Om styrking av regnskapstilsynets virkemidler - høring

Det vises til Finansdepartementets høringsbrev 5. juni 2009 der det bes om eventuelle merknader til Kredittilsynets høringsnotat med forslag til endringer i verdipapirloven og verdipapirforskriften. Kredittilsynet foreslår en utvidet hjemmel til å innhente informasjon fra utstedere av verdipapirer. Dessuten foreslås det at Kredittilsynet skal kunne pålegge utsteder å avlegge nye delårsregnskaper dersom disse avviker vesentlig fra det som kreves etter lov og forskrift.

Innhenting av tilleggsinformasjon

Kredittilsynets forslag omhandler opplysningsplikt for utstedere av omsettelige verdipapirer som søkes notert på regulert marked. Det foreslås at Kredittilsynet skal kunne pålegge disse foretak å innhente den dokumentasjon som Kredittilsynet krever til gjennomføring av kontroll.

Kredittilsynet har i utgangspunkt vide hjemler til å innhente informasjon fra de institusjoner som er underlagt tilsyn. I henhold til tilsynsloven § 3 annet ledd plikter en institusjon under tilsyn  ”.. når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll institusjonens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter,…”.  Det kan således være vanskelig å se at forslaget innebærer utvidede fullmakter i relasjon til institusjoner underlagt tilsynsloven.

Kredittilsynets forslag gir hjemmel for å få innhentet tilleggsdokumentasjon, og å be foretak foreta ekstra undersøkelse for å få verifisert målingen og eksistensen til en eiendel. Dette innebærer at tilsynet får en utvidet hjemmel i forhold til dagens lovgivning.

Kravet bør ligge høyt for å benytte seg av hjemmelen; kun tilfeller der det foreligger en kvalifisert mistanke om vesentlig regnskapsmanipulasjon, og som medfører vesentlig feil i informasjon og beslutningsgrunnlag for investorer.

Hjemmelen må ikke praktiseres som en offentlig revisjon ut over den lovpålagte revisjon. Foretaket vil ved bruk av hjemmelen bli pålagt merkostnader, eksempelvis ved innhenting av nye tredjepartsvurderinger som nye takster, verdsettelser, saldobekreftelser eller lignende.

Dersom lovteksten blir vedtatt i sin forslåtte form bør det klart fremgå i premissene at det kun er ved mistanke om vesentlig regnskapsmanipulasjon at bestemmelsen kommer til anvendelse.

Pålegg om nye delårsregnskap

Hvis den finansielle rapportering i årsberetning eller årsregnskap avviker vesentlig fra det som følger av lov eller forskrift, kan Kredittilsynet pålegge utstederforetak å avlegge nytt årsoppgjør innen fastsatt frist. Kredittilsynet foreslår at denne adgangen utvides også til å gjelde halvårsregnskap og kvartalsrapport.

Vi kan ikke se at avleggelse av nytt delårsregnskap vil bidra til bedre finansiell informasjon for brukerne all den tid et slikt krav fra tilsynsmyndighetene sannsynligvis kommer lenge etter at nye delårsregnskaper mv er offentliggjort. Feil som avdekkes kan uansett rettes løpende og vesentlige feil skal kommuniseres til markedet. Verdien av en nytt regnskap for investorene vil dog være minimal. Dette fordi prosessen med innhenting og vurdering av dokumentasjon, sanksjonering, samt utarbeidelse av nytt regnskap vil ta lang tid. Det vil også påløpe merkostnader for utstederforetak ved utarbeidelse av nytt regnskap.

Hva som ligger i "vesentlig avvik fra lov og forskrift" kan også bli vanskelig å forholde seg til. Konsekvenser av avdekket bedrageri og manipulering kan vel også ende opp med andre sanksjoner, da spesielt overfor de ansvarlige i utstederforetaket.

Selv om det er gode argumenter for at delårsregnskap kan kreves endret sett fra regnskapsbrukersiden, mener vi at tidsperspektivet gjør det unødvendig å avlegge nytt regnskap. Det bør normalt være tilstrekkelig at utstederforetaket informerer om vesentlige avvik som skyldes kursmanipulasjon og lignende.

Vi er ikke kjent med om de foreslåtte bestemmelser er innført i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Dersom slik hjemmel er (foreslått) innført i våre naboland, kan dette underbygge behovet for å innføre tilsvarende bestemmelser i Norge.

Med dette forbehold finner vi ikke å kunne støtte tilsynets forslag om hjemmel til å pålegge utstederforetak å utarbeide reviderte delårsregnskap eller kvartalsrapporter

 

sparebankforeningen.pdf