HØRING – rapport fra arbeidsgruppen for CSR-rapportering

Det vises til høringsbrev av 26.10.2010 fra Finansdepartementet vedlagt arbeidsgruppenes forslag til krav om rapportering om samfunnsansvar i regnskapsloven.

• Norges Rederiforbund er positiv til rapportering om samfunnsansvar. Vi ser at det kan bidra positivt for utvikling av bedrifters arbeid med samfunnsansvar.
  
• Vi støtter i det alt vesentlige vurderingene om hvilke regnskapspliktige selskaper som skal være omfattet, og definisjonen av samfunnsansvar.
  
• Vi er enig i at opplysningene skal kunne gis på alternative måter enn via årsberetningen slik at man unngår dobbeltrapportering.
  
• Vi anbefaler at man vurderer muligheten for å samordne eksisterende opplysningsplikter i regnskapsloven på områder som til dels overlapper definisjonen av samfunnsansvar.
  
• Vi anbefaler at nødvendigheten av revisjonsplikt utredes nærmere.

Norsk skipsfarts- og offshorenæring er en tvers igjennom internasjonal virksomhet. Det innebærer at næringen hver dag må forholde seg konkret og forpliktende til globaliseringens utfordringer og konsekvenser, og en viktig del av dette er håndtering av samfunnsansvar.

Både de enkelte rederiene, og Rederiforbundet som fellesskap, arbeider aktivt og systematisk med bevisstgjøring rundt disse temaene.

Som et ledd i dette arbeidet har vi opprettet et CSR Forum hvor våre medlemsbedrifter kan dele erfaringer, drøfte dilemmaer og diskutere eksempler på god praksis.

Nedenfor følger en utdypning av våre kommentarer til enkelte punkter i arbeidsgruppens rapport.

Bør det innføres et krav til at det gis opplysninger om samfunnsansvar i årsberetning? (pkt. 3.6.1)

Vi legger til grunn at regjeringen ønsker å utvide rapporteringskravene i regnskapsloven til å gjelde samfunnsansvar. Med den definisjon og den fleksibilitet for rapportering som det legges opp til, kan vi slutte oss til forslaget.

Hvilke regnskapspliktige foretak bør omfattes av opplysningskravet (pkt. 3.6.2)

Vi støtter at rapporteringsplikten begrenses til større selskaper.

Vi noterer oss forslaget om å plassere lovbestemmelsen i en ny § 3-3 c) i regnskapsloven. Finansdepartementet bekrefter at forslaget om rapportering om samfunnsansvar kun er ment å omfatte foretak som faller inn under Regnskapslovens § 1-5, dvs. allmenn aksjeselskaper og børsnoterte selskaper. Små og mellomstore foretak vil ikke omfattes. Departementet anser ikke at plasseringen i en ny 3-3 c) er egnet til å skape usikkerhet om dette. Departementet viser til at § 3-3 c) er en selvstendig bestemmelse i regnskapslovens kapitel 3 om årsregnskap og årsberetning. Det vises også til at det fremgår av forslaget til lovtekst at kravet kun vil gjelder for store foretak.

Etter denne avklaring har vi konkludert med at plasseringen av bestemmelsen i en ny § 3-3 c) vil være akseptabel. Vi vil likevel anbefale at dette forhold klargjøres på en best mulig måte for å unngå enhver tvil.

Vi kan slutte oss til forslaget om at opplysningene som hovedregel bør gis av morselskapet, og at det gjøres unntak om rapportering for datterselskaper dersom det gis opplysninger som dekker kravet på konsernnivå.

Samfunnsansvarsbegrepet og de konkrete elementer i definisjonen (pkt 3.6.3 og 3.6.4)

Vi noterer at regjeringens definisjon av samfunnsansvar i St. melding nr. 10 (2008-2009) er lagt til grunn, og at ”Samfunnsansvar innebærer hva bedriftene gjør på en frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer.”

Vi slutter oss til den foreslåtte legaldefinisjonen og de elementer som er foreslått å inngå i denne.

Av konkrete elementer i definisjonen av samfunnsansvar vises til forhold som det ytre miljø, inkludert klimamessige forhold, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, som er ment å favne noe videre enn dagens opplysningskrav i regnskapslovens § 3-3 a hvor man benytter begrepene arbeidsmiljø og likestilling. Når det gjelder menneskerettigheter og anti-korrupsjon omfattes det ikke av eksisterende opplysningskrav i regnskapsloven, men disse foreslås nå å inngå i definisjonen og bør inngå i rapporteringen.

Vi noterer her at arbeidsgruppen foreslår at opplysningskravet utformes slik at det gis opplysninger om strategiske beslutninger som styret har vært involvert i.  Som eksempel nevnes at selskapet har sluttet seg til bestemte initiativer som for eksempel FNs Global Compact, det frivillige internasjonale rapporteringsinitiativet Global Reporting Initiative (GRI) eller OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper eller om selskapet har vedtatt nye retningslinjer.

Vi antar at man med retningslinjer her mener om selskapet har vedtatt en policy for arbeid med samfunnsansvar, og hvordan man jobber for å følge opp denne. Vi merker oss at det også er relevant å opplyse om bedriftsinterne retningslinjer for ansattes adferd, og om virkemidler for hvordan bedriften sikrer bevissthet om samfunnsansvar blant sine ansatte.

Vi merker oss videre at gruppen foreslår at bedrifter som omfattes av rapporteringskravet også skal rapportere om bedriften ikke har utarbeidet retningslinjer knyttet til oppfølgning av sitt samfunnsansvar. Begrunnelsen er at regnskapsbrukerne skal kunne ta stilling til om et selskap tar sitt samfunnsansvar på alvor eller ikke. Etter vårt syn kan det stilles spørsmål ved en slik tilnærming, men samtidig ser vi at det vil kunne bidra til at bedrifter jobber mer systematisk med samfunnsansvar og slik sett vil vi ikke motsette oss dette.

Unntak (pkt. 3.6.7)

Vi er enig i forslaget om å utvise fleksibilitet når det gjelder formen for rapportering, og at det ikke stilles krav om at rapporteringen skal tas inn i selve årsberetningen.  Det forhold at opplysninger gis på andre alternative måter enn i årsberetningen bør etter vårt syn ikke omtales som et unntak, men heller som alternative måter å redegjøre på i regnskapslovens § 3-3 c.

Vi ser positivt på muligheten for å kunne henvise til rapportering til FN Global Compact og GRI. Dette vil være en hensiktsmessig løsning for å unngå overlappende rapportering og ekstra arbeid for de bedrifter som allerede i dag rapporterer. 

Vi støtter også forslaget om at det ikke bør stilles krav om at redegjørelsen skal trykkes. Åpne elektroniske publiseringsløsninger som selskapets nettsider må anses som tilfredsstillende.

Vi støtter videre forslaget om at det oppstilles unntak for foretak som er underlagt et likeverdig utenlandsk rapporteringskrav med sikte på å unngå dobbeltrapportering.

Avleggelse og ansvar (pkt. 3.6.8)

Vi viser her til arbeidsgruppens uttalelser på side 34:

”Et særlig spørsmål kan være om det i forslaget til opplysningskrav ligger føringer for hvor langt samfunnsansvaret til næringslivet går. Siden det dreier seg om det foretaket gjør på frivillig basis kan det konstateres at det ikke er knyttet en plikt for foretaket, styret eller ledelsen til faktisk å iverksette tiltak eller lignende på samfunnsansvarsområdet. Derimot vil styret stå ansvarlig for at opplysningene i årsberetningen eller i en egen samfunnsansvarsrapport gir en dekkende beskrivelse av arbeidet med samfunnsansvar i foretaket, herunder retningslinjene, prinsipper mv. som omtales, hvordan disse er omsatt til handling, eller en konstatering av at de ikke er det dersom dette er tilfellet, samt vurderingen av resultatene som er oppnådd og forventningene fremover.”

Arbeidsgruppen forslår at det er foretakets styre som skal ”stå ansvarlig” for opplysningene som gis i redegjørelsen. Vi anbefaler at man heller vurderer om redegjørelsesplikten bør ligge på foretaket. Å legge ansvaret på styret vil kunne begrense viljen til rapportering og medføre at informasjonen blir mindre omfattende, stikk i strid med det som er intensjonen med forslaget.

Arbeidsgruppen viser til at opplysningene skal konsistenssjekkes av revisor når de inngår i årsberetningen. Vi stiller oss tvilende til hensiktsmessigheten av dette. Det er heller ikke angitt noen grunn for hvorfor opplysningene skal revideres. Vi anbefaler derfor at nødvendigheten av revisjonsplikt utredes nærmere.

Gjeldende krav til opplysninger (pkt. 4.4)

Vi er enig med arbeidsgruppen i at en eventuell samordning av krav om opplysninger om samfunnsansvar og øvrige rapporteringsbestemmelser knyttet til ikke-finansiell informasjon i regnskapsloven bør vurderes i en bredere sammenheng. Vi anbefaler at denne vurderingen skjer før loven trer i kraft heller enn ved en senere evaluering.

Økonomiske og administrative konsekvenser (pkt. 5)

Vi savner et anslag over de økonomiske konsekvensene av forslaget og oppfordrer departementet til å utrede disse. Vi viser her til at erfaringene fra tilsvarende lovgivning i Danmark viser at de administrative kostnadene for bedriftene ble undervurdert.

Merknader til enkelte bestemmelser (pkt. 6)

Til § 3-3 c femte ledd. Det kan se ut som datterforetak skal henvise til konsernredegjørelsen i tillegg til å gi en separat redegjørelse etter første ledd. Vi anmoder om at det blir klargjort og presisert hva som menes.

 

 

rederiforbundet.pdf