Skattedirektoratet

Høring - endringer i kapitalkravsforskriften m.m.


Vi viser til høring over Finanstilsynets forslag om endringer i kapitalkravsforskriften, beregningsforskriften, likviditetsforskriften og forskriften om store engasjementer.

De foreslåtte endringer er foranlediget av finanskrisen og behovet for å styrke reguleringen av det finansielle system, slik at det i utgangspunktet ikke er foreslått endringer på skatteområdet. Skattedirektoratet ser likevel at den foreslåtte endringen ved å tillate en større andel av hybridkapital i institusjonens kjernekapital, kan reise spørsmål i forhold til fradragsbestemmelsen i skatteloven (sktl.) § 6-40, tredje ledd, jf. § 10-11, annet ledd, fjerde punktum.

Bestemmelsene i sktl. §§ 6-40, tredje ledd og 10-11, annet ledd, fjerde punktum, omhandler fradrag for renter av fondsobligasjoner, samt konstatering av at avkastning på fondsobligasjoner ikke er å anse som utbytte etter norske skatteregler. De nye fondsobligasjonene vil i følge forslaget i større grad ligne egenkapital enn hva man nok så for seg da fradragsbestemmelsen kom.

Hybridkapital har den egenskap at den, særlig i internasjonal sammenheng, kan gi skattemessig asymmetri. Asymmetri oppstår når renter på fondsobligasjoner er skattemessig fradragsberettiget som renter i Norge, mens avkastning kan underlegges beskatning som for eksempel utbytte og etter lavere satser i mottakers hjemland. Når grensen for hybridkapital økes, vil følgelig potensialet for asymmetri økes ytterligere.

I høringsnotatet foreslås det en ny § 3 b i Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (FOR 1990-06-01 nr. 435). Endringen medfører at hybridkapitalen kan deles inn i tre kategorier, med tilhørende maksimalgrense for hvor stor andel av kjernekapitalen de respektive kategorier kan utgjøre, jf. § 9, forslag til ny bokstav e).

I forarbeidene til § 6-40, tredje ledd (Ot.prp. nr. 1 (2001-2002), kap. 13, avsnitt 13.6) viser departementet til at: "Både for utsteder finansinstitusjonene) og innehaver av en, fondsobligasjon er det viktig å få avklart om fondsobligasjoner skal anses som gjeld eller egenkapital". Som en konsekvens av dette konkluderes det på generell basis at: ”fondsobligasjoner som er utstedt av finansinstitusjoner, og som kan likestilles med kjernekapital etter de vilkår som er fastsatt i by eller i medhold av by, skal anses som gjeldsinstrument".

Tilsynelatende har nok den valgte løsning vært influert av den skattemessige behandling i land norske finansinstitusjoner har konkurranseflate mot.

Når det foreslås endringer i tillatt hybridkapital, med ulike spesifikasjoner, bør departementet ta stilling til hvorvidt dette vil påvirke vurderingen av fondsobligasjoner som gjeldsinstrument ev. som egenkapitalinstrument.

 


 

skattedirektoratet.pdf