Høring – forslag til ny verdipapirfondlov og forskrift

Vi viser Finansdepartementets brev 30. juni 2010 med vedlegg.

Justisdepartementet har følgende merknader:

Det fremgår av lovforslaget § 1-4 at verken aksjeloven, allmennaksjeloven eller lov om samvirkeforetak gjelder for verdipapirfond. Imidlertid vil aksjeloven eller allmennaksjeloven gjelde for forvaltningsselskap, jf. forslaget § 2-1 første ledd. Forholdet mellom allmennaksjeloven/aksjeloven og verdipapirfondlovens regler om forvaltningsselskap kan i så fall by på enkelte uklarheter. Av gjeldende verdipapirfondlov § 2-5 annet ledd følger det at allmennaksjeloven eller aksjeloven gjelder for forvaltningsselskap så langt ikke annet følger av verdipapirfondloven. Vi reiser spørsmål om det kan være behov for å videreføre dette forbeholdet.

Når det gjelder forslagene knyttet til sammenslåing av fond, peker vi på at betegnelsen "fusjon" kan skape uklarhet, ettersom fusjon etter verdipapirfondloven Al ha et noe annet innhold, og Al følge andre prosessuelle regler enn det som følger av aksjelovene.

Det følger av definisjonen av verdipapirfond i gjeldende lov § 1-2 første ledd nr. 1 og i forslaget til ny lov § 1-2 første ledd at et verdipapirfond er en "selvstendig formuesmasse". Et verdipapirfond er dermed et eget rettssubjekt, jf. Ot.prp. nr. 68 (1980-81) s. 17. Det fremgår videre at fondet kan pådra seg gjeld. I forbindelse med sammenslåing (fusjon) eller avvikling av verdipapirfond kan vi ikke se at det er gitt regler om behandling av fondenes forpliktelser, for eksempel regler om kreditorvarsel mv. Det fremgår av forslaget til § 5-1 at fusjon bare skal kunne gjennomføres etter tillatelse fra Finanstilsynet. Vil det i så fall være Finanstilsynet som tar stilling til om kreditorenes interesser i forbindelse med sammenslåingen er tilstrekkelig ivaretatt? I så fall kan 20 dagers behandlingstid, jf. forslaget til § 5-1 sjette ledd, synes noe knapt. Skal dette alternativt reguleres i forskrift, sml. forslaget § 5-4 siste ledd?

Videre reiser vi spørsmål om en sammenslåing er ment å ha kontinuitetsvirkninger. Vi kan ikke se at dette er nærmere kommentert i merknadene.

Forholdet til Svalbard
I lovforslaget til ny verdipapirfondlov og forskrift er det ikke inntatt bestemmelser om lovens anvendelse for Svalbard. Siden loven er en offentligrettslig lov, vil den ikke gjelde for Svalbard, jf. svalbardloven § 2, med mindre dette fastsettes særskilt.

Det er flere lover på nærings- og selskapslovgivningsområdet som ikke er gjort gjeldende for Svalbard. Det Al bli foretatt en gjennomgang av dette rettsområdet, der Finansdepartementet i første omgang skal vurdere i hvilken utstrekning regnskapsloven og bokføringsloven bør gjøres gjeldende for Svalbard. Deretter Al andre deler av lovgivningen på dette området, herunder aksjeloven og revisorloven, bli gjennomgått. I en slik gjennomgang kan det ikke utelukkes at lover som gjelder omsetning mv. av verdipapirer også Al bli vurdert, og at det kan anses ønskelig å gi hele eller deler av denne lovgivningen anvendelse for Svalbard. Det kan i denne forbindelse derfor være hensiktsmessig at lovene på dette området har en hjemmel for Kongen til å fastsette anvendelsen for Svalbard.

Det kan f.eks. vises til at verdipapirhandelloven allerede har en slik bestemmelse. Ordlyden i virkeområdebestemmelsen i verdipapirhandelloven er følgende:

"Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe annet er bestemt. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold".

Vi foreslår at en tilsvarende virkeområdebestemmelse når det gjelder Svalbard inntas i verdipapirfondloven. Hensynet til sammenheng i nærings- og selskapslovgivningen tilsier en lik virkeområdebestemmelse som i verdipapirhandelloven.

 

 

justisdepartementet.pdf