Høring – forslag til endring av bokføringsregelverket

Viser til Deres høringsbrev av 08.06.09 og notat fra Norsk RegnskapsStiftelse datert 24.04.09, ”Gjennomgang av bokføringsregelverket, forslag fra Bokføringsstandardstyret, Delrapport III”.

Høringsfrist 1 .september 2009.

Vedlagt er høringsuttalelse fra Kontrollfaglig utvalg NTL-Skatt. Det er merknader av betydning til følgende kapitel i høringsnotatet:

- 3 Utenlandske filialer av norske foretak
- 4 Merverdiavgiftsspesifikasjon
- 5 Salgsdokumentets innhold
- 6 Formidling – hvilke dokumentasjonskrav kreves mellom formidler og leverandør av varen
     og tjenesten
- 7 Utstedelse av salgsdokument og dokumentasjon for uttak
- 8 Utstedelse av salgsdokument i bygg- og anleggsbransjen mv.
- 9 Dokumentasjon av kontantsalg
- 10 Dokumentasjon av kontante kjøp
- 11 Dokumentasjon for reise- og oppholdsutgifter
- 12 Særlige dokumentasjonsregler for enkelte bransjer
- 13 Diverse endringer av bokføringsforskriften
- 14 Oppbevaringstid av kassaruller
- 15 Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet
- 16 Filformatets egenskaper ved elektronisk oppbevaring
- 17 Sikring av elektronisk regnskapsmateriale
- 18 Sikkerhetskopiering

Vi har videre en generell merknad til bruk av elektronisk signartur (som berøres flere steder i notatet) og for øvrig ingen merknader til det som fremgår av de øvrige kap. i høringsnotatet.
 

3 Utenlandske filialer av norske foretak

NTL-Skatt støtter Bokføringsstandardstyrets vurderinger i Kap 3.3.1 herunder presiseringen i oppbevaringsbestemmelsen som foreslås inntatt i BF § 7-4 tredje ledd.

For øvrig er det etter vårt syn en nyttig avklaring av gjeldende rett vedrørende utenlandske filialers bokføringsplikt etter norske regler, dvs. at bokføringsplikten også er knyttet opp mot rapporteringsplikten for utenlandske filialer. Gjennomgangen var avklarende ift pliktig rapporteringen etter merverdiavgiftsloven, jf post 1 i omsetningsoppgaven som skal vise all omsetning og uttak innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde. Slik vi leser rapporten skal omsetning fra den utenlandske avdelingen ikke med på omsetningsoppgaven. Dvs. at post 1 (i utgangspunktet) kun skal vise omsetning i Norge. Muligens vil det være annerledes for omsetning i utlandet som ikke skjer fra fast driftssted/filial.

4 Merverdiavgiftsspesifikasjonen

Vi mener det er behov for klargjøring på noen punkter.

Som det fremgår av rapporten er formålet med denne spesifikasjonen å forenkle myndighetenes kontroll ved å legge til rette for at avgiftsberegningen lettere kan sannsynliggjøres. Spesifikasjonen skal utarbeides med utgangspunkt i bokførte opplysninger og den skal vise både grunnlag og avgiftsbeløp per konto. Merverdiavgiftsspesifikasjonen vil dermed kunne forenkle avstemmingsarbeidet. Altså vil denne spesifikasjonen nødvendigvis ikke anses som en ferdig avstemming hvor bokførte beløp er sammenholdt med innberettede beløp. En annen sak er at avvik normalt vil bli fulgt opp av virksomheten selv.

I praksis gjennomføres avstemming ut fra to formål. For det første ønsker revisor å kontrollere at virksomhetens regnskap er lagt til grunn ved innrapporteringen. Dette er en avstemming av mer formell karakter, og i den forbindelse kontrolleres innberettet utgående avgift og inngående avgift mot bokført utgående og inngående avgift. Hvis det er avvik her er virksomhetens (endelige) regnskap for perioden ikke lagt til grunn ved utfylling av oppgaven til avgiftsmyndigheten. Dermed må årsaken til avviket klarlegges. Dersom f.eks. utgående avgift er innberettet flere terminer etter at den er bokført, kan det være en indikasjon på at virksomheten urettmessig har ”lånt” disse pengene. For det annet ønsker revisor å kontrollere om beløpene i seg selv er riktige. Dette er altså en mer materiell avstemming hvor man kontrollerer om innberettet utgående avgift og fradragsført inngående avgift kan begrunnes i (bokførte) grunnlag. Et avvik her kan f.eks. skyldes uriktig debitering på konto for inngående avgift.

Ved avstemmingsarbeidet tar revisor utgangspunkt i Merverdiavgiftsspesifikasjonen i begge tilfeller. Oppførte tall i denne kontrolleres mot oppgave og mot kontospesifikasjonen. Kontroll mot regnskapets tall er spesielt viktig dersom spesifikasjonen er utarbeidet manuelt, f.eks. ved bruk av regneark. Dersom det ikke kreves at spesifikasjonen skal vise bokførte avgiftsbeløp, slik det er forslag om, blir nytten av denne vesentlig mindre for eksterne kontrollører. Trolig vil virksomhetens internkontroll også bli dårligere med mindre det for øvrig er etablert gode avstemmingsrutiner i virksomheten. Derfor er det viktig at spesifikasjonen viser både avgiftsgrunnlag og avgiftsbeløp.

Det er vanskelig å se at kravet om å spesifisere avgiften per konto er spesielt byrdefullt for den bokføringspliktige. Etter vår vurdering vil nytten ved å opprettholdet kravet overstige kostnadene. Et alternativ kan være et krav om at bokført utgående og inngående avgift i avgiftsterminen som minimum angis for seg i spesifikasjonen (dvs. ikke krav om å spesifisere avgiften per resultat-/balansekonto).

NTL-Skatt støtter kravet om at ev. forskjeller mellom beregnet grunnlag iht. kontospesifikasjonen og innberettet grunnlag skal forklares. Bakgrunnen for regelendringen synes imidlertid uklar. Etter det vi kjenner til er det relativt vanlig å bokføre opptjent, men ikke fakturert inntekt på en egen resultat-/balansekonto. I så fall vil et avvik mellom bokført omsetning og innberettet omsetning være selvforklarende. Det er vel også relativt vanlig å bokføre f.eks. beholdningsendringer på egne konti.

Etter gjeldende regler skal merverdiavgiften periodiseres etter dokumentasjonsdato, mens leveringen er utgangspunktet for den regnskaps-/-skattemessige tidfestingen. Videre er det krav om at selve bokføringen skjer etter dokumentasjonsdato og at alle bokførte opplysninger skal være dokumentert. Dersom levering f.eks. skjer i desember og fakturering foretas i januar, må transaksjonen periodiseres. En kan vanskelig se at dette skulle redusere bruk av korreksjonsbilag slik Bokføringsstandardstyret gir uttrykk for. Det som derimot vil redusere antall korreksjonsbilag er forslaget til endring i bokføringsforskriften § 5-1-3 fjerde ledd om at salgsdokument som utstedes innen de 10 første virkedager i måneden, kan angis til siste dato i foregående måned som dokumentasjonsdato. Da vil det formentlig være sammenfall mellom avgiftsmessig og regnskaps-/-skattemessig periodisering.

Det savnes en diskusjon på hvordan uttak skal presenteres i Merverdiavgiftsspesifikasjonen. Dette er særlig aktuelt for bygg- og anleggsbransjen. I praksis er det vanlig at virksomheten foretar en beregning av omsetningsverdien (avgiftsgrunnlaget) med utgangspunkt i en summering av direkte kostnader som deretter gis et påslag for indirekte kostnader og fortjeneste. Avgiftsbeløpet debiteres en egen konto i kontokodeklasse 4 (varekjøp) og krediteres konto for utgående avgift eller oppgjørskontoen for merverdiavgift. Trolig er det krav om at utgående avgift på uttak skal krediteres egen konto adskilt fra annen avgift og at avgift og grunnlag presenteres for seg i Merverdiavgiftsspesifikasjonen, jf Kap 4.3.1 fjerde avsnitt, ev. med henvisning til uttaksspesifikasjonen i BF § 3-1 første ledd nr 5.

NTL-Skatt støtter de øvrige endringer som er foreslått i Kap 4.3.2.

5 Salgsdokumentets innhold

5.3.1.2 Dokumentasjonsdato

Det er vurdert to løsninger: ”Enten kan det tillates at salgsdokumenter kan tilbakedateres eller det kan åpnes for at salgsdokumentet kan angi to datoer – dokumentasjonsdato og utstedelsesdato”. Vi ser at dette kan være forenklende for den bokføringspliktige, men det krever at fakturasystemene tilpasses det nye regelverket og det kan påføre de bokføringspliktige utgifter til oppdatering av systemene. Dersom ikke fakturasystemet blir oppdatert i forhold til regelverket kan det gi utfordringer for kontrollinnstansene. Slik vi kjenner fakturasystemene har de fleste kun forhåndsutfylt utstedelsesdato/fakturadato som ikke kan tilbakedateres. Vi stiller likevel vår lit til at dette kan endres av systemleverandørene slik at det blir en forenkling som også lett kan kontrolleres.

NTL-Skatt støtter således endringene som er foreslått.

6 Formidling – hvilke dokumentasjonskrav kreves mellom formidler og leverandør av varen og tjenesten

NTL-Skatt ser at langvarig etablert praksis bør kunne fortsette og støtter således Bokføringsstandardstyret sitt forslag om å lovfeste dette i ny § 5-2-1a.
 

7 Utstedelse av salgsdokument og dokumentasjon for uttak

7.1 Utstedelse av salgsdokument

Oversendelse av salgsdokument

Vi deler både Skattedirektoratet og Bokføringsstandardstyret sitt syn her, men er av den oppfattning at det burde vært presisert at avtale mellom partene om å ikke sende salgsdokument må være inngått skriftlig og undertegnet (elektronisk aksept). Vi mener det ville gjøre avdekking ved en eventuell kontroll lettere.

Forslag:
§ 5-2-1. Utsteder av dokumentasjon
Salgsdokumentasjon skal utstedes av selger og sendes kjøper dersom ikke annet er avtalt skriftlig, med mindre osv.

NTL-Skatt støtter ellers de endringer som er foreslått.

7.2 Utstedelse av dokumentasjon for uttak

Vi deler Bokføringsstandardstyret sitt syn på at bokføringsforskriften bør inneholde en klar bestemmelse om tidspunkt for utstedelse av dokumentasjon for uttak. Erfaringsmessig viser det seg at dokumentasjon og bokføring av uttak ikke blir gjort. Vi mener at en presisering i lovverket er på sin plass for at den bokføringspliktige lett skal kunne vite at dette er et krav.
NYL-Skatt støtter således forslaget om endring i bokføringsforskriften § 5-2-2, 1 .ledd og nytt 2.ledd.

8 Utstedelse av salgsdokument i bygg- og anleggsbransjen mv.

8.3 Bokføringsstandardstyrets vurdering og konklusjon

Bokføringsstandardstyret påpeker at en innstramming av regelverket om periodisering av merverdiavgift på det nåværende tidspunkt synes uheldig for byggenæringen, med bakgrunn i at de er i en vanskelig situasjon som følge av den økonomiske utviklingen. Vi kan si oss enig i at byggenæringen er i en særlig vanskelig situasjon, men det kan synes urimelig overfor andre næringer som sliter. Det bør ikke legges for stor vekt på dette i forhold til å få et regelverk som tjener til det formål en ønsker, noe som også påpekes av Bokføringsstandardstyret. Vi er også enig i at eventuelle innstramminger av regleverket bør initieres av avgiftsmyndighetene, og at det eventuelt kan skje i forbindelse med høringen på periodiseringsregelen innen bygge- og anleggsvirksomhet. Vi går ikke nærmer inn på den vurderingen her.

Når det gjelder bokføringsforskriften § 5-2-6 kan vi si oss enig med Bokføringsstandardstyret i at denne er uklar, og at det er tjenelig med endringen som er foreslått i § 5-2-4, samt at § 5-2-6 utgår.

Betalingsplaner har tidligere ikke vært tatt inn som dokumentasjon av bokførte opplysninger i bokføringsforskriften Kap. 5. NTL-Skatt mener at det bør presiseres positivt i § 8-1-5 at betalingsplaner har samme oppbevaringsplikt som anbud/kalkyler.

Endringsforslag:
§ 8-1-5. Oppbevaringsplikt.
Prosjektregnskap, byggekontrakter med anbud/kalkyler/betalingsplaner, tegninger osv.

NTL-Skatt er enig i endringen som er foreslått i bransjereglene for bygg- og anleggsvirksomhet forskriften § 8-1. Her ny § 8-1-2a. Utstedelse av salgsdokument. Dette vil klargjøre når salgsdokument skal utstedes.

9 Dokumentasjon av kontantsalg

 

9.1 Krav til salgsdokument (kvittering)

Vi støtter de forslag til endring av bokføringsforskriftens § 5-3-1 (hvor definisjoner av betalingskort og kontanter inntas) og samlingen av en del bestemmelser spredd over flere paragrafer i ny § 5-3-2a. Det siste gir en bedre oversikt over de bestemmelser som gjelder krav til salgsdokument. Det er videre positivt at beløpsgrensen på kr 40.000 i dagens § 5-1-2, 1 .ledd opprettholdes (bestemmelsen foreslås overført til ny § 5-3-2a, 4.ledd). Derimot er vi litt usikker på hvor lurt det er å innføre en ny beløpsgrense på kr 2.000 (for unntak fra å angi kjøper i salgsdokumentet ved salg til bokføringspliktige kjøpere der varen/tjenesten er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon/tjenesteleveranse og hvor det betales med den bokføringspliktiges betalingskort). Dette siden mange forskjellige beløpsgrenser gjør regelverket mer uoversiktlig både for bokføringspliktige og kontrolletat. På den andre side ser vi fordelen av å innføre regler som gir den bokføringspliktige gode incitament for å benytte betalingskort - og ikke kontanter – også ved mindre kjøp. At alle regler knyttet til beløpsgrenser nå er samlet i en bestemmelse (§ 5-3-2a) er ellers positivt.

9.2 Krav til dokumentasjon av korreksjonsposter, opplæring mv.

Vi støtter de presiseringer som nå foreslås i forskriftens §§ 5-3-2 og 5-3-3, da dette vil bidra til å fjerne en del usikkerhet knyttet til hvordan opplæringsbruk av kassaapparat, samt korreksjoner av tidligere registrert salg, skal dokumenteres. Da det må antas at dette kun er en presisering av hva som må sies å være dagens praksis, vil det ikke medføre noen ekstrabelastning for de næringsdrivende.

9.3 Unntakene fra kravet til kassaapparat

Det synes fornuftig å innføre de samme regler for ambulerende og sporadisk kontantsalg (på under 3G) som i dag gjelder for salg til publikum på idrettsarrangement, og særlig når det i forslaget innføres en bestemmelse om at ikke bare kontantbeholding, men også varer, skal opptelles daglig før og etter at salg finner sted.
Dette bør gi et tilstekkelig grunnlag til kontroll, og bestemmelsen må anses for å være arbeidsbesparende for den næringsdrivende.

Vi har ellers ingen merknader til de regler som nå foreslås mht. salg fra automater og andre ubetjente salgssteder, og som foreslås inntatt i nye §§ 5-4-3 og 5-4-4.
Oppdelingen av dagens § 5-4 i nye §§ 5-4-1 til 5-4-6 (hvor også dagens § 8-5-4 inntas i ny § 5-4-5) gir bedre oversikt over regelverket.

10 Dokumentasjon av kontante kjøp

Vi støtter de endringer som her er foreslått for å gjøre regelverket mer klart, samt at utgifter til drivstoff til bruk i transportbransjen holdes utenfor 1 000-kroners unntaket som er foreslått i ny § 5-3-2a (vedr. krav til salgsdokumentasjon, som også vil gjelde tilsvarende for kjøpsdokumentasjon).

Når det gjelder tidspunkt for utstedelse av utleggsdokumentasjon (hvor en ansatt har forestått kjøp av videresalgsvarer eller direkte innsatsfaktorer til den bokføringspliktige virksomheten), er vi positive til at dette nå tas inn i forskriftens § 5-5, 4.ledd, og vi forstår at bestemmelsen om at ”utleggsdokumentasjon skal så vidt mulig utstedet….” skal tolkes strengt, noe vi i så fall er enig i.

11 Dokumentasjon for reise- og oppholdsutgifter

Ut fra et kontrollsynspunkt mener vi det hadde vært positivt om det ble innført krav om gjensidig referanse dersom dokumentasjonen for en reise som består av flere reisedokument, men som bokføres hver for seg (for eksempel flybillett betalt i forkant og andre reiseutgifter betalt under/etter selve reisen). Vi har likevel forståelse for at dette ville kunne ført til et betydelig merarbeid for virksomheter med et stort antall reiser. NTL-Skatt støtter derfor forslaget om at dette kravet gjøres betinget, dvs. at dersom ikke formål etc. fremgår av hvert enkelt reisedokument (noe som er et krav etter dagens regelverk, men som nok ikke følges opp 100 % i praksis), skal det være gjensidig referanse mellom dem, jf. forslag til endring av bokføringsforskriftens § 5-9.

12 Særlige dokumentasjonsregler for enkelte bransjer

 

12.1 Restaurantbransjen

NTL-Skatt støtter forslaget om at det inntas ny bestemmelse i § 8-5-4 om føring av personaljournal. Vi er enig med Bokføringsstandardstyret om at dette ikke utgjør noen stor belastning for den næringsdrivende, da det kun kreves at den enkelte ansatte daglig registrerer sin ankomst- og avgangstid, noe som i store deler av arbeidslivet skjer allerede i dag, men kanskje da ut fra andre hensyn, bl.a. som en følge av fleksitids- eller andre arbeidstidsordninger. Vi mener at det er viktig at bestemmelsen følges opp med sanksjoner mot de som ikke fører slik journal, men mener – i likhet med Skattunndragelsesutvalget – at dette bør inntas i lignings-/mva-/skattebetalingslov. Uten sanksjonsmuligheter er vi redd dette kan bli en bestemmelse som den minst seriøse delen av bransjen neppe vil bry seg med.

Vi er ellers enig i at det ikke gjøres endringer i § 8-5-5 om signerte og daterte prisoversikter, samt at bestemmelsen i dagens § 8-5-4 om dokumentasjon av inngangspenger og garderopeavgift gjøres generell også for de virksomheter som ikke serverer øl, vin eller brennevin (i ny § 5-4).

Til sist vil vi også gi vår tilslutning til den endring av § 8-5-3 som foreslås vedr. dokumentasjon av salg til gjest som først betaler når han forlater serveringsstedet. Dette anser vi som en presisering av hvordan regelverket bør være ut fra et kontrollsynspunkt, men som neppe kan utledes fra dagens regelverk, slik også Skattedirektoratet har konkludert med i sin uttalelse fra 10.11.08.

12.2 Frisørvirksomhet mv.

NTL-Skatt støtter også her forslaget om innføring av personaljournal i frisørbransjen, på lik linje med det som er innført i Sverige. Det er ikke nevnt noe om sanksjonsmuligheter under dette avsnittet, men vi legger til grunn at dette bør inntas i særlovgivningen (forvaltningslovgivningen), i likhet med hva som er omtalt vedr. restaurantbransjen, se her pkt. 12.1 ovenfor.

Forslag til klargjøring/presisering av dagens §§ 8-3-1 og 8-3-2 er vi ellers enige i, da det ut fra et kontrollhensyn er viktig å kunne skille mellom omsetning knyttet utelukkende til hårklipp, andre behandlingstjenester og rent varesalg.

12.3 Bilverksteder og bilpleie

Her foreslås en særregel om føring av personaljournal for denne bransjen og at dette tas inn i ny § 8-12. NTL-Skatt er enig i dette forslaget, og sanksjonsmuligheter bør også her inntas i forvaltningslovgivningen.
 

13 Diverse endringer av bokføringsforskriften

Vi har ingen merknader til de endringer som her foreslås, og som enten skyldes endringer av andre lover/forskrifter eller er foreslått for å få en bedre sammenheng i begrepsbruken i bokføringsforskriften.

14 Oppbevaringstid av kassaruller

Bokføringsstandardstyret foreslår at spørsmålet om oppbevaringstid for kassaruller bør behandles sammen med spørsmålet om en godkjenningsordning for kassaapparater. Finansdepartementets konklusjon vedr generell oppbevaringstid på 10 år må også tas med i vurderingen. Hvis det anses nødvendig og forsvarlig å endre, skisseres det to løsninger. Den ene er å forskriftsfeste generelt kortere oppbevaringstid eller å innføre en differensiert ordning avhengig av den bokføringspliktiges virksomhet og internkontroll, slik som i Sverige

NTL Skatt er enig at oppbevaringstid av kassaruller og godkjenning av kassaapparater bør vurderes under ett. Av de to skisserte løsningene til endringer, anses forslag to om å innføre en differensiert ordning som den beste.

15 Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet

Bokføringsstandardstyret foreslår nytt annet ledd i bokføringsforskriften §7-4 som bla sier at elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i de nordiske landene. NTL Skatt støtter at utvidelsen kun gjøres gjeldende til de andre nordiske landene. Vi påpeker at det er viktig med rask tilgang til regnskapsmaterialet når det skal foretas etterkontroll. Ved at oppbevaring bare utvides til å gjelde de øvrige nordiske landene vil man fortsatt ha gode muligheter for å gjennomføre raske kontroller, noe en mister hvis man hadde utvidet ytterligere.

16 Filformatets egenskaper ved elektronisk oppbevaring

Bokføringsstandardstyret foreslår at bestemmelser om filformat ved elektronisk utstedelse av dokumentasjon av bokførte opplysninger tas inn i bokføringsforskriften kapittel 5. Bestemmelser om filformat ved elektronisk oppbevaring av regnskapsmateriale foreslås tatt inn i bokføringsforskriften kapittel 7. Begrepet ”ikke direkte redigerbart format” foreslås ikke benyttet i forskriftsteksten. ”Filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjente sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen fremgår direkte” anses mer klargjørende, og mindre egnet til å skape forvirring rundt begrepsbruken.

NTL Skatt støtter forslagene til endring og at føringene som er skissert i drøftingene kan danne grunnlag for god bokføringsskikk.

17 Sikring av elektronisk regnskapsmateriale.

Bokføringsstandardstyret vurderer det å være vanskelig å gi generelle sikringsregler som passer for alle bokføringspliktige. Vurdering av akseptabel risiko og hva som er tilfredsstillende sikring, vil bygge på skjønn og vurderinger i hvert enkelt tilfelle. En regulering i lov eller forskrift som skulle dekke alle mulige løsninger måtte nødvendigvis bli omfattende og detaljert. Bokføringsstandardstyret anser det som mer hensiktsmessig å benytte de eksisterende overordnede bestemmelsene i bokføringsloven og -forskriften til å gi utfyllende retningslinjer gjennom god bokføringsskikk. Dette vil gjelde både for elektronisk og papirbasert regnskapsmateriale.

Bokføringsstandardstyret foreslår ingen endringer i bokføringsloven eller bokføringsforskriften, men anbefaler ytterligere rettledning gjennom god bokføringsskikk. NTL Skatt støtter at ytterligere føringer for sikringer ikke trenger å inntas i bokføringsforskriften, men at det kan gis som utfyllende retningslinjer gjennom god bokføringsskikk. NTL Skatt mener at vurderingene som bokføringsstandardstyret har gjort i høringsnotatet kan danne grunnlag for utvikling av god bokføringsskikk på dette området.

18 Sikkerhetskopiering

NTL Skatt støtter de foreslåtte endringene og at ytterligere føringer for sikkerhetskopiering ikke trenger å tas inn i bokføringsforskriften, men kan detalj eres i god bokføringsskikk. NTL Skatt mener at bokføringsstandardstyrets faglige vurderinger kan danne grunnlag for utvikling av god bokføringsskikk på dette området.

Elektronisk signatur

Bokføringsstandardstyret ber om høringsinstansenes synspunkter på eventuell innføring av krav til avansert elektronisk signatur ved utstedelse av salgsdokument. Bokføringsstandardstyret ber om høringsinstansenes syn på hvorvidt et krav om avansert elektronisk signatur knyttet til utstedelse av salgsdokumenter bør tas inn i bokføringsforskriften.

System for elektronisk signatur finnes i dag, men er lite brukt i Norge. BankID er et område hvor det er tatt i bruk. Norge har havnet etter bla Sverige og Danmark når det gjelder bruken av elektronisk signatur. EU-direktivet 2006/211/EF omhandler elektronisk signatur og er implementert i både Sverige og Danmark. Den er ikke inntatt i EØS-avtalen. I dag hvor det foregår mer og mer grensekryssende handel, handel over internett og selskaper etableres og drives på tvers av grensene, vil det sannsynligvis tvinge seg frem i Norge å ta i bruk elektronisk signatur. Bruk av elektronisk signatur gir trygghet mht rettssikkerhet og gyldighet som bevis. Elektronisk signatur er også en sikkerhet for kundene om at det ikke er skjedd noe med den elektroniske fakturaen, at ingen uvedkommende har gjort endringer underveis. For kontrollmyndighetene er det en fordel mht å kontrollere om man bevisst gjør endringer. Elektronisk signatur er en sikkerhet og en kontroll som er nyttig for flere parter. Ifølge BBS er det forholdsvis enkelt å kjøpe og integrere komponentene i sitt datasystem som gjør at man kan ta i bruk elektronisk signatur.

NTL Skatt mener at det bør jobbes videre med krav om digital signatur ved utstedelse av salgsfaktura og at dette bør tas inn i bokføringsforskriften. En mulighet er i første omgang å kreve dette for store foretak frem til det foreligger et regnskapssystem hvor dette er en selvfølgelig del. Konsern og utenlandske selskap, som er innenfor EU, forholder seg allerede til dette.

 

ntl_skatt.pdf