Høring på delrapport II vedrørende implementering av betalingstjenestedirektivet

PBS International AS har mottatt delrapport II vedrørende implementering av betalingstjenestedirektivet til høring. I tillegg har PBS tidligere under hånden
mottatt delrapport I. I det følgende tillater PBS seg å kommentere begge rapporter, selv om høringsfristen for delrapport I muligens er utløpt.

I forhold til delrapport I vil PBS bemerke følgende:

Side 227, forslag til § 26b:

Det fremgår av forslag til ny § 26b (direktivets art. 69) at unntaket i art. 2 kun skal omfatte direkte debiteringer. For alle andre betalinger skal fristen for gjennomføringstid i art.1 overholdes.

Kommisjonen har uttalt seg vedrørende fortolkning av direktivets art. 69. I et svar til MasterCard anfører Kommisjonen følgende vedrørende fortolkning av direktivets art. 69 lest i sammenheng med direktivets preambel 43:

"As for your question, we are aware that recital 42 is in contradiction with Art. 69 on the execution time for card payments and directs debits. This inconsistency has been highlighted by several Member State delegations during the meeting of the legal revisers which has held at the beginning of this week [mail dated 09/21/2007]. The changes introduced in recital 43 slipped into the text at a very late stage of negotiations under the German Presidency. The Commission Services proposed in the legal revisers meeting to delete the second sentence of recital 43 in order to align it with Art. 69, but unfortunately Member States couldn't agree on that.

In any case, only the text stated in Art. 69 is legaly binding. According to this provision, and in particuluar para 3, the payee's PSP and the payee can agree on the maximum execution time for direct debits and card transactions. Only as far as direct debits are concerned, this agreement has to allow settlement on the agreed due date. Consequently, the aquirer and the merchant have complete contractual freedom as regards the execution time".

Konklusjonen i Kommisjonens fortolkning av artikkel 69 og preambel 43 bør avspeiles i forslag til § 26b, slik at "korttransaksjon" tilføyes under art. 2 etter direkte debiteringer.

I forslaget til § 33a er det fastsatt at betaler har krav på tilbakeføring av hele beløpet av en betaling hvis betaler ikke kjente det eksakte beløpet da betalingen ble godkjent og beløpet overstiger det betaler med rimelighet kunne forvente.

Denne bestemmelsen vil være relevant når en korteier har leid en bil eller tatt inn på hotell. I disse situasjonene skriver korteier under på at hotellet eller bilutleier senere kan trekke ytterligere beløp.

Med den ordlyden som § 33a har i rapporten, vil korteier kunne få utsatt betalingen for hotelloppholdet eller billeien fordi korteier har krav på tilbakebetaling av hele beløpet, og ikke bare det beløpet som det er tvist om mellom betaler og betalingsmottaker.

Bestemmelsen bør derfor suppleres med følgende tekst:

'Tilbakeføring av hele beløpet etter art.(1) hindrer imidlertid ikke at betalingsmottakere senere kan trekke korteier for det beløpet som det er enighet om mellom betaler og betalingsmottaker"

Kommentarer til delrapport II:

Artikkel 9(3): Det foreslås på side 138 at muligheten i artikkel 9 (3) for å anvende reglene om sikring av klientmidler også tas i bruk for rene betalingsforetak.

Hvis det stilles krav om at også rene betalingsforetak skal etterfølge reglene om sikring av klientmidler, vil betalingsforetak både bli underlagt regler om sikring av klientmidler og samtidig måtte leve opp til kapitalkrav iht. direktivets artikkel 8.

I forbindelse med forhandlingene av direktivet ble det i første omgang tatt inn en bestemmelse om sikring av klientmidler (direktivets art. 9). Senere under forhandlingene ble det dessuten tatt inn en rekke kapitalkrav (direktivets art. 8). Kravet om sikring av klientmidler ble ikke tatt ut samtidig med at kapitalkravene ble tatt inn. Det finnes derfor i realiteten to bestemmelser som er rettet mot å sikre brukerne mot økonomiske tap.

Da det er tale om dobbeltregulering i direktivet, bør bestemmelsen om sikring av klientmidler begrenses i så vid utstrekning som mulig, slik at den kun kommer til anvendelse på betalingsforetak som utfører andre forretningsaktiviteter. Muligheten i artikkel 9(3) for å anvende reglene om sikring av klientmidler for rene betalingsforetak bør derfor ikke tas i bruk.

Artikkel 25(3): På side 139 i rapporten foreslås det at Kredittilsynet tillegges kompetanse til å ha stedlig tilsyn med filialer etablert i Norge.

Ved implementering av betalingstjenestedirektivet i Danmark har man valgt det motsatte utgangspunktet. Kompetanse til å føre tilsyn med filialer etablert i andre land er tillagt det danske Finanstilsyn. Den manglende koordineringen mellom nasjonale tilsynsmyndigheter vil kunne bety at en filial av et dansk selskap etablert i Norge blir underlagt så vel det danske som det norske tilsynet.

Utgangspunktet i den norske loven bør følge direktivet, slik at tilsyn med filialer som utgangspunkt tillegges hjemlandets kompetanse, med mindre annet avtales mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene.

Hvis det oppstår spørsmål til det ovenstående, er det bare å ta kontakt med undertegnede. 

 

pbs.pdf