Høringsuttalelse - utkast til lovregler om finansinstitusjoners navnebruk

 

I.  Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 15. februar 2008 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for bank, finansiering og valuta. Lovutvalget består av Hilde J. Vihovde, Knut Strørmer Endre, Hans Haugstad, Frode Mathiesen og Ivar Sagbakken Jr.

Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:

II. Sakens bakgrunn

Finansdepartementet har i brev 15. februar 2008 sendt på høring et utkast til bestemmelser om finansinstitusjoners navnebruk. Finansdepartementet gir uttrykk for at det er uheldig at finansinstitusjoner bruker navn som kan villede kundene til å tro at de forholder seg til en annen institusjon enn de egentlig gjør, og at slik navnebruk kan skape forvirring i forhold til konkurransesituasjonen mellom finansinstitusjonene, i forhold til taushetspliktregler og i forhold til sikringsordninger.

III. Kommentarer til de enkelte forslagene

Advokatforeningen ser det som positivt at tilsynsmyndighetene har et våkent blikk for at det ikke skjer markedsføring av finansielle tjenester på måter som forvirrer forbrukere og andre kunder med hensyn til innholdet av en tjeneste eller hvem som leverer den.

Det finnes imidlertid allerede i dag generelle regler i markedsføringsloven og foretaksnavneloven som søker å hindre at slik forvirring oppstår. Eventuelle særregler for finansbransjen bør derfor utformes under hensyntagen til disse reglene. Samtidig er konkurransen på det norske markedet stor, med et stort antall utenlandske tilbydere, både tilbydere som har etablert seg i Norge og tilbydere som driver sin virksomhet grenseoverskridende inn i Norge. Av hensyn til konkurransesituasjonen og aktørene i bransjen er det viktig at eventuelle reguleringer skjer på en måte som slår likt ut og stiller samme krav til alle.Det er også viktig at ikke publikum blir ytterligere forvirret dersom for eksempel utenlandske tilbydere faller utenfor en regulering, samtidig som det norske publikum – på bakgrunn av en norsk praksis -  kan tro at disse er underlagt en tilsvarende regulering, uten at så er tilfelle.

Utkastet er utformet som et forslag til en ny § 2-4 og en endring av ordlyden i § 2-6, femte ledd i finansieringsvirksomhetsloven.

Utkastet til § 2-4 lyder:

Finansinstitusjoner skal i sin virksomhet anvende sitt foretaksnavn.

Dersom finansinstitusjoner benytter andre betegnelser for sin virksomhet, kan disse bare angis som et tillegg til foretaksnavnet. Andre betegnelser enn foretaksnavnet som finansinstitusjonen benytter for sin virksomhet kan ikke inneholde ordene "bank" eller "forsikring".

Etter foretaksnavneloven § 1-1 annet ledd er foretaksnavnet det offisielle navnet på bl.a. en næringsdrivende juridisk person. Etter foretaksnavneloven § 2-2 skal foretaksnavn for allmennaksjeselskap inneholde ordet allmennaksjeselskap eller ASA., og det kan ikke inneholde annen foretaksbetegnelse enn den som angir foretakets egen ansvarsform. Det følger videre av foretaksnavneloven § 7-1 at et foretak ved partsangivelse i dokumenter skal bruke det fulle foretaksnavnet, som skal skrives med tydelig leselige bokstaver, stemples e.l. 

Flere finansinstitusjoner har brukt forkortelser og lignende betegnelser på sin virksomhet, uten at dette kan sees å ha har ført til misforståelser. Regelen i foretaksnavneloven om å bruke foretaksnavnet i avtaler o.a. gir informasjon til publikum om hvem kontraktsparten er, og suppleres dertil av regler i bl.a. angrerettsloven og verdipapirhandelloven, om spesifikk forhåndsinformasjon om leverandøren av tjenesten osv. Advokatforeningen er derfor i tvil om det er nødvendig at "betegnelser" – som også ofte oppstår i dagligtale – kun skal kunne benyttes "som et tillegg til foretaksnavnet". Forslaget vil også kunne skape vanskelige avgrensinger mot berettiget bruk av varemerker på institusjonenes tjenester.

Advokatforeningen er kjent med at Kredittilsynet tidligere foreslo som sitt primære forslag en regel om at bruk av sekundære forretningskjennetegn og varemerker skulle følge retningslinjer utarbeidet av finansinstitusjonen, og som måtte godkjennes av Kredittilsynet.  Kredittilsynet skulle også kunne gripe inn med pålegg og forbud hvis bruken ikke var i samsvar med disse retningslinjene. Kredittilsynets forslag er ikke like vidtgående.

Advokatforeningen vil foreslå at det vurderes nærmere om ikke Kredittilsynets forslag vil være tilstrekkelig til å oppnå det formål Finansdepartementet tar sikte på.

Utkastet til § 2a-6 femte ledd lyder:

Foretaksnavnet til morselskapet, konsernenheten eller konsernet skal fremgå i navnet til ethvert foretak som inngår i finanskonsern når dette er norsk.

Siden "konsern" ikke har foretaksnavn, synes det som det er morselskapets foretaksnavn som skal inngå i [foretaks]navnet til ethvert foretak som inngår i finanskonsernet. Siden morselskapet imidlertid kan være en bank eller et forsikringsselskap, innebærer forslaget at datterselskap – uten at det selv driver bank- eller forsikringsvirksomhet – må ta inn "bank" / "forsikring" i sitt foretaksnavn.  Dette vil etter foreningens mening kunne villede kundene vel så meget, og eksempelvis kunne gi uttrykk for at datterforetaket er dekket av sikringsordninger som sikrer banker.  Det vil også være i strid med forretningsbankloven § 2 / sparebankloven § 1 tredje ledd / forsikringsloven § 1-2 og 3-4 om at kun foretak som driver hhv bank / sparebank / forsikringsvirksomhet kan bruke slike ord i sitt foretaksnavn. Det kan heller ikke være meningen at et datterselskap organisert som et aksjeselskap, men har et morselskap som allmennaksjeselskap, skal inneholde både sin egen betegnelse "AS" og morselskapets "ASA", selv om "ASA" inngår i morselskapets foretaksnavn, og man legger til grunn at forslaget må forstås i samsvar med foretaksnavneloven § 2–2, siste ledd.

Det kan synes noe uklart om lovforslaget også rammer utenlandske datterselskaper. Man vil peke på at utenlandske datterselskaper, som ikke driver virksomhet i Norge, vel må antas å falle utenfor lovforslaget, og at det vil være lite naturlig at norske myndigheter skal kunne gripe inn mot foretaksnavn som er lovlige i selskapets hjemland.

Kredittilsynets tidligere fremsatte, foretrukne forslag gikk ut på at det skulle kunne være tilstrekkelig at morselskapets / konsernenhetens / konsernets foretaksnavn fremgikk av et tillegg til navnet på foretakene i finanskonsern. Finansdepartementets forslag innebærer at foretaksnavnene kan bli lange og lite egnede.  Et selskap kan bli kjøpt opp og inngå i finanskonsern, men fortsatt tilstrebe å beholde den egenart det tidligere foretaksnavnet ga uttrykk for. Også selskapets kunder kan se seg tjent med at "deres" selskap ikke pålegges å skifte navn, selv om de blir gjort kjent med at selskapet har fått nye eiere. Det synes derfor tilstrekkelig at man i et tillegg opplyser om sin konserntilhørighet.  Advokatforeningen vil støtte at det gis adgang til dette, slik Kredittilsynet foreslo.

IV. Oppsummering

Advokatforeningen vil på generelt grunnlag støtte forslag som skaper klarhet med hensyn til innholdet av tjenester og hvem som leverer dem.  De foreliggende forslag er imidlertid svært vidtgående. Etter Advokatforeningens oppfatning bør det være anledning til å bruke sekundære kjennetegn uten at det skjer som tillegg til foretaksnavnet, forutsatt at bruken er i samsvar med retningslinjer godkjent av Kredittilsynet. Det bør også være anledning til å kunne benytte andre enn morselskapets foretaksnavn på datterselskap, hvis konserntilknytningen for øvrig fremgår på en klar og tydelig måte.

dna.pdf