Sigla AS

Høringsuttalelse om krav til rapportering om samfunnsansvar


SIGLA takker for muligheten til å gi en uttalelse. SIGLA er et sentralt rådgivningsfirma på temaet bedrifters rolle i samfunnet, herunder også samfunnsansvar. Våre oppdragsgivere er store norske statseide og børsnoterte selskaper med internasjonal virksomhet (www.sigla.no).

OPPSUMMERING
SIGLA er enig i og støtter opp om følgende punkter i meldingen:

  • Det er positivt at rapporteringskravet utvides til å omfatte samfunnsansvar. Samtidig må dette ses i sammenheng med andre virkemidler for hvordan staten kan fremme samfunnsansvar. Det bør også understrekes at oppfølging og etterlevelse er avgjørende for at dette skal få noen effekt.
  • Rapportering på samfunnsansvar bør legge til rette for at bedriftene selv velger utforming og innhold slik at det sikres at dette er knyttet til bedriftens kjernevirksomhet.
  • Det bør åpnes for at samfunnsansvar kan rapporteres som et eget dokument som det henvises til i årsberetningen og at dette kan være i elektronisk form.

SIGLA stiller spørsmålstegn ved følgende punkter i meldingen:

  • Lovforslaget definerer samfunnsansvar som å omhandle forretningsstrategier, daglig drift og forhold til interessenter, samtidig som redegjørelsen skal fokusere på retningslinjer. Vi vil foreslå at man ikke begrenser rapporteringen til å omhandle retningslinjer, men at bedriftene står fritt til å velge å omtale retningslinjer eller andre tiltak slik det oppfattes som mest relevant.
  • Arbeidsgruppen hevder at lovforslaget ikke kan sies å medføre økonomiske eller administrative kostnader for bedriften. SIGLA mener det er lite trolig at dette er riktig og det bør legges til grunn at bedriftene vil påføres kostnader, både i form av direkte kostnader og medgått tid hos medarbeidere, ledelse og styre.
  • Rapporteringskravet vil komme i tillegg til dagens krav om rapportering på likestilling og miljø, som vil forbli uendret. Det er uheldig med en slik frakobling og det bør, som et minimum, utredes hvordan disse rapporteringene kan samordnes på sikt.

RAPPORTERINGSKRAVET UTVIDES
Det er positivt og viktig at regjeringen nå ser på hvordan et utvidet rapporteringskrav kan fremme bedrifters samfunnsansvar.

Samtidig ønsker vi å understreke at et slikt rapporteringskrav ikke nødvendigvis er det viktigste verktøyet regjeringen har til disposisjon for å fremme bedrifters samfunnsansvar. Som det ble understreket i Stortingsmelding 10 (2008–2009) og i SIGLAs høringsuttalelse til meldingen, er det flere virkemidler som kan og bør vurderes, eksempelvis statens rolle som innkjøper og eier. Vi har i tidligere høringsuttalelse og i innspill til Nærings- og Handelsdepartementet i forbindelse med ny eierskapsmelding blant annet understreket viktigheten av å inkludere samfunnsansvar i rekruttering av styremedlemmer i selskaper med statlig eierskap.

FNs spesialrepresentant for menneskerettigheter og næringsliv, John Ruggie, har i sitt utkast til Guiding principles for the implementation of the United Nations 'protect, respect and remedy' framework understreket prinsippet om "connectivity" - det vil si sammenheng mellom de ulike aktivitetene en stat engasjerer seg i og de virkemidler man har til disposisjon. Dette prinsippet bør komme klarer frem i og det bør, blant annet, ses som en videre oppfordring til staten om å bruke et bredere sett med virkemidler på dette feltet.

For at rapporteringskravet skal få ønsket effekt, er det viktig med systematisk oppfølging av om kravet etterleves. Vi har tidligere sett at kravet til rapportering på likestilling og miljø har vært en formalitet heller enn en driver for resultater og at mange bedrifter oppfyller dette kravet med generelle formuleringer om at "vi forurenser ikke det ytre miljø utover det som er vanlig i vår bransje."

BEDRIFTENE VELGER SELV UTFORMING OG INNHOLD
Samfunnsansvar er ikke noe som kan standardiseres i en smørbrødliste med temaer og sjekkpunkter. Det er like vanskelig og like viktig som en virksomhets arbeid med forretningsutvikling og risikohåndtering - det er faktisk en del av disse prosessene. Derfor er det positivt at rapporteringskravet ikke lister opp en rekke områder som alle bedrifter må forholde seg til, men at rapporteringen kan tilpasses den enkelte bedrift og bransje. Ulike dimensjoner av samfunnsansvar vil være av ulik viktighet for de ulike bransjene og rapporteringskravet må ta hensyn til dette.

Det er klart at etterlevelse av lover og retningslinjer er en viktig dimensjon av samfunnsansvar, men det er like klart at dersom rapporteringskravet reduserer samfunnsansvar til å kun omhandle dette, vil det være et steg tilbake for de bedriftene som så vidt har startet sitt arbeid med samfunnsansvar. Det kan være en fare for at disse i hovedsak vil komme til å prioritere fokus på retningslinjer i stedet for å ha et forretningsmessig og proaktivt syn på samfunnsansvar.

RAPPORTERING PÅ SAMFUNNSANSVAR SOM EGET DOKUMENT
Det er positivt at det åpnes for rapportering på samfunnsansvar som et eget dokument. Dette vil understøtte punktet over om at bedriftene selv velger utforming og innhold og at dette er knyttet til kjernevirksomheten.
 
IKKE BARE RETNINGSLINJER
Arbeidsgruppen understreker, og det reflekteres i den foreslåtte lovteksten, at samfunnsansvar er og skal være knyttet til kjernevirksomhet og forretningsstrategier. Dette er positivt fordi man legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som mer enn etterlevelse av krav.

Samtidig handler lovteksten primært om "retningslinjer". Bedriften skal som et minimum redegjøre for retningslinjer, hvordan disse er omsatt og hva resultatene har vært. Dette innebærer en risiko i at de bedrifter som skal rapportere vil falle tilbake i "retningslinjefella". Hensikten må være at bedriftene ser på samfunnsansvar både som etterlevelse av krav og retningslinjer, god risikostyring og smart forretningsutvikling, ikke bare det første. Slik lovteksten står i dag blir det utelukkende fokus på det første elementet, noe som kan være uheldig.

Vi vil foreslå at formuleringene endres slik at bedriftene selv kan velge å omtale retningslinjer eller andre tiltak slik det oppfattes som mest relevant.

BEDRIFTENE VIL PÅFØRES KOSTNADER
Arbeidsgruppen skriver at lovforslaget ikke kan sies å medføre økonomiske og administrative kostnader for næringslivet. Dette medfører ikke riktighet. Det er klart at et nytt rapporteringskrav vil medføre kostnader, både i en oppstartsfase, i selve rapporteringen, medgått tid for fagpersoner, linjepersonell, ledelse og styre og kostnader knyttet til ekstern revisjon (sistnevnte er omtalt nærmere under).

Det er selvsagt en mulighet for at aktivitetene på sikt vil lønne seg for bedriftene fordi arbeidet med samfunnsansvar styrkes og bidrar til bedriftens verdiskaping.

SAMORDNING AV RAPPORTERINGSKRAV
Arbeidsgruppen skriver at utvidet rapporteringskrav på samfunnsansvar vil komme i tillegg til dagens krav om rapportering på likestilling og miljø. Vi mener at det er uheldig at deler av samfunnsansvar havner et sted og deler et annet sted. En slik oppdeling kan svekke bedriftenes evne til å se helhetlig og forretningsnært på samfunnsansvar. Dette synspunktet gav vi også uttrykk for i vår høringsuttalelse til Stortingsmelding 10 (2008-2009).

Det beste vil være å ha et enhetlig krav til rapportering på samfunnsansvar som er å finne ett sted i regnskapsloven. Dersom dette ikke lar seg gjøre på det nåværende tidspunkt, ser vi det som hensiktsmessig at det i løpet av relativt kort tid utredes hvordan disse to rapporteringskravene kan samordnes.
Vi er selvsagt tilgjengelig for samtaler om disse innspillene og ser frem mot en god prosess og en viktig utvikling.

 

 

sigla.pdf