Høring – Pensjonslovene og folketrygdreformen

Finanstilsynet viser til Finansdepartementets brev av 5. mai 2010 vedlagt Banklovkommisjonens lovutredning NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I.

Banklovkommisjonens utredning er den første av to se1vstendige utredninger om tilpasninger i de skattebegunstigende pensjonslovene (LOF, LOI, OTP og IPS), og man har i denne omgang utredet lovendringer som er nødvendige for at private skattebegunstigede tjenestepensjonsordninger kan tilpasses nye regler i folketrygden om fleksibelt uttak av alderspensjon og nye regler for regulering av pensjoner som trer i kraft 1. januar 2011. Det er opplyst at Banklovkommisjonens sekretariat har påbegynt arbeidet med den andre utredningen, og at dette arbeidet kan forventes å vare i om lag ett år. Denne lovutredningen vil nødvendigvis inneholde en rekke forslag til materielle endringer i foretakspensjonsloven, og formodentlig enkelte mindre endringer i de andre lovene. Med en slik arbeidsinndeling vil det være grunnlag for bare et fåtall kommentarer fra Finanstilsynets side i denne omgang.

Lovutredningens kapittel 6
Kommentarer til foreslåtte endringer i innskuddspensjonsloven

Til § 9-3
Innskuddspensjonsloven § 9-3 (Bruk av midler i innskuddsfond) første ledd bokstav b er foreslått endret, og etter forslaget skal innskuddsfondet heretter kunne brukes til dekning av premie for forsikring av innskuddsfritak under uførhet og andre forsikringer knyttet til uførerisiko.

Lovutredningen punkt 6.5 (Merknader til de enkelte bestemmelsene) angir at det er foretatt en justering av første ledd bokstav b som en tilpasning til begrepsbruken ved fleksibelt uttak av alderspensjon. Finanstilsynet bemerker at dette for så vidt er riktig ettersom tidligere bestemmelse i bokstav b er fjernet. Men det er samtidig gjort realitetsendringer som følge av at en ny bestemmelse er tatt inn i samme bokstav b (om at innskuddsfondet kan anvendes til dekning av premie for forsikring av innskuddsfritak under uførhet og andre forsikringer knyttet til uførerisiko), en realitetsendring som ikke er knyttet opp mot folketrygdtilpasninger.

Finanstilsynet foreslår at passusen "og andre forsikringer knyttet til uførerisiko" utgår. Så vidt vi forstår vil forslaget innebære at det eksempelvis kan tegnes gruppelivsforsikring med uføredekning med utgangspunkt i midler som er innbetalt med skattemessig gunstig behandling, hvilket formodentlig ikke er tilsiktet.

Lovutredningens kapittel 7
Kommentarer til foreslåtte endringer i lov om individuell pensjonsordning

Lovutvalget foreslår at innskuddsfritak ved uførhet innføres som en obligatorisk forsikringsdekning i innskuddspensjonsloven, med henvisning til bestemmelsene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Etter Finanstilsynets oppfatning bør det vurderes å gjøre tilsvarende krav gjeldende i lov om individuell pensjonsordning for årlig premiebetalende forsikringsavtaler for det tilfelle at det ikke foreligger annen form for risiko knyttet til forsikringsavtalen. Spørsmålet kan eventuelt vurderes i fase to av Banklovkommisjonens arbeid med ny pensjonslovgivning.

Lovutredningens kapittel 8
Kommentarer til foreslåtte endringer i foretakspensjonsloven

Til § 4-5
Arbeidstakere som ikke har full tjenestetid ved avtalt opptjeningsalder

Etter lovutkastet skal arbeidstaker som ikke har nådd full tjenestetid ved opptjeningsalder godskrives tjenestetid ved fortsatt arbeid i foretaket år for år frem til fylte 75 år eller til full tjenestetid oppnås, dersom dette skjer før fylte 75 år. Forslaget oppgis å være i samsvar med gjeldende bestemmelser i foretakspensjonsloven (punkt 8.1.1 i NOUen).

Det fremgår av allmennmerknadene at det kun skal betales premie for det som omtales som "tillegget til tjenestetid". Premie skal beregnes på grunnlag av lønn ved nådd opptjeningsalder, og uten hensyn til endringer i lønn og beregnet folketrygd (jf. dog § 4-4 om skifte av stilling).

Finanstilsynet mener at det fremsatte forslag ikke er i samsvar med gjeldende bestemmelser når det gjelder arbeidsgivers plikt til å betale premie for tillegget til tjenestetiden. Dette begrunnes nærmere nedenfor.

I henhold til gjeldende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd skal arbeidstaker som ved pensjonsalder ikke har opptjent full pensjon etter § 4-3 første ledd og som etter oppnådd pensjonsalder fortsatt har stilling i foretaket, godskrives etterfølgende tjenestetid. Kredittilsynet ga i desember 2006 en tolkningsuttalelse til et av livsforsikringsselskapene, hvor det uttrykkes følgende forståelse av gjeldende bestemmelser:

Kredittilsynet legger til grunn at det skal innbetales premie for de rettigheter som opptjenes etter pensjonsalder i situasjoner som omfattes av lovens § 4-5 første ledd. Det vises i denne forbindelse til at de uttalelsene som er gjengitt over (fra utvalget og departementet) gir uttrykk for at det skal innbetales premie for disse rettighetene. Videre vises til at allmennmerknadene i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) til § 4-5 gir uttrykk for at økt opptjening vil medføre økte kostnader for foretakene. Premiene skal fastsettes i henhold til reglene for årets premie i lovens § 9-2 første ledd ut fra den opptjening som skjer i det enkelte år. Kredittilsynet antar at bestemmelsene i § 9-2 første ledd likevel ikke er til hinder for at effekten av at utbetalingen av alderspensjon utsettes, kan inngå i forutsetningen for fastsettelse av premien for alderspensjon. Hvorvidt denne effekten skal inngå ved premiefastsettelsen, bør kunne avgjøres av det enkelte foretak (forutsatt at det er like vilkår for alle arbeidstakerne).

I henhold til forslaget til ny § 4-5 tredje ledd skal det ved uttak av alderspensjon "foretas omregning av pensjonen på grunnlag av den premiereserve som er knyttet til fullt opptjent pensjon".

Lovutvalget uttaler følgende om denne bestemmelsen (punkt 8.1.1 i NOUen):

Når arbeidstakeren velger å ta ut sin alderspensjon skal ytelsene omregnes til alderen på uttakstidspunktet basert på premiereserven som foreligger på dette tidspunktet. Økningen i pensjon som følge av videre arbeid etter nådd opptjeningsalder vil således bestå av økt premiereserve som følge av videre opptjening og økning i pensjonsytelsen som følge av at pensjonen beregningsmessig vil løpe over færre år.

Finanstilsynet antar at intensjonen ved forslaget er at premien for tillegget til tjenestetid skal fastsettes fullt ut etter lovens § 9-2 (Årets premie), uten at det tas hensyn til effekten ved at utbetalingen av alderspensjon utsettes. Dette må anses å være et riktig prinsipp i forhold til innføring av fleksibel pensjonsalder i folketrygden ettersom intensjonen er at det skal lønne seg for arbeidstakerne å stå lengre i arbeid, og at tilsvarende må gjelde for foretakspensjonsordninger. Da er det også rimelig at arbeidstakerne får full uttelling for tillegget i tjenestetid ved at premiefastsettelsen ikke tar hensyn til effekten av utsatt utbetaling av pensjon. Dette bør fremgå klart av lovens ordlyd eller av forarbeidene.

Finanstilsynet vil på bakgrunn av det ovennevnte anføre at forslaget ikke er i samsvar med gjeldende bestemmelser i loven, fordi det etter gjeldende lovbestemmelse er mulig for arbeidsgiver å velge om årlig premie for tillegget til tjenestetid skal fastsettes fullt ut etter lovens § 9-2 eller om det skal tas hensyn til effekten av utsatt pensjonsutbetaling. Beregninger viser at effekten av å ta hensyn til utsatt pensjonsutbetaling etter kort tid fører til at årlig premie blir svært lav eller null.

Arbeidstakere som har full tjenestetid ved avtalt opptjeningsalder eller senere

For arbeidstakere som ved opptjeningsalder eller på et senere tidspunkt har full tjenestetid, men som fortsetter å arbeide i foretaket etter dette tidspunkt, foreslås det at videre opptjening kan skje på ulike måter. I henhold til lovutkastet § 4-5 fjerde ledd gjelder § 3-10 tilsvarende, dvs. at foretaket velger om arbeidstakeren (1) fortsetter som medlem av pensjonsordningen på særskilte vilkår, og der foretaket fortsetter å innbetale premie for tilleggsytelser, (2) sikres alderspensjon i en engangsbetalt foretakspensjonsordning eller (3) sikres alderspensjon i en innskuddspensjonsordning. På denne måten sikres intensjonen i lov om obligatorisk tjenestepensjon om at alle arbeidstakere skal være sikret opptjening av rett til alderspensjon. Finanstilsynet legger til grunn at arbeidstakerne blir stående i pensjonsordningen i alle de nevnte alternativer, dvs. uten utstedelse av fripolise. Og videre at ytterligere opptjening etter alternativ (1) skjer i pensjonsordningen, mens opptjening etter alternativene (2) og (3) foretas utenfor pensjonsordningen. Dette bør fremgå av forarbeidene.

Kredittilsynet ga i ovennevnte tolkningsuttalelse (desember 2006) til lovens § 4-5 uttrykk for følgende:

Reglene i lovens § 4-5 annet ledd for arbeidstakere som ved nådd pensjonsalder har en tjenestetid som gir rett til full pensjon, bygger på et annet prinsipp. For slike arbeidstakere vil et tillegg til tjenestetiden på grunn av arbeid etter nådd pensjonsalder være uten betydning selv om de fortsetter som aktive medlemmer av pensjonsordningen (jf. lovens § 3-11). Det skal selvsagt heller ikke utbetales pensjonsytelser i den utstrekning arbeidstakeren fortsetter sitt arbeid og mottar lønn fra foretaket.

I situasjoner som omfattes av lovens § 4-5 annet ledd skal det altså ikke opptjenes ytterligere rettigheter, og det skal derved heller ikke innbetales premie. Ved fratreden skal det foretas en omregning etter de regler som framgår direkte av lovteksten. (...)

Finanstilsynet har altså lagt til grunn at det ikke skal foretas ytterligere premieinnbetaling for det tilfelle at man har full tjenestetid ved oppnådd pensjonsalder.

Finanstilsynet vil på bakgrunn av dette anføre at forslaget til ny lovtekst ikke er i samsvar med gjeldende lovbestemmelser, fordi det (etter forslaget) kan opptjenes ytterligere rettigheter i pensjonsordningen på særskilte vilkår eller ved opptjening utenfor pensjonsordningen.

Finanstilsynet antar for øvrig at valget mellom de tre løsningene for opptjening etter nådd opptjeningsalder tas av arbeidsgiver (eventuelt i samråd med arbeidstakerne), og at dette valget skal omfatte samtlige arbeidstakere.

Arbeidstakere som går over til stilling i annet foretak ved (eller etter) avtalt opptjeningsalder

I situasjoner som omfattes av gjeldende lovs § 4-5 tredje ledd, opptjenes det ikke ytterligere rettigheter. Arbeidstakeren meldes ikke ut av pensjonsordningen, og vedkommende kan kreve at alderspensjon ikke utbetales i den utstrekning det mottas lønn. Ved fratreden skal det foretas en forsikringsteknisk omregning etter reglene i annet ledd.

Etter lovutkastet skal arbeidstakere som ved nådd opptjeningsalder tar stilling i et annet foretak, meldes ut av pensjonsordningen (lovutkastet § 4-6 første ledd). Videre opptjening blir den nye arbeidsgiverens ansvar i henhold til bestemmelsene i lovutkastet § 3-9 (jf. §§ 3-10 og 3-11). Forslaget er således ikke i samsvar med gjeldende regler (ettersom utmelding nå blir et krav).

I spesialmerknadene til § 4-5 tredje ledd vises det til at gjeldende tredje ledd dekkes av forslaget til § 5-7 b fjerde ledd (som omhandler uttak av alderspensjon for uføre). Vi antar derfor at det her er ment å vise til § 4-6 første ledd, som omhandler opphør av medlemskap for arbeidstakere som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon.

Grunnlaget for forsikringsteknisk omregning

Finanstilsynet vil peke på at innholdet i de nye bestemmelsene i § 4-5 tredje ledd første punktum og de tilhørende merknader, ikke er entydige pga. varierende ordbruk. Lovens ordlyd benytter uttrykket "den premiereserve som er knyttet til fullt opptjent pensjon" for å beskrive grunnlaget for omregning ved uttak av alderspensjon. I allmennmerknadene brukes uttrykkene "premiereserven som foreligger" (punkt 8.1.1) og "premiereserve på uttakstidspunktet" (tabell 8.1 og punkt 8.1.2). Spesialmerknadene til § 4-5 annet ledd uttaler at ved uttak av pensjonen skal "hele tjenestetiden og den oppbygde premiereserve” være grunnlag for omregningen. Videre nevnes at forslaget til § 5-7 c bruker uttrykket "beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet".

Finanstilsynet er av den oppfatning at premiereservebegrepet bør tydeliggjøres, og at dette bør fremgå av lovens ordlyd eller av merknadene. Som eksempel kan nevnes følgende situasjon: Arbeidstakeren har opptjeningsalder 67 år, fullt opptjent pensjon oppnås ved fylte 69 år, mens alderspensjonen tas ut ved fylte 70 år. Den foreslåtte lovbestemmelse (§ 4-5 tredje ledd første punktum) kan etter sin ordlyd forstås dit hen at omregningen skal ta utgangspunkt i premiereserve for full pensjon (som altså forelå ved fylte 69 år), uten å ta hensyn til effekten av utsatt pensjonsutbetaling fra 67 til 70 år. Dette er utvilsomt ikke intensjonen ved lovutkastet, og dette reiser spørsmål ved bruken av passusen "den premiereserve som er knyttet til fullt opptjent pensjon". Finanstilsynet foreslår at man i stedet benytter passusen "den premiereserve som foreligger på uttakstidspunktet".

Finanstilsynet legger i tilknytning til det ovennevnte til grunn at i de tilfeller hvor arbeidstakeren har opptjent pensjonsrettigheter både innenfor og utenfor pensjonsordningen hos samme arbeidsgiver (se foran), er det kun premiereserven som er opparbeidet i pensjonsordningen som skal tas med ved omregning etter § 4-5 tredje ledd.

Til §§ 5-4, 5-6, 5-7 og 15-3
Lovutvalget foreslår at det innføres et beregningsmessig begrep kalt "opptjeningsalder" i foretakspensjonsloven, til erstatning for "pensjonsalder". Opptjeningsalderen kan i pensjonsplanen settes til 67 år eller høyere. Formålet er å fastsette "et beregningsmessig skjæringstidspunkt" for når premiereserven for den enkelte arbeidstaker skal være fullt oppbygget til å dekke pensjonsplanens ytelser.

Finanstilsynet vil bemerke at begrepet "pensjonsalder" ikke er foreslått endret i § 5-4 annet ledd bokstav b, § 5-6 første ledd bokstav b, § 5-7 tredje ledd og § 15-3 tredje ledd. Vi kan ikke se at det er grunner til å unnlate å innføre begrepet "opptjeningsalder" i de nevnte bestemmelser fra 1. januar 2011.

Til § 5-7 c
Et hovedprinsipp for omregning er at den forsikringstekniske kontantverdien skal være den samme før og etter omregningen. Lovutvalget har imidlertid sett behovet for at det skal være adgang til å ta et seleksjonsfradrag som følge av endret risiko. I utredningen omtales virkninger av uttak av pensjon basert på kunnskap om egen helse. Det foreslås at pensjonsinnretningene ved omregning av pensjonsytelsene som følge av tidlig uttak av pensjon kan benytte et standardisert seleksjonsfradrag. Fradraget skal beregnes ved 62 år og reduseres forholdsmessig for hvert år frem til 67 år. Det foreslås at fradraget settes til maksimalt 0,5 prosent av premiereserven ved 62 år og at det reduseres forholdsmessig hvert år frem til 67 år. Det åpnes for at Kongen i forskrift kan fastsette et annet standardfradrag.

Finanstilsynet har merket seg at lovutvalget har basert størrelsen på det standardiserte seleksjonsfradraget på forsiktige antakelser om risikoøkning ved tidlig uttak av alderspensjon. Det legges opp til at fradraget kan justeres når det er vunnet erfaring med ordningen.

Finanstilsynet støtter prinsippet om et sjablongmessig standardfradrag, og at dette skal fastsettes ut fra forsiktige antakelser for fradragets størrelse. Den foreslåtte satsen på 0,5 prosent er imidlertid så lav at den ikke på noen måte kan anses å være et realistisk nivå for en forsiktig antakelse. Satsen bør fastsettes slik at totalt fradrag gir et forsvarlig resultat for pensjonsinnretningen, selv om det ikke tas sikte på full dekning for endringen i risiko i første omgang. Vi vil foreslå at satsen settes til 3–4 prosent av premiereserven.

Overgangsregler

Endringene i foretakspensjonsloven skal etter forslaget tre i kraft 1. januar 2011. Fra dette tidspunktet etableres en overgangsordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon. Av hensyn til de tilpasninger som pensjonsinnretningene må foreta, foreslår lovutvalget at utbetaling av pensjon (i henhold til de foreslåtte bestemmelsene om fleksibelt uttak av alderspensjon) ska1 foretas senest med virkning fra og med 1. juni 2011.

Finanstilsynet vil bemerke at de tilpasninger som må foretas i pensjonsinnretningenes systemer og rutiner er svært omfattende. Det kan således være grunnlag for å gi noe lengre frister enn i forslaget, anslagsvis 9–12 måneder.

 

 

finanstilsynet.pdf