NOU 2011:1 Finanskriseutvalgets utredning – høring

Vi viser til Finansdepartementets brev av 2. februar 2011 vedlagt NOU 2011:1 Finanskriseutvalgets utredning.

Utvalget anbefaler å vurdere og også utrede flere sentrale problemstillinger. Vi støtter denne anbefalingen, og vi anmoder Finansdepartementet om at Nærings- og handelsdepartementet blir involvert i det videre arbeidet.

På generelt grunnlag vil vi peke på at dersom Norge innfører strengere reguleringer av finansinstitusjoner, og da spesielt GIEK og Eksportfinans, enn andre land (våre handelspartnere) så bør konsekvensene for finansinstitusjoner, næringslivet som brukere og den samlede ressursbruken og verdiskapingen utredes særskilt og nøye. Dette gjelder spesielt forslag om krav til langsiktig likviditet, utformingen av kapitalkrav, stabilitetsavgift og finansiell aktivitetsskatt. Et sentralt spørsmål vil være om de forventede effekter knyttet til redusert nedsiderisiko mer enn oppveier for den forventede reduksjon i verdiskaping. En kan i utgangspunktet ikke se bort fra at en ved særnorske krav reduserer konkurransekraften til norsk næringsliv og dermed også verdiskapingen uten at nedsiderisikoen reduseres nok til å kompensere for dette.

Vi anbefaler spesielt å følge opp utvalgets forslag (se s. 218) om at "norske myndigheter bør arbeide for en adgang i EU/EØS-retten for vertsland til å kreve omdanning fra filial av utenlandsk bank til datterselskap, og en tilsvarende adgang til å kreve at egne banker organiserer sin virksomhet i utlandet gjennom datterselskaper framfor filialer." En slik tilnærming kan til en viss grad bidra til at konkurransen om kunder i samme marked skjer på likere vilkår. I tillegg kan det legge til rette for god regulering og oppfølging av finansinstitusjoner og redusert nedsiderisiko for samfunnet.

Utvalget antyder at finansinstitusjoner, særlig store og systemviktige, kan nyte godt av en såkalt implisitt statsgaranti, og at en bør utrede virkemidler knyttet til å korrigere for denne. Se bl.a. side 221 hvor det heter at "Etter utvalgets syn bør norske finansinstitusjoner ilegges en stabilitetsavgift basert på institusjonenes gjeld ut over egenkapital og sikrede innskudd, og som reflekterer eventuelle forventninger hos kreditorer om at deres risiko er redusert som følge av sannsynligheten for statlig inngripen (implisitt statsgaranti)." Vi anbefaler at dette utredes nærmere og ses i sammenheng med forslagene knyttet til såkalt krisehåndtering. En bør også se på andre og kanskje supplerende virkemidler, bl.a. myndighetenes evne og mulighet for raskt å overta institusjoner i krise.

Målet for regjeringens næringspolitikk er at vi skal ha størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Utvalget omtaler begrepet næringspolitikk på en måte som kan gi grunnlag for feiloppfatninger om næringspolitikken som ikke er i tråd med regjeringens mål, se bl.a. side 135 hvor det heter "Sterkere internasjonal konkurranse og ønske om å bygge opp en stor finansnæring kan gi stater insentiv til å lempe på regulering og tilsynsmessig oppfølging av finansinstitusjoner («race to the bottom»). Det kan være god næringspolitikk på kort sikt, mens farene ved lempeligere regulering, som faren for finanskriser, er betydelige."

Vi vil ellers avvente innspill til høringen og Finansdepartementets vurderinger og forslag, og eventuelt gi innspill til disse på et senere tidspunkt.

 

 

nhd.pdf