Norges Bondelag

Høring - forslag til endring av bokføringsregelverket


Høringsnotat fra delprosjekt III er mottatt og behandlet hos oss. Norges Bondelag mener forslagene for det aller meste gir gode løsninger i skjæringspunktet mellom behovene til så vel kontrollmyndigheter som regnskapspliktige og regnskapsførere. Vi har noen få innspill:

Dokumentasjon av kontantsalg

Krav til salgsdokument


Norges Bondelag er tilfreds med at det foreslås å innføre minstebeløpsgrenser (kr. 1.000/2.000) for kravet til motpartsspesifisering ved kontantsalg også når varene som selges er beregnet for videresalg eller til bruk som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse.

I forskriftens § 5-3-2 framgår det at kontantkjøp av drivstoff til bruk i person- og varetransport alltid skal påføres kjøpers navn uavhengig av beløpets størrelse (unntatt når den bokføringspliktige benytter eget bankkort). Det framgår av utredningen at det er myndighetenes behov for kontroll med transportbransjen, som tilsier denne tilleggsregelen. Vi må da gå ut fra at drivstoff til produksjon ikke er beheftet med samme spesifikasjonsplikt. Med produksjon tenker vi her på f.eks. arbeidsprosesser i landbruk. Herav trekker vi da den slutning at motpartspesifikasjon ved kontantkjøp av drivstoff til traktor som pløyer, til hogstmaskiner, etc. ikke omfattes av unntaket i forslaget til forskrift § 5-3-2a a). Dersom Bokføringsstandardstyret tolker regelen annerledes, ber vi om at regelverket klargjøres.

Unntak fra kravet til kassaapparat ved ambulerende og sporadisk kontantsalg samt oppsøkende salg til publikum


Norges Bondelag er tilfreds med at Bokføringsstandardstyret har utformet et regelverk som det i større grad er mulig å følge ved oppsøkende salg til publikum.
Norges Bondelag mener likevel at grensen på 3G er for lav for bokføringspliktige som har flere samtidige ambulerende/sporadiske/oppsøkende utsalgssteder, f.eks. ved jordbærsalg og juletresalg. Vi antar da at omsetningsgrensen på 3G gjelder for den bokføringspliktiges samlede salg, og at nåværende regel medfører at hvert utsalgssted får plikt til å ha kassaapparat når summen av omsetningen går over 3G, selv om hvert utsalgssted har omsetning under 3G. Eksempler: Ved f.eks. flere samtidige salgsboder (jordbærsalg) som hver omsetter for kanskje betydelig under 3 G, kan 3G-grensen for totalt salg påføre den bokføringspliktige en uforholdsmessig stor kostnad ved at hvert salgssted må ha kassaapparat. I andre tilfelle, f.eks. ved juletresalg beveger selgerne seg rundt i salgsområdet. Med kassaapparat på hvert salgssted blir en person bundet til å oppholde seg ved dette og lønnsomheten ved salget reduseres. Norges Bondelag foreslår derfor at omsetningsgrensen heves til 3G pr. samtidige utsalgssted som den bokføringspliktige driver.

Filformatets egenskaper ved elektronisk oppbevaring


Aktører mener at krav til filformatets egenskaper ved elektronisk oppbevaring bør vurderes. Bokføringsstandardstyret foreslår derfor at begrepet "ikke direkte redigerbart format" byttes ut med formuleringen "filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjente sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen fremgår direkte". Denne anses som mer klargjørende, og mindre egnet til å skape forvirring rundt begrepsbruken. Bokføringsstandardstyret ber om høringsinstansenes innspill på hvorvidt de føringene som skisseres i drøftelsen over, bør danne grunnlaget for god bokføringsskikk.

Norges Bondelag mener den nye formuleringen om filformatets egenskaper på en god måte beskriver de egenskapene som oppbevaringspliktige elektroniske data bør oppfylle. Disse dataene er lagret i ulike databaser og i ymse rapporter. Formatene er såpass mangeartet at mer spesifikk beskrivelse ikke vil dekke alle aktuelle former. Øvrig veiledning bør utvikles gjennom god bokføringsskikk. Vedr. spørsmålet om elektronisk signatur mener Norges Bondelag at dette er et teknisk forhold mellom kjøper og selger, og at bestemmelse om dette ikke bør reguleres i bokføringsregelverket. Dette regelverket pålegger begge parter å kunne legge fram dokumentasjon for salg og motsvarende kjøp. Og filformatet på disse dokumentene skal omfattes av reglene i § 5-13.

Sikring av elektronisk regnskapsmateriale


Høringsnotatet foreslår ingen endringer i bokføringsloven eller bokføringsforskriften på dette punktet. Bokføringsstandardstyret ønsker likevel høringsinstansenes innspill på hvorvidt ytterligere føringer for sikring bør inntas i bokføringsforskriften eller ikke.

Bokføringslov/-forskrift pålegger allerede bokføringspliktige å sikre elektronisk regnskapsmateriale slik at dette er tilgjengelig i foreskrevne oppbevaringsperioder. Norges Bondelag kan ikke se behov for at ytterligere føringer for sikring bør inntas i bokføringsforskriften. Dette har i stedet en naturlig plass i god bokføringsskikk.

Sikkerhetskopiering


Høringsnotatet innleder behandlingen av dette punktet med å referere til at det er usikkerhet knyttet til hva forskriftskravet til sikkerhetskopiering av elektronisk regnskapsmateriale fordrer. Norges Bondelag synes ikke behandlingen av dette temaet er tilfredsstillende. Vi savner nyansering av den tilgjengeligheten som kontrollmyndigheten forutsetter og den bokføringspliktiges egne sikkerhetsbehov. Vi mener lov og forskrift bør begrense seg til å sikre at myndighetene kan lese relevante, registrerte/låste data i hele aktuelle oppbevaringsperioden. Dette er allerede godt dekket opp i lovens § 13. Dette bør være tilstrekkelig. Sikkerhetskopiering for den bokføringspliktiges egne behov atskiller seg noe fra kontrollmyndighetens oppbevaringskrav. Hvilke krav som skal stilles til intern sikkerhetskopiering har ingen naturlig plass i lov/forskrift, men bør beskrives i god bokføringsskikk.


 

bondelaget.pdf