Fusjon av verdipapirfond - Skattedirektoratets høringsmerknader

Vi viser til høring av utkast til endringer i verdipapirfondloven som går ut på å gi adgang til fusjon av fond. Høringen ble sendt ut 6. februar 2008 og det er gitt frist til 6. mai d.å. med å gi merknader.
 
Et verdipapirfond er et eget skattesubjekt etter skatteloven § 2-2 første ledd bokstav e. Det vil dermed i utgangspunktet være skattepliktig etter de alminnelige regler i skatteloven. Dersom fusjonsrett lovfestes, vil verdipapirfond kunne fusjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf skatteloven § 11-2 tredje ledd, jf § 11-1. Videre vil aksjefond, jf. skatteloven § 10-1 tredje ledd, som blir skattepliktig ved fusjonen, kunne ha utstrakt skattefritak etter fritaksmetoden i skatteloven § 2-38.

Kap 11 i skatteloven angir vilkår som må oppfylles for at fusjonen skal være skattefri. Fritakene og begrensningene i dette kapitel gjelder bare når fusjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler.

Skattedirektoratet ser at det er flere forhold ved fusjon av verdipapirfond som vil måtte få en tilsvarende løsning som de vi har for aksjeselskaper, både for fondene selv og deres andels-eiere. Vi kan her nevne at det vil måtte være skattemessig kontinuitet både på fondsnivå og nivå for andelseier. For eksempel vil reglene få betydning for hva som anses som skattemessig inngangsverdi på andelen og skatteposisjoner i fondet. Dette antar vi normalt ikke vil utgjøre særlige problemer.

Visse forhold ønsker vi å kommentere nærmere.

a) Vilkår om hjemmehørende i Norge
Skatteloven §§ 11-1 og 11-2 stiller vilkår om at selskaper som deltar i fusjonen er ”hjemmehørende” i Norge. Det må vurderes nærmere hvilke fond fusjonsreglene skal få anvendelse på. Vi viser til at verdipapirfondloven § 1-1 også omfatter utenlandske verdipapirfond som markedsføres i Norge. Etter våre opplysninger vurderer EU Kommisjonen om det skal åpnes opp for fusjon over landegrensene. Det vil også da måtte tas stilling til hvordan reglene rundt dette skal være både for selskaper og verdipapirfond.

b) Vilkår om selskapsrettslig og regnskapsrettslig lovlig måte
Dersom de vilkår som følger av verdipapirfondloven eller regnskapsloven ikke er fulgt vil det kunne innebære realisasjonsbeskatning for det overdragende fondet og dets andelseiere. Dersom fusjonen for eksempel er ugyldig vil skatteplikt bli resultatet.

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven kap 13 framgår det klart at det skal utstedes vederlagsaksjer i overtakende selskap for aksjeeierne i det overdragende selskap. Det framgår ikke helt klart i forslag til nye regler for fusjon av verdipapirfond, hvordan andelseiernes rettigheter i så måte er. Det bør vurderes om ikke dette kan komme tydeligere fram.

Noe som kan skape problemer for den skatterettslige vurderingen er at det ikke er stilt krav om utarbeidelse av en åpningsbalanse ved fusjonen. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven kap 13 stilles det et slikt krav til aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. En åpningsbalanse vil vise hvilke verdier fondene innehar på fusjonstidspunktet. Den vil måtte tilkjennegi hva bytteforholdet er mellom fondene og i forhold til andelseierne. Et riktig bytteforhold skal sikre at ikke underliggende verdier knyttet til andelene forskyves, slik at noen får økte verdier i forhold til sine andeler og andre får lavere verdier. Etter verdipapirfondloven § 6-1 annet ledd skal forvaltningsselskapet beregne og kunngjøre andelsverdien regelmessig minst en gang i uken og oftere dersom vedtekene bestemmer det. Dette er dog ikke tilstrekkelig til å fastslå hva verdiene var på det bestemte tidspunkt fusjonen vedtas. En nærmere regel om åpningsbalanse og tidspunktet for denne synes derfor nødvendig.

c) Andre forhold
Et viktig forhold som bør særskilt angis i loven er fra hvilket tidspunkt fusjonen skal ha virkning. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven er det angitt at fusjonen mellom selskaper har virkningstidspunkt fra registrering i Foretaksregisteret, se aksjeloven § 13-16 og allmennaksjeloven § 13-17. Samme tidspunkt gjelder skatterettslig, jf skatteloven § 11-10 annet ledd. Skattemessig har dette stor betydning da det får konsekvenser for fra hvilket år fusjonen skal gjelde og eventuell skatteplikt dette året. Videre har det betydning for ligningen i fusjonsåret. 

Vi vil for øvrig nevne at vi ikke ser bort ifra at utenlandske andelseiere i norske fond kan bli realisasjonsbeskattet i land andelseierne er hjemmehørende i ved slike fusjoner. Derved vil fusjonen være en skatteulempe som må vurderes opp mot kravet om at tillatelse til sammenslåingen bare kan gis når den antas å være i andelseiernes interesser, se forslag til ny § 4-14 i verdipapirfondloven.  

skattedirektoratet.pdf