merknader satt til 3. april 2009. I det følgende vil vi gi våre merknader til de respektive foreslåtte lovbestemmelsene bortsett fra forslaget om utlikningspool for nødvendighetsforsilainger. Det temaet er omtalt i et eget vedlegg. Når det gjelder behovet for å firene en god løsning også for denne relativt marginale kundegruppen vil vi foreslå at det i stedet for en utlikningspool heller innføres kontraheringsplikt. I vedlegget går vi nærmere inn på forslaget om kontraheringsplikt, men vil også gi konkrete merknader i forbindelse med forslaget om utlikningsordning. Flere av disse merknadene vil ha gyldighet også for en kontraheringspliktløsning og flere vil kun gjelde utlikningsordningsløsningen og således være av subsidiær karakter sett fra vår side.

§§ 12-1 til 12-5 Virksomhetsområder

Vi har ingen merlauder til disse bestemmelsene.

§ 12-6 Premietariffer

Gjeldende lov inneholder enkelte sentrale bestemmelser knyttet til soliditet i tarifferingen og til krav om forholdsmessighet mellom risiko og premie. Disse er foreslått opprettholdt, men supplert med en relativt omfattende tekst som beskriver ulike tilleggskrav til skadeselskapenes tariffering. Det er betydelig uklarhet knyttet til de foreslåtte bestemmelsene og hvilket formål de er ment å ivareta. Dette blir videre heller ilske avklart gjennom de spesielle merknadene til bestemmelsene eller i utredningen for øvrig. Utformingen av bestemmelsene synes videre i begrenset grad å ha basert seg på hvordan tariffering av skadeforsikring faktisk skjer i praksis. Vi stiller spørsmål ved behovet for den foreslåtte detaljreguleringsgrad, og vil uansett anmode om avklaringer.

§12-6 1. ledd

Bestemmelsen fastsetter at skadeforsikringsselskaper skal ha premietariffer i en del tilfeller. Dette gjelder "standardiserte produkter eller produktkombinasjoner". Det fremstår imidlertid som svært upresist hva som ligger i disse begrepene i denne sammenheng. I de spesielle merknadene fremgår det at bestemmelsen kommer til anvendelse når det "foreligger massesalg" av et produkt, og uten at det "i særlig grad foretas individuelle tilpasninger" i forhold til den enkelte kunde. Dette skaper uklarhet både for privat- og næringslivskunder. Vi legger til grunn at henvisningene til premierabatt og premietillegg gjelder standardiserte forhold som f eks medlemsskaps -og sikkerhetsrabatter og f eks ikke mer individuelle og markedsmessige tilpasninger som vil være nødvendige i en fleksibel konkurransesituasjon i markedet.

All den stund lovforslaget pålegger selskapene å ha en tariff for slike produkter og ikke for andre produkter, er det behov for en klarere regulering eller tydeliggjøring her.

§12-6 2. ledd

Forslaget oppfattes som svært uklart. Det kan også stilles spørsmålstegn ved om det kan anses som nødvendig sett i relasjon til de prisopplysninger som gis i markedet i dag. Vi forutsetter at hensikten er å oppnå en god prisinformasjon til kunden. Dette tilfredsstilles best og riktigst ved et bindende tilbud (basert på et godt og fullstendig grunnlag for risikovurdering), og ikke ved prisangivelser basert på generelle eller ufullstendige grunnlag.

§12-6 3. Ledd

Den foreslåtte lovbestemmelsen gir selskapene anledning til å premiedifferensiere mellom "ulike kundegrupper". Bestemmelsen krever imidlertid da "et forsvarlig grunnlag" som kan legitimere at de ulike kundegruppene representerer forskjellig forsikringsrisiko. Det forsvarlige grunnlaget utgjøres i så fall av "aktttarberegninger eller risikostatistikk". For det første anses disse begrepene uklare. For det andre vil det være aktører (særlig små og nye) som i mindre grad besitter slik statistikk og derfor i større grad blant annet må basere sin prising på de andres prising i markedet. En viss form for markedstilpasning av premiene må derfor nødvendigvis være tillatt på generelt grunnlag også innenfor denne konteksten.

Det er helt avgjørende at fremtidig regulering fortsatt åpner for en fleksibilitet og hensiktsmessig grad av markedstilpasning av premien. I hht merknadene skal bestemmelsen forstås slik at ikke bare risikoforskjeller skal kunne legitimere premiedifferensiering. Også lavere administrasjons- og distribusjonskostnader skal være et relevant kriterium. Loven skal heller ikke være til hinder for at "individuelle forhandlinger med den enkelte kunde" legges til grunn for premiefastsettelsen. Vi legger til grunn at dette gir den tilstrekkelige bakgrunn for markeds- og konkurransebaserte justeringer av premiene. I tillegg er det slik at også de større selskapene vurderer riskene forskjellig fordi de bl.a. har ulik tilgang på skadestatistikk, de anvender ulike metoder for tolkning av statistikken, de har ulike tilknytninger til kundegrupper og distribusjonsnettverk som gir ulik risikoseleksjon, herunder at de har ulike muligheter til indirekte anvendelse av premietariffaktorer (f.eks. kan et selskap som har mulighet til å selge forsikring til ferdig kredittvurderte kunder (banksamarbeid) oppnå risikodifferensieringsfordeler gjennom dette). Disse forskjellene i risikovurdering mellom selskapene gjør det i mange tilfeller nødvendig for selskapene å markedsjustere premiene etter at "aktuarberegninger og risikostatistikk" er lagt til grunn, for å oppnå en tilfredsstillende konkurranseposisjon i markedet. Vi mener dette er nødvendig og vil gi en rettstilstand med den nye bestemmelsen som er i tråd med gjeldende rett. Med en slik forståelse kan vi støtte forslaget. FNH ber om at det eksplisitt uttales i forarbeidene at det nye forslaget ikke er ment å gi realitetsendring i forhold til gjeldende rett.
 
 

§12-7 Endring av premietariffer

Det synes noe uklart hva som menes med forsikringsprodukt sett i relasjon til at mange "produkter" som i dag tilbys i markedet f eks er "pakker" bestående av ulike underliggende produktdekninger. Selskapet pålegges en vurderingsplikt. Dette er kurant. Når man videre pålegger å endre premie er dette nytt i forhold til under gjeldende regulering. Vi vil bemerke at selskapene i sin forretningsførsel alternativt kan sette i verk andre tiltak som opprettholder lønnsomhet og soliditet, og at det må være opp til det enkelte selskap å "velge tiltak" gitt at målsetningen om balanse mellom premie og risiko nås. I og med at lovforslaget er lite presist på hvilke produkter / produktsegmenter som skal premieendres, synes et slikt endringspålegg enda mer uhensiktsmessig. Vi foreslår at annet ledd annet punktum går ut, og at første ledd første punktum får følgende tillegg; "eller andre tiltak". Når det gjelder den foreslåtte regulering i tredje ledd, foreslår vi at den utgår her. Dette er regulering som eventuelt bør inntas i forsikringsavtaleloven.

§ 12-8 Beregning av premier mv

Vi legger til grunn at kravet om angivelse av poster begrenser seg til en opplysningsplikt om premiebeløp per dekning tilsvarende gjeldende praksis. Kravet kan ikke gi opplysningsplikt om ulike og detaljerte prisings- og tarifferingskriterier, - noe som er av forretnings- og konkun7-ansemessig sensitiv karakter. Vi ber om at dette blir presisert.

§ 12-9 Forvaltningskapital

Den nåværende ordlyd i § 12-9 virker unødig komplisert. Vi formoder at det som søkes uttrykt her er at et skadeforsikringsselskap skal ha tilstrekkelig kapital til å tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav til kapital som et selskap stilles overfor. Det være seg solvensmarginkrav eller krav til ansvarlig kapital. Vi foreslår følgende alternative formulering for § 12-9:
§ 12-9 Kapitalkrav
Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha egenkapital som sammen med andre tilgjengelige kapitalelementer i sum overstiger det høyeste av kravene til ansvarlig kapital eller de til enhver tid gjeldende solvens.

§12-10 Risikostyring

Det foreslås blant annet at selskapene skal ha prosedyrer for effektivisering av skadeoppgjør. Vi foreslår at siste halve setning av tredje ledd utgår. For det første vil dette være et naturlig element i selskapenes totale oppfølgning og aktivitet når det gjelder egen virksomhetsovervåkning, og dermed opp til hvert enkelt selskap å ta stilling til hvordan skadeoppgjørsprosessene håndteres og videreutvikles. For det andre bør det ikke være noen særregulering av plikt til effektiviseringsprosedyrer på akkurat dette området i motsetning til andre viktige aktivitets- og virksomhetsområder.

§ 12-11 Kapitalforvaltning

Foivaltningen av selskapets midler skjer for selskapets risiko, - til forskjell fra livsforsikringsvirksomhet. Dette er omtalt i utredningens generelle del. Det kan derfor synes unaturlig at man i denne bestemmelsen opprettholder skillet mellom midler til delaning av forsikringstekniske avsetninger og andre midler. Videre synes det - på denne bakgrunn - noe ulogisk at man i tredje ledd oppstiller en plikt til registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid benyttes til dekning av de samlede forsikringstekniske avsetningene. Dette fordi alle investeringsmidlene er selskapets og reservene har sin "andel" av alle investeringene.

§12-12 Forsikringstekniske avsetninger

Generelt er det slik at administrasjonsavsetningen, reassuranseavsetningen, avsetning til naturskadefond og avsetning til garantifond ikke lenger føres som forsikringstekniske avsetninger, men som bunden egenkapital. §12-12 bør gjenspeile dette i sin opplisting av de forsikringstekniske avsetninger.

§12-13 Premieavsetning. Avsetning for ikke avløpt risiko.

Ingen merknad.

§12-14 Erstatningsavsetning

I henhold til IFRS skal erstatningsavsetningen inkludere kostnader forbundet med å gjøre opp skadene. Det synes rimelig å anta at administrasjonsavsetningen skal ha samme formål. Her bør det være slik at store deler av dagens administrasjonsavsetning, klassifisert som bundet egenkapital, bør kunne benyttes til å styrke erstatningsavsetningen for å ta høyde for fremtidige skadebehandlingskostnader. Det er også et behov for å klargjøre hva som kan/skal føres som skadebehandlingskostnader. Herunder personalkostnader, IT-kostnader, ledelseskostnader m.m.

§12-15 Sikkerhetsavsetning

Ingen merknader

§12-16 Reassuranseavsetning

Reassuranseavsetningen føres i dag som bunden egenkapital alternativt som en eiendel. Utover det beregnes reassuranseavsetningen etter de prinsipper som er beskrevet i § 12-16.

§12-17 Naturskadeavsetningen

Naturskadeavsetningen føres i dag som bunden egenkapital. Utover det beregnes naturskadeavsetningen etter de prinsipper som er beskrevet § 12-17, men med et viktig umrtak. Den fremherskende fortolkning av nåværende regnskapsregler medfører at det føres utsatt skatt på naturskadeavsetningen, slik at den regnskapsførte verdien på fondet utgjør i de fleste selskap kun 72 prosent av avsetningen slik den skal føres i henhold det som beskrives i § 12-17. Problemstillingen synes imidlertid ikke å ha funnet sin endelige avklaring.

Det er heller ildte fullt ut dekkende at naturskadeavsetningen kun kan benyttes til å dekke naturskader. Dette er korrekt så lenge selskapet er i ordinær drift, men i det øyeblikk et selskap er under offentlig administrasjon er naturskadeavsetningen underordnet de øvrige forpliktelser som inngår i et selskaps balanse. Etter vår mening følger dette av banksikrnigsloven (Lov 1996:12-06-70) § 4-11 2. ledd som lyder:

§ 4-11. Forsikringsforpliktelser

(2) Når et forsikringsselskap er under offentlig administrasjon, skal fordringer som følger av forsikringsavtale knyttet til direkte forsikring, herunder renter, dekkes før andre fordringer, unntatt massefordringer.
 
 

§12-18 Avsetning til garantiordning

Avsetningen føres i dag som bunden egenkapital. Utover det beregnes garantiavsetningen etter de prinsipper som er beskrevet § 12-18, men med et viktig unntak. Den fremherskende fortolkning av nåværende regnskapsregler medfører at det føres utsatt skatt på garantiavsetningen, slik at den regnskapsførte verdien på fondet utgjør i de fleste selskap kun 72 prosent av avsetningen slik den skal føres i henhold det som beskrives i § 12-18. Problemstillingen synes heller ikke her å ha funnet sin endelige avklaring.

§ 12-19 Utlikningspool for nødvendighetsforsikring for privatkunder

Det vises her til vedlegget hvor vi både har omtalt vårt alternative forslag om kontraheringsplikt og hvor vi har reist en del problemstillinger og gitt kommentarer til det konkrete lovforslaget om en utlikningspool for private nødvendighetsforsikringer.

§§ 12-20 og 12-21 Skadeoppgjør og forskrifter

Disse forslagene foranlediger ingen merknader fra vår side på det nåværende tidspunkt.

Vedlegg; notat om nødvendighetsforsikringer.
 

 

fnh.pdf