Kunnskapsdepartementet

Høring om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten

Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 20.11.2008. Kunnskapsdepartementet har forelagt høringsnotatet for underliggende virksomheter. Høgskolen i Østfold, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og Vox har avgitt uttalelse til departementet. Høringsuttalelsene fra disse fire underliggende virksomhetene følger vedlagt.

Kunnskapsdepartementet legger opp til at de synspunktene våre underliggende virksomheter har på enkelte deler av departementets retningslinjer på området diskuteres bilateralt mellom departementet og vedkommende institusjon.  Synspunkter fra virksomhetene er derfor ikke kommentert i departementets høringsuttalelse.

Kommentarer fra departementet til de enkelte høringsspørsmål følger nedenfor.

Høringsspørsmål nr. 1:
Etter vår mening fremtrer det som hensiktsmessig å etablere et felles sett med statlige regnskapsstandarder basert på periodiseringsprinsippet når virksomhetene velger å føre sitt interne virksomhetsregnskap etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. Det er av særlig betydning at virksomheter med unntak fra bruttoprinsippet og kontantprinsippet (nettobudsjetterte virksomheter) fører sine virksomhetsregnskap basert på et felles sett med statlige regnskapsstandarder basert på periodiseringsprinsippet for å sikre enhetlig rapportering av regnskapsinformasjon.

Høringsspørsmål nr. 2:
Kunnskapsdepartementet bedømmer det som viktig for å legge til rette for sammenligninger på tvers av virksomheter og sektorer at det benyttes en felles statlig kontoplan for virksomhetsregnskapene basert på Norsk Standard kontoplan.

Høringsspørsmål nr. 3:
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at alle relevante kostnader, herunder årets beregnede pensjonspremie til SPK, bør resultatføres for at regnskapet kan gi et fullstendig uttrykk for kostnadene. Det bedømmes som hensiktsmessig at pensjonskostnadene for statlige virksomheter måles ved innbetalt pensjonspremie. Vi viser i denne forbindelse til at pensjonspremien til Statens pensjonskasse fastsettes ut fra aktuariske prinsipper og antas å representere en tilfredsstillende måling av kostnadene knyttet til de rettigheter som er opparbeidet i pensjonsordningen.

Høringsspørsmål nr. 4:
Det fremtrer som hensiktsmessig å beregne og kostnadsføre avskrivninger slik det er fastsatt i SRS 17 Anleggsmidler og SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger.

Høringsspørsmål nr. 5:
Kunnskapsdepartementet stiller seg bak opplegget om at kalkulatorisk forsikringspremie ikke beregnes og føres som kostnad i virksomhetsregnskapet. Departementet vil likevel peke på at det av hensyn til muligheten for å sammenligne kostnadene ved statlig virksomheter og tilsvarende virksomheter i privat sektor, er ønskelig at en kalkulatorisk forsikringspremie beregnes og gis som tilleggsopplysning til regnskapet. Det vises i denne forbindelse til behandlingen av renter på statens kapital i den enkelte virksomhet hvor det etter vår mening er valgt en hensiktsmessig og fleksibel løsning, jf. vår besvarelse nedenfor.

Høringsspørsmål nr. 6:
Kunnskapsdepartementet er enig i at noteopplysning i regnskapet er den mest tjenlige måten å presentere slike kostnader for regnskapsbrukeren. Det er ikke i alle situasjoner relevant og hensiktsmessig å inkludere rentekostnader for statlige investeringer i driftskostnadene.

Høringsspørsmål nr. 7:
Kunnskapsdepartementet er enig i at innkrevingskostnader presenteres som en gjennomstrømmingspost. Vi viser til besvarelsen under høringsspørsmål 8 om det prinsipielle utgangspunktet for denne ordningen.

Høringsspørsmål nr. 8:
Det må vektlegges at resultatoppstillingen skal vise virksomhetens driftsinntekter og driftskostnader, og at poster som ikke vedkommer virksomhetens drift, presenteres uten resultateffekt. Vi slutter oss til at tilskuddsforvaltning presenteres som en gjennomstrømningspost i resultatregnskapet uten resultateffekt.

Høringsspørsmål nr. 9:
Kunnskapsdepartementet mener det er hensiktsmessig å presentere statlige bevilgninger til drift som driftsinntekter i resultatregnskapet. Vi legger vekt på at resultatregnskapet i statlige virksomheter er et fullstendig resultatregnskap med regnskapslinjer som viser gjennomføringen av budsjettet den enkelte budsjettermin.

Høringsspørsmål nr. 10:
Etter Kunnskapsdepartementets mening fremtrer resultatregnskapsoppstillingen, totalt sett, som hensiktsmessig for statlige virksomheter.

Høringsspørsmål nr. 11:
Kunnskapsdepartementet mener at de regnskapsmessige tilpasninger som er foretatt for anleggsmidler og infrastruktur, i hovedsak er hensiktsmessige. Departementet vil likevel bemerke at bøker og tilsvarende ordnet i bibliotek representerer store verdier i universitets- og høyskolesektoren. Det bør derfor vurderes om disse eiendelene bør balanseføres. Departementet ser at verdifastsettelse og fastsettelse av en fornuftig avskrivningsplan reiser betydelige praktiske problemer. Denne typen eiendeler bør derfor ikke balanseføres før spørsmålene som knytter seg til verdifastsettelse, avskrivningsplan og regnskapsmessig behandling er nærmere vurdert.
Høringsspørsmål nr. 12:
Kunnskapsdepartementet mener at forpliktelsesmodellen på en god måte tar hensyn til behovet for å synliggjøre kostnadene ved bruk av kapitalvarer i den enkelte virksomhet, samtidig som den løser de problemer som følger av at statlige virksomheter som hovedregel ikke har kontantstrømmer som kan dekke avskrivninger av anleggsmidler.

Høringsspørsmål nr. 13:
Vi mener det er riktig ut fra de grunnleggende forutsetningene for Stortingets budsjettvedtak å nullstille det regnskapsmessige resultatet av den bevilgningsfinansierte virksomheten og klassifisere ubrukt bevilgning som forpliktelse. Ved de nettobudsjetterte virksomhetene i vårt forvaltningsområde viser avregningen gjennomføringen av budsjettet det enkelte år, og den tilsvarende balansepost den akkumulerte forpliktelse virksomheten har til å fullføre de utsatte oppgavene i senere perioder. Avregninger og avsetninger er særlig viktige for oppfølgingen av virksomhetene i universitets- og høyskolesektoren.

Høringsspørsmål nr. 14:
Kunnskapsdepartementet finner det hensiktsmessig å presentere en fullstendig balanse som en del av regnskapsavlegget. Vi vil understreke betydningen av at balanseoppstillingene er fullstendige, slik at regnskapsoppstillingen viser alle relevante balanseposter for den enkelte virksomhet. I universitets- og høyskolesektoren omfattet balanseoppstillingen i startfasen bare balansepostene knyttet til omløpsmidler og et begrenset utvalg kapitalposter, mens anleggsmidlene av forskjellige årsaker ikke var tatt med. Dette forholdet har vært en klar ulempe både ved sektorinterne sammenligninger og vurdering av den enkelte institusjons økonomiske disposisjoner og ved sammenligninger med eksterne virksomheter, og har synliggjort betydningen av fullstendige balanser.

Høringsspørsmål nr. 15:
Vi slutter oss til begrunnelsen for å velge bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi som verdsettelsesmetode, og de avgrensninger som er gjort med hensyn til hvilke anleggsmidler som bør inkluderes i åpningsbalansen. Selv om historisk kost er hovedregelen i god regnskapsskikk, er det forbundet betydelige vanskeligheter å bruke denne verdsettelsesmetoden når datagrunnlaget ikke foreligger.  Vi vil spesielt peke på de problemer som oppstår når eldre verneverdige bygninger som er i daglig bruk skal verdsettes med utgangspunkt i historisk kost som verdsettelsesmetode.

Høringsspørsmål nr. 16.
Kunnskapsdepartementet mener at den direkte modellen gir mest detaljert informasjon om virksomhetens brutto kontantstrømmer, og er den metode som samsvarer best med den ordinære rapporteringen av kontantopplysninger fra bruttobudsjetterte virksomheter til statsregnskapet. KD vil peke på at det arbeid som nå pågår for å utvikle et standardisert opplegg for rapportering av kontantopplysninger fra nettobudsjetterte virksomheter, bygger på at det utarbeides kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen. Departementet vil også understreke at denne modellen i tillegg gir verdifull informasjon om virksomhetenes økonomiske disposisjoner.

Høringsspørsmål nr. 17:
Kunnskapsdepartementet mener at de regnskapsmessige veivalgene og tilpasningene vurdert under ett er hensiktsmessige sett i forhold til formålet og de forutsetningene som er lagt til grunn for utprøvingen. Det vises i denne forbindelse til besvarelsene på de enkelte høringsspørsmålene og merknadene ovenfor. KD mener at veivalg og tilpasninger gir en hensiktsmessig ramme for føring av periodiserte regnskap i de statlige virksomhetene i vårt forvaltningsområde, samtidig som de løsningene som er valgt gir den enkelte virksomhet tilstrekkelig fleksibilitet og handlingsrom.

Høringsspørsmål nr. 18:
I Kunnskapsdepartementets forvaltningsområde ble periodiseringsprinsippet innført ved universitetene og høyskolene i forbindelse med at virksomhetene i sektoren fikk unntak fra bruttoprinsippet og kontantprinsippet i perioden 2001 til 2004. Regnskapskvaliteten i universitets- og høyskolesektoren har blitt gradvis bedre, men det er vår erfaring at en omlegging fra kontantprinsipp til periodiseringsprinsipp tar tid og må følges opp av vedkommende fagdepartement, som både må være pådriver og veileder for sine underliggende institusjoner. Kunnskapsdepartementet har lagt betydelig vekt på å øke kunnskapsnivået og kommunisere anbefalte løsninger på de problemstillinger som alltid vil oppstå i forbindelse med innføring av et nytt regnskapsprinsipp.

Kunnskapsdepartementet legger til grunn at de av våre underliggende virksomheter som ikke allerede fører regnskap etter periodiseringsprinsippet, vil være i stand til å ta i bruk dette prinsippet. Virksomhetene vil imidlertid trenge støtte fra departementet i innføringsfasen.

Med hilsen

Knut Børve (e.f.)
ekspedisjonssjef
 Sveinung Helgheim
 seniorrådgiver

Vedlegg: Høgskolen i Østfold, SIU, NTNU, VOX