Programområde 09 Sosiale formål

Programområde 09 Sosiale formål

Programkategori 09.00 Administrasjon m.v.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler:

          (i 1 000 kr)
Kap Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 Pst endr 99/00
0600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600) 154 945 153 653 160 700 4,6
0603 Forskning, utredning og IT m.v. 49 903      
0604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604) 18 357 71 218 94 230 32,3
  Sum kategori 09.00 223 205 224 871 254 930 13,4

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper:

          (i 1 000 kr)
Post-gr Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 Pst endr 99/00
01-23 Statens egne driftsutgifter 216 873 168 321 192 600 14,4
30-49 Nybygg, anlegg m.v. 6 332 5 350 8 700 62,6
70-89 Andre overføringer   51 200 53 630 4,7
  Sum kategori 09.00 223 205 224 871 254 930 13,4

Kap 0600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
01 Driftsutgifter 148 613 148 303 152 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 6 332 5 350 8 700
  Sum kap 0600 154 945 153 653 160 700

Overført fra 1998 til 1999:

Post 01: 1 915 000 kroner

Kapitlet dekker driftsutgifter til Sosial- og helsedepartementet.

I innledningen til denne proposisjon er det redegjort for de viktigste sakene som departementet arbeider med.

Departementets organisering m.m.

Det vil i oktober bli gjennomført en omorganisering av Administrasjons- og budsjettavdelingen. Avdelingen blir delt i en Administrasjonsavdeling og en Budsjett- og økonomiavdeling. Den nye avdelingen ledes av en ekspedisjonssjef som har vært knyttet til departementsrådens stab.

Nedenfor gis det en kort presentasjon av departementets avdelinger:

Administrasjonsavdelingen har ansvaret for arbeidsrettslige spørsmål, personalsaker, lønns- og regnskapsføring, tarifforhandlinger for departementet og underliggende virksomheter, arkiv, informasjonsteknologi og -systemer samt organisasjonsutvikling. Avdelingen samordner departementets arbeid med internasjonale saker, beredskap , FOU, statistikk, høringssaker og riksrevisjonssaker samt budsjett- og økonomistyring for kap. 600.

Budsjett- og økonomiavdelingen har ansvaret for koordinering av departementets budsjettarbeid og økonomistyring.

Helseavdelingen er fagavdeling for fylkeskommunale og kommunale tjenester overfor personer med psykiske lidelser, allmenn legetjeneste, jordmortjeneste, fysioterapitjeneste, tannhelsetjeneste legemiddelfeltet og genteknologi. Regulering, utdanning og godkjenning av helsepersonell, alternativ medisin, helsetjeneste for samisk befolkning og saker knyttet til erstatning, personvern og pasientrettigheter er også tillagt avdelingen.

Sykehusavdelingen er fagavdeling for somatiske spesialisthelsetjenester. Dette omfatter bl.a. arbeidet med regionale helseplaner, finansieringsordning til somatiske sykehus og poliklinikker. Avdelingen har ansvar for tildeling og resultatoppfølging av øremerkede tilskudd til fylkeskommunenes spesialisthelsetjenester og fagutvikling innen somatisk spesialisthelsetjeneste bl.a oppfølging av planer for utstyrsinvesteringer i sykehus og kreftplanen samt etatstyring av bl.a. statens sykehus. Avdelingen har ansvaret for godkjenning og oppfølging av sykehusutbygging, herunder Nytt Rikshospital på Gaustad og bygging av ny universitets klinikk i Trondheim - RiT 2000.

Forebyggings- og rehabiliteringsavdelingen er fagavdeling for forebyggende og helsefremmende arbeid, herunder forebyggingslovgivningen (strålevern, smittevern, miljørettet helsevern, næringsmidler, vern mot tobakkskader m.v.), samordning av departementets tiltak og utviklingsarbeid på rehabiliteringsområdet, og har ellers et generelt ansvar for epidemiologiske registre og for arbeid med helse og levekår.

Trygdeavdelingen er fagavdeling for Folketrygden og andre sosiale trygdeordninger samt samordning av offentlige pensjonsordninger m.v. Avdelingen har etatstyringsansvar for trygdeetaten, inkl. hjelpemiddelsentralene, Trygderetten, Pensjonstrygden for sjømenn. Avdelingen behandler også saker vedrørende private pensjonsordninger, samt størstedelen av folketrygdens budsjett og FoU-virksomhet på trygdeområdet.

Sosialavdelingen er fagavdeling for sosialtjenesten og rusmiddelpolitikken, herunder forebygging av rusmiddelmisbruk og tiltak for rusmiddelmisbrukere.

Pleie- og omsorgsavdelingen er fagavdeling for pleie- og omsorgstjenestene, sykehjem, kommunehelsetjenesten og de kommunale hjemmetjenestene, statlig politikk overfor eldre og funksjonshemmede, herunder oppfølging av Handlingsplan for funksjonshemmede og Handlingsplan for eldreomsorg.

Tilpasning til nytt økonomireglement

Nytt lønnssystem er innført fra 1. mai 1999.

Spesifikasjon av eksisterende råd, nemnder og utvalg pr. 1. september 1999:

A. Finansiert over kap. 600.

Råd:

  • Det faglige utvalg for førerhundspørsmål m.v.
  • Rusmiddelpolitisk råd
  • Statens sykehusråd

Utvalg:

  • Altabataljonutvalget
  • Alternativ medisin utvalget
  • Behandlingsreiser til utlandet
  • Belastningslidelser, yrkesskade
  • Forsikringsselskapers rett til helseopplysninger
  • Klageorgan - Vinmonopolet
  • Pleie- og omsorgstilbud til uhelbredelige syke
  • Sjømannspensjonsutvalget
  • Sykefravær og uførepensjon
  • Tilknytningsformer for offentlige sykehus
  • Utjamning av levekår
  • Utredning om kvinners helse
  • Utredningsarbeid tannhelsetjenesten

B. Finansiert over andre kapitler enn kap. 600

  • Statens råd for funksjonshemmede - kap. 604
  • Fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner - kap. 604
  • Statens eldreråd - kap. 604
  • Frivillighetens sammarbeidsorgan (FRISAM) - kap. 604
  • Rådgivende gruppe som skal følge praktiseringen av sosialtjenesteloven kap. 6A - kap. 604
  • Offentlig utvalg som skal vurdere ulike strategier og virkemidler som fremmer målet om full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede - kap. 674
  • Rådgivende utvalg for sjeldne funksjonshemninger (kap. 604)
  • Nemnd for bioteknologi - kap. 702
  • Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver (SOHO) slås sammen med Statens råd for ernæring fra 1. januar år 20000 - kap. 713
  • Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet - kap. 713
  • Statens tobakksskaderåd - kap. 714
  • Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger - kap. 733

Budsjettforslag for 2000

Arbeidet med utvikling av et tilskuddsforvaltningssystem fortsetter i år 2000. Utviklingen finansieres i hovedsak ved omdisponering fra ulike tilskuddsposter med 3,3 mill. kroner til kap. 600, post 45 for år 2000.

Økningen av budsjettforslaget under post 01 skyldes delvis økning av portoutgifter, finansiering av tre nye stillinger og at reiseutgifter på det internasjonale området er overført fra et fagkapittel.

Antall årsverk var 324 pr. 1. mars 1998 og 299 pr. 1. mars 1999 i følge det sentrale tjenestemannsregisteret. Forberedelse og gjennomføring av tunge reformer på Sosial- og helsedepartementets område i 2000 vil medføre en betydelig administrativ belastning.

Kap 3600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
02 Salg av publikasjoner m.v. 37 4 5
16 Refusjon fødselspenger 2 796    
17 Refusjon lærlinger 17    
  Sum kap 3600 2 850 4 5

Post 16 Refusjon fødselspenger

Det er fra 1994 innført en ordning med direkte refusjon av fødselspenger til statsetater. Inntektene føres under post 16. Post 01 Driftsutgifter kan overskrides med tilsvarende beløp som inntektene under post 16 utgjør.

Kap 0603 Forskning, utredning og IT m.v.

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
21 Spesielle driftsutgifter 49 903    
  Sum kap 0603 49 903    

Overført fra 1998 til 1999:

Post 21: 2 537 000 kroner (til kap. 701, post 21)

Bevilgningen ble i 1999 flyttet til kapitlene 675, 701, 718, 719, 739 og 743.

Kap 0604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
01 Driftsutgifter 18 357 20 018 40 600
70 Tilskudd til frivillighetssentraler   51 200 53 630
  Sum kap 0604 18 357 71 218 94 230

Overført fra 1998 til 1999:

Post 01: 675 000 kroner

Post 01 Driftsutgifter

1. Formål og hovedprioriteringer

Etat for rådssekretariater m.v. ble opprettet fra 1. januar 1998. Sekretariatene for Frivillighetens samarbeidsorgan (FRISAM), Statens eldreråd, Statens råd for funksjonshemmede, Fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner og Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver (SOHO) har vært tilknyttet etaten fra starten. Videre er oppgaven med koordinering og forvaltning av tilskudd til landsdekkende kompetansetiltak for personer med sjeldne og lite kjente funksjonshemninger og enkelte andre oppgaver lagt til en egen enhet under etaten.

Sekretariat for rådgivende gruppe som skal følge praktiseringen av sosialtjenestelovens kap. 6A (Rettigheter for og begrensninger og kontroll med bruk av makt og tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning), er fra 1. januar 1999 lagt til etaten. Fra 1. juli 1999 er Trenings- og rådgivningsenteret (TRS) ved Sunnaas sykehus overført fra Oslo kommune til Staten ved etaten, og inntil videre organisert som en egen avdeling. Sekretariatet for et offentlig utvalg som skal vurdere funksjonshemmedes rettigheter er også lagt til etaten.

SOHO vil bli overført til Rådet for ernæring og fysisk aktivitet fra 1. januar 2000.

FRISAM foreslås opprettet på permanent basis fra 1. januar 2000, etter at FRISAM har blitt drevet som et prøveprosjekt i fem år.

Rådssekretariatene og FRISAM senter er egne enheter innen etaten, men de felles administrative oppgaver er samlet i en felles enhet. Omorganiseringen har ikke berørt deres respektive mandater eller deres mulighet til direkte kontakt med departementene i faglige og politiske spørsmål.

Formålet med etablering av etaten har vært å etablere et styrket administrativt apparat og tilpasse sekretariatene til nye krav som bl.a. følger av nytt økonomireglement. Det har vært en forutsetning at omorganiseringen skulle føre til effektivisering både i sekretariatene og i departementet. Samtidig har det vært et viktig mål å etablere et sentralt forvaltningsapparat for å styrke innsatsen for koordinering og videreutvikling av landsdekkende tiltak for mennesker med sjeldne funksjonshemninger, og gi mulighet for overføring av andre oppgaver fra departementet, særlig knyttet til tiltak for eldre og funksjonshemmede og pleie- og omsorgstjenestene.

2. Resultatrapport 1998

Resultatrapporter for de enkelte enheter er omtalt under pkt. 5.

3. Tilstandsvurdering

1998 var et oppstarts- og utviklingsår for etaten. Det har også vært situasjonen i 1999. Hovedarbeidet i den nye forvaltningsenheten har vært oppbygging av administrative rutiner og systemer, og å rekruttere medarbeidere. En del av effektiviseringsgevinsten er tatt ut i departementet bl.a. ved at rapporteringen til departementet er samordnet, etatsstyringen er forenklet og departementet har blitt avlastet for omfattende arbeid med anvisninger og intern regnskap.

Overføring av det administrative ansvaret for Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) har medført at etaten har fått mer enn dobbelt så mange ansatte. Dette representerer en stor utfordring merkantilt og innen økonomi og personalforvaltning.

Etaten har et godt utgangspunkt for effektiv drift og styrking av den faglige innsatsen. Det arbeides videre med å få etaten til å fungere som en enhet og med å få hentet ut det effektiviseringspotensialet som ligger i samarbeid om administrative og andre oppgaver. Dette vil derfor være en prioritert fellesoppgave for etaten de kommende år.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2000

Administrative resultatmål for 2000:

  • styrke innsatsen på området sjeldne funksjonshemninger, herunder administrasjon av diverse institusjoner og tiltak, se omtale under kap. 676, post 01 og 70,
  • synliggjøre effektiviseringsgevinster av den nye etaten, i form av frigjort kapasitet til faglige oppgaver i de enkelte enhetene i etaten og utnytte muligheter for samarbeid mellom de ulike enhetene i etaten.
  • arbeidet videre med å utvikle informasjonsvirksomheten, spesielt informasjon ved hjelp av Internett.

5. Nærmere om de forskjellige områdene

5.1 FRISAM

5.1.1 Formål og hovedprioriteringer for FRISAM

FRISAM har vært drevet som et prøveprosjekt i 5 år. Evalueringen viser at de mål som en hadde i det vesentlige er oppnådd. De frivillige organisasjonene som har deltatt i FRISAM ønsker å gjøre tiltaket permanent. På denne bakgrunn foreslår departementet å videreføre Frivillighetens samarbeidsorgan, FRISAM, på permanent basis fra og med 2000.

FRISAM ble opprettet for å stimulere frivillighetsfeltet og forvalte tilskuddsordningen til frivillighetssentralene. Den organisering som ble valgt, herunder tilknytningen til Etat for rådssekretariater m.v., har vist seg å være hensiktsmessig. Den foreslås videreført. Nåværende organisasjon omfatter:

  • FRISAM kontaktforum som er en drøftings- og møteplass for medlemsorganisasjonene. Interesserte departementer har møte-, tale- og forslagsrett. FRISAM kontaktforum er autonomt i forhold til staten.
  • Styret har ansvar for Senterets virksomhet, forvaltningen av statstilskuddet til frivillighetssentralene og behandling av søknader til enkeltprosjekter.
  • FRISAM senter er sekretariat for FRISAM Kontaktforum og styre.

FRISAM driver:

  • informasjonsvirksomhet og kompetanseutvikling
  • initierer forsøk, utredning og forskning
  • forvalter tilskuddsordningen til frivillighetssentraler
  • gir veiledning og støtte ved oppstart av frivillighetssentraler.

5.1.2 Resultatrapport for 1998 for FRISAM

FRISAM kontaktforum har i løpet av 1998 befestet sin stilling som debattarena for ulike typer frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter.

Når det gjelder arbeidet med oppretting av frivillighetssentraler i 1998, vises det til omtale under kap. 604, post 70. FRISAM senter har i tillegg til faste oppgaver gitt opplæring for nettverksledere for frivillighetssentraler og utviklet 38 gruppenettverk for daglige ledere over hele landet.

5.1.3 Satsingsområder og mål for 2000 for FRISAM

FRISAM kontaktforum skal i 2000 videreutvikle og forankre rollen som samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner, og arena for dialog mellom frivilligheten og det offentlige. Det er nødvendig at FRISAM viderefører forsøks- og utviklingsarbeid og informasjonsvirksomheten og administrasjon av tilskudd til frivillighetssentralene.

5.2 Statens eldreråd

5.2.1 Formål og hovedprioriteringer for Statens eldreråd

Statens eldreråd skal gi råd til offentlige myndigheter og institusjoner på nasjonalt nivå om forhold som angår eldres levekår og livsvilkår, med fokus på eldres behov og krav på medbestemmelse og deltakelse, uavhengighet, selvutfoldelse, omsorg og verdighet.

Rådets virksomhet bygger på FNs prinsipper for eldre i verden.

Rådet har 15 medlemmer og oppnevnes av Sosial- og helsedepartementet.

5.2.2 Resultatrapport for 1998 for Statens eldreråd

Nytt Statens eldreråd for perioden 1998-2001 ble oppnevnt i januar 1998. Rådet vedtok langtidsprogram for perioden med konkrete satsingsområder og mål. Overordnet mål er å bedre levekårene for eldre generelt og eldre med særskilte behov for tiltak spesielt. Områdene er ivaretatt gjennom henvendelser, høringsuttalelser, foredrag, informasjonsvirksomhet og møter internasjonalt.

I 1998 har rådet bl.a.:

  • deltatt i den nasjonale komiteen for FNs internasjonale eldreår bl.a. gjennom oversettelse og distribusjon av FNs prinsipper for eldre i verden
  • rettet henvendelse til Stortinget om statsbudsjettforslagets konsekvenser for pensjonisters levekår og livsvilkår
  • tatt opp spørsmålet om bedre saksbehandleropplæring for personell som tildeler pleie- og omsorgstjenester
  • gitt høringsuttalelser i 9 saker.
  • i forbindelse med eldres deltakelse bl.a. tilskrevet politiske partier med oppfordring om å nominere eldre på sine valglister, arrangert konferanse for fylkeskommunale eldreråd og holdt foredrag på 9 fylkes-/regionkonferanser for eldreråd
  • gitt innspill til Statens vegvesens "Nasjonale transportplan 2002-2011"
  • Distribuert 238 000 av rådets brosjyrer, herunder nye utgaven av "Å være pensjonist".
  • "Aldersnytt" utkom med 2 nummer
  • deltok på 5 møter i EURAG (europeisk organisasjon som representerer bl.a. organisasjoner for eldre, selvhjelpsgrupper, utdannelsesinstitusjoner og enkeltmedlemmer).

5.2.3 Satsingsområder og mål for 2000

For å nå den overordnede målsettingen vil Rådets innsats være rettet mot:

  • Handlingsplanen for eldreomsorgen
  • FNs prinsipper for eldre i verden
  • informasjon om og for eldre
  • å utarbeide høringsutalelser i saker som vedrører eldre

Aktuelle satsingsområder og delmål:

  • Innlemming av FNs prinsipper for eldre i verden i departementenes, Regjeringens og Stortingets mål- og handlingsplaner
  • Følge nøye utviklingen i eldres levekår og livsvilkår
  • Helse- og sosialtjenester:

_ oppfølging av handlingsplan for eldreomsorgen

_ arbeide for bedring av bo- og behandlingstilbudet og rettssikkerheten for psykisk syke/demente eldre

_ følge utviklingen for eldre ifm. livets avslutning

_ følge utviklingen mht kvaliteten på saksbehandling/vedtak ifm. tildeling av kommunale pleie- og omsorgstjenester

  • Tilrettelagte aktiviteter og informasjon om forebyggende arbeid
  • Opprettholde kontakten med de kommunale/fylkeskommunale eldrerådene
  • Arbeide for å få fram kursopplegg for eldre bilførere
  • Videreføre og utvikle informasjonsvirksomheten
  • Videreføre arbeidet i EURAG

5.3 Statens råd for funksjonshemmede

5.3.1 Formål og hovedprioriteringer for Statens råd for funksjonshemmede

Statens råd for funksjonshemmede gir offentlige myndigheter råd om utformingen og gjennomføringen av politikken for funksjonshemmede og driver utadrettet informasjon. 6. august 1999 ble nytt råd for perioden 1999-2003 oppnevnt. Rådet ble utvidet fra 12 til 13 medlemmer og skiftet navn til Statens råd for funksjonshemmede.

5.3.2 Resultatrapport for 1998 for Rådet for funksjonshemmede

Rådet hadde 6 rådsmøter, 20 utvalgsmøter og 9 arbeidsutvalgsmøter. Rådet har arrangert 6 konferanser og større møter og vært representert i en rekke andre fora. Rådet har gitt ut 2 publikasjoner og 4 rapporter. Tidsskriftet Notabene kom ut med 4 nummer som planlagt.

  • Rådet har deltatt i arbeidet med St meld nr 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998 - 2001 og har arrangerte en høring om FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning.
  • Rådet har en bred samarbeidsflate mot myndighetene og blir trukket inn i arbeidet med større saker på et tidlig tidspunkt.
  • Kunnskap fra prosjekter er brukt i rådets drøftinger og rådgiving. En artikkelsamling samler erfaringer fra rådets fire prosjekter om brukermedvirkning i handlingsplanperioden 1994-97.
  • Rådet har hatt møter og samtaler med departementene om støttekontakt og avlastning.
  • Med finansiering fra NORAD er det etablert et samarbeid på myndighetsnivå med Uganda for å utveksle erfaringer om gjennomslaget for FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning, bl.a. gjennom etableringen av et nasjonalt råd for funksjonshemmede.
  • Rådet har videreført arbeidet med sentral rådgiving, gitt 16 høringsuttalelser og informert gjennom seminar, møter og andre former for direkte kontakt.

5.3.3 Satsingsområder og mål for 2000

Med utgangspunkt i de satsingsområder og tiltak som blir prioritert i arbeidsprogrammet for rådsperioden 1999-2003 vil rådet bla.:

  • delta i gjennomføringen av handlingsplanen for funksjonshemma 1998-2001
  • arbeide for å øke gjennomslaget for FNs standardregler i praktisk politikk
  • følge opp arbeidet i utvalget som utreder funksjonshemmedes rettigheter
  • forberede WHO-konferansen "Rethinking care" i 2001i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og funksjonshemmedes organisasjoner. Se nærmere omtale under kap. 675, post 70.
  • videreføre samarbeidsprosjekt med myndighetene i Uganda om FNs standardregler
  • videreføre arbeidet med sentral rådgivning

5.4 SOHO - Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver

SOHO - Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver - er fra 1. januar 2000 besluttet overført til Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Midlene knyttet til SOHO's virksomhet foreslås overført til kap. 713, post 01. Det vises til omtale under denne bevilgningen.

5.5 Fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner.

Nemnda består av 5 medlemmer som er oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet etter forslag fra funksjonshemmedes organisasjoner. Nemndas oppgave er å fordele tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner (kap. 673, post 75) og tilskudd til likemannsarbeid (kap. 673, post 73). En nærmere omtale av tilskuddsordningene er gitt under de nevnte bevilgninger.

5.6 Koordinering av landsdekkende tiltak for personer med sjeldne og lite kjente funksjonshemninger

5.6.1 Formål og hovedprioriteringer

Staten skal koordinere og videreutvikle de landsdekkende tiltakene for små og mindre kjente grupper funksjonshemmede slik at flest mulige grupper får et tilbud innenfor de eksisterende sentrene, gi departementet råd om tiltak innen dette feltet, og fordele tilskudd til denne virksomheten.

5.6.2 Bakgrunn og tilstandsvurdering

I forbindelse med handlingsplanene for funksjonshemmede (1990-1997) ble det utprøvd ulike modeller for nasjonale kompetansesentra for små og mindre kjente grupper funksjonshemmede. Fra 1999 er tiltakene permanente. Smågruppesenteret på Rikshospitalet (SSSS), Trenings- og rådgivningssenteret ved Sunnaas (TRS), Tannhelsekompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander ved Universitetet i Oslo (TAKO). Kompetanseoppbygging omkring syndromdiagnostikk for de som ikke har fått en diagnose, kom i tillegg til de tilbud som tidligere er blitt gitt ved Frambu, Institutt for blødere, og regionsentrene for døvblinde. Opprettelsen av tilbudene til små grupper funksjonshemmede er begrunnet i at medfødte og sammensatte sykdommer og tilstander med inntil 100 kjente individer pr. mill. innbyggere, gir spesielle utfordringer for det lokale hjelpeapparat. For disse gruppene er det nødvendig med nasjonale tilbud som kan gi supplement og rådgivning til det ordinære hjelpeapparatet.

Behovet for styring av tilbudene har sammenheng med at:

  • Det er blitt relativt mange institusjoner som gir tilbud og det er behov for felles informasjon om disse til fagpersoner, funksjonshemmede og deres pårørende.
  • Det vil være behov for endringer i tilbudet til den enkelte gruppe over tid, bl.a. på grunn av at utvikling i den medisinske behandling gir endringer i gruppenes behov og at antallet kjente tilfeller øker.
  • Det er relativt mange smågrupper, slik en ikke har kunnet bygge opp et landsdekkende tilbud til alle samtidig.

Departementet har oppnevnt et rådgivende utvalg for sjeldne funksjonshemninger med representanter fra brukerorganisasjonene, Statens helsetilsyn, Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunenes sentralforbund. Utvalget skal gi etaten råd om koordinering av tilbudene for mennesker med sjeldne funksjonshemninger, herunder om prioritering av statlige midler til kompetanseutvikling, kunnskapsformidling og utvikling av landsdekkende tilbud.

5.6.3 Satsingsområder og mål for 2000

Det foreslås følgende mål for denne funksjonen:

  • Utvikle og gjennomføre et systematisk arbeid med å samle og utvikle kunnskap om sjeldne funksjonshemninger, både om medisinske forhold og om betingelsene for et selvstendig liv og deltakelse i samfunnet.
  • Formidle slik kunnskap til funksjonshemmede og deres pårørende og organisasjoner, aktuelle instanser innen kommunalt, fylkeskommunalt og statlig hjelpeapparat samt utdanningsinstitusjonene. Bygge opp en felles informasjonstjeneste for brukere, pårørende og fagpersoner og drive en informasjonstelefon ("grønn telefon").
  • Løpende vurdere behov for særskilte nasjonale tiltak for bistand til det ordinære hjelpeapparatets arbeid med diagnostisering, behandling, utredning, rehabilitering, herunder tilrettelegging av praktisk bistand i dagliglivet og på skole og arbeidsplass.
  • Forvalte bevilgninger på Sosial- og helsedepartementets budsjett til etablering og drift av særskilte tiltak for mennesker med sjeldne funksjonshemninger.
  • Videreføre et forum for samarbeid og erfaringsutveksling mellom de ulike kompetansesentrene.
  • Utvikle felles innsats for å overføre informasjon og erfaring til hjelpeapparatet.
  • Rådgivende utvalg for sjeldne funksjonshemninger vurderer forslag til fordeling av diagnosegrupper mellom de landsdekkende virksomhetene, og vurderer hvordan den samlede kapasiteten kan utnyttes slik at flere grupper kan få et landsdekkende tilbud allerede i 2000.
  • Medvirke til etablering av landsdekkende tilbud til mennesker med medfødte progredierende tilstander.

En omtale av tiltak og institusjoner for funksjonshemmede som etaten vil ha ansvaret for i 2000 er gitt under kap. 676, post 01 og 70.

5.7 Trenings- og rådgivningssenteret (TRS)

Trenings- og rådgivnings senteret (TRS), Sunnaas sykehus gir tilbud til 7 diagnosegrupper. I alt var det registrert 837 brukere ved utgangen av 1998. I 1998 var det 105 individuelle opphold med 453 liggedøgn og 94 gruppeopphold med 500 liggedøgn. I tillegg kommer pårørende og fagfolk med 101 opphold og 469 liggedøgn. Totalt mottok TRS 678 henvendelser i 1998 hvorav 64 pst. kom fra brukere og pårørende og 23 pst. fra fagpersoner i helse-, skole- og andre fagmiljøer. Senteret gir gruppeopphold både for hver enkelt diagnose og opphold som går på tvers av diagnosegruppene, f.eks. ungdomssamlinger. De gir i tillegg individuelle opphold som ledd i rehabilitering. Antall gruppeopphold og liggedøgn er redusert fra 1997. Dette skyldes hovedsakelig redusert bemanning deler av året. Ved ledighet har internatet vært leid ut til andre statlige prosjekter ved Sunnaas sykehus. Brukerne og deres familier og det lokale hjelpeapparat følges opp med hjemmebesøk og møter i lokalmiljøet for informasjon, rådgivning og koordinering av tiltakene m.m. I 1998 foretok TRS 88 slike reiser. Det har vært en økning i produksjon av informasjonsmateriell i 1998, bl.a. er oppfølgingsveiledere for 3 av diagnosegruppene fullført i tillegg til brosjyre med informasjon om gruppeoppholdene. Virksomheten ved TRS vil fortsette som i 1999, men med de mulige endringene som følger av Rådgivende utvalgs fordelingsvurdering mellom de landsdekkende virksomhetene.

5.8 Rådgivende gruppe som skal følge praktiseringen av sosialtjenestelovens kap. 6A.

Den rådgivende gruppen er plassert i etaten.

5.8.1 Formål og hovedprioriteringer

Gruppen skal holde oversikt over utviklingen i praktiseringen av kap. 6A som gjelder vilkår for, og begrensninger i bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning og gi myndighetene innspill om praksis, råd og behov for regelendringer. Gruppen består av 10 medlemmer oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet med en sekretariatsleder. Gruppen baserer sin virksomhet på innhenting av skriftlig informasjon, rapporter og besøk i kommuner og tiltak.

5.8.2 Funksjonsperiode

Gruppen ble oppnevnt med virkning fra 1. januar 1999. Funksjonstiden er 3 år. Gruppen skal bl. a. utarbeide en rapport til departementet første kvartal 2001 som et ledd i Stortingets behandling av spørsmålet om en forlengelse av lovbestemmelsen og eventuell endring av kap. 6A.

5.8.3 Satsingsområder og mål for 2000

Gruppen vil innhente informasjon og gjennomføre besøk i kommuner og tiltak. Gruppen vil gjennomgå et omfattende materiale knyttet til lovens praktisering og til alternative tiltak. En nordisk konferanse vurderes arrangert.

5.9 Andre forvaltningsoppgaver

Det er et mål å utvikle et fagmiljø i etaten som vil være en ressurs for departementet for oppgaver som gjelder:

  • administrasjon av tiltak og forsøk vedrørende tiltak for funksjonshemmede og eldre.
  • kompetanseutvikling, erfarings- og kunnskapsspredning fra prosjekter.
  • veilednings- og informasjonsoppgaver vedrørende organisering av tjenester i forhold til etatens målgrupper (eldre, funksjonshemmede, frivillige organisasjoner).
  • Publikumsrettet informasjon.

6. Budsjettforslag for 2000

Det fremmes forslag om følgende endringer i etatens budsjett:

  • Som følge av at SOHO (Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver) skal overføres til Rådet for ernæring og fysisk fostring, foreslås det at 4 mill. kroner overføres fra kap. 604, post 01 til kap. 713 post 01.
  • Rådgivende gruppe for kap. 6A i sosialtjenesteloven er nå lagt inn under etaten. Til dekning av utgifter knyttet til gruppens virksomhet foreslås 991 000 kroner overført fra kap. 673, post 01 til kap. 604, post 01.
  • Den statlige virksomhetsovertakelsen av Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) ble gjennomført fra 1. juli 1999. 22 mill. kroner foreslås overført fra kap. 676 post 01 til kap. 604, post 01. Videre foreslås 1 mill. kr overført fra kap. 674, post 21 til kap. 604, post 01 til nødvendig styrking av TRS sin virksomhet for å kunne opprettholde virksomheten på nåværende nivå. Samlet forslag til overføringer til kap. 604, post 01 knyttet til TRS er 23 mill. kroner.

Antall årsverk i etaten pr. 1. mars 1998 var 11 og 28 pr. 1. mars 1999. Tjenestemannsregisteret inneholdt ikke fullstendig oversikt over alle årsverk pr. 1. mars 1998.

Antall årsverk ved TRS pr. 1. juli 1999 var 41,5. Se for øvrig omtale under pkt. 1 og 5.7 ovenfor.

Post 70 Tilskudd til frivillighetssentraler

1. Formål og oppgaver

Formålet er å stimulere til etablering og drift av frivillighetssentraler. Sentralene skal være et bindeledd mellom folk som ønsker å yte en frivillig innsats, lokale frivillige organisasjoner, menigheter, kommuner, og mennesker som kan nyttiggjøre seg slik innsats. Det er en målsetting at sentralene også skal mobilisere, formidle og samordne lokalt, frivillig arbeid. Personer i alle aldre og med ulike behov får hjelp fra frivillige som er knyttet til sentralene. Det er likevel særlig eldre og funksjonshemmede som får hjelp og kontakt. Sentralene legger til rette for ulike aktiviteter og tiltak, bl.a. selvhjelpsgrupper. I selvhjelpsgruppene kan en få hjelp og støtte til å bearbeide problemer f.eks. angst og rusproblemer. Flere frivillighetssentraler arbeider for å få til en bred mobilisering av lokale krefter for forebygging av rusproblemer.

2. Resultatrapportering og tilstandsvurdering

I 1998 ble det gitt midler til oppstart av 45 nye frivillighetssentraler. Målet for oppretting av frivillighetssentraler var 220 ved utgangen av 1998. Ved utgangen av 1998 var 215 sentraler i drift. To sentraler ble lagt ned i løpet av 1998. Alle kvalifiserte søkere fikk tilskudd i 1998, og som resultat ble 43 nye sentraler startet opp.

Det foretas en løpende registrering av ulike tiltak, antall frivillige timer, antall brukere m.v. i alle sentraler som mottar statstilskudd.

Tabell II. 1: Oversikt over antall frivillighetssentraler og antall frivillige omregnet i årsverk

År Antall sentraler
med statsstøtte
Frivillig innsats omregnet
i hele årsverk
1994 86 219
1995 115 243
1996 149 255
1997 175 357
1998 215 350
1999 235* 385 *

* anslag

3. Satsingsområder og mål

Det foreslå at bevilgningen videreføres på om lag samme nivå som i 1999. og at tilskuddet for 2000 økes fra 205 000 kroner til 210 000 kroner pr. hele driftsår. Fra 1999 må alle sentraler finansiere minst 40 pst. av budsjettet fra lokale kilder. Den del av tilskuddsbevilgningen som ikke går til driftstilskudd til sentralene, kan benyttes til informasjon, kompetanseutvikling, rådgivning, evaluering m.v.

Kap 3604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 604)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
02 Salgs- og leieinntekter m.m. 381    
  Sum kap 3604 381    

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Det foreslås at utgiftene under kap. 604, post 01 kan økes mot en tilsvarende merinntekt under kap. 3604. Merinntektene inkluderer bl.a. utleie av lokaler og inntekter fra overnattingsgjester ved TRS, inntekter fra foredragsvirksomhet, salg av publikasjoner og refusjon fra andre offentlige instanser i forbindelse med oppdrag.

Til toppen