EU-dir. 2009/44 – gjennomføring i norsk rett

Vi viser til departementets brev av 13.01.2011 vedlagt høringsnotat fra en arbeidsgruppe med forslag til nødvendige lovendringer til gjennomføring i norsk rett av EU-dir. 2009/44. Endringene er knyttet til:

1. Lov 17.12.1999 nr. 95 om betalingssystemer
2. Love 26.3.2004 nr.17 om finansiell sikkerhetsstillelse

Finansieringsselskapenes Forening slutter seg i hovedsak til de betraktninger og forslag som arbeidsgruppen fremmer som en fornuftig løsning på de plikter som følger av direktivene. Vi tillater oss likevel å komme med noen bemerkninger knyttet til endringer i lov om finansiell sikkerhetsstillelse:

1. Arbeidsgruppen uttaler på s. 26 at tillegget "gjeldsfordringer" i § 2 første ledd bokstav c, innebærer en realitetsendring. Etter vår oppfatning er dette mer å betrakte som en presisering. Det er vanlig å forstå "Finansielle instrumenter" slik dette er definert i IAS 39 som "enhver kontrakt som både gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse for et annet foretak". Eksempler på finansielle eiendeler er utlån, fordringer m.m. – jf. NOU 2003: 23 pkt. 10.2.2. Det er vel således lite tvilsomt at "gjeldsfordringer" der både kreditor og debitor er foretak, faller innenfor det videre begrep "finansielle instrumenter". Når situasjonen er slik, oppstår dermed spørsmålet om hvilken betydning det får at man foretar en avgrensning i nytt pkt g knyttet kun til "gjeldsfordringer".
   
   
2. Litt lenger ned på samme side nevner arbeidsgruppen "krav som følger av utlån fra banker" som det typiske eksempel på enkle pengekrav. Vi er enig i at etter at denne type fordringer stort sett er blitt løsrevet fra negotiable dokumenter, så utgjør disse et stort antall. Totalt sett domineres vel imidlertid fortsatt mengden av enkle krav av fordringer som oppstår ved ordinære salg av varer og tjenester (fakturakrav). Fakturakrav faller utvilsomt utenfor "gjeldsfordringer" slik arbeidsgruppen definerer begrepet. Dersom det er meningen at fakturakrav også skal falle utenfor "finansielle instrumenter" og dermed hele loven, er det naturlig eksplisitt å nevne dette i forarbeidene.
   
   
3. Begrepet "overdragelse av eiendomsrett" som benyttes i § 3 reiser betydelig usikkerhet når det gjelder enkle pengekrav. Fra Norge kjenner vi igjen situasjonen fra før panteloven kom i 1980 om grensen mellom pantsettelse som var forbudt og overdragelse som var tillatt. Man følte behov for å understreke at overdragelsen innebar overføring av full eiendomsrett, selv om alle skjønte at meningen ikke var et ordinært salg, men en sikkerhetsstillelse (sikringscesjon). Arbeidsgruppens bemerkning på s. 31 om at "begrepet "full eiendomsrett" ikke har et klart meningsinnhold", er et uttrykk for denne usikkerheten. Vi ser det også i panteloven § 4-10 som neppe regulerer reell overdragelse av fordringer, selv om det står "avhendelse" som alternativ i teksten.
   
   
4. Det er ikke enkelt å skille mellom overdragelser som er sikkerhetsstillelse og reelle salg som faller utenfor lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Avtaleformuleringer og rettsvernsakter er stort sett likelydende og sammenfallende. I denne forbindelse kan det være grunn til å se på det forslag til endringer i bokføringsregelverket knyttet til utferdigelse av salgsdokumentasjon, som ligger til behandling i departementet.

I forslag til ny § 8-13-2 i bokføringsforskriften foreslås det: "Ved kjøp og salg av finansielle instrumenter kan finansieringsvirksomhet benytte sluttsedler som salgsdokument." Alternativet til sluttsedler er at det må utarbeides salgsdokument etter hovedreglene i kap. 5. Det må kunne legges til grunn at dersom det ikke foreligger salgsdokument som ovenfor beskrevet, foreligger det en overdragelse til sikkerhet (ev. inkasso) og ikke et reelt salg. Motsatt: dersom slikt salgsdokument er utferdiget, faller man utenfor rekkevidden av lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Det er da gjennomført et reelt salg. Krav om salgsdokument ved overdragelser til sikkerhet etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse, vil trolig være en hindring som er forbudt i art. 13 i EU-dir. 2002/47 jf. arbeidsgruppens kommentarer på s. 34. Siden arbeidsgruppen ikke berører denne problemstillingen, vil det være en nyttig avklaring dersom departementet i forbindelse med fremleggelse av proposisjonen, sier noen ord om betydning av utferdigelse/ikke-utferdigelse av salgsdokument ved overdragelse av fordringer.

 

 

finfo.pdf