1 Regjeringensverdigrunnlag...

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for en helhetlig helse- og sosialpolitikk

Regjeringen vil i alt sitt politiske arbeid sette mennesket i sentrum og ta utgangspunkt i respekten for den enkeltes menneskeverd, omsorg for alle og en ansvarlig ressursforvaltning. Helse- og sosialpolitikken skal ha som siktemål å trygge et menneskeverdig liv uavhengig av livsfase og den enkeltes forutsetninger. Regjeringen vil motvirke forhold som gir ulikhet i levekår og vil legge forholdene til rette for at den enkelte skal ha mulighet til å ta ansvar for seg selv og andre. Regjeringens mål er at det norske velferdssamfunnet skal gi likeverdige helse- og sosialtjenester for alle uansett bosted og økonomiske forutsetninger. Helse- og sosialpolitikken skal være basert på grunnleggende verdier som økonomisk og sosial trygghet, felles finansiering og en rettferdig fordeling av rettigheter og plikter.

De siste årene har vært preget av sterk økonomisk vekst og velstandsutvikling. Regjeringen la i juni 1999 fram en stortingsmelding som gir en bred gjennomgang av forskjeller i levekår (Utjamningsmeldinga). Analysen viser bl.a. at en mindre gruppe ikke har fått del i velstandsutviklingen på samme måte som det store flertallet. Svak økonomi faller ofte sammen med dårlige levekår på andre områder. Regjeringen vil møte denne utviklingen med målrettede tiltak for de svakest stilte gruppene i samfunnet.

Velferd og gode levekår skal komme både nåværende og framtidige generasjoner til gode. En stabil og god økonomi er viktige forutsetninger for kvaliteten og omfanget av velferdsordningene i framtiden. Den økonomiske utviklingen er avgjørende for mulighetene til å gjennomføre nye reformer samt å videreføre, eventuelt forbedre eksisterende ordninger.

1.1 Prioritet til den som trenger det mest

Innenfor den nøytrale budsjettpolitikken som det legges opp til for 2000, prioriterer Regjeringen midler til helse og omsorg. Opptrappingen av helsetilbudet på de mest forsømte områder; psykiatri, kreft og utstyr til sykehus og gjennomføring av eldreplanen utgjør hoveddelen av satsingene.

Regjeringens mål er at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, alder, inntekt og sosial bakgrunn.

Et godt utbygd helsetilbud er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å oppnå en god allmennhelse i befolkningen. Det må legges vekt på helsefremmende og forebyggende tiltak i alle sektorer av samfunnet. Utjamning av levekår bidrar også til en bedring av folkehelsen.

Behovet for helsetjenester vil øke i årene framover etter hvert som det blir stadig flere i de eldste aldersgruppene. Samtidig forventes en videre utvikling av medisinsk teknologi og, som en konsekvens av det, økt etterspørsel etter helsetjenester. Regjeringen vil gjennom oppfølging av nasjonal kreftplan og utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, og opptrappingsplan for psykisk helse sikre økt ressurstilgang til helsetjenesten fremover samtidig som eksisterende ressurser brukes på en effektiv måte. Regjeringen vil styrke den lindrende behandlingen og gi aktiv livshjelp til uhelbredelig syke og døende. Som ledd i forberedelsene til gjennomføring av Fastlegeordningen fra 1. januar 2001 forsterkes innsatsen for en bedre legedekning i distriktskommunene.

Eldreomsorgen må styrkes i kvalitet og kvantitet. Handlingsplan for eldreomsorgen, hvor staten bidrar med investeringstilskudd til utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og øremerkede midler til pleie- og omsorgstjenester, legger grunnlaget for en utbygging som vil sikre et godt og fleksibelt tjenestetilbud for eldre. Kommunene skal med disse virkemidlene være i stand til å bygge ut tilbudet i takt med aldersutviklingen og til å heve kvaliteten på det tilbudet som gis.

1.2 Økonomisk og sosial trygghet gjennom folketrygden

Ved utgangen av 1998 mottok vel 1,4 millioner mennesker stønader fra folketrygden. Vel 600 000 av disse var alderspensjonister. Regjeringen holder fast ved folketrygden som det bærende element i vårt samlede sosiale sikringssystem. Folketrygden skal sikre inntekt og kompensasjon for utgifter ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel, arbeidsledighet og tap av forsørger. Det gir økonomisk trygghet og bidrar til både sosial omfordeling og omfordeling innenfor den enkeltes livsløp. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig.

Trygdeordningene må vurderes i forhold til formålene, behovene og samfunnsutviklingen. Regjeringen legger stor vekt på at folketrygden skal være forutsigbar for den enkelte, men dette innebærer også at eksisterende ordninger må kunne vurderes på nytt for å tilpasses endringer i befolkningens behov og samlede prioriteringer. Regjeringen vil bevare og utvikle folketrygdens stønadsordninger som et godt sosialt sikkerhetsnett for personer som av helsemessige eller sosiale årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. Utjevningsmeldingen viser at enkelte grupper kan ha dårlig økonomi over lengre tid som følge av at de faller utenfor både arbeidsliv og trygdeordninger. Regjeringen er opptatt av å gjøre det sosiale sikkerhetsnettet mer finmasket, og dermed bedre forholdene for dem som er vanskeligst stilt.

Til toppen