Høring - NOU 2009:2 - Kapital- og organisasjonsforhold i sparebanksektoren mv.

Det vises til Finansdepartementets brev 9. januar 2009 hvor Banklovkommisjonens utredning nr. 22 om kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. (NOU 2009: 2) sendes på høring.

1.  Innledning

Sparebankforeningens styre besluttet i mai 2006 å sette ned det såkalte Rammevilkårutvalget for å utrede strukturen i sparebanknæringen. Utvalget fremmet en rekke forslag som skulle sikre sparebankene rammevilkår som gir tilstrekkelig fleksibilitet til å møte utviklingen i markedet på en aktiv og fremtidsrettet måte. Sparebankforeningen er tilfreds med at Banklovkommisjonen i sin utredning i stor grad bygger på Rammevilkårutvalgets innstilling.

For sparebanknæringen er det viktig at forslagene nå følges raskt opp slik at sparebankene sikres den nødvendige fleksibilitet til å møte utfordringene i markedet og
konkurransesituasjonen. Helt sentralt står endringer i reglene om grunnfondsbevis og tiltak for å hindre såkalt utvanning av grunnfondsbeviskapitalen. Vi er derfor svært tilfreds med at departementet har varslet at dette arbeidet vil gis høy prioritet, og at det tas sikte på å utarbeide en lovproposisjon som vil kunne behandles av Stortinget i vårsesjonen.

2.  Hovedpunkter

Sparebankforeningen er godt tilfreds med Banklovkommisjonens utredning og lovutkast som i store trekk følger opp sparebanknæringens egne forslag gjennom Rammevilkårutvalget. Vi kan i all hovedsak støtte Banklovkommisjonens vurderinger og forslag. Sparebankforeningen vil særlig understreke viktigheten av at det foreslås:

• et modernisert regelverk for grunnfondsbevis (egenkapitalbevis) som er bedre egnet til å gjennomføre struktur- og foretaksendringer. Helt sentralt er det at eksisterende "utvinningsproblematikk" løses på en tilfredsstillende måte.
• å øke fleksibiliteten mht. valg av modeller for struktur- og foretaksendringer. Vi er enige i at grunnfondsbank- og grunnfondsbevisbank (grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank) skal være de sentrale organisasjonsformer for sparebanker, men at det også må være en reell mulighet for omdanning til aksjeselskap.

3. Kapitalformer og egenkapitalbevis

3.1 Nye begreper

Sparebankforeningen er enig med Banklovkommisjonen i at begrepene grunnfond og grunnfondsbeviskapital etter sin ordlyd ligger svært nær hverandre, og at det kan være behov for begreper som i større grad skiller mellom de to ulike kapitalformene. Nye begreper vil også synliggjøre de endringer som foreslås i reglene om egenkapitalbeviset for investorer og markedet. Vi slutter oss etter dette til forslaget om at det benyttes egenkapitalbevis og eierandelskapital i stedet for grunnfondsbevis og grunnfondsbeviskapital. Også i forhold til det internasjonale markedet, bør dette følges opp ved at betegnelsen "Primary Capital Certificate" (PCC) erstattes med "Equity Capital Instruments" og "Equity Share Capital". Dette samsvarer også med de begreper Banklovkommisjonen benytter i utredningen.

Vi legger til grunn at de nye reglene ikke vil være til hinder for at innarbeidede begreper fortsatt skal kunne benyttes i en overgangsperiode. Det vises for øvrig til omtale av behov for overgangsregler i punkt 7 nedenfor.

3.2 Nærmere regler om kapitalformer

Sparebankforeningen slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at hovedreglene mht. de viktigste kapitalformene, herunder risiko- og prioritetsforhold, bør lovfestes. Vi er også enig i at det tas inn regler om utstedelse og innbetaling av kapitalen, samt at det fortsatt skal knyttes eierbeføyelser til egenkapitalbeviset. Som påpekt av Banklovkommisjonen vil disse reglene i realiteten angi anvendelsesområdet for egenkapitalbeviset. Det er derfor viktig at disse reglene også ses i sammenheng med den fleksibilitet som foreslås mht. struktur- og foretaksendringer. Banklovkommisjonen viser på side 93 i utredningen til at:

"Siktemålet må være at egenkapitalbevis i praksis lar seg bruke på ulike måter i samsvar med formålet med de ulike transaksjoner institusjonene Ønsker gjennomført."

Sparebankforeningen viser til at Banklovkommisjonen her følger opp anbefalingene fra Rammevilkårutvalget. Vi mener på denne bakgrunn at forslagene ivaretar ovennevnte hensyn til fleksibilitet.

Sparebankforeningen kan etter dette slutte seg til Banklovkommisjonens forslag til kapittel 2b, avsnitt I. Forslagene i kapittel 2b, avsnitt II omtales nedenfor.

3.3 Fordeling og utbetaling av overskudd - utvanning

Sparebankforeningen har tidligere i flere sammenhenger pekt på at gjeldende regler om fastsetting og fordeling av overskudd medfører en "utvanning" av grunnfondsbeviskapitalen. Problemet med "utvanning" er også utførlig tatt opp av Rammevilkårutvalget.

Sparebankforeningen mener at denne "utvanningseffekten" utgjør en vesentlig ulempe for grunnfondsbeviset som et omsettelig verdipapir og egenkapitalinstrument. Dette gjelder ikke bare i forhold til utenlandske investorer, men også i forhold til det nasjonale marked for grunnfondsbevis som nå er ganske godt utviklet. Som påpekt av Banklovkommisjonen, vil "utvanningen" kunne virke negativt på kursutviklingen. Dette kan igjen søkes kompensert ved høyere utbytteutbetaling, noe som igjen vil forsterke skjevheten. Disse ulempene vil igjen ha negative konsekvenser for muligheten til å benytte grunnfondsbeviset (egenkapitalbeviset) som et egnet og fleksibelt instrument ved struktur- og foretaksendringer.
 
Sparebankforeningen viser til at utvanningen skyldes at grunnfondsbeviskapitalens prosentvise andel av summen av grunnfondskapitalen (sparebankens fond) og grunnfondsbeviskapitalen, blir gradvis redusert. Utvanningen skjer fordi grunnfondskapitalen gradvis vil øke fordi den del av årets overskudd som ikke blir disponert til fordel for grunnfondsbeviskapitalen, vil inngå i grunnfondskapitalen til enhver tid. Som påpekt av Banklovkommisjonen, vil dette også kunne medføre en overkapitalisering av sparebankene.

Både Rammevilkårutvalget og Finansdepartementet i sin rapport fra desember 2007, har skissert mulige løsninger på utvanningsproblematikken. Spørsmålet er komplisert, og henger også sammen med regler om adgangen til utdeling av utbytte og gaver, jf. sparebankloven § 28. Det er ikke enkelt å finne løsninger som ivaretar alle hensyn, herunder at grunnfondsbevismodellen (eierandel-) ikke må bli for komplisert for investormarkedet. Banklovkommisjonen har, bl.a. gjennom en arbeidsgruppe hvor også næringsaktører deltok, foretatt en fornyet vurdering av dette spørsmålet. Kommisjonen angir på side 110 i utredningen hvilke prinsipper de mener må ligge til grunn for disponering av årsoverskuddet for at utvanningseffekten skal kunne reduseres i tilstrekkelig grad, jf. også utkastet § 2b-18.

Banklovkommisjonen (s. 111) peker videre på at sparebankene må sikres en forholdsmessig høy grad av handlefrihet når det gjelder disponeringen av den andel av utbyttemidler som tilordnes grunnfondskapitalen (sparebankens fond). Banklovkommisjonen mener handlefriheten prinsipielt bør være den samme som for institusjoner organisert som aksjeselskaper. Banklovkommisjonen uttaler på side 111 i utredningen:

"Etter aksjelovgivningen har bank organisert i aksjeselskaps form, normalt en hoy grad av handlefrihet når det gjelder disponeringen av årets resultat. På dette området er det ikke grunnlag for å hevde at en banks disposisjonsadgang bor undergis ulike begrensninger avhengig av om institusjonen er organisert i aksjeselskaps form eller ikke. Behovet i så måte bestemmes ikke av organisasjonsformen, men av den enkelte banks kapital- og soliditetssituasjon. En sparebank bor derfor kunne gis tilsvarende handlefrihet når det gjelder disponering av den del av årets utbyttemidler som etter eierbroken tilordnes grunnfondskapitalen. Konkurransehensyn tilsier også dette. Uten slik handlefrihet vil heller ikke utvanning av en sparebanks eierandelskapital kunne unngås eller holdes på et beskjedent nivå. På samme måte som Gjensidige bor således en sparebank med eierandelskapital i sine vedtekter kunne fastsette de rammer som skal gjelde ved disponering av utbyttemidler tilordnet grunnfondskapitalen. Det samme bør for ovrig gjelde for sparebanker uten eierandelskapital, se lovutkastet § 2b-27 og nedenfor avsnitt 6.3.18."

Banklovkommisjonen viser videre til at heller ikke soliditetshensyn er til hinder for en slik løsning, jf. den påfølgende argumentasjonen på side 111 i utredningen. Sparebankforeningen slutter seg her til Banklovkommisjonens vurderinger. Som påpekt av kommisjonen, vil også kapitaldekningsregelverket og Kredittilsynets inngrepsmulighet, være forhold som sikrer at banken er solid og har tilstrekkelig egenkapital.

Ett medlem av Banklovkommisjonen har avgitt en særmerknad på dette punktet. Medlemmet mener at sparebankene ut fra hensynet til tilstrekkelig egenkapital, ikke bør gis en tilsvarende rett som institusjoner organisert som aksjeselskaper. Ut fra hensynet til sparebankenes konkurranseevne, et velegnet egenkapitalbevis og at det er en rekke andre regler som ivaretar soliditet, mener vi at det ikke kan legges avgjørende vekt på dette medlemmets argumenter.
 
Det synes også som om dette medlemmet legger til grunn at sparebankene uten gjeldende begrensning på 25 prosent i sparebankloven § 28, ville ha foretatt en uforsvarlig utdeling i form av gaver og utbytte. Vi er uenig i dette, bl.a. fordi de fleste sparebankene ikke har benyttet denne adgangen fullt ut. Der adgangen er utnyttet fullt ut, må dette også ses i sammenheng med behovet for å motvirke utvanning. Vi kjenner oss ikke igjen i en argumentasjon om at det er en slik konkurranse mellom sparebankene om tildeling av gaver at dette kan medføre uforsvarlig kapitalutdeling i strid med soliditets- og kapitaldekningsregelverket. Vi kan heller ikke se at det er noen berettiget grunn til å frykte at sparebankene vil opptre uforsvarlig, og i strid med nevnte regelverk, alene ut fra et ønske om å motvirke utvanningseffekten. Sparebankene har tradisjon for å drive en sunn, forsiktig og forsvarlig virksomhet. Det er ikke alene et resultat av begrensningene i sparebankloven § 28. Hensynet til likebehandling med Gjensidige tilsier også at 25 prosentregelen faller bort.

Sparebankforeningen mener etter dette at Banklovkommisjonen har kommet frem til en modell som i tilstrekkelig grad løser problemet med utvanning, og hvor hensynet til at en sparebank skal ha en tilstrekkelig egenkapital og soliditet er ivaretatt. Forslagene er også en nødvendig oppfølging av muligheten til å kunne gjennomføre foretaks- og strukturendringer som omtales nedenfor. Vi slutter oss etter dette til Banklovkommisjonens forslag på dette punkt (utkastet § 2b-18), herunder at gjeldende § 28 i sparebankloven oppheves.

I utredningen foreslås det videre at det innføres et kompensasjonsfond slik at overkurs ved emisjoner fordeles forholdsmessig på overkursfondet og kompensasjonsfondet der kompensasjonsfondet tilhører den eierløse kapitalen. Etter gjeldende bestemmelser vil hele overkursen tilhøre overkursfondet som er grunnfondsbeviseiernes eiendom.

Sparebankforeningen er i utgangspunktet skeptisk til endringer som kan svekke grunnfondsbeviseiernes rettigheter. Vi ser imidlertid at med de endringer som foreslås når det gjelder overskuddshåndtering, er det naturlig og rimelig at også reglene for overkursfordeling endres slik at fordelingen skal være forholdsmessig. Vi viser i denne sammenheng også til at egenkapitalbeviseierne i samsvar med gjeldende rett fortsatt skal ha en begrenset eierinnflytelse.

Sparebankforeningen har også merket seg at det er foreslått nye bestemmelser for å ivareta egenkapitalbeviseiernes interesser ved fusjon. Det kan fastsettes i vedtektene at vedtak om sammenslåing eller deling av finansinstitusjoner, krever at flertallet i generalforsamlingen også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis. Tilsvarende kan bestemmelsene om innflytelse innarbeides ved nedsettelse eller forhøyelse av eierandelskapitalen.

Sparebankforeningen er av den oppfatning at disse endringsforslagene vil styrke grunnfondsbeviseiernes stilling, og dermed styrke grunnfondsbeviset som instrument.

4. Nye modeller for struktur- og foretaksendringer

4.1 Innledning

Sparebankforeningen viser innledningsvis til at det er viktig at det åpnes for et mer fleksibelt rammeregelverk slik at sparebankene kan gjennomføre ønskede og nødvendige foretaks- og strukturendringer. Dette samsvarer også med Rammevilkårutvalgets innstilling. En slik fleksibilitet vil sikre at hensynet til sparebankenes egenart, lokale forankring og konkurranseevne ivaretas.

Det er i denne forbindelse viktig at de ulike modellene for organisering, hhv. tradisjonell modell (grunnfondsbank uten grunnfondsbevis), grunnfondsbevisbank og aksjesparebank, reelt sett og hver for seg, kan utgjøre tilstrekkelig gode alternativer. Det er viktig at modellene sikres en likebehandling og at ingen av dem diskrimineres. Dette vil gjøre at de enkelte sparebankene selv kan ta stilling til hva som er mest hensiktsmessig ut fra den konkrete situasjon, og således ikke "tvinges" over i modeller som ikke ønskes. Dette vil sikre at sparebankenes egenart og lokale tilhørighet kan opprettholdes, samtidig som den enkelte bank selv vil ha den nødvendige fleksibilitet til å velge den mest hensiktsmessige løsningen ut fra sitt behov. Vi viser her også til merknaden fra Stortingets Finanskomite i Innst. 0 nr. 41 (2006-2007) s. 19:

"Komiteen tar Regjeringens redegjørelse vedrørende spørsmål knyttet til sparebankstrukturen til orientering. Komiteen viser til at sparebankloven gir sparebankene andre rammevilkår enn forretningsbanker. Dette lovverket har vært med på å sikre sparebankenes eksistens og at de har forblitt på norske hender, noe som har vært viktig for næringslivet i hele landet, nyskaping og velfungerende konkurranse i næringslivet som helhet. Komiteen peker på at vi i Norge nå har tre sparebankmodeller (tradisjonell sparebank, grunnfondsbevissparebank og aksjesparebank). Eventuelle endringer i lovverket må innebære at ingen av modellene blir diskriminert. Komiteen understreker viktigheten av at reglene som utformes tar sikte på å behandle aktørene i bankmarkedet likt, slik at ingen kommer i en svekket stilling i forhold til oppkjøp fra andre aktører, men gis mulighet til å opptre på lik linje."

Sparebankforeningen er svært tilfreds med at Banklovkommisjonen har tatt utgangspunkt i Rammevilkårutvalgets utredning og forslag til modeller for strukturtilpasninger. Sparebankforeningen kan etter dette i hovedsak slutte seg til de forslag som er fremmet om struktur og foretaksendringer, jf. utkastet kapittel 2c. Når det gjelder de nærmere rammene for adgangen til omdanning til aksjesparebank, vises det til omtalen under punkt 5 nedenfor.

4.3 Utgangspunkt for vurderingene

Banklovkommisjonen viser (utredningens kap. 7.1.5, s. 130) til at et hovedformål med lovarbeidet (eksplisitt nedfelt i mandatet) er at utkastet til nye rammebetingelser for tilpasning av sparebankstrukturen skal legge til rette for og bidra til en videreføring av grunnfondskapitalbanker (tradisjonelle sparebanker) og eierandelskapitalbanker (grunnfondsbevisbanker) som hovedmodeller innenfor sparebanksektoren. Banklovkommisjonen legger etter dette til grunn at det er en forutsetning at det foretas en vesentlig utbygging av regelverket for sammenslåing, deling, virksomhetsoverdragelse og avvikling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, herunder sparebanker.

Sparebankforeningen slutter seg til disse overordnede utgangspunktene, og mener i likhet med Banklovkommisjonen at rammeregelverket på dette punkt også må ses i sammenheng med forslagene til et nytt regelverk for egenkapitalbevis. Vi er også enige i at det er betydelig overføringsverdi fra de utførlige og velprøvde reglene i aksjelovene.

Sparebankforeningen bemerker at selv om hovedmodellene for organisering av sparebank fortsatt bør være grunnfondsbanker og grunnfondsbevisbanker, vil dette ikke stå som en motsetning til at det fortsatt åpnes for omdanning til aksjesparebank. Den nærmere regulering av omdanningsadgangen, henger imidlertid nært sammen med de forslag som fremmes for å skape tilstrekkelig fleksibilitet i rammeverket for omstrukturering, herunder et godt fungerende og moderne egenkapitalbevis. Sparebankforeningen understreker likevel at det skal være en reell adgang til omdanning.

4.4 Nærmere om modellene

Banklovkommisjonen har tatt utgangspunkt i de modeller som er vurdert av Rammevilkårutvalget. Dette er:

• Telemarksmodellen som er basert på at to eller flere sparebanker omdannes til aksjeselskaper, og deretter fusjoneres. Omdanning gjennomføres ved at det etableres stiftelser som skal eie aksjene i bankene, og senere i den fusjonerte banken.
• Hallingdalmodellen som er basert på at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Egenkapitalbevisene tilføres en finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Modellen kan kombineres med at flere sparebanker benytter denne fremgangsmåten og deretter slås sammen helt eller delvis.
• Temamodellen som er basert på at flere tradisjonelle sparebanker sluttes sammen uten at det utstedes egenkapitalbevis og at det derfor heller ikke etableres finansstiftelser. I stedet vil det i vedtektene fastsettes en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til bankenes kapital ved sammenslåingen. Den "fingerte" delingen av banken medfører at det kan utdeles som forholdsmessige gaver i det området den enkelte bank har drevet sin virksomhet. Dette prinsipp skal også gjelde ved utdeling av kapitalen ved avvikling av banken.

I tillegg til ovennevnte modeller, ble også to konkrete konsesjonssaker omtalt i Rammevilkårutvalgets innstilling, hhv. den såkalte "Møre-Tingvollsaken" og Sparebanken Sogn og Fjordane og Gjensidige. Førstnevnte sak, også omtalt som Tingvollmodellen, innebærer at den samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som etableres ved avviklingen av den overdragende banken. Som det fremgår av Rammevilkårutvalgets innstilling, er det ikke full enighet om denne modellen i næringen.

Banklovkommisjonen fremmer etter Sparebankforeningens syn et samlet regelverk som sikrer en hensiktsmessig gjennomføring av de ovennevnte modeller, herunder Tingvollmodellen. Hallingdalmodellen og Temamodellen åpner for ulike strukturelle løsninger innen hovedmodellene for organisering, hhv. grunnfondsbank (tradisjonell sparebank) og sparebanker med eierandelskapital (grunnfondsbevisbank). Dette vil, sammen med forslagene til et nytt og moderne egenkapitalbevis, sikre tilstrekkelig fleksibilitet for å kunne gjennomføre struktur- og foretaksendringer innenfor nevnte hovedmodeller. Dette vil etter vår oppfatning støtte opp om de to hovedmodellene for organisering, og således utgjøre et godt alternativ til omdanning til aksjesparebank.

Telemarksmodellen forutsetter en omdanning til aksjebank. Vi slutter oss til Banklovkommisjonens forslag om at det fortsatt skal være adgang til å omdanne sparebanker til aksjesparebanker. De nærmere forutsetninger for å gjennomføre slik omdanning drøftes særskilt under kap. 5 nedenfor.

Sparebankforeningen støtter etter dette Banklovkommisjonens forslag til gjennomføring av struktur- og foretaksendringer.

4.5 Regler om sammenslåing, deling og avvikling

Banklovkommisjonen foreslår nærmere regler for sammenslåing, deling og avvikling av institusjoner som ikke er aksjeselskaper, jf. lovutkastet kapittel 2c. Sparebankforeningen slutter seg til at det gis en mer uttømmende og en mindre fragmentarisk regulering av disse forholdene enn i gjeldende lovgivning. Forslagene til gjennomføring av de ulike modellene for struktur og foretaksendringer, medfører også at det er behov for et revidert og modernisert regelverk for gjennomføring av sammenslåing, deling og avvikling.

5. Omdanning

Banklovkommisjonen vurderer i kapittel 8 adgangen til omdanning av særlig sparebanker. Kommisjonen tar her utgangspunkt i gjeldende regler i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 flg. som åpner for omdanning etter stiftelsesmodellen.

Banklovkommisjonen legger til grunn at spørsmålet om adgang til omdanning fortsatt må avgjøres etter en samlet vurdering av forholdene i det enkelte tilfelle. Banklovkommisjonen mener videre at det på bakgrunn av Finansdepartementets forståelse av rammen for forvaltningsskjønnet, er behov for å lovfeste at også strukturpolitiske overveielser kan tas i betraktning. Banklovkommisjonen viser til at en slik lovbestemmelse, i samsvar med Finansdepartementets føringer, kan legge til rette for at grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank bør være hovedmodellene i sparebanksektoren. Banklovkommisjonen foreslår følgende bestemmelse (utkastet § 2c-13 tredje ledd):

"Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning av sparebank, kan det blant annet legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital."

Sparebankforeningen mener, med bakgrunn i Rammevilkårutvalgets innstilling, at utgangspunktet må være at det skal være opp til den enkelte sparebank ut fra egen strategi å ta beslutninger om egen fremtid. Sparebankene bør videre, i tråd med drøftelsene ovenfor av ulike modeller og modernisering av egenkapitalbeviset, ha stor fleksibilitet mht. strukturelle valg. Utgangspunktet må videre være at alle modellene er likeverdige, og at ingen av modellene, herunder aksjemodellen blir negativt diskriminert. Vi viser her også til uttalelsen fra Stortingets Finanskomite som er gjengitt under punkt 4.2 ovenfor. Sparebankforeningen er likevel ikke uenig i at grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank bør være hovedmodellene i sparebanksektoren. På denne bakgrunn vil en bestemmelse som foreslått kunne være hensiktsmessig.

Vi er imidlertid usikre på om det lovteknisk er hensiktsmessig å lovfeste deler av det forvaltningsskjønn som skal utøves. Den foreslåtte ordlyd oppstiller her en hovedregel som er en annen enn den omdanningsadgang loven åpner for. Ordlyden er heller ikke klar, og synes å åpne for at en søknad om omdanning kan avslås alene med den begrunnelse at det kan legges avgjørende vekt på at hovedregelen skal slå igjennom. Dette selv om banken har anført at omdanning er nødvendig av hensyn til innhenting av kapital.

På den annen side vil det være vanskelig å ivareta sparebankenes egenart og nevnte hovedmodeller for organisering, uten at dette har en tilstrekkelig formell forankring. Sparebankforeningen er på dette grunnlag enig i at det lovfestes at grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank bør være hovedmodellene i sparebanksektoren, og at eierne av egenkapitalbevis fortsatt vil ha en begrenset eierinnflytelse. Dette er et prinsipp som også ligger til grunn for gjeldende sparebanklov. Vi støtter etter dette det utgangspunkt for skjønnsutøvelse som Banklovkommisjonen foreslår.

En slik bestemmelse vil også kunne være en naturlig oppfølging av forslagene til økt fleksibilitet mht. valg av modeller for struktur- og foretaksendringer innen de to nevnte hovedmodellene, jf Hallingdalmodellen og Terramodellen. Det samme gjelder forslagene om et modernisert egenkapitalbevis. Disse tiltakene vil utgjøre gode alternativer til omdanning. Dette vil igjen redusere behovet for omdanning, og således underbygge at grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank skal være hovedmodellene.

Sparebankforeningen understreker likevel som nevnt ovenfor, at det skal være en reell adgang til omdanning. Som Banklovkommisjonen peker på (utredningen s. 150), vil en for sterk lovmessig binding av forvaltningsskjønnet, kunne gjøre det vanskelig å tilpasse konsesjonspraksis til strukturen og utviklingen i markedet. Vi vil på prinsipielt grunnlag også advare mot en for stor grad av fri skjønnsutøvelse som kan redusere forutberegneligheten.

Banklovkommisjonen tar som utgangspunkt at omdanning kan være aktuelt der det er behov for å innhente egenkapital gjennom aksjemarkedet. Sparebankforeningen er helt enig i dette, og vi mener dette vil gjelde både iffit. utenlandske og norske investorer. Det må ikke være tvil om at omdanningsadgangen er reell dersom for eksempel en grunnfondsbevisbank har behov for egenkapital via aksjemarkedet. Omdanningsadgangen bør imidlertid ikke være begrenset til slike forhold. Også strukturelle behov og andre forhold vil etter omstendighetene kunne være tilstrekkelig begrunnelse for en omdanning. En binding av skjønnet som foreslått i utkastet § 2c-13 tredje ledd, må således ikke reelt utelukke omdanning, herunder bruk av Telemarksmodellen eller andre aktuelle løsninger innen aksjemodellen. Dette samsvarer også med uttalelsen fra Stortingets Finanskomite som er gjengitt ovenfor under punkt 4.2. Det er derfor viktig at det skapes en tilstrekkelig forutsigbarhet og forutberegnelighet for at omdanning kan skje, og når omdanning kan gjennomføres. Det er viktig at dette så langt mulig søkes presisert i spesialmotivene i lovproposisjonen. Dette er særlig viktig dersom det foretas en lovfesting av deler av skjønnet som foreslått i i utkastet til § 2c-13 tredje ledd. Helt sentralt er det da at det som et minimum presiseres at bestemmelsen ikke skal være til hinder for at omdanning kan skje der det er behov for å innhente egenkapital gjennom aksjemarkedet.

Sparebankforeningen finner med disse forutsetninger å kunne støtte Banklovkommisjonens utkast til § 2c-13.

6. Finans- og sparebankstiftelser

Banklovkommisjonen (utredningens kap. 9.1.1 og 9.1.2) viser til at Rammevilkårutvalget legger til grunn at virkeområdet for finans- og sparebankstiftelser også skal omfatte struktur-og foretaksendringer, og ikke kun som en oppfølging av omdanning av sparebanker. Banklovkommisjonen viser videre til at den ved utformingen av reglene om egenkapitalbevis, har lagt vesentlig vekt på at dette skal kunne benyttes på ulike måter ved gjennomføring av struktur- og foretaksendringer som gjelder bl.a. sparebanker. Banklovkommisjonen legger i samsvar med dette til grunn at det er behov for å utvide bruksområdet for finans- og sparebankstiftelser. Banklovkommisjonen foreslår at reglene om finans- og sparebankstiftelser behandles samlet, og holdes systematisk adskilt fra bestemmelsene om struktur- og foretaksendringer. De nye reglene er tatt inn i utkastet kap. 2d, hvor avsnitt I omhandler finansstiftelser og avsnitt II gir særregler for sparebankstiftelser. Vi har bla. merket oss at stiftelsen skal kunne utøve aktiv eierinnflytelse i banken gjennom sine ansatte og tillitsvalgte. Sparebankforeningen viser til at dette er i samsvar med alminnelige prinsipper for eierstyring- og selskapsledelse (corporate governance).

Sparebankforeningen slutter seg også her til Banklovkommisjonens forslag og vurderinger.

7.  Overgangsregler

Sparebankforeningen viser til at Banklovkommisjonen ikke har behandlet eller foreslått nærmere overgangsregler for ikrafttredelse av de foreslåtte reglene. Vi har innenfor den korte høringsfristen ikke rukket å foreta noen nærmere vurdering av de ulike problemstillingene som kan oppstå i denne forbindelse. Vi peker imidlertid på at det kan være behov for overgangsregler i tilknytning til at flere banker har utstedt grunnfondsbevis og børsnotert disse under eksisterende regelverk. Det kan i denne forbindelse stilles spørsmål ved om det i en overgangsperiode også bør være mulig å benytte eksisterende begrepsapparat. Det kan også være behov for overgangsregler ifht. banker som allerede har besluttet, men ikke gjennomført ulike struktur- og foretaksendringer, herunder utstedelse av grunnfondsbevis.

Vi antar at en kan komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Dersom det er ønskelig, er vi villig til å bistå i dette arbeidet, for eksempel gjennom en ad hoc arbeidsgruppe.

8.  Merknader til enkeltbestemmelser

Det gis i vedlagte notat konkrete merknader og lovtekniske kommentarer til Banklovkommisjonens utkast til de ulike lovbestemmelser.

Dersom det skulle være spørsmål til vår høringsuttalelse, kan det tas kontakt med Ass.direktør Einar Kleppe på telefon 22986640 eller advokat Trond Søyland på telefon 22986634.

Vedlegg

 

sparebankforeningen_siste.pdf