Høringsuttalelse - utkast til lovbestemmelser om finansinstitusjoners navnebruk

Det vises til Finansdepartementets brev 15.02.08 om ovennevnte. FNH og Sparebankforeningen vil med dette avgi felles høringsuttalelse. Derved følger vi opp tidligere felles merknader avgitt i et notat 01.03.07 til Kredittilsynet, hvor det var vedlagt et problemnotat om de rettslige rammene for finansinstitusjoners navnebruk (vedlegg 3).

Utfallet av denne lovsaken vil ha stor betydning for mange bedrifter og konsern/grupperinger i finansnæringen. Flere av disse har varslet at de vil avgi separate uttalelser for å supplere synspunktene i fellesuttalelsen.

Hovedsynspunkter

Finansdepartementet har sendt på høring et lovforslag som vil pålegge banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner svært strenge regler for institusjonenes navnebruk. Tilsvarende regler finnes ikke for andre typer næringsvirksomhet. Forslaget vil på; egge finansinstitusjonene å anvende sitt formelle foretaksnavn i enhver sammenheng. Det skal riktignok fortsatt være tillatt å bruke sekundære forretningskjennetegn, men da utelukkende som tillegg til foretaksnavnet. Departementet vil dessuten forby bruk av ord som "bank" og "forsikring" i alle andre betegnelser enn foretaksnavnet. Videre vil departementet kreve en strengt "monolittisk" navnestruktur for alle foretak som inngår i et finanskonsern. Dagens lovordning som fastslår at konserntilhørigheten kan fremgå av et tillegg til foretaksnavnet, skal m.a.o. ikke lenger gjelde.

Departementets forslag følger derved en ren forbudslinje, som er strengere enn det strengeste av de alternativer som ble skissert av Kredittilsynet under saksforberedelsen for ett år siden. En forbudslinje ble den gang frarådet på det sterkeste av FNH og Sparebankforeningen, blant annet fordi den vil bryte fundamentalt med den generelle næringslovgivningen i Norge (foretaksnavneloven, varemerkeloven, markedsføringsloven mv.). De to foreningene fikk prinsipiell støtte i dette fra blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Også Kredittilsynet har ved flere anledninger uttalt seg i samme retning. I en tidligere konsesjonssak vedrørende DnB NOR, fremholdt tilsynet at finansinstitusjoner i utgangspunktet bør ha samme adgang som andre foretak til å utnytte de fordeler det kan være i å benytte forskjellige merkenavn.

En forbudslinje bryter også fullstendig med det som gjelder for finansinstitusjoner i andre land. Det er på det rene at det hverken i Sverige, Danmark eller Finland eksisterer (eller har vært vurdert) forbudsregler mot finansinstitusjoners bruk av sekundære forretningskjennetegn. I Danmark har finansinstitusjonene - i likhet med andre foretak - vidtgående adgang til å registrere ulike former for binavn. Dette er oppfattet å ha konsekvenser for retten til navnebruk også i Sverige, Finland og Norge. Vi er kjent med at Fokus Bank vil redegjøre nærmere for dette i sin høringsuttalelse. Hensett til den sterke markedsmessige integrasjonen på finansområdet, bør hensynet til like rammevilkår for finansinstitusjonene i de nordiske landene tillegges betydelig vekt.

Saken har dessuten en EØS-rettslig side. Departementet legger til grunn at de nye forbudsreglene (hovedregelen i § 2-4) også skal gjelde for utenlandske foretak som er etablert i Norge. FNH og Sparebankforeningen finner det høst tvilsomt om dette vil være EØS-rettslig holdbart. Vi viser i den sammenheng til vedlagte uttalelse fra professor Per Christiansen, som er meget klar på at reglene ikke kan påregnes å passere en lovlighetstest for EFTA-domstolen (vedlegg 1). Han mener at dokumentasjonen i saken - ikke minst kredittilsynets tidligere lovforslag - tilsier at de angitte lovformål kan oppnås fullt ut gjennom andre og mindre restriktive virkemidler. Vi viser også til den mer omfattende betenkning som er utarbeidet av professor Finn Arnesen på vegne av Fokus Bank, som konkluderer på samme måte som Christiansen.

Etter alt å dømme vil lovforslaget således innebære en begrensning i den frie etableringsrett som bryter med EØS-avtalen. Det kan ikke være noe alternativ for norske myndigheter å gjøre reglene gjeldende bare for norsketablerte foretak og derved påføre disse en alvorlig negativ konkurransevridning. Det er en samstemt oppfag hos alle de norske foretakene at en slik reguleringsform ville være uakseptabel.

Et forbud mot bruk av "bank" eller "forsikring" i sekundære forretningskjennetegn vil være et unødvendig og uforholdsmessig inngrep, som vil ramme mange finansinstitusjoner hardt. Det vil i en del tilfeller kunne få store kostnadsmessige konsekvenser og representere store verdimessige tap for institusjonene. En omlegging vil også kunne pine kunder unødvendige kostnader og ulempe. Det vises i denne sammenheng til Kredittilsynets høringsuttalelse av 28.04.08.

FNH og Sparebankforeningen har på den annen side forståelse for at det kan være sider ved navnepraksis på finansområdet i Norge de siste årene som gjør at myndighetene Ønsker å se på tiltak for å sikre tydelighet mht. identiteten til tilbydere av finansielle tjenester. På noen områder må det erkjennes at foretakene kunne ha vært mer påpasselige, og at dette i noen tilfeller kan ha vært egnet til å skape forvirring blant kunder og andre, slik departementet påpeker.

Det må likevel være tillatt å påpeke at næringen ikke har registrert noen reaksjoner på disse forhold, verken fra kundehold eller fra forbrukermyndighetene eller klagenemndene. En forbudslinje synes derfor å fremstå som uforholdsmessig, sett i forhold til de reguleringshensyn som er trukket frem fra departementet (behovet for klarhet om de reelle konkurranseforholdene, klarhet om dekningsmulighetene under relevante sikringsordninger og klarhet vedrørende finansinstitusjonenes taushetsplikt). Selv om alle disse hensyn er relevante nok, er det en realitet at samtlige av dem allerede er søkt ivaretatt gjennom andre og mer direkte innrettede lovregler (bl.a. markedsføringsloven, finansavtaleloven, banksikringsloven og finansieringsvirksomhetsloven). Vi viser i den sammenheng til vårt oversiktsnotat fra i fjor om de rettslige rammene for finansinstitusjoners navnebruk (vedlegg 3), jfr. også oversikten i Kredittilsynets brev 25.04.07.

Myndighetene bør etter vårt syn kunne ivareta den Ønskede opprydding i navnepraksis gjennom en mer aktiv bruk av disse virkemidlene. Vi vil fra FNH og Sparebankforeningen ikke motsette oss at myndighetene supplerer de eksisterende virkemidler med et kontrollsystem, slik det er foreslått av Kredittilsynet i brev 25.04.07 til Finansdepartementet (omtalt som "forslag II"). Etter dette forslaget skal foretakene pålegges å utarbeide retningslinjer for sin navnebruk som skal godkjennes av Kredittilsynet. Kredittilsynet skal også utstyres med generell hjemmel til å kontrollere navnebruken hos alle aktører. basert på om lag samme type virkemidler som de man allerede benytter i konsesjonssaker. Det sentrale hensyn vil være å sikre klarhet om hvilke foretak som står bak det aktuelle forretningskjennetegn.

FNH og Sparebankforeningen støtteri hovedsak dette forslaget, og regner med at alle finansforetak og finanskonsern i markedet vil stille seg positive til en opprydding i navnebruken etter disse linjer.

Manglende vurdering av konkurranserettslige effekter

Et hovedproblem ved departementets lovforslag (basert på forbudslinjen) er at det vil frata tilbyderne av finansielle tjenester adgangen til å benytte vanlige virkemidler i sin markedsføring. Som påpekt av Konkurransetilsynet er det like viktig for finansinstitusjoner som for alle andre bedrifter å kunne bruke merkenavn som en del av sin pris- og produktdifferensiering. Konkurransetilsynet finner det på denne bakgrunn ikke åpenbart at den foreslåtte reguleringen vil tjene konsumentene som gruppe.

FNH og Sparebankforeningen slutter seg fullt ut til dette. Vi vil for øvrig fremheve følgende problemstillinger som kan fortjene nærmere vurdering i en bredere konkurranserettslig vurdering:

For det første kan bruken av sekundære forretningskjennetegn gjøre det mulig for finansforetakene å markedsføre en særlig produktprofil. For det andre kan bruken av sekundære kjennetegn være viktig for etableringen av nye produktkanaler. For det tredje kan bruk av sekundære forretningskjennetegn bidra til at nye aktører (norske og utenlandske) kan etablere seg enklere og raskere på det norske markedet. Videre vil bruk av sekundære forretningskjennetegn være et helt sentralt virkemiddel for allianser eller andre samarbeidskonstellasjoner som etableres eller er etablert for å styrke de deltakende finansinstitusjoners konkurransekraft lokalt, regionalt og nasjonalt.

Dette viser at departementets forslag kan føre til en svekkelse av konkurransesituasjonen innen finansmarkedet både overfor bestemte kundegrupper, i distriktene og på generell basis. Begrenses adgangen til bruk av sekundære forretningskjennetegn, er det derfor mye som taler for at det vil føre til redusert - og ikke økt - konkurranse, slik departementet ønsker. Vi viser i den sammenheng til en betenkning fra professor Olav Kolstad som følger vedlagt (vedlegg 2).

Vi vil samtidig også fremheve et annet aspekt. Departementets lovforslag vil innebære at verdien av en finansinstitusjon vil være ulik avhengig av om institusjonens navn fortsatt kan benyttes etter et oppkjøp eller en fusjon. Konsekvensene av dette er vanskelige å overskue. Regler om navnebruk bør etter vår mening ikke ha slik betydning for strukturelle løsninger for institusjoner i finansmarkedet. Vi merker oss at NHO gir uttrykk for den samme bekymring.

Usikkerhet om reglenes forståelse og rekkevidde

Konsekvensene av en forbudslinje som foreslått av departementet kan bli unødvendig store fordi virkeområdet for bestemmelsene trekkes så bredt og lite presist, gjennom formuleringer som "navnebruk" og "betegnelser for sin virksomhet". En lovbestemt forbudslinje som dette vil blant annet betinge at det gjennom forskrift trekkes et skarpt skille mellom bruk av foretaksnavn på den ene siden og bruk av varemerker (produktbetegnelser) på den annen. Dette vil ikke minst være viktig for å unngå at man skaper usikkerhet rundt ulike produkttilbud, som blant annet kundeprogrammer og konseptbetegnelser.

Det bør også unngås at man rammer navnebruk i helt generell markedsføring og profilering, som for eksempel "DnB NOR", "KLP", "SpareBank 1" osv. For sparebankenes del kan også nevnes vanlig innarbeidede kjennetegn som "Rørosbanken" og "Lillestrømbanken", som i noen tilfeller er bedre etablert i markedet enn foretaksnavnet. Med generell markedsføring og profilering menes navnebruk uten bestemt tilknytning til konkrete tjenester og produkter. Å innføre en streng lovregulering for slik navnebruk, synes uforholdsmessig. En stram forbudslinje vil i det hele tatt medføre at mange spørsmål om navn kan bli satt unødvendig på spissen, blant annet fordi det gis for snevert rom for å markere en virksomhets lokale tilhørighet.

Vi nevner i tillegg de særlige problemer som knytter seg til finansinstitusjonenes domenenavn på internert, jfr. det særlige regelverket som er fastsatt og håndheves av Norid (Norsk Registreringstjeneste for Internett). Dette er ikke berørt i departementets høringsnotat.

Unødvendig innstramming om konserntilhørighet

Departementets lovforslag inneholder en egen bestemmelse om datterselskapers foretaksnavn (finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 femte ledd). I følge forslaget må alle foretak som inngår i et finanskonsern (herunder eiendomsmeglerforetak, inkassoselskaper, fondsforvaltningsselskaper mv.) ta foretaksnavnet til morselskapet, konsernenheten eller konsernet inn i navnet til datterselskapet. Det legges således opp til en monolittisk navnestruktur for alle foretak som inngår i et finanskonsern. I dag er det valgfritt om man vil ta f.eks. morselskapets (eller konsernselskapets) navn inn i selve navnet til datterselskapet eller om man vil angi konserntilhørighet som en egen tilleggsopplysning. Dette tilleggsalternativet foreslås imidlertid fjernet.

De praktiske konsekvensene av en slik regulering er uklare (avhengig av hvilken fortolkning som legges til grunn) - men synes iallfall å kunne bli betydelige. Vi nøyer oss med å vise til uttalelsen fra Finansieringsselskapenes Forening, som opplyser at lovforslaget - forstått strengt etter ordlyden - kan medføre at ingen av foreningens medlemmer som har norsk morselskap vil kunne videreføre sine eksisterende foretaksnavn.

Høringsuttalelsen fra Finansieringsselskapenes Forening illustrerer ellers - gjennom en rad med eksempler - de mange problemene som melder seg når man skal vurdere hva som er informativt for kundene når det gjelder finansieringsselskap som er eid av for eksempel en bank (norsk eller utenlandsk), av flere banker, av en bank og et bilimportfirma osv.

Vi kan ikke se noen avgjørende grunn for de fleste av disse innstrammingene. Så lenge det dreier seg om egne rettssubjekter, og foretaket opptrer under dette foretakets navn, foreligger det ingen villedning mht. hvilket foretak kunden forholder seg til. Det vil således ikke kunne sies å foreligge en tilsløring av de reelle konkurranseforholdene. Det vil heller ikke foreligge noen uklarhet om hva som er dekket under innskuddsgarantiordningen, og hensynet til taushetsplikt er allerede ivaretatt gjennom regler om hva som kan utveksles mellom konsernselskaper.

Oppsummering

Finansdepartementets lovforslag representerer etter vårt syn et unødvendig og uforholdsmessig inngrep. De hensyn departementet trekker frem, kan ivaretas ved mindre inngripende tiltak, som i større grad vil sikre like rammevilkår for bransjen og ivareta konkurransemessige hensyn, samtidig som de vil medføre mindre kostnader og verditap for bransjen og mindre ulempe for kundene.

FNH og Sparebankforeningen forventer at flere av de høringsuttalelsene som innkommer til departementet, vil gi konkrete eksempler på at en lovregulering basert på forbudslinjen er lite egnet på navneområdet. Vi vil i den sammenheng advare departementet mot å påbegynne en prosess hvor de foreslåtte forbud og påbud forsøkes tilpasset etter disse eksemplene. Det er en klar risiko for at nye og justerte tekster vil avføde nye tolknings- og avgrensningsspørsmål.

FNH og Sparebankforeningen mener at disse problemene best kan unngås ved at departementet velger en lovregulering basert på en kontrollinje, i samsvar med "forslag II" fra Kredittilsynet.

Vedlegg:
1. Betenkning 08.05.08 fra professor Per Christiansen
2. Betenkning 24.04.08 fra professor Olav Kolstad
3. Felles holdningsdokument fra FNH og Sparebankforeningen av 01.03.07 vedlagt problemnotat om de rettslige rammebetingelsene for finansinstitusjoners navnebruk

fnh_spbfor.pdf