Høringsuttalelse — ny samleforskrift til verdipapirfondsloven

Det vises til Finansdepartementets høringsbrev datert 28. januar 2011 der det bes om høringsuttalelser vedrørende forslag til ny samleforskrift til verdipapirfondsloven.

Statistisk sentralbyrås (SSBs) kommentarer er i hovedsak knyttet til diskusjonen i kapittel 8 i arbeidsgruppens rapport omhandlende andelsklasser.

Andelsklasser
SSB stiller seg positive til at det innføres en ny lovbestemmelse som gir et verdipapirfond adgang til å etablere ulike andelsklasser. Mulighetene for en mer kostnadseffektiv forvaltning, som også vil komme andelseiere til gode, og det å kunne tilby de samme tjenestene som konkurrenter i andre land er tungtveiende hensyn som taler for å tillate slike andelsklasser. Videre anser vi at innføring av andelsklasser vil redusere omfanget av opprettelser av skyggefond/fond-i-fond, samt at det vil medføre en mulig konsolidering i verdipapirfondsbransjen. Dette vil bidra til å utforme et mer oversiktelig verdipapirfondsmarked.

Adgangen til å etablere andelsklasser skaper imidlertid et nytt informasjonsledd. Fra et statistikksynspunkt er det viktig å ivareta informasjonsbehovet som dette medfører, for å sikre tilgang til nødvendige opplysninger. Sentralt i denne sammenheng er at hver enkelt andelsklasse klart og entydig må kunne skilles fra hverandre. Dette kan sikres ved at hver andelsklasse tildeles et unikt ID-nummer. Verdipapirsentralen, som er en sentral aktør for føring av andelseierregister for verdipapirfond, foreslo i sin høringsuttalelse av 1. oktober 2010 at en fordelsaktig løsning for deres systemer på dette punkt ville være å tildele hver andelsklasse hvert sitt ISIN. Statistisk sentralbyrå støtter en slik løsning der en benytter ISIN som førstevalg for å identifisere en andelsklasse. Alternativet er at forvaltningsselskapet tildeler den enkelte andelsklasse et unikt fiktivt nummer som verken lar seg forveksle med et ISIN eller et organisasjonsnummer.

Formålet med å tildele hver andelsklasse et unikt ID-nummerer er å kunne identifisere de enkelte eiernes beholdninger og transaksjoner i de ulike andelsklassene tilhørende et verdipapirfond. Dette er nødvendig ord i andelsklassene kan ha ulike netto andelsverdier. Følgelig er det behov for opplysninger på dette nivået for å beregne korrekte markedsverdier.

Statistisk sentralbyrå er imidlertid av den oppfatning at det ikke bare er statistikkfaglige hensyn som taler for behovet for å innføre en entydig identifikasjon av andelsklassene. Vi anser at dette også vil være hensiktsmessig for forvaltningsselskapene som ledd i deres arbeid med å oppfylle kravet om tilstrekkelige ressurser og velfungerende systemer som håndterer ulike andelsklasser på en forsvarlig måte, jf samleforskriftens § 4-1, andre ledd.

På denne bakgrunn bes det om at nødvendige presiseringer foretas i samleforskriften med sikte på at entydig identifikasjon av et verdipapirfonds andelsklasser klart fremgår som et krav i henhold til forskriften. Dette bør blant annet gjenspeiles i § 3-7 om registrering av tegning og innløsning, slik at alle tegninger og innløsninger av andeler i et verdipapirfond også kan henføres til den andelsklasse som tegningene og innløsningene er foretatt i. Det bør også fremgå av andelseierregisteret slik at også de enkelte beholdningene kan henføres til riktig andelsklasse.

Etablering av verdipapirfond i Norge av forvaltningsselskap hjemmehørende i annet EØS-land
Det nye UCITS direktivet (rådsdirektiv 2009/65/EF) åpner eksplisitt for at forvaltningsselskap kan være etablert i annen stat enn der verdipapirfondet er etablert. Dette innebærer at utenlandske forvaltningsselskaper kan etablere verdipapirfond i Norge på lik linje med norske forvaltningsselskap.

SSB innhenter i dag opplysninger fra alle norskregistrerte verdipapirfond. Dette er en viktig datakilde på verdipapirområdet. Det at utenlandske forvaltningsselskap nå også kan etablere verdipapirfond i Norge gjør at det blir viktig å kunne inkludere dem i datagrunnlaget for norskregistrerte verdipapirfond. Et sentralt punkt fra et statistikkfaglig synspunkt er derfor å sikre at det foreligger et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å kunne hente inn disse opplysningene. I den grad det skulle være uklarheter rundt dettehjemmelsgrunnlaget bes det følgelig om at nødvendige presiseringer blir foretatt i lov og/eller forskrift. En mulighet er også at rapporteringsplikten til SSB stadfestes i vilkårene som må være oppfylt for at Finanstilsynet skal godkjenne etableringen av et verdipapirfond.

 

 

ssb.pdf