Samferdselsdepartementet

Inkl. høringsuttalelse fra Posten Norge AS

Utkast til lovbestemmelser om finansinstitusjoners navnebruk


Samferdselsdepartementet viser til høringsbrev om "Utkast til lovbestemmelser om finansinstitusjoners navnebruk" datert 15.02.2008.

Utkastet har vært forelagt Posten Norge AS i det forslaget til lovbestemmelser vil kunne ramme agentavtalen mellom Posten Norge AS og DnB NOR konsernet. Denne er utformet med utgangspunkt i paragraf 2 i "Lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett" der det heter at "Posten Norge AS gjennom avtale med finansinstitusjon skal tilby grunnleggende banktjenester i hele sitt ekspedisjonsnett." Denne plikten fremgår også eksplisitt av punkt 8.1 i Postens konsesjon.

Med grunnleggende banktjenester menes åpning av konti, innbetalinger og innskudd samt utbetalinger og uttak på slike, jf samme lovs paragraf 2, 2. pkt.

Lovutkastet angår Posten i egenskap av salgskanal for banktjenester tilbudt på vegne av Postbanken, og vil bety at Postbanken ikke kan brukes som merkenavn på banktjenester som Posten formidler.

Posten Norge AS' vurderinger

Posten Norge AS fremholder at lovforslaget er svært uheldig sett med selskapets øyne og at det også er lite gjennomtenkt.

Postbanken (tidligere Norges Postsparebank) ble etablert så tidlig som i 1950 som en del av Posten.

I 1996 ble eierskapet overført fra Posten til staten v/Samferdselsdepartementet. I 1999 ble Postbanken fusjonert med DnB NOR Bank ASA. Postbankens tjenester har i alle år blitt tilbudt gjennom Postens ekspedisjonsnett (poststedene og landpostbudene).

Postbanken er derfor et meget sterkt merkenavn, med historisk og navnemessig assosiasjon til Posten.

Posten oppfyller bankplikten nedfelt i lov og konsesjonsbestemmelse gjennom agentavtale med DnB NOR ASA. Gjeldende avtale løper til 31. desember 2012, og innebærer at Posten tilbyr aktuelle grunnleggende banktjenester levert av Postbanken. Postens inntekter fra salg av banktjenester er provisjonsbasen. De aktuelle banktjenestene tilbys i hele postkontornettet, dvs. ved alle faste ekspedisjonssteder (egendrevne og Post i Butikk) og i landpostrutene. Til sammen utgjør dette vel 3200 salgspunkter.

Merkenavnet Postbanken tilhører DnB NOR Bank ASA. Agentavtalen mellom Posten og DnB NOR Bank ASA forutsetter at banktjenestene markedsføres under merkenavnet Postbanken.

I St.meld. nr. 12 (2007-2008) "Om verksemda til Posten Norge AS" som behandles i Stortinget 6. mai, går Regjeringen inn for at Postens lovpålagte plikt til å formidle banktjenester i hele sitt ekspedisjonsnett, blir opprettholdt.

Det er også ifølge Posten Norge AS et poeng at samarbeidet med Postbanken også omfatter formidling av andre finansielle tjenester under merkevarenavnet Postbanken. Dette er tjenester som tilbys ved de egendrevne postkontorene.

Posten Norge AS vil i oppfølgingen av en evt. lovendring følge anvisninger fra DnB NOR Bank ASA mht endringer i markedsføring og profilering av banktjenester i postkontornettet.

Dersom det vel innarbeidede merkenavnet Postbanken ikke lenger kan brukes, og banktjenester i postkontornettet må markedsføres under et annet merkenavn, vil det utvilsomt ha negativ betydning for etterspørselen etter banktjenester i postkontornettet både fra nye og etablerte Postbankkunder.

Posten har gjennom mange år levd med vedvarende fall i bank- og betalingstransaksjoner foretatt ved skranke bl.a. som en følge av overgang til nettbank, minibank og kontantuttak i butikkene - noe som har ført til ulønnsomhet for utførelse av bankplikten. En lovendring som foreslått vil utvilsomt svekke etterspørselen etter skrankebasene banktjenester enda mer. Dette vil i sin tur kunne bidra til å forsterke ulønnsomheten knyttet til postkontornettet/bankplikten.

En overgang til et nytt merkenavn vil også medføre kostnader til utskiftning av visuell profil. Med det store salgsnettet Postbankens tjenester formidles gjennom, vil kostnader knyttet til endring i skilting, interiør, markedsføringsmateriell og ulike systemer, være betydelige.

Posten er enig i at det er viktig at forbrukerne vet hvilket selskap de forholder seg til når de treffer beslutning om å oppta lån, opprette spareavtaler etc. Når det gjelder Postbanken/DnB NOR Bank ASA kommer tilknytningen klart frem av brosjyre-materiell, på Postbankens internettsider, i markedsføring mv. Posten mener som en konsekvens av dette, at det ikke er grunnlag for å hevde at det generelt kan virke villedende overfor forbrukerne om en finansinstitusjon markedsføres med andre betegnelser enn selskapets virkelige navn.

Et lovpålagt krav som foreslått, og som betyr at mange innarbeidede merkenavn ikke kan videreføres, innebærer en unødvendig sterk regulering. Skjerpede krav om at finansinstitusjonene skal være tydelige om eierforhold/eiersammensetning i kundeinformasjon og i den forbrukerrettede markedsføringen, vil være mer målrettede tiltak. Dette gjelder også m.h.t. eventuell uklarhet og usikkerhet hos forbrukerne om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder for virksomheten.

Posten viser videre til at høringsnotatet ikke drøfter konsekvenser av lovforslaget for finansinstitusjoner og deres samarbeidspartnere. Likeledes er det ikke foretatt en drøfting av positive sider ved å videreføre merkenavn. Gode merkenavn har stor markedsmessig verdi samtidig som innarbeiding av nytt merkenavn er en omstendelig og langvarig prosess. I eksempelet med Postbanken og DnB NOR Bank ASA, og som det er henvist til i høringsnotatet, har videreføring av merkenavnet Postbanken verdi ikke bare for eierselskapet, men også for Posten som agent for Postbankens tjenester.

Et lovkrav som innebærer at et etablert merkenavn må skiftes ut, påfører virksomheten det berører store kostnader.

Posten mener på denne bakgrunn at forslaget om å forby finansinstitusjoners bruk av andre betegnelser enn foretaksnavn, ikke bør gjennomføres. Basert på en drøfting og avveining av konsekvenser for alle berørte parter, bør andre og mindre restriktive tiltak eventuelt vurderes.

Samferdselsdepartementets vurdering

Samferdselsdepartementet slutter seg fullt ut til Postens argumentasjon slik den er gjengitt ovenfor. For fullstendighetens skyld vedlegges Posten Norge AS' innspill i sin helhet.

Vi understreker at evt. svekket lønnsomhet knyttet til ivaretakelse av bankplikten vil øke behovet for bevilgninger til statlig kjøp av ulønnsomme tjenester fra Posten.

For øvrig viser vi til Postens påpekning av at skjerpede krav om at finansinstitusjonene skal være tydelige om eierforhold/eiersammensetning i kundeinformasjon og i den forbrukerrettede markedsføringen, vil være mer målrettede tiltak enn en slik lovendring som foreslått. Pålegg om å gi slike opplysninger i brosjyremateriell og internettsider, i øvrig markedsføring m.v., vil langt på vei vil kunne avhjelpe problemet. På den måten vil formålet med forslaget kunne oppnås med mindre negative konsekvenser for de involverte.

Vedlegg: Brev av 29. april 2008 fra Posten Norge til Samferdselsdepartementet

_________________________________________________________________________

Brev fra Posten Norge AS:

Utkast til bestemmelser om finansinstitusjoners navnebruk

 

Det vises til departementets brev 20.2.2008 der Posten bes om eventuelle synspunkter på utkastet til lovregel om finansinstitusjoners bruk av andre betegnelser enn foretaksnavn.

Lovutkastet angår Posten i egenskap av salgskanal for banktjenester tilbudt på vegne av Postbanken, og vil bety at Postbanken ikke kan brukes som merkenavn på banktjenester som Posten formidler.

Banktjenester i Postens nett

Postbanken (Norges Postsparebank) ble etablert i 1950 som en del av Posten. I 1996 ble eierskapet overført Ø Posten til staten v/Samferdselsdepartementet. I 1999 ble Postbanken fusjonert med DnB NOR Bank ASA. Postbankens tjenester har i alle år blitt tilbudt gjennom Postens ekspedisjonsnett (poststedene og landpostbudene).

I henhold til § 2 i Lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett, er Posten pålagt å tilby eggende banktjenester i hele sitt ekspedisjonsnett. Banktjenester skal tilbys gjennom avtale med finansinstitusjon. Med grunnleggende banktjenester menes åpning av konti, innbetalinger og innskudd, samt utbetalinger og uttak på slike. Plikten til å tilby grunnleggende banktjenester fremgår også av punkt 8.1 i Postens konsesjon.

Posten oppfyller bankplikten gjennom agentavtale med DnB NOR Bank ASA. Gjeldende avtale løper til 31. desember 2012, og innebærer at Posten tilbyr aktuelle grunnleggende banktjenester levert av Postbanken. Postens inntekter Ø salg av banktjenester er provisjonsbasert. De aktuelle banktjenestene tilbys i hele postkontornettet, dvs. ved alle faste ekspedisjonssteder (egendrevne og Post i Butikk) og i landpostrutene. Til sammen utgjør dette vel 3200 salgspunkter.

Merkenavnet Postbanken tilhører DnB NOR Bank ASA. Agentavtalen mellom Posten og DnB NOR Bank ASA forutsettes at banktjenestene markedsføres under merkenavnet Postbanken.

I den nylig fremlagte St.meld. nr. 12 (2007-2008) Om verksemda til Posten Norge AS, går departementet inn for at Postens lovpålagte plikt til å formidle banktjenester i hele sitt ekspedisjonsnett, blir opprettholdt.

Utover den lovpålagte formidlingen av grunnleggende banktjenester, samarbeider Posten også om formidling av andre finansielle tjenester under merkevarenavnet Postbanken. Dette er tjenester som tilbys ved de egendrevne postkontorene.

Konsekvenser for Posten av foreslått lovendring

Ved en eventuell lovendring som forbyr DnB NOR Bank ASA å benytte merkenavnet Postbanken, vil Posten måtte forholde seg til lovendringen, og følge anvisninger fra DnB NOR Bank ASA mht endringer i markedsføring og profilering av banktjenester i postkontornettet.

Postbanken er et sterkt merkenavn med historisk og navnemessig assosiasjon til Posten. Dersom benevnelsen Postbanken ikke lenger kan brukes, og banktjenester i postkontornettet må markedsføres under et annet merkenavn, vil det utvilsomt ha negativ betydning for etterspørselen etter banktjenester i postkontornettet både fra nye og etablerte Postbankkunder.

Posten har gjennom mange år levd med vedvarende fall i bank- og betalingstransaksjoner. Det markedsmessige grunnlaget for skrankebasene banktjenester svekkes gjennom overgang til nettbank, minibank og kontantuttak i butikkene. Dette har ført til betydelig ulønnsomhet både i postkontornettet og når det gjelder bankplikten. En lovendring som foreslått om finansinstitusjoners navnebruk, vil være med på å svekke etterspørselen etter skranketjenester enda mer, og ytterligere forverre ulønnsomheten knyttet til postkontornettet/bankplikten.

En overgang til et nytt merkenavn vil også medføre kostnader til utskifting av visuell profil. Med det store salgsnettet Postbankens tjenester formidles gjennom vil kostnader knyttet til endring i skilting, interiør, markedsføringsmateriell og ulike systemer, være betydelige.

Postens syn

Vi er enig i at det er viktig at forbrukerne vet hvilket selskap de forholder seg til når de treffer beslutning om å oppta lån, opprette spareavtaler etc. Når det gjelder Postbanken/DnB NOR Bank ASA kommer tilknytningen klart frem av brosjyremateriell, på Postbankens internettsider, i markedsføring mv. Vi mener at det ikke er grunnlag for å hevde at det generelt kan virke villedende overfor forbrukerne om en finansinstitusjon markedsføres med andre betegnelser enn selskapets virkelige navn.

Et lovpålagt krav som foreslått, og som betyr at mange innarbeidede merkenavn ikke kan videreføres, innebærer en unødvendig sterk regulering. Problemer knyttet til eventuell uklarhet og misforståelser om hvilken finansinstitusjon forbrukerne har kundeforhold til, bør løses med enklere tiltak som har mindre negative konsekvenser for de finansinstitusjoner mv som berøres. Skjerpede krav om at finansinstitusjonene skal være tydelige om eierforhold/eiersammenheng i kundeinformasjonen og i den forbrukerrettede markedsføringen, vil være mer målrettede tiltak. Dette gjelder også mht eventuell uklarhet og usikkerhet hos forbrukerne om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder for virksomheten.

Høringsnotatet drøfter ikke konsekvenser av lovforslaget for finansinstitusjonene og deres samarbeidspartnere. Vi savner også en drøfting av positive sider ved å videreføre merkenavn. Det er forståelig at finansinstitusjoner kan ønske å videreføre bruken av kjente merkenavn eid av selskaper som er kjøp opp/innfusjonert. Gode merkenavn har stor markedsmessig verdi. Innarbeiding av nytt merkenavn er en omstendelig og langvarig prosess. I eksempelet med Postbanken og DnB NOR Bank ASA, og som det er henvist til i høringsnotatet, har videreføring av merkenavnet Postbanken verdi ikke bare for eierselskapet, men også for Posten som agent for Postbankens tjenester. Et lovkrav som innebærer at et etablert merkenavn må skiftes ut, påfører virksomhetene det berører store kostnader.

Posten mener på denne bakgrunn at forslaget om å forby finansinstitusjoners bruk av andre betegnelser enn foretaksnavn, ikke bør gjennomføres. Basert på en drøfting og avveining av konsekvenser for alle berørte parter, bør andre og mindre restriktive tiltak eventuelt vurderes.

sd.pdf