Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Høring av forslag til gjennomføring av betalingstjenestedirektivet i norsk rett (offentligrettslige bestemmelser) mv.


Vi viser til Finansdepartementets brev av 22.06.2009 vedrørende høring av delrapport II. Høringen gjelder forslag til nødvendige endringer i norsk rett for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/64/EF om betalingstjenester i det indre marked (betalingstjenestedirektivet) i norsk rett.

Foreliggende høring gjelder betalingstjenestedirektivets offentligrettslige bestemmelser. Forslaget omfatter blant annet bestemmelser om hvem som kan yte betalingstjenester og om organiseringen av institusjonens virksomhet som betalingsforetak. Høringen omfatter også bestemmelser om tilgang til betalingssystemer. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har fått oversendt en kopi av Konkurransetilsynets merknader til denne høringen.

I kapittel 14. Tilgang til betalingssystemet, går det tydelig fram at ett av formålene med betalingstjenestedirektivet er at det skal bidra til bedre og billigere betalingstjenester, dels gjennom økt konkurranse ved at det åpnes for spesialiserte betalingsforetak og dels gjennom bedre samordning av betalingstjenestene.

En forutseting for å ha konkurranse i betalingssystemet er at tilbydere har tilgang til hverandres systemer. Konkurransetilsynet har sett på betalingssystemer i Norge ved tidligere anledninger, og kommet fram til at det er enkelte områder hvor det er rom for forbedring med hensyn til å øke konkurransen. Disse utfordringene knytter seg spesielt til BankAxept-systemets tilgangsbetingelser. Utenlandske banker som ønsker å delta i BankAxept-systemet må alltid betale det maksimale nivået på systemets tilgangsavgift. Et slikt diskriminerende tilgangskrav kan fungere som et etableringshinder som vil kunne begrense konkurransen. Det er i lys av dette og kapittel 14 i betalingstjeneste-direktivet at tilsynet bl.a. skriver i sin uttalelse til Finansdepartementet: "Konkurransetilsynet mener på denne bakgrunn at en bør være varsom med å konkludere i denne omgang, men heller overlate til tilsynsmyndighetene å vurdere om unntaksvilkårene er oppfylt for BankAxept-systemet når regelen trer i kraft."

1) Konkurransetilsynet 2009, Betalingskortsystemer i Norge, Konkurransen i Norge, side 89-100

Vi oppfatter at Konkurransetilsynet er opptatt av at det gjøres en vurdering av hvorvidt BankAxept-systemet kan påberope seg å være beskyttet av direktiv 98/26/EØS (finalitetsdirektivet) eller ikke. Fra et konkurransemessig synspunkt vil det være positivt om det gjøres en konkret vurdering av dette. Om tilfellet er at BankAxept-systemet er dekket av finalitetsdirektivet, virker det som om implementeringen av betalingstjenestedirektivet mister noe av sin opprinnelige intensjon. FAD cr enig med Konkurransetilsynet i at det bør gjøres en nærmere vurdering av hvorvidt BankAxept-systemet automatisk kan antas å falle inn under unntaket i artikkel 28 nr. 2a fordi BankAxept er en del av den norske oppgjørssentralen NICS.

Merknader til kapittel 13 Betalingsbedrageri og utveksling av personopplysninger.


Direktivets art. 79 pålegger medlemsstatene å gi institusjonene rett til å behandle personopplysninger med det formål å sikre forebygging, etterforskning og avsløring av betalingsbedragerier. FAD er enig i Finansdepartementets slutning om at behandling av personopplysninger i denne sammenheng ikke kan skje på bakgrunn av den eksisterende hjemmel til å behandle personopplysninger for å gjennomfare det aktuelle betalingsoppdraget. Det må gis en klar hjemmel for å behandle personopplysninger med et annet formål enn det opprinnelige. Å forebygge betalingsbedrageri er utvilsomt et annet formål enn det originale formålet som kun innebærer å få betalingsoppdraget gjennomført.

Arbeidsgruppen mener den nye hjemmelen må angi behandlingsformålet og trekke opp ramnene for behandlingen og informasjonsutvekslingen. Arbeidsgruppen ønsker å gi tilbydere av betalingstjenester en rett til å kunne behandle transaksjonsopplysninger og annen betalingsinformasjon "når dette Cr nødvendig for å sikre forebygging, etterforskning og avsløring av betalingsbedragerier", jf. lovutkastet § 4b-3 (1). Vi savner en utredning og vurdering av de personvernmessige konsekvensene ved forslaget. Behandling av personopplysninger om en udefinert gruppe som mistenkes å være involvert i økonomisk kriminalitet, må sies å være relativt personverninngripendc for de berørte. Det er ønskelig at Finansdepartementet, i tråd med Utredningsinstruksen og Veileder for vurdering av personvernkonsekvenser, foretar en utredning av disse konsekvensene, og vurderer tiltak som kan avhjelpe ulempen for de registrerte. Det vil ofte være vanskelig å vite hvem som er involvert i bedrageri før etter at betalings-informasjonen er behandlet, og grensen for hva som er nødvendig behandling er vanskelig å trekke. Det kan reises spørsmål om hvorvidt man i realiteten gir en hjemmel til å behandle og lagre slike opplysninger om enhver, eller om registrering er forbundet med et mistankekrav av en viss styrke. Vi ber Finansdepartementet presisere hvor terskelen for å behandle opplysninger om en persons bruk av betalingstjenester ligger.

 

fad.pdf