Programkategori 09.10 Sosialtjenesten...

Programkategori 09.10 Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v.

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler:

        (i 1 000 kr)
Kap Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 Pst endr 99/00
0610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) 129 568 137 465 138 720 0,9
0612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612) 9 762 8 027 8 160 1,7
0614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. 143 923 184 400 239 150 29,7
0616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616) 22 760 23 041 23 130 0,4
  Sum kategori 09.10 306 013 352 933 409 160 15,9

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper:

          (i 1 000 kr)
Post-gr Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 Pst endr 99/00
01-23 Statens egne driftsutgifter 113 639 113 583 114 210 0,6
50-59 Overføringer til andre statsregnskap     6 700  
60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen 108 809 148 150 198 100 33,7
70-89 Andre overføringer 83 565 91 200 90 150 -1,2
  Sum kategori 09.10 306 013 352 933 409 160 15,9

Programkategori 09.50 Sosialtjenesten er innarbeidet i programkategori 09.10. Programkategori 09.10 omfatter:

  • forsøks- og opplysningsvirksomhet knyttet til sosialtjenesten
  • tiltak for redusert bruk av rusmidler og forebygging av rusmiddelmisbruk
  • behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og prostituerte
  • forskning
  • internasjonalt samarbeid
  • forvaltning av regelverk og oppfølging av tiltak som påvirker forbruk av alkohol og narkotika

1. Overordnet formål med programkategorien

Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, forebygge sosiale problemer og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. I samarbeid med andre instanser skal den arbeide for at mennesker med behov for hjelp blir i stand til å fungere selvstendig i samfunns- og arbeidslivet. Det overordnete målet for rusmiddelpolitikken er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som bruk og misbruk av rusmidler kan føre med seg.

Formålet med programkategorien er å støtte forsøksvirksomhet, utviklingsarbeid og forskning innen sosialtjenesten, bidra til å begrense skadevirkningene av alkohol, samt hindre misbruk av narkotika.

2. Tilstandsbeskrivelse/resultatrapport

Sosialtjenesten

Forutsetningen for å motta sosialhjelp er at personer ikke selv kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, eller på annen måte gjøre økonomiske rettigheter gjeldende. Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere, kjennetegn ved denne gruppen, og de samlede utgiftene til sosialhjelp vil være et barometer for endringer på arbeidsmarkedet, i familiemønster og omfanget og innretningen av de generelle velferdsordningene.

Antall sosialhjelpsmottakere økte sterkt på 1980- og første del av 1990-tallet, men har i de senere årene gått noe ned. I 1997 mottok om lag 147 000 personer økonomisk sosialhjelp, og foreløpige tall for 1998 tyder på at de seneste års nedgang i klienttallet fortsetter. Foreløpige tall for 1998 viser en fortsatt nedgang i de samlede sosialhjelpsutbetalingene, til ca 3,7 mrd. kroner i 1998.

Det store flertallet av sosialhjelpsmottakerne er relativt unge (20-49 år). Veksten i sosialhjelpsbruken i perioden 1986-94 skjedde i alle aldersgrupper, med unntak av personer over 67 år. Reduksjonen etter 1994 har imidlertid vært sterkest i de yngre aldersgruppene. I 1997 var om lag 30 pst. av mottakerne av økonomisk sosialhjelp registrert i en eller annen form for sysselsetting (arbeid, utdanning, arbeidsmarkedstiltak). En like stor del var registrert arbeidsløse. Omtrent en tredjedel av sosialhjelpsmottakerne var verken i arbeid, under utdanning, deltok i arbeidsmarkedstil-tak eller var registrert som arbeidssøkere. Andelen enslige blant sosialhjelps-mottakerne er høy.

Selv om utviklingen har gått i retning av færre sosialhjelps-mottakere totalt sett, er det blitt relativt flere som mottar sosial stønad over lang tid. Undersøkelser utført av Statistisk sentralbyrå i forbindelse med St. meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg, som Regjeringen la fram i juni 1999, viser at en ikke ubetydelig andel av sosialhjelpsmottakerne er økonomisk marginalisert, og har vært det over lang tid. Langvarig bruk av sosialhjelp har også sammenheng med problemer på andre levekårsområder: lav utdanning, marginal eller liten tilknytning til arbeidslivet, og påfølgende inntektssvikt. Mange har i tillegg helse- og/eller sosiale problemer og dårlige boforhold.

Utfordringene til sosialtjenesten framover er knyttet til denne utviklingen, hvor en større andel personer har mer langvarige og sammensatte hjelpebehov. Enkelte vil ha behov for behandling/rehabilitering og forbedring av den faglige og/eller sosiale kompetanse før de eventuelt kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Sosialtjenesten rår ikke selv over alle nødvendige virkemidler, og må samarbeide med andre etater, frivillige organisasjoner og pårørende. I mange kommuner er ikke den helhetlige innsatsen overfor den enkelte bruker tilfredsstillende, og samordning av tjenester er ikke tilstrekkelig utviklet. På den bakgrunn, og bl.a. som en oppfølging av Velferdsmeldingen, jf. St. meld. nr. 35 (1994-95), er det tatt initiativ til etablering av tverretatlige samarbeidsfora for å styrke samarbeidet mellom sosialtjenesten, trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og eventuelt andre etater og tjenester i kommunene.

Klientgruppen som sosialtjenesten står overfor, stiller stadig større krav til kompetanse og kvalitet i tjenesteytingen. Gjennom utviklingsprogram for styrking av sosialtjenesten i de senere år er det oppnådd en betydelig kompetanseheving. Gjennom en markant økning i studiekapasiteten for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere på 1990-tallet, har tilgangen på sosialfaglig personell generelt blitt bedret. Handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje, "Kunnskap og brubygging" (1998-2001), ble iverksatt av Sosial- og helsedepartementet våren 1998. Planen bygger på erkjennelsen av at fortsatt utvikling av sosialtjenesten er nødvendig for å øke kvaliteten i tjenesteytingen.

Rusmiddelpolitikken

Nordmenn drikker mer svakvin enn tidligere. I tillegg kjøpes det mer lovlig brennevin, samtidig som enkelte regionale undersøkelser viser at befolkningen er blitt mer kritiske til hjemmebrent. Nordmenns drikkevaner har endret seg kraftig de siste førti årene. I 1960 sto salget av brennevin for hele 70 pst. av Vinmonopolets salg. Samtidig sto sterkvinen for 16 pst. og svakvin for 14 pst. Forbruket er snudd helt om i løpet av denne tiden, i det det- målt i liter ren alkohol - selges mer svakvin enn brennevin. Øl er fortsatt den dominerende alkoholtypen med godt over halvparten av omsetningen regnet i ren alkohol. Samtidig med en betydelig økning i alkoholkonsumet i det samme tidsrommet, har antallet alkoholavholdne gått ned.

Fra 1996 til 1997 var økningen på 6,2 pst. målt i ren alkohol pr. innbygger over 15 år. Foreløpige tall for 1998 viser at forbruket var noe høyere enn i 1997, men hadde ikke samme økningstakten. Selv om Norge ligger lavt i omsetning av alkohol sammenlignet med de øvrige landene i Europa, har også vi et høyt antall alkoholrelaterte problemer. Anslag tilsier at det inntreffer om lag 500 dødsfall pr. år pga. alkolholrelaterte sykdommer, og et tilsvarende antall alkoholrelaterte dødsulykker i Norge. Antallet alkoholrelaterte selvmord antas å være av størrelsesorden 2-300, mens antallet alkoholrelaterte drap er beregnet til omkring halvparten av alle drap, dvs. ca 30 pr. år. (O. J. Skog et al 1993). Ved siden av den legale omsetningen av alkohol, er det for smuglersprit og hjemmebrent utviklet omsetningsmetoder som også har økt tilgjengeligheten av ulovlig sprit til barn og unge. Kreative markedsføringstiltak for alkoholprodukter med sikte på å omgå reklameforbudet, synes å øke med større konkurranse på alkoholmarkedet.

Økt internasjonal, ulovlig produksjon og handel med narkotika har ført til økt tilgang på narkotiske stoffer også i Norge. På 80-tallet så det ut til at narkotikamisbruket var stabilt, men i siste halvdel av 1990-årene har blant annet bruken av cannabis økt vesentlig. Misbruket av stoffer som amfetamin og heroin har fått betydelig geografisk spredning, og antallet hardt problembelastete misbrukere har økt. Flere av disse er blitt mer nedslitte og forkomne, og dødeligheten i gruppen er høy. Det var 270 registrerte narkotikadødsfall i 1998. For første gang var det omtrent like mange dødsfall utenfor som i Oslo (136 mot Oslos 134).

I 1998 oppga 16 pst. av ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo, og 12 pst. på landsbasis, at de er for fritt salg av cannabis. Andelen som sier at cannabis bør bli legalt tilgjengelig, har økt på 90-tallet. Motstanden mot å bruke stoffet synes derfor å ha minsket, selv om det fremdeles er et stort flertall som ikke ønsker å legalisere eller avkriminalisere narkotiske stoffer. De indikatorene forskningsmiljøene har for utviklingen tyder på at vi både har et økt antall brukere, og en økning i bruken blant allerede etablerte misbrukere av illegale stoffer.

Større tilgjengelighet og mer liberale holdninger til rusmidler, understreker viktigheten av økt satsing på forebyggende og holdningsskapende innsats. Det er nødvendig å videreføre og styrke de tradisjonelt virksomme tiltakene på området, herunder samarbeid med foreldre, undervisningen i skolene, oppsøkende ungdomsarbeid og innsatsen til frivillige organisasjoner, samtidig som nye tiltak må utprøves. For å nå fram med informasjon til de mest risikoutsatte unge, er det nødvendig å videreutvikle tiltak som støtter unges egne initiativ til å danne "motkultur" til "ruskulturen". Den forebyggende innsatsen må baseres på oppdatert kunnskap om situasjonen og om effektive virkemidler.

Sosialtjenesten har et helhetlig ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere, herunder ettervern. Arbeidet med rusmiddelmisbrukere synes i mange kommuner å ha blitt opprioritert etter at sosialtjenesteloven trådte i kraft 1. januar 1993. Graden av helhetlige tilnærminger og ivaretakelse av ettervernet later imidlertid til å variere betydelig kommunene imellom.

Fylkeskommunene har ansvaret for etablering og drift av institusjoner med tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling av rusmiddelmisbrukere. Norge har et mangfoldig institusjonstilbud. En gjennomgående erfaring både fra behandlingsforskning og praksis er betydningen av langvarig oppfølging (ettervern). Departementet satte i desember 1998 ned en arbeidsgruppe for å gjennomgå hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. I mandatet inngikk å vurdere kapasiteten og de ulike tilnærmingsmåter en finner i døgnbehandlingstilbudet, vurdere hvorledes kvaliteten kan sikres, herunder spørsmålet om det bør etableres en offentlig godkjenningsordning av døgninstitusjoner, og endelig vurdere behovet for evt. endringer i gjeldende ansvars- og finansieringssystem. Gruppen skulle ôg se på samarbeidsforholdene mellom den kommunale sosialtjenesten og døgninstitusjonene. Rapportene ble ferdigstilt i juni 1999 og er sendt på bred høring.

Bestemmelsene i sosialtjenesteloven om tilbakehold av rusmiddelmisbrukere i institusjon med og uten eget samtykke, trådte i kraft 1. januar 1993. Fra 1. januar 1996 kom en egen bestemmelse om tilbakehold av gravide rusmiddelmisbrukere. I 1997 fattet fylkesnemndene 22 vedtak om tilbakehold uten eget samtykke. I tillegg ble det truffet 10 vedtak og 18 hastevedtak (godkjenning av midlertidige vedtak) i forhold til gravide misbrukere. Tallene for 1998 viser at det ble truffet 31 vedtak om tilbakehold av misbrukere, og i tillegg 17 vedtak og 30 hastevedtak overfor gravide. For første halvår i 1999 viser tallene en betydelig økning i antall vedtak. Det er truffet 30 vedtak om tilbakehold av rusmiddelmisbrukere mot 10 i første halvår 1998. I tillegg er det truffet 9 vedtak om tilbakehold av gravide rusmiddelmisbrukere, mot 4 på samme tid året før.

3. Virkemidler og forventete resultater for 2000

Sosialtjenesten

Sosial- og helsedepartementet vil videreføre arbeidet med å utvikle og styrke sosialtjenesten i kommunene. Målet er å redusere tilfeldig forskjellsbehandling, gjøre tjenesten mer brukervennlig, og i større grad tilpasse den til de vanskeligst stilte. Hovedsatsingen på området følger av Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje "Kunnskap og brubygging" (1998-2001). I St. meld. nr. 16 (1996-97) Narkotikapolitikken ble det lansert et eget program for styrking av førstelinjens arbeid med rusmiddelproblemer. Programmet er integrert i handlingsplanen. Planen inneholder en rekke tiltak som skal styrke og videreutvikle kvalitet og kompetanse, herunder sosialtjenestens evne til samarbeid med andre instanser. I løpet av handlingsplanperioden skal alle klientarbeidere ha fått tilbud om deltakelse i opplæringsprogram og faste veiledningstilbud. Målet er å opprette varige strukturer i kommunene, som sikrer høy kvalitet og kompetanse innen sosialtjenestens førstelinje. Som ledd i arbeidet med å redusere tilfeldig forskjellsbehandling ved fordeling av økonomisk sosialhjelp, og som oppfølging av St. meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, foreslår Regjeringen at det innføres statlige, veiledende normer for utmåling av økonomisk sosialhjelp. For å øke aktiviseringen av den enkelte sosialhjelpsmottaker, vil departementet stimulere til økt bruk av vilkår, samt sette i gang forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere. Revisjon av hovedrundskrivet til sosialtjenesteloven er også et sentralt virkemiddel for departementets satsing på dette området.

Rusmiddelpolitikken

De siste års økning i bruken av legale og illegale rusmidler stiller rusmiddelpolitikken overfor nye utfordringer. Regjeringen går inn for en mer offensiv rusmiddelpolitikk, og la i 1998 fram St.prp. nr. 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000). Regjeringens alkoholpolitiske mål er å redusere skadevirkningene av alkohol både for den enkelte og samfunnet gjennom forebygging og annen innsats for å begrense alkoholbruken. Regionalkontoret for WHO i Europa har høsten 1999 vedtatt å videreføre den europeiske alkoholhandlingsplanen i perioden 2000-2005. Regjeringens pågående rusmiddelpolitiske innsats vil også være et ledd i gjennomføringen av denne handlingsplanen, og tiltak vil særlig bli rettet inn mot å begrense totalkonsumet og heve debutalderen for eventuell bruk av alkohol. WHO hadde i sin forrige alkoholhandlingsplan satt som mål en 25 pst. reduksjon i alkoholforbruket i perioden 1980 til 2000. Svært få land har oppnådd en slik reduksjon, og i den videreførte planen er det ikke satt noe tilsvarende tallfestet mål. Regjeringen ønsker likevel å videreføre dette målet, og vil fortsette arbeidet med å nå 25 pst. reduksjon i alkoholforbruket i perioden 2000-2005. Rusmiddeldirektoratet har fått en sentral rolle i gjennomføringen av Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel, herunder videreutvikling av holdningsskapende tiltak og støtte til rusfrie miljøtiltak og de frivillige organisasjonene. A/S Vinmonopolet har fått økt informasjonsansvar om helsefarene ved et høyt alkoholforbruk. Rusmiddelpolitikken må bygge på dokumenterte kunnskaper om virkningene av de ulike tiltakene. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning har derfor viktige oppgaver på dette området. Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i 1998 Rusmiddelpolitisk råd. Rådet skal stimulere til bred rusmiddelpolitisk debatt, og være bindeledd mellom myndighetene, partene i arbeidslivet, næringslivsorganisasjonene, forsikringsbransjen og de rusmiddelpolitiske organisasjonene på det forebyggende området.

Regjeringen vil intensivere det forebyggende arbeidet, og utvikle strategier som kan være virksomme i forhold til både ungdom og voksne i dag. Norges forskningsråd vil våren 2000 arrangere en ekspertkonferanse for å få fram en kunnskapsstatus på området, og synliggjøre strategier og "veivalg" framover. Sosial- og helsedepartementet vil støtte konferansen. Departementet tar også sikte på å gjennomgå organiseringen av statens innsats på forebyggingsområdet. Metadonassistert rehabilitering er etablert som et permanent, landsomfattende tilbud til misbrukere med et langvarig, opiatdominert misbruk og der andre hjelpe- og rehabiliteringstiltak ikke har bedret fungeringsevnen og livssituasjonen. Målet med bruk av metadon, som ett av flere virkemidler i helhetlige rehabiliteringsopplegg, er å bistå de aktuelle misbrukerne med å komme seg ut av de hardt belastete sprøytemisbruksmiljøene, nyttiggjøre seg annen hjelp og behandling, redusere skadene av sprøytemisbruket og faren for overdosedødsfall, bedre den fysiske og sosiale funksjonsevnen og oppnå rusfrihet og yrkesmessig og sosial rehabilitering. Sosial- og helsedepartementet vil vurdere hvorvidt dagens organisering av metadonassistert rehabilitering er den mest hensiktsmessige, og vil legge til rette for kontrollert utprøving av også annen legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamisbrukere.

Både på alkohol- og narkotikaområdet skjer det en global utjevning av forskjellene i forbruksmønstrene. Internasjonalt tas det til orde for mer liberale holdninger til narkotika. Også den norske alkoholpolitikken vil bli sterkere utfordret i årene som kommer som følge av økt internasjonalisering. Regjeringen vil fortsatt føre en restriktiv rusmiddelpolitikk. Med det presset vi utsettes for internasjonalt, blir det fortsatt viktig at Norge deltar i internasjonale fora der holdninger til rusmidler blir drøftet og påvirket.

Kap 0610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
01 Driftsutgifter 61 994 47 865 49 120
60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 14 669 33 000 33 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres 52 905 56 600 56 600
  Sum kap 0610 129 568 137 465 138 720

Overført fra 1998 til 1999:
Post 01: 588 000 kroner
Post 70: 2 146 000 kroner

1. Formål og hovedprioriteringer

Hovedformålet med Rusmiddeldirektoratets virksomhet er å bidra til å forebygge rusmiddelproblemer ved å fremme rusfri livsstil og miljøer, og ved forvaltning av og tilsyn med lovregulerende og kontrollerende tiltak. Direktoratet skal:

  • Følge med i utviklingen av forbruket av legale og illegale rusmidler og forbrukets konsekvenser
  • Ha oppmerksomhet rettet mot endringer i forbruksmønstre og, etter behov, ta initiativ til nye forebyggingsstrategier
  • Bidra til og støtte tiltak som kan redusere rusmiddelbruk i befolkningen, herunder bruk i risikosituasjoner
  • Forestå egen, og støtte andres, informasjonsvirksomhet om rusmidler og de konsekvenser rusmiddelbruken kan forårsake for individ og samfunn
  • Støtte kompetanseutvikling på rusmiddelområdet for berørte sektorer og yrkesgrupper og for frivillige organisasjoner
  • Gi kommuner, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner veiledning i forebygging av rusmiddelproblemer
  • Utøve bevillingsmyndighet, tilsyn og kontroll med bevillingsordningen for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk
  • Føre tilsyn og veiledning med reklameforbudet

Departementet vil foreta en gjennomgang av Rusmiddeldirektoratets rolle og funksjon, som en oppfølging av Statskonsults rapport. Målet er bl.a. å sikre et nasjonalt ekspertorgan på rusmiddelområdet.

2. Resultatrapport 1998

Følge med i utviklingen av forbruket av legale og illegale rusmidler og forbrukets konsekvenser

Direktoratet har produsert en rekke nye publikasjoner i 1998, herunder den årlige Rusmidler i Norge, som ble utgitt som et spesialhefte med statistiske opplysninger om narkotika og narkotikabruk.

Den løpende kartleggingen av kommunenes rusmiddelarbeid og narkotikasituasjonen i kommunene er gjennomført også i 1998. I tillegg er spørreundersøkelser om uregistrert alkoholforbruk og ungdoms bruk av rusmidler gjennomført i samarbeid med Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.

Arbeidet med dokumentasjonssystemet for tiltakene for rusmiddelmisbrukere er videreført. Institusjonsdatabasen Nidar oppdateres årlig, og klientstrømregisteret oppdateres i samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Standardisert klientregistrering er fra 1998 innført i de fleste tiltakene med bistand fra stiftelsen Bergensklinikkene. En katalog med oversikt over ytterligere kartleggingsverktøy og tester for kliniske formål, er stilt til disposisjon for institusjonene. Det ble utgitt tre nye rapporter fra systemet i 1998.

Bidra til og støtte tiltak som kan redusere rusmiddelbruk i befolkningen, herunder bruk i risikosituasjoner

Det ble i 1998 gjennomført to kampanjer - en innovativ narkotikakampanje under tittelen "Noen eventyr skriver seg selv" og en regional kampanje for videreføring av aksjonen mot ulovlig spritomsetning. Dessuten har et pilotprosjekt "Ansvarlig vertskap" med fokusering på overskjenking, beruselse og vold blitt gjennomført i Kristiansand.

Det er på nytt gitt tilskudd til organisasjonenes aksjonsuke om rusmiddelforebygging - som i 1998 var en del av EU's "Drug Prevention Week", til "rusistprosjektet" i landsforeningen "Ungdom og fritid" og til prosjekter i regi av Ungdommens Røde Kors, Stiftelsen Kom og dans og Stiftelsen MOT.

Direktoratet forvalter tilskuddsordninger som har til formål å fremme en rusfri livsstil og rusfrie miljøer, og redusere rusmiddelbruk i risikosituasjoner. Dels er dette stimuleringstilskudd til kommuner, og dels er det drifts- og prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner og private virksomheter. Samlet ble det i 1998 fordelt tilskudd til slike formål med 67,6 mill. kroner.

Det ble fordelt 25,8 mill. kroner i drifts- og prosjekttilskudd til 19 ulike rusmiddelpolitiske organisasjoner. Blant disse var Avholdsfolkets Landsråd, som er en paraplyorganisasjon for 15 landsomfattende avholdsorganisasjoner. Avholdsfolkets Landsråd mottok i 1998 samlet over kap. 610 2,9 mill. kroner i driftstilskudd, 5,1 mill. kroner i prosjekttilskudd foruten 4,5 mill. kroner som tilskudd til internasjonalt arbeid. Statstilskuddet utgjorde dermed 12,5 mill. kroner - 89 pst. av de 14,1 mill. kroner som organisasjonen hadde i inntekter dette året. Organisasjonen hadde 14,5 mill. kroner i utgifter slik at det samlede underskuddet ble i alt 389 000 kroner i 1998.

Dessuten ble det gitt tilskudd til virksomheten i Alko-Kutt aksjonene og til Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN) og til prosjekter i andre organisasjoner som arbeidet innen rusmiddelfeltet. AKANs samlede inntekter utgjorde 9,4 mill. kroner i 1998, hvorav 2,8 mill. kroner var egne inntekter, 4 mill. kroner over kap. 610, 0,9 mill. kroner fra Arbeidsdirektoratet, 1,5 mill. kroner fra LO og NHO og 0,2 mill. kroner fra Arbeidsmiljøfondet. Statstilskuddet utgjorde dermed til sammen 4,9 mill. kroner og 52 pst. av AKANs inntekter i 1998. Resultatregnskapet viser et overskudd på 0,2 mill. kroner.

Direktoratet fortsatte sine samarbeidsavtaler med Norges idrettsforbund og Kirkerådet i 1998. Det er også gitt tilskudd til Blå Kors Sosialavdeling for koordinering av de institusjonene som organisasjonen driver.

I 1998 ble det gitt driftstilskudd til organisasjonene i Norsk senter for rusfri miljøutvikling på samme grunnlag som for tidligere år med til sammen 3,9 mill. kroner. Det ble videre innvilget tilskudd til 22 prosjekter til utvikling av alkoholfrie overnattings- og serveringssteder med et samlet beløp på 1,8 mill. kroner.

En ny tilskuddsordning for etablering og modernisering av alkoholfrie overnattings- og serveringssteder kom i gang i 1998. Det kom inn 151 søknader med en samlet søknadssum på 49 mill. kroner. Det ble innvilget tilskudd til 15 søkere med i alt 4 mill. kroner.

Det ble i alt fordelt 14,7 mill. kroner til forebyggende tiltak i 41 kommuner.

Forestå egen, og støtte andres, informasjonsvirksomhet om rusmidler og de konsekvenser rusmiddelbruken kan forårsake for individ og samfunn

Samlet ble det i 1998 formidlet 932.000 eksemplarer av ulikt informasjons- og opplysningsmateriell samt spesialrapporter. Tidsskriftet "Rus & avhengighet" ble gitt ut med 6 nummer i ca. 3.800 eksemplarer. Informasjonstelefonen med 19 programmer om rusmidler har likeledes vært i drift.

I 1998 mottok og ekspederte direktoratet 5.800 henvendelser om faglig dokumentasjon vedrørende ulike sider av rusmiddelspørsmål. Arbeidet med lettere tilgjengelighet til dokumentasjon ble videreført i 1998. Det er gitt tilskudd til frivillige organisasjoners arbeid i skolen. De mest sentrale prosjektene er Juventes "Handling mot rusgift"-kurser, skoledagsprosjekter og "Rusfri diil"-aksjonen.

Støtte kompetanseutvikling på rusmiddelområdet for berørte sektorer og yrkesgrupper og for frivillige organisasjoner

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelproblematikk og Norgesnettet for disse sentrene har vært i drift i syv regioner og er knyttet til Nordlandsklinikken i Narvik, Vestmo behandlingssenter i Ålesund, Stiftelsen Bergensklinikkene i Bergen, Rogaland A-Senter i Stavanger, Borgestadklinikken i Skien, Diakonhjemmets høgskolesenter i Oslo og Sanderud Sykehus i Ottestad. Sentrene skal bidra til kompetanseheving blant førstelinjepersonell, metode- og materiellutvikling samt opprettholde og videreutvikle andrelinjetjenestens spesialiserte tilbud. Norgesnettet av senterlederne skal ha en faglig rådgivende funksjon overfor departementet i spørsmål som gjelder tiltak for rusmiddelmisbrukere.

En omfattende opplærings- og konferansevirksomhet for første- og andrelinjetjenesten er gjennomført i 1998. Sentrene har arbeidet videre med sine respektive spesialområder, og har deltatt i oppbyggingen av det nasjonale dokumentasjonssystemet.

I 1998 er det arbeidet med å tilpasse sentrene til helseregioninndelingen, ved siden av at sentrene er blitt forberedt på nye oppgaver på forebyggingsområdet i oppfølgingen av Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel, jf. St. prp. nr. 58 (1997-98).

For fornyet innsats i lærerutdanningen, er det igangsatt et utviklingsprosjekt for heimkunnskapsfagets behandling av rusmiddelspørsmål.

Gi kommuner, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner veiledning i forebygging av rusmiddelproblemer

Det er gitt ut nye veiledningshefter om forebyggende rusmiddelarbeid for grunnskolen og den videregående skolen. Direktoratet har også ferdigstilt nytt undervisningsmateriell for begge skoleslag og utviklet et nytt opplegg for foreldremøter.

Direktoratet har deltatt i arbeidet med å utarbeide en mal for kommunale rusmiddelpolitiske planer, som utgis av Sosial- og helsedepartementet i 1999.

Utøve bevillingsmyndighet, tilsyn og kontroll med bevillingsordningen for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk

Det ble tildelt 32 nye engros- og tilvirkningsbevillinger i 1998. Ved utgangen av 1998 var det i alt 193 bevillingshavere etter alkohollovens kap. 3A. Det ble inndratt 34 bevillinger i 1998 grunnet frivillig opphør, fusjoner og konkurser, og 3 bevillinger pga. mislighold. I tillegg var det ved samme tidspunkt registrert 175 mellommenn, og det er behandlet i alt 267 saker om innførsel av vareprøver. I 1998 ble det gjennomført 43 stedlige kontroller i tillegg til løpende dokumentkontroll. Videre ble det gitt 6.022 tillatelser til innførsel av alkoholholdig drikker til personlig bruk i henhold til alkohollovens § 2-1. Det alt overveiende gjaldt gaveforsendelser.

Direktoratets virksomhet med kontroll av teknisk sprit resulterte i 913 kontroller med 85 pst. etter spritloven og 15 pst. etter alkoholtilvirkningsloven. Det ble videre gitt 991 godkjenninger av produkter som inneholder sprit, og til sammen 2.234 kjøpe- og importtillatelser for tekniske spritprodukter. Samtidig ble det gitt 6.500 fornyelser av kjøpetillatelser.

Føre tilsyn og veiledning med reklameforbudet

Direktoratet behandlet til sammen 92 saker om alkoholreklameforbudet i 1998. Det ble gitt utstrakt veiledning om regelverket på området.

3. Tilstandsvurdering

For en beskrivelse av utviklingen i forbruket av legale og illegale rusmidler, samt utfordringene man står overfor på forebyggingssiden, vises det til tilstandsbeskrivelsen under omtalen av programkategori 09.10 Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2000

Rusmiddeldirektoratet har en sentral rolle i gjennomføringen av St. prp. nr. 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000). Videreføring av allerede igangsatte tiltak, og iverksetting av nye tiltak som støtter opp om planens overordnede mål, er et prioritert område for direktoratet i handlingsplanperiodens siste år. Direktoratet skal:

  • generelt virke for målsettingen om redusert rusmiddelbruk
  • virke for å heve debutalderen for alkohol
  • arbeide for å opprettholde og styrke den brede oppslutningen som finnes om rusfrie arenaer og situasjoner knyttet til bl a oppvekst, graviditet, trafikk, idrett og arbeidslivet
  • stimulere til å videreutvikle de regionale kompetansesentrene for rusmiddelproblematikk og Norgesnettet i forhold til kompetanseheving av personell som arbeider med rusmiddelmisbrukere og forebygging av rusmiddelproblemer. Det skal gis særlig prioritet til å styrke den rollen som kompetansesentrene har i forhold til sosialtjenestens arbeid med rusmiddelmisbrukere, jf. Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje, "Kunnskap og Brubygging", hvor det legges opp til å etablere samarbeidsfora mellom kompetansesentrene og fylkesmennene
  • samarbeide med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelproblematikk for å styrke det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolene.
  • stimulere kommunene i utarbeidelse og iverksetting av rusmiddelpolitiske handlingsplaner, forvaltning av alkohollovens bestemmelser og forebyggende tiltak
  • stimulere til samarbeid mellom hjem, skole, sosial- og helsesektoren og fritids- og kultursektoren i det forebyggende arbeidet
  • videreføre satsingen på holdningskampanjer mot rusmiddelmisbruk, rettet mot ungdom, misbruk hos voksne og voksne som rollemodeller
  • stimulere frivillig forebyggingsarbeid

Direktoratet skal videreføre arbeidet med å kvalitetssikre og videreutvikle det nasjonale dokumentasjonssystemet for tiltak for rusmiddelmisbrukere. Det skal arbeide for å styrke kompetansen blant nøkkelpersonell og ta økt initiativ når det gjelder utvikling av nye forebyggingsstrategier.

Direktoratet skal arbeide for en fortsatt effektivisering av forvaltningsoppgaver i tilknytning til engrosbevillingsordningen og arbeide videre med å effektivisere forvaltningen av alkoholreklameforbudet.

Under forutsetning av Stortingets godkjenning av norsk deltakelse i EMCDDA (EU's Narkotikaovervåkningssenter i Lisboa), vil Rusmiddeldirektoratet bli tildelt funksjonen som nasjonalt kontaktsenter. Arbeidet vil være knyttet til å støtte opp om alle de overordnede oppgavene som EMCDDA har på narkotikafeltet: innsamling og analyse av data, utviklingsarbeid for å forbedre sammenlignbarheten av data på tvers av nasjonale grenser, formidling og distribusjon av informasjon, og utvikling av tiltak for å redusere etterspørselen etter narkotika.

Regjeringen legger stor vekt på forebygging, og vurderer det slik at vi står overfor betydelige utfordringer dersom vi skal nå de ambisiøse rusmiddelpolitiske målene. På denne bakgrunn, og som følge av økonomireglementets bestemmelser om at det med mellomrom skal gjennomføres evalueringer av hvor vidt man når de fastsatte målene for en virksomhet, tok Sosial- og helsedepartementet i l998 initiativ til en gjennomgang av departementets etatsstyring av Rusmiddeldirektoratet og av direktoratets organisering og virksomhet. Målet har dessuten vært å se nærmere på direktoratets rolle og funksjon i det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Gjennomgangen har vært organisert som et prosjekt, ledet av Statskonsult. Prosjektet ble avsluttet sommeren 1999, og rapporten oversendt departementet i slutten av august s.å. Departementet vil legge rapporten til grunn for en nærmere vurdering av direktoratets rolle og funksjon i det rusmiddelpolitiske arbeidet, og vil gjennomføre et organisasjonsutviklingsprosjekt i direktoratet i 2000.

Norsk Forebyggingsforum, jf. omtalen under kap. 614, avvikles pr. 31. desember l999. Fortsatt bruk av de positive ressursene, som forumet representerer, vil bli vurdert i forbindelse med organisasjonsutviklingsprosjektet i Rusmiddeldirektoratet.

5. Merknader til budsjettforslaget

Post 01 Driftsutgifter

Rusmiddeldirektoratet tildeles, under forutsetning av Stortingets godkjenning av norsk deltakelse, funksjonen som nasjonalt kontaktsenter for samarbeidet med EMCDDA, jf. omtalen under kap. 614. For å ivareta funksjonen er det, i tillegg til intern omdisponering av ressurser, nødvendig å styrke direktoratets driftsbudsjett med 1 mill. kroner. Posten foreslås økt med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av post 70.

Arbeidet med å effektivisere administrasjonen av engrosbevillingsordningen resulterer i noe reduserte driftsutgifter for Rusmiddeldirektoratet.

Rusmiddeldirektoratet skal vurdere videreføring av prosjekter igangsatt av Norsk Forebyggingsforum.

Antall årsverk i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 48,5 pr. 1. mars 1998 og 53,0 pr. 1. mars 1999.

Post 60 Forebyggende og kompetansehevende tiltak

Posten omfatter tilskudd med formål å stimulere utvikling og gjennomføring av rusmiddelforebyggende tiltak i kommunene, herunder gjennomføring av rusmiddelpolitiske planer, samt driftstilskudd til vertsfylkeskommunene for kompetansesentrene for rusmiddelproblematikk. Bevilgningen er foreslått videreført fra 1999.

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid

Formålet med tilskuddene på denne posten er å fremme rusfri livstil og rusfrie miljøer, gjennom å støtte frivillig arbeid i nærmiljøer, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer. De frivillige organisasjonene representerer en viktig ressurs i informasjons-, holdnings- og miljøarbeidet på rusmiddelområdet. Det er også viktig å engasjere organisasjoner og grupper som ikke har arbeid med å forebygge rusmiddelbruk som hovedmål i det lokale, forebyggende arbeidet. Det kan over denne posten gis tilskudd til bl.a. frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, kultur- og fritidstiltak og ulike ungdomsgrupper. Det foreslås at tilskuddsordningene videreføres.

Posten omfatter drifts- og prosjekttilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner, driftstilskudd til Alko-kutt og AKAN. Regjeringen går inn for å videreføre tilskuddene til disse organisasjonene på mer permanent basis. Det særlige tilskuddet til Avholdsfolkets Landsråd for informasjons- og holdningstiltak om EU, og forhold som er knyttet til endrede drikkemønstre som følge av økt internasjonalisering, vil bli videreført. Posten foreslås imidlertid redusert med 1 mill. kroner, sett i sammenheng med den samlede internasjonale satsingen som bl.a. en eventuell norsk deltagelse i EMCDDA innebærer. (Jf. post 01). Posten omfatter også driftstilskudd og tilskudd til bedriftsprosjekter i regi av organisasjonene i Norsk senter for rusfri miljøutvikling (NSRM) som gir organisasjonene i NSRM muligheter for aktiv rådgivning, personalopplæring og markedsføringstiltak for de alkoholfrie medlemsbedriftene.

Tilskuddsordningen for å fremme etablering av rusfrie fritidsmiljøer ved å gi investeringstilskudd til nyetablering og modernisering av alkoholfrie virksomheter og allaktivitetshus for ungdom, inngår også i posten.

Tilskudd til forskning, som tidligere ble bevilget over denne posten, er fra 2000 foreslått overført til kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

Kap 3610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
02 Salgs- og leieinntekter 1 336 1 150 1 200
04 Gebyrinntekter 20 836 12 300 12 000
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 298    
  Sum kap 3610 22 470 13 450 13 200

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Forventede inntekter i forbindelse med utleie av ledige lokaler i Thv. Meyersgt.

Post 04 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene er forutsatt å dekke utgiftene i forbindelse med bevillingssystemet for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk og omfatter både søknads- og bevillingsgebyrer. Utgiftene påløper dels i Rusmiddeldirektoratet, dels i tollvesenet og i Sosial- og helsedepartementet. Arbeidet med å effektivisere administrasjonen av engrosbevillingsordningen fortsetter, og medfører et redusert inntjeningskrav for gebyrinntekter på posten. Inntektene omfatter også gebyrer i forbindelse med kontroll av teknisk sprit.

Kap 0612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
01 Driftsutgifter 9 762 8 027 8 160
  Sum kap 0612 9 762 8 027 8 160

1. Formål og hovedprioriteringer

Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) har som formål å utføre vitenskapelige undersøkelser av spørsmål i forbindelse med bruk og misbruk av rusmidler. Det skal spesielt arbeides for å belyse de problemer bruken av rusmidler fører til, problemenes årsaker og hvordan disse skal kunne løses gjennom offentlig og privat innsats. Forskningen kan deles i fire hovedområder: rusmiddelmisbruk og rusmiddelkultur, studier av forebyggende tiltak, konsekvenser av rusmiddelbruk og forskning omkring ulike behandlings- og omsorgstiltak.

Instituttet driver formidling og informasjon om egen forskningsvirksomhet, og deltar i informasjons- og opplysningsvirksomhet på rusmiddelområdet.

2. Resultatrapport 1998

Det var i 1998 i gang 30 prosjekter, hvorav 6 ble påbegynt det året. 6 prosjekter ble avsluttet i 1998, bl.a. en omfattende studie av stoffmisbrukere i behandlingsapparatet og en studie av endringene i klientellet ved en avrusningsstasjon i Oslo siden 1972. Det ble publisert to bøker om norsk alkohollovgivning gjennom 1000 år, en engelskspråklig bok om den europeiske integrasjonens betydning for alkoholpolitikken i de nordiske land, og en annen engelskspråklig bok om narkotikapolitikken og narkotikaproblemene i en del europeiske land. Samlet ble det publisert 38 vitenskapelige rapporter, tidsskriftartikler og bøker i 1998, hvorav 18 var internasjonale publiseringer. Målt i antall årsverk har det vært satset mest på forskning om behandlings- og omsorgstiltak.

3. Tilstandsvurdering

SIFA har undersøkelser i gang for å følge utviklingen både i ungdommens og den øvrige befolkningens rusmiddelbruk. Instituttet deltar også i en internasjonal komparativ undersøkelse av rusmiddelbruken blant 15-16-åringer.

Det går hvert år store summer til behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere. Det er viktig at midlene blir brukt slik at de gir best mulig resultater. SIFA er i gang med et prosjekt som skal studere nytten av ulike behandlingstiltak, sett i forhold til kostnadene.

Integrasjonsprosessen i Europa vil få betydning for utviklingen av norsk rusmiddelpolitikk og rusmiddelforbruk i framtiden, og det vil være en viktig forskningsmessig utfordring å følge denne utviklingen. SIFA studerer bl.a. betydningen av denne prosessen for prisnivået, grensehandelen og forbruket når det gjelder alkohol.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2000

Følgende prosjekter vil bli videreført/iverksatt i 2000:

  • Studie av langtidseffekter av ulike behandlingsformer sett i forhold til behandlingskostnader.
  • Bearbeiding av data om narkotikabruk fra de landsomfattende undersøkelsene av ungdoms- og voksenbefolkningen.
  • Årlig informasjon om narkotikasituasjonen i et utvalg kommuner.
  • Studie av det illegale narkotikamarkedet i Oslo, spesielt heroinmarkedet.
  • Framskaffe ny og oppdatert kunnskap om ulike helsemessige og sosiale konsekvenser av rusmiddelbruk.
  • Virkningene av fengselsopphold på narkotikamisbruk og misbrukskarriere.
  • Forskning på konsekvensene for alkoholpolitikken av EØS-medlemskapet og Sveriges og Finlands EU-medlemskap, herunder videre studier av den nye bevillingsordningen for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk, som trådte i kraft 1. januar 1996.
  • Studie av kommunenes bruk av, og tilpasning til, endringene i alkoholloven som ble vedtatt i 1997.
  • Studie av faktorer som bidrar til overdoser av narkotika.
  • Sammenlignende studie av familiens betydning for sosialisering av drikkevaner i to kulturer med omtrent samme gjennomsnittskonsum, men med svært ulike normer for alkoholbruk.
  • Studere virkningene av etablering av vinmonopolutsalg i Trysil, med særlig vekt på effekter for grensehandelen.
  • Studere effektene av selvbetjening i Vinmonopolets butikker.

I 2000 vil det dessuten bli gjennomført en ny landsomfattende intervjuundersøkelse av den voksne (15 år og eldre) befolkningens bruk, misbruk, holdninger, osv. når det gjelder rusmidler, først og fremst alkohol, men også narkotika. Undersøkelsen inngår i den lange serien med tilsvarende undersøkelser som startet i 1956, der den foreløpig siste ble gjennomført i 1994.

5. Merknader til budsjettforslaget

Post 01 Driftsutgifter

Antall årsverk i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 18,0 pr. 1. mars 1998 og 17,0 pr. 1. mars 1999. SIFA har pr. 1. januar 1999 6 vitenskapelige ansatte på eksterne midler.

Kap 3612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
02 Oppdragsinntekter 1 220 310 320
16 Refusjon fødselspenger 188    
  Sum kap 3612 1 408 310 320

Post 02 Oppdragsinntekter

Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning kan øke utgiftene (kap. 612) mot tilsvarende merinntekter (kap. 3612), jf. romertallsvedtak. Dersom inntekten blir mindre enn det som er ført opp, må instituttet gjennomføre en tilsvarende innsparing under kap. 612 post 01.

Post 16 Refusjon fødselspenger

Inntektene gjelder ordningen fra 1994 med direkte refusjon av fødselspenger til statsetater. Kap. 612 post 01 Driftsutgifter kan overskrides med tilsvarende beløp som refusjon under post 16 utgjør.

Kap 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
50 Refusjon fra fondet 41 840 6 000  
  Sum kap 3613 41 840 6 000  

Post 50 Refusjon fra fondet

I forbindelse med at fondet ble besluttet avviklet ved Stortingets behandling av St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99), ble det besluttet at fondets frie midler innbetales til statskassen i 1999.

Fondets kapital var pr 31. desember 1998 på 21,5 mill. kroner. Fondets omløpsmidler var ved samme tidspunkt 11,9 mill. kroner. Et lånetilsagn på 3 mill. kroner sto fortsatt åpent ved årets utgang.

Det var ved utgangen av 1998 til sammen 27 løpende lån i fondet.

Rusmiddeldirektoratet vil i avviklingsperioden følge opp gjenværende lånekunder i samsvar med forskriften for fondet og i samråd med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Forvaltningen av fondet består av oppfølging av eksisterende lånekunder med rente- og avdragssaker, prioritetsvikelser og avskrivningssaker. Innbetaling av renter og avdrag vil fra 2000 bli innbetalt til statskassen og postert under kap. 5390 Tilfeldige inntekter.

Kap 0614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
21 Spesielle driftsutgifter 19 123 34 650 33 800
50 Norges forskningsråd     6 700
63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak,, kan overføres 94 140 115 150 165 100
70 Tilskudd 30 660 34 600 33 550
  Sum kap 0614 143 923 184 400 239 150

Overført fra 1998 til 1999:
Post 21: 1 042 000 kroner
Post 63: 1 234 000 kroner

1. Formål og hovedprioriteringer

Formålet med bevilgningen er å støtte forsøksvirksomhet, utviklingsarbeid og forskning innen sosialtjenesten, samt utvikle tiltak for rusmiddelmisbrukere og prostituerte.

2. Resultatrapport 1998

Program for styrking av sosialtjenesten.

Det treårige programmet for styrking av sosialtjenesten ble avsluttet i 1997. Arbeidet var organisert som prosjekter i til sammen 40 kommuner, samt ved høgskoler, fylkesmannsembeter og enkelte frivillige organisasjoner. Evalueringen av prosjektene viser at det har foregått en betydelig kompetanseheving ved de aller fleste sosialkontorene som har deltatt i programmet. Det ble avholdt en nasjonal konferanse for alle landets kommuner i desember 1998, der hovedformålet var å spre erfaringer fra programmet. Erfaringsmaterialet som foreligger i form av prosjektrapporter, vil bli redigert og spredt til kommunene og fylkesmannsembetene i løpet av 1999.

Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje (1998 - 2001).

Som en oppfølging av utviklingsarbeid i sosialtjenesten de senere år, ble det i 1998 iverksatt en Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje: "Kunnskap og brubygging". Planen har som hovedmål å styrke kvaliteten og kompetansen i den kommunale sosialtjenesten med følgende satsingsområder:

  • Spre erfaringer fra utviklingsarbeid de senere årene
  • Heve kvaliteten og kompetansen i sosialtjenestens arbeid med klienter med sammensatte behov, herunder rusmiddelmisbrukere. Bedring av ettervernet vil stå sentralt.
  • Gjøre sosialtjenesten mer brukervennlig og tilgjengelig
  • Redusere tilfeldig forskjellsbehandling i fordeling av økonomisk stønad.

Sentrale virkemidler i handlingsplanen har i 1998 vært kompetansehevende tiltak for ansatte i tjenestene, og støtte til utviklingsprosjekter i kommunene. Arbeidet med å gjennomføre landsdekkende opplæringsprogram, rettet både mot de generelle arbeidsoppgavene i sosialtjenesten og mot arbeidet med rusmiddelproblemer, er igangsatt i alle fylker. I løpet av handlingsplanperioden skal det også opprettes en permanent ordning for systematisk veiledning til alle klientarbeidere på sosialkontorene. Fylkesmennene har ansvaret for å iverksette og koordinere handlingsplanen i kommunene, og får overført midler til dette formål. I 1998 ble det tilsatt en koordinator for handlingsplanen i hvert fylke. De kommunale tiltakene gjennomføres i nært samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Det ble i 1998 stilt inntil 11 mill. kroner til rådighet for fylkesmennene til gjennomføring av oppgaver som følger av planen, herunder 6,5 mill. kroner til kommunale utviklingsprosjekter.

Samarbeidsforum mellom helse- og sosialtjenesten, trygde- og arbeidsmarkedsetaten

Fylkesmennene har i 1998 videreført arbeidet med å utvikle samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å komme i arbeid eller utdanning, herunder opprettelse av faste samarbeidsfora mellom helse- og sosialtjenesten, trygde- og arbeidsmarkedsetaten. I enkelte fylker er samarbeidet etablert og fungerer godt både på regionalt nivå og internt mellom de tre etatene i kommunen. I andre fylker gjenstår mye arbeid på begge nivå. De fleste fylker har etablert et godt fungerende samarbeid mellom fylkestrygdekontor, fylkesarbeidskontor og fylkesmann, og mange har påbegynt arbeidet på kommunalt nivå. Samarbeidsforaene vil bli evaluert i 1999.

Utredning om krigsbarna

På bakgrunn av den oppmerksomhet som har vært rettet mot de såkalte krigsbarna og deres oppvekst etter krigen, ga Sosial- og helsedepartementet i november 1998 Norges forskningsråd i oppdrag å utarbeide en kunnskapsstatus. Departementet har stilt 464 000 kroner til rådighet for forskningsrådet til gjennomføring av oppdraget. Forskningsrådet avleverte 16. juni 1999 sin rapport, som bl.a. belyser problemstillinger i tilknytning til myndighetenes bidragsinnkreving og krigsfangeerstatningen fra Tyskland. I rapporten pekes det dessuten på områder som bør gjøres til gjenstand for videre forskning, herunder oppvekstvilkår for barn med norsk mor og tysk far i norsk etterkrigstid, hjemhenting av barn fra Tyskland og adopsjonspraksis. Sosial- og helsedepartementet tar sikte på, i samarbeid med berørte departementer, å videreføre det arbeidet som her er påbegynt.

Landsforeningen rettferd for taperne

Landsforeningen rettferd for taperne er en landsomfattende interesseorganisasjon. Foreningens formål er å bedre tapernes livssituasjon og legge forholdene til rette for å hindre at det blir flere tapere. Landsforeningen har siden 1994 mottatt tilskudd til drift. I 1998 fikk foreningen tilskudd på tilsammen kr 500 000. I følge tall fra foreningen, har den registrert 34 242 taperhenvendelser i 1998.

Handlingsplan for redusert bruk av rusmidler

Handlingsplanen, som ble lagt fram i 1998, er en satsing både på forebyggende rusmiddelarbeid og styrking av tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere i kommunene. Rusmiddeldirektoratet har ansvaret for de forebyggende tiltakene. Til styrking av kommunenes tiltaksapparat, ble det i 1998 fordelt 5,4 mill. kroner til kommunale rusmiddeltiltak, herunder botilbud til rusmiddelmisbrukere.

Tiltak for rusmiddelmisbrukere med langvarig misbruk

De senere år er det gitt ekstraordinære tilskudd til tiltak for de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne i flere større bykommuner. I 1998 mottok Oslo, Drammen, Tønsberg, Arendal, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø til sammen nærmere 33 mill. kroner til slike tiltak. Formålet med tilskuddet er å styrke kommunale tiltak, som kan sikre den tyngst belastede misbrukergruppen akuttjeneste, behandlingstilbud og/eller ulike former for bo- og omsorgstiltak. Tiltakene har bl.a. som mål å bedre den enkeltes livssituasjon og redusere antall overdosedødsfall. Erfaringene med tiltakene til nå er gjennomgående gode, og utvikling av tjeneste- og tiltaksapparatet for målgruppen har bidratt til styrking av det tverrfaglige samarbeidet.

Metadonassistert rehabilitering

Stortinget vedtok, ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1996-97) Narkotikapolitikken i mai l997 å etablere metadonassistert rehabilitering som et permanent, landsomfattende tilbud.

Tilbudet om metadonassistert rehabilitering var ved utgangen av 1998 landsdekkende. Spesialiserte sentra med regionalfunksjoner i Oslo, Bergen og Trondheim, sammen med en samarbeidsfunksjon i helseregion II mellom Buskerud, Vestfold og Telemark, og mellom Vest- og Aust-Agder, skal dekke hele landet med inntaks- og veiledningsfunksjoner. De tre nordligste fylkene ble i 1998 tildelt midler for å utrede omfanget av målgruppen, samt aktuell utforming av et spesialisert tilbud i landsdelen. Ved utgangen av 1998 var om lag 170 klienter under behandling assistert av metadon. I 1998 ble det tildelt i alt 41 mill. kroner til formålet.

Tiltak for rusmiddelmisbrukere i fengsel

En høy andel av innsatte i norske fengsler har rusmiddelproblemer. Sosial- og helsedepartementet har gjennom flere år, i samarbeid med Justisdepartementet og Oslo kommune, tildelt midler til rehabiliteringstiltak for innsatte i Oslo kretsfengsel og Bredtveit fengsel og sikringsanstalt. Tiltaket i Oslo kretsfengsel er tidligere evaluert av SIFA med positive resultater. Tiltaket ved Bredtveit er rettet mot kvinnelige innsatte med rus/psykiatriproblematikk, og målsettingen er økt livsmestring. Det er foretatt en intern evaluering av tiltaket i 1998. Evalueringen viser gode resultater for målgruppen og økt kompetanse hos ansatte. I tillegg har tiltaket ført til økt oppmerksomhet rundt kvinnelige innsattes soningsforhold. Det ble i 1998 utbetalt nærmere 2,2 mill. kroner til Oslo kommune som administrerer tiltakene.

Tiltak for gravide rusmiddelmisbrukere og misbrukere med barn.

Det treårige prosjektet "Tiltak for gravide rusmiddelmisbrukere og misbrukere med barn" ble avsluttet i 1997. Prosjekttiltakene synes å ha bidratt til økt oppmerksomhet om graviditet, småbarn og rus, og til at helse- og sosialpersonell lettere avdekker problemet. De fleste prosjektene rapporterer om gode erfaringer med bruk av tverretatlige samarbeidsmodeller, men at det tar tid å innarbeide disse som faste rutiner i kommunene. Erfaringene fra prosjektarbeidet vil bli systematisert og formidlet til kommunene i løpet av 1999 i form av en samlet publikasjon. I 1998 ble det utgitt en metodebok for forebyggende rusmiddelarbeid i helsestasjonene.

Tiltak for prostituerte

Pro-sentret er drevet etter forutsetningene om at senteret dels skal være et kommunalt hjelpetiltak for personer som prostituerer seg i Oslo, og dels et nasjonalt kompetansesenter. Oslo kommune, som har ansvaret for driften av sentret, mottok i 1998 vel 3,3 mill. kroner i statlig driftsstøtte. Brutto driftsutgifter var i 1998 på 8,2 mill. kroner. Driftsinntektene var i alt 7,8 mill. kroner. Som en oppfølging av en ekstern evaluering av Pro-sentrets virksomhet, skal det fra 1999 legges noe større vekt på spesialisering og fokusering på kompetanseoppgavene ved sentret. I 1998 ble det bl.a. fullført en kvalitativ studie av omstendighetene rundt tidlig prostitusjonsdebut (barneprostitusjon), og oppfølging av utviklingen av utenlandske kvinner på det norske prostitusjonsmarkedet er også vektlagt. Sentret har deltatt i undervisning ved høgskoler og tatt imot hospitanter. Sentret har i 1998 også drevet oppsøkende arbeid, et botilbud og varmestue sammen med brukerne.

Kirkens Bymisjon fikk via Oslo kommune i 1998 tildelt 0,5 mill. kroner i statsstøtte til drift av Natthjemmet for prostituerte. Driftsutgiftene utgjorde i alt 2,7 mill. kroner, mens driftsinntektene var 2,8 mill. kroner. Natthjemmet tar imot personer som foruten prostitusjonsproblemer ofte også har andre tunge problemer (rusmiddelmisbruk, psykiske problemer).

Organisasjonen "Nettverk i Nord mot prostitusjon og vold" fikk i 1998 100 000 kroner til drift av nettverket og gjennomføring av en prostitusjonskonferanse. Virksomheten er særlig rettet mot forebygging av prostitusjon i Finnmark.

Tilskudd til frivillige organisasjoners arbeid for rusmiddelmisbrukere

Der er i 1998 gitt tilskudd til Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, Stiftelsen KRAFT, Frelsesarmeens Nytt Liv Sentre og Stiftelsen Rus-Nett (tidligere Arbeidernes Edruskapsforbund). Tiltakene som organisasjonene driver, er primært institusjonsbehandling og ettervern (bolig-/overnattingstilbud, møtesteder, kvalifiseringstiltak og nettverksarbeid). I begrenset grad driver organisasjonene også forebyggende rusmiddelarbeid.

Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter mottok i 1998 22,9 mill. kroner til drift av tiltak for rusmiddelmisbrukere. I tillegg ble kroner 50 000 brukt til etterutdanning av de ansatte i stiftelsen. Stiftelsen hadde i 1998 i alt 93,3 mill. kroner i driftsinntekter, mens driftskostnadene utgjorde 88,2 mill. kroner. Stiftelsen drev ved utgangen av 1998 26 evangeliesentre (institusjoner for rusmiddelmisbrukere). I tillegg drev stiftelsen 6 inntak, 3 skoler, radio- og TVproduksjon, matbusser samt kontaktkafeer i samarbeid med lokale menigheter.

Stiftelsen KRAFT ble i 1998 tildelt 5,6 mill. kroner. KRAFT er en paraplyorganisasjon som fordeler statstilskuddet til sine samarbeidende organisasjoner. 6 ulike virksomheter fikk økonomisk støtte i 1998. Statstilskuddet ble i all hovedsak brukt til drift av institusjoner for rusmiddelmisbrukere, mens en mindre del ble brukt til felles kompetansestyrkingstiltak.

Frelsesarmeens Nytt Liv Sentre (Heskestad og Soldammen Gård) fikk i 1998 tildelt 1,0 mill. kroner. Brutto driftsinntekter for de to institusjonene var i 1998 8,5 mill. kroner og brutto driftsutgifter 8,5 mill. kroner.

Stiftelsen Rus-Nett fikk i 1998 1,5 mill. kroner til utvikling av en helthetlig behandlingskjede for rusmiddelmisbrukere. Det ble lagt vekt på utvikling av et helhetlig oppfølgingsprogram, utvikling av botilbud, drift av miljøkafeer samt skolering av medarbeidere.

Klagesaksbehandling etter alkoholloven

Med virkning fra 1. januar 1998 ble det med hjemmel i alkoholloven innført begrenset klageadgang over de fleste kommunale vedtak i bevillingssaker. Fylkesmannen er klageinstans, og kan prøve om vedtakene er gyldige. For 1998 ble det bevilget 5 mill. kroner til behandling av klagesaker og tilsvarende beløp er bevilget i 1999. For 2. halvår 1998 rapporterer fylkesmennene om sterk økning i antallet klagesaker etter alkoholloven i forhold til 1. halvår. Denne tendensen antas å fortsette i 1999 og 2000.

Forskning og utvikling

Det ble i 1998 gitt tilskudd over kap. 614 til programmet Velferd og samfunn under Norges forskningsråd med 2,5 mill. kroner. Programmet avsluttes i 1999, men videreføres og fornyes gjennom en sammenslåing med programmet Barn, ungdom og familie og integreres fra 2000 i det nye Velferdsprogrammet - samfunn, familie og oppvekst.

Tilskudd til Rusmiddelforskningsprogrammet under Norges forskningsråd ble videreført i 1998 med 3,4 mill. kroner. Programmet varer ut år 2000. I 1997 brukte kommunesektoren og staten i underkant av 1,4 mrd. kroner til spesialiserte tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Det er derfor viktig både å undersøke hva samfunnet får igjen for midlene, og å sikre at de brukes mest mulig effektivt. Ett av prosjektene, samfinansiert med SIFA, tar opp kostnader og nytte ved behandling av rusmiddelmisbrukere. Studien vil følge et utvalg på 400 stoffmisbrukere i behandling og rehabilitering.

Norsk Forebyggingsforum

Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i 1997 et bredt sammensatt, uavhengig forum for forebygging av rusmiddelmisbruk. Forumet mottok i 1998 3 mill. kroner til drift og tiltak, og 800 000 kroner til utvikling av en forebyggingshåndbok som skal være et praktisk redskap for politikere, utdanningsinstitusjoner, personer som arbeider med forebygging og andre. I 1998 ble det satt i gang et prosjekt, "Access to par 1000", som er et landsomfattende tiltak for å motivere ungdom til fritidssysler uten rusmidler. Målgruppen har i hovedsak vært ungdom mellom 14 og 20 år, som ikke har latt seg invitere til å delta i tradisjonelle organiserte ungdomsaktiviteter.

Nordisk og internasjonalt samarbeid

NOPUS (Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosial service) mottok i 1998 vel 0,8 mill. kroner som bidrag til hhv. drift av det nordiske fellessekretariatet (0,3 mill. kroner) og til sekretariat i Norge (0,5 mill. kroner). Institusjonen har som mål å være et sentrum for erfaringsutveksling, idéutvikling og utdanning på det sosiale området. Virksomheten sikter mot å utvikle strategisk lederskap, kvalitet og effektivitet innen den kommunale sosialtjeneste. Virksomheten ble evaluert i perioden desember 1998 - januar 1999 ut fra et fellesnordisk nytteperspektiv. Evalueringen vil danne grunnlag for Nordisk Ministerråds beslutning om NOPUS' videre drift. Det ble gjennomført 3 kompetansegivende kurs i 1998. Av 63 studenter ved denne videreutdanningen var 13 norske. I tillegg ble det holdt 14 seminarer, konferanser og spesialkurs, der 113 av 508 deltakere var norske. Andelen norske studenter i NOPUS har økt, sammenliknet med 1997.

Utgiftene til deltakelse i Europarådets samarbeidsgruppe om narkotikaspørsmål (Pompidougruppen) dekkes av bevilgningen. I samarbeid med Utenriksdepartementet gis det tilskudd til et globalt primærforebyggingsprogram i regi av FNs Narkotikakontrollprogram (UNDCP) og WHO, og til et UNDCP-prosjekt om forebygging av misbruk av rusmidler i de baltiske statene.

3. Tilstandsvurdering

Hovedmålet for sosialtjenesten er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for de vanskeligst stilte, sikre rettssikkerhet for brukerne, og forebygge sosiale problemer. Det er et mål å vri innsatsen fra passiv inntektsoverføring til aktive tiltak med sikte på hjelp til selvhjelp. Siden sosialtjenesten ikke rår over alle nødvendige virkemidler for å oppnå dette, er samarbeid med andre etater, frivillige organisasjoner og pårørende nødvendige virkemidler for at tjenesten skal løse sine oppgaver og oppnå gode resultater. Førstelinjens oppgaver er omfattende og sammensatte, til tider også motsetningsfylte og preget av etiske og moralske dilemma. Sosialtjenestens virksomhet har inntil nylig, på tross av sin svært sentrale rolle i omsorgen for de vanskeligst stilte i samfunnet, blitt lite debattert offentlig. Tjenesten har igjennom 90-tallet gjennomgått omfattende organisatoriske og faglige endringer. Gjennom to programperioder er det gjennomført flere prosjekter, opplæringstiltak m.v., som har ført til kompetanseheving i deltakerkommunene. Tiltakene antas å ha bedret tjenestetilbudet, og bidratt til å sette sosialtjenesten på dagsorden i kommunene. Det blir viktig å vedlikeholde og videreutvikle den kompetansen som er opparbeidet gjennom de to siste programperiodene. I tillegg er det fortsatt behov for kompetanseheving og kvalitetssikringstiltak i tjenesten. En av forutsetningene for en velfungerende førstelinje er å sikre kvalitet og kompetanse i alle ledd. Det er særlig viktig å gjøre tjenesten mer brukervennlig og tilgjengelig, og styrke arbeidet med personer med sammensatte problemer. Det er fortsatt store ulikheter med hensyn til hvilken hjelp som gis av sosialtjenesten, noe som blant annet gir seg utslag i tilfeldig forskjellsbehandling ved fordeling av økonomisk stønad. Det er derfor nødvendig med tiltak som kan bedre slike forhold, og ivareta rettssikkerheten for brukerne. Departementets satsingsområde for sosialtjenesten i årene fremover, inngår i Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje, "Kunnskap og brubygging".

Blant annet som følge av den økte tilgangen på, og geografiske spredningen av, narkotika i Norge, synes misbruket for tiden å være økende. Et større antall yngre misbrukere av amfetamin og amfetaminlignende stoffer søker hjelp for misbruksrelaterte problemer. Langt de fleste med et heroindominert misbruk, er blitt eldre, mer forkomne, og selvoppgitte etter tilsynelatende mislykkete behandlingsopplegg. Det er viktig med et bredt spekter av omsorgs- og behandlingstiltak i regi av offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og andre, og at det samarbeides på tvers av etats- og profesjonsgrenser og ulike ideologiske tilnærminger. Det er i en rekke kommuner, med ekstraordinære tilskudd fra Sosial- og helsedepartementet, utviklet særlige hjelpetiltak for de tyngst problembelastede misbrukerne. Tiltakene er evaluert som overveiende positive. Rapportene fra arbeidsgruppen, som har gjennomgått tiltakene for rusmiddelmisbrukere, og høringsuttalelsene fram til 1. oktober l999, gir departementet et godt grunnlag for å vurdere hvordan tiltaksapparatet bør utvikles videre.

Kommunene har hovedansvaret for å skaffe til veie hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere, herunder langsiktig oppfølging (ettervern) etter institusjonsopphold. Graden av, og kvaliteten på innsatsen, varierer mellom kommunene. Malen for de kommunale, rusmiddelpolitiske planene, utarbeidet av departementet og sendt kommunene i september 1999, understreker bl. a. viktigheten av å skaffe seg god oversikt over arten og omfanget av misbruksproblemene i kommunen og å legge vekt på ettervernet. Det er fortsatt behov for å satse mer på både tiltak og kompetanseheving for å bedre det samlete hjelpe- og behandlingstilbudet. Som supplement til et bredspektret tilbud av legemiddelfrie behandlings- og rehabiliteringstiltak, er det behov for bl. a. å videreutvikle lavterskel helsetjenestetilbud og utprøving av buprenorfinholdige legemidler som alternativ til metadon for å kunne differensiere tilbudet ytterligere.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2000

Opptrapping av Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje (1998 - 2001).

Arbeidet med oppfølgingen av Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje: "Kunnskap og brubygging" videreføres og forsterkes.

Et viktig mål i 2000 er iverksetting av kompetansehevende tiltak for ansatte i sosialtjenesten, herunder etablering av veiledningsopplegg og gjennomføring av lokalt tilpassede opplæringsprogram. Innen utgangen av handlingsplanperioden (2001) skal saksbehandlere ved alle landets sosialkontorer ha tilgang til et permanent system for kompetanseheving, veiledning og erfaringsutveksling. Rammene for arbeidet må derfor være lagt innen utgangen av 2000. En forutsetning for å få dette til, er at tiltakene i handlingsplanen blir integrert i kommunenes egne opplærings- og utviklingsplaner.

Det er behov for forskning knyttet til planens mål.

Statistisk Sentralbyrå har i forbindelse med Utjamningsmeldingen kartlagt kommunale variasjoner i sosialhjelpsnivået, og har funnet til dels store forskjeller som ikke kan tilskrives forskjeller i egeninntekt, boutgifter, omsorgsutgifter m.v. En del av variasjonene må kunne tilskrives ulik kommunal forvaltningspraksis, og hvordan den enkelte saksbehandler utøver sitt individuelle skjønn. På denne bakgrunn går departementet inn for at det settes i verk en rekke tiltak med sikte på å redusere tilfeldig forskjellsbehandling. I tillegg til tiltakene som allerede er iverksatt innenfor rammen av Handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje, tar departementet sikte på å trappe opp de kommunerettede opplæringstiltakene i handlingsplanen. Behovet for et utviklingssenter for sosialtjenesten vil bli utredet, og handlingsplanen vil bli evaluert.

Det foreslås avsatt 28 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplanen i 2000.

Forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere

Regjeringen vil i 2000 sette i gang et flerårig forsøk, der noen kommuner påtar seg et utvidet ansvar for å sikre aktivitets- og arbeidsrettede tilbud til langtidsmottakere av sosialhjelp, med sikte på at de kommer i arbeid. Forsøkskommunene får et helhetlig ansvar for å sikre alle former for aktiv hjelp til sosialhjelpsmottakere, som trenger tiltak og oppfølging for å komme over i en selvhjulpen situasjon. Den enkelte forsøkskommune må utforme sin egen modell i samarbeid med det lokale arbeidskontoret, i tråd med lokale forhold og forutsetninger. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til forsøket i 2000.

Spesielle tiltak overfor vanskeligstilte boligløse

Etter departementets vurdering blir tiltak overfor vanskeligstilte boligløse i liten grad satt i verk som ledd i en helhetlig og samordnet tiltakskjede. På denne bakgrunn vil departementet styrke tjenestetilbudet til boligløse. Aktuelle kommuner og organisasjoner vil bli stimulert til utprøving av en "trappetrinnsmodell", som legger opp til progresjon i botilbudet i retning av egen bolig, og som omfatter utprøving av gode modeller for faglig oppfølging av den enkelte. Forsøket, som vil være flerårig, forutsetter et tett samarbeid mellom kommunale instanser, boligkooperasjon og ideelle organisasjoner som er engasjert på området. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til formålet i 2000.

Brukerkontor

Det er fra 1999 avsatt midler til et to-årig forsøk med brukerkontor. Hensikten med forsøket er todelt: 1) ivareta den enkeltes forhold til det offentlige hjelpeapparatet og 2) fremskaffe en god beskrivelse av hvor i tjenesteapparatet brukerne opplever mangel på helhetlige løsninger, og hvilke tiltak som gir gode resultater for den enkelte. Sosial- og helsedepartementet har, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, rettet en henvendelse til Oslo kommune og bedt om et samarbeid om forsøket. Det tas sikte på å etablere forsøket i tilknytning til Helse- og sosialombudet i Oslo. Det er lagt opp til at brukerkontoret skal være uavhengig av det offentlige hjelpeapparatet. Virkeområdet skal omfatte helse- og sosiale tjenester samt arbeidsmarkeds- og trygdeetatens tjenester/ytelser. Forsøket vil ventelig kunne starte opp høsten 1999.

Handlingsplan for redusert bruk av rusmidler

St.prp. nr. 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998 - 2000) ble behandlet av Stortinget i desember 1998. I planen fremmes en rekke tiltak for å redusere bruk og forebygge misbruk av rusmidler, samt tiltak for rusmiddelmisbrukere med spesiell vekt på ettervern. Tiltakene rettes mot hele befolkningen, herunder risikogrupper og personer med rusmiddelproblemer. Rusmiddelundervisningen i skolene styrkes. I tillegg til Rusmiddeldirektoratet og A/S Vinmonopolet, er kommuner, skoler og frivilllige organisasjoner viktige samarbeidspartnere i gjennomføringen.

Tiltak i kommunene - ettervern

Sosialtjenesten i kommunen har det lovhjemlete ansvaret for hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Tiltak skal primært etableres i kommunene, og institusjonsopphold skal benyttes dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige. Tiltak av denne type er en nødvendig del av rehabiliteringsprosessen også etter institusjonsopphold. Mange misbrukere, spesielt i større byer, har ikke et tilfredsstillende botilbud, og har således problemer med å nyttiggjøre seg skolegang, arbeidstrening m.v. For å imøtekomme dette behovet og forebygge tilbakefall til nytt rusmiddelmisbruk etter endt institusjonsopphold, satses det i flere kommuner på boliger med tilknyttet miljøarbeidertjeneste. Som et ledd i oppfølgingen av Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel, foreslås støtten til kommunale ettervernstiltak videreført og styrket.

Medikamentell behandling

Metadonassistert rehabilitering er nå organisert som et landsdekkende tilbud med regionale sentra som til sammen dekker hele landet. Ved inngangen til år 2000 antar departementet at mellom 500-600 personer vil motta metadon. Da det stilles strenge krav til oppfølging av den enkelte for å oppnå god effekt, tar det tid før alle som ønsker denne type behandling kan få tilbudet. Å opprette slike omfattende tiltak rundt enkeltklienter er naturlig nok ressurskrevende for kommunene, og det er derfor nødvendig å satse på utvikling av tiltaksapparatet i kommunene.

Erfaringer fra andre land viser at buprenorfin også kan være egnet i rehabilitering av rusmiddelmisbrukere, og det settes derfor i gang forsøksprosjekter med bruk av buprenorfinholdige medikamenter. Formålet er bl.a. å teste ut om buprenorfin har bedre effekt enn metadon overfor enkelte misbrukere. Forsøkene skal i hovedsak gjennomføres innenfor rammene av retningslinjene for metadonassistert rehabilitering, og det forutsettes tett oppfølging av den enkelte.

Helsetjenestetiltak for rusmiddelmisbrukere

Rusmiddelmisbrukere har samme rettigheter til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Til tross for dette viser det seg, i følge undersøkelser Oslo kommune har foretatt og erfaringer fra flere norske kommuner, at misbrukerne i liten grad benytter seg av det etablerte helsetjenestetilbudet. I tillegg kommer at de ofte avbryter påbegynt behandling i sykehus, institusjoner og polikliniske tiltak, til tross for at mange har dårlig helse og er under- og feilernærte. Oslo kommune har, delvis ved hjelp av statlige midler, opprettet et lavterskel helsetjenestetilbud for rusmiddelmisbrukere. Det satses på utbygging av liknende tiltak i flere andre kommuner.

Internasjonalt samarbeid

Det vil bli lagt fram en stortingsproposisjon om godkjenning av deltakelse i EU's Narkotikaovervåkningssenter i Lisboa (EMCDDA). Samarbeidet innenfor Norden, Europarådet og FN vil bli videreført. Over kap. 614, post 21 dekkes kontingent for medlemskap i Europarådets Pompidougruppe, EU's Folkehelseprogram og eventuelt også EMCDDA, tilskudd til enkeltprosjekter og administrasjon av deltakelsen i det internasjonale samarbeidet.

5. Merknader til budsjettforslaget

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midler til tiltak iflg. Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje og NOPUS belastes post 21. Innenfor denne samlede bevilgningen forutsettes at tiltak med formål å styrke personellrekruttering og utdanning ivaretas. Internasjonalt alkohol- og narkotikasamarbeid, klagesaksbehandling etter alkoholloven, tilskudd til Landsforeningen rettferd for taperne, samt andel av utgifter til utredning av krigsbarnas situasjon belastes også denne posten.

Post 50 Norges forskningsråd

Forskning er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver og politikkutforming. Bevilgning til forskningsprogrammer under forskningsrådet belastes denne posten. Midler til formålet ble tidligere bevilget over kap. 614 post 21 og er knyttet til programkategori 9.10. Det foreslås bevilget i alt 6,7 mill. kroner som bidrag til bl. a. følgende forskningsprogram:

Velferdsprogrammet - samfunn, familie og oppvekst

For hovedomtale av programmet, vises til kap. 2600 post 50. Program Velferd og samfunn avsluttes i 1999 og videreføres og fornyes under Velferdsprogrammet - samfunn, familie og oppvekst. I tillegg til videreføring av delprogrammer under Velferd og samfunn, er det aktuelt å gjøre Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje til gjenstand for forskning innen dette programområdet.

Rusmiddelforskningsprogrammet

Forskningsbehovet på dette området har vært betydelig, og departementet har derfor satset bevisst for å bygge opp kunnskap. To foregående programmer (1986-90 og 1990-95) har stimulert rusmiddelrelatert forskning i et vidt spekter av forskningsinstitusjoner. Det tredje, pågående Rusmiddelforskningsprogrammet, med en varighet ut år 2000, har følgende hovedmål: behandling, omsorg og skadereduksjon, rusmiddelpolitiske veivalg, grunnlagsproblemer, rammebetingelser og konsekvenser for ulike kursretninger, forebygging, kultur og samfunn. Et sentralt prinsipp er å prioritere prosjekter som sikter mot ny kunnskap.

Program for Mental helse

Programmet vil bl. a. stimulere til forskning som kan fremme god diagnostikk når det gjelder å få avdekket så vel den psykiske lidelse som rusmiddelmisbruket så tidlig som mulig - noe som er relevant for å iverksette de beste behandlingstiltak ("Gråsoneforskning"). Det vises også til omtale av dette programmet under kap. 701. post 50.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Sosial- og helsedepartementet har representanter i programstyrene. Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak

Sosial- og helsedepartementets midler for å styrke sosialtjenesten og tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere samt prostituerte, er ført opp under post 63. Dette gjelder bl.a. støtte til tiltak iflg. Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje, herunder midler til evaluering av planen, tiltak for rusmiddelmisbrukere med langvarig misbruk, ettervern og tilbud om metadonassistert rehabilitering. Midler til nye forsøk som oppfølging av Utjamningsmeldinga, herunder forsøk med aktivisering av sosialhjelpsmottakere, tiltak overfor vanskeligstilte boligløse samt forsøk med brukerkontor, vil også bli belastet denne posten.

Fra og med 2000 settes det igang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. En av ni bykommuner (Tønsberg), som mottar ekstraordinære tilskudd til tiltak for de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne, omfattes av forsøket. Midler til forsøket overføres til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 571 post 68. (Se forøvrig omtale under kap. 571 post 68).

Post 70 Tilskudd

Frivillige organisasjoner og private stiftelser utfører et betydelig arbeid for svakstilte grupper. Tiltakene omfatter i hovedsak institusjonsbehandling av rusmiddelmisbrukere samt ulike former for individrettet bistand til rusmiddelmisbrukere i nærmiljøene (bolig-/overnattingstilbud, møtesteder, kvalifiseringstiltak og nettverksarbeid). Tilskudd til Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, Stiftelsen KRAFT, Blå Kors sosialavdeling, Frelsesarmeen, Stiftelsen Rus-Nett samt Natthjemmet for prostituerte i Oslo, belastes denne posten.

Kap 0616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
01 Driftsutgifter 22 760 23 041 23 130
  Sum kap 0616 22 760 23 041 23 130

Overført fra 1998 til 1999:

Post 01: 1 163 000 kroner

1. Formål og hovedprioriteringer

Klinikkens oppgave er å gi et behandlings- og rehabiliteringstilbud til rusmiddelmisbrukende foreldre fra hele landet. I behandlingen legges det særlig vekt på:

  • Rehabilitering av klienter til å bli sosialt velfungerende.
  • Rehabilitering av familier, herunder å gi klientenes barn mulighet for en normal utvikling.
  • Medvirkning til at nærmiljøene forebygger og håndterer tilbakefall.

2. Resultatrapport 1998

Tabell II. 2

Plantall Resultat
1996
Resultat
1997
Resultat
1998
Mål
1999
Mål
2000
           
Antall døgnplasser 35 35 35 35 35
Resultatmål          
Antall kurdøgn 13 262 12 173 12 555 11 140 11 137
Herav barn 5 941 5 961 6 440 5 000 5 000
Kapasitetsutnyttelse i pst. 100 100 100 100 100

Samlet har det vært innlagt i alt 22 familier (foreldre/barn), medregnet innleggelser i 1998 og overliggere i 1997.

3. Tilstandsvurdering

Det søkes i større grad inn flerbarnsfamilier, og mange av klientenes barn er blitt eldre. Dette stiller spesielle krav til behandlingsopplegget. Det er opprettet stilling for barnepsykolog, og utformet en samarbeidsplan med den lokale skolen i tilfelle skolevansker.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2000

Statens klinikk for narkomane skal fortsatt arbeide med å styrke familietilbudet. Målet er å bedre foreldrenes funksjonsevne for egen del og som omsorgspersoner. Samtidig tilbys egne opplegg for barna, og det legges vekt på langsiktig planlegging og ettervern. Klinikken skal bidra til kompetanseutvikling i kommunene. Gjennom gjensidig forpliktende samarbeid i behandlingsperioden skal det søkes tilrettelagt stabile tiltak/oppfølging etter hjemkomsten. Kvalitetssikring av samarbeid og ettervern vil fortsatt være et satsingsområde. Det planlegges et større seminar om temaet våren 2000.

5. Merknader til budsjettforslaget

Post 01 Driftsutgifter

Antall årsverk i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 47,0 pr. 1. mars 1998 og 46,0 pr. 1. mars 1999.

Kap 3616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
02 Salgs- og leieinntekter 1 163 1 110 1 140
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 54    
17 Refusjon lærlinger 114    
60 Refusjon fra fylkeskommuner 15 954 15 180 15 590
  Sum kap 3616 17 285 16 290 16 730

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Beløpet gjelder inntekter fra personalboliger, arbeidsvirksomhet, barnehage og kantine.

Post 16 Refusjon fødselspenger

Inntektene gjelder ordningen fra 1994 med direkte refusjon av fødselspenger til statsetater. Kap. 616 post 01 Driftsutgifter kan overskrides med tilsvarende beløp som refusjon under post 16 utgjør.

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Ut fra boligkapasiteten er det realistisk å beregne kurdøgn for 20 voksne og 15 barn. Ved 100 pst. utnyttelse vil dette gi en inntekt på ca. 15,5 mill. kroner. Kurprisene for 2000 er prisjustert med 2,7 pst., og utgjør 1.997 kroner for voksne og 667 kroner for barn, jf. St.prp. nr. 51 (1994-95).

Kap 5527 Vinmonopolavgiften m.m.

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger 345 500 300
73 Vinmonopolavgiften 21 687 27 200 40 600
  Sum kap 5527 22 032 27 700 40 900

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m m etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget kroner 300 000.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften tilsvarer det beløpet A/S Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 1998, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2000 og vil utgjøre 40,6 mill. kroner.

Kap 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
80 Statens overskuddsandel 27 776 40 000 38 300
81 Utbytte   2 2
  Sum kap 5631 27 776 40 002 38 302

1. Formål og hovedprioriteringer

A/S Vinmonopolet er gjennom selskapets enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin et viktig instrument i alkoholpolitikken. Selskapet må innrette sin virksomhet i forhold til alkoholpolitiske målsettinger, og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. Selskapet skal bidra til å begrense det totale alkoholkonsumet i Norge, for derigjennom å begrense alkoholens skadevirkninger. Vinmonopolet skal samtidig sikre brukerne tilgjengelighet til selskapets tjenester, og leverandørene markedsadgang på like vilkår. Virksomheten skal drives rasjonelt og kostnadseffektivt. Vinmonopolets virksomhet bygger på en balanse mellom sosialt ansvar, service og kvalitet i tjenesteytingen og økonomisk effektivitet.

2. Resultatrapport 1998

Oppfølging av handlingsplan for redusert bruk av rusmidler

Som et ledd i Regjeringens handlingsplan for redusert bruk av rusmidler (1998-2000), jf. St. prp. nr. 58 (1997-98), har A/S Vinmonopolet satt i verk tiltak for økt informasjonsinnsats om vinmonopolordningen og helsefarene knyttet til alkoholbruk. Tiltakene omfatter utarbeidelse og distribusjon av brosjyremateriell og annonsekampanjer.Som et annet ledd i handlingsplanen, viderefører Vinmonopolet tiltak for å bedre alderskontrollen ved utsalgene.

Utvidelse av butikknettet m.m.

Landsplanen for A/S Vinmonopolet for perioden 1994-1998 ble som en følge av Stortingets behandling av endringer i alkoholloven m.v., jf. Innst. O. nr. 59 (1996-97), forlenget og utvidet til å gi A/S Vinmonopolet en etableringsramme på 122 utsalg i planperioden. Ved utgangen av 1998 hadde Vinmonopolet 120 utsalg. Det ble i 1998 etablert fire minibutikker med redusert salgskonsept. Postforsendelsesordningen er forbedret ved at den bl.a. er gjort landsdekkende. Utsalgenes åpningstider ble utvidet i 1998. I mai 1998 vedtok Sosial- og helsedepartementet ny landsplan for perioden 1999-2002.

Gjennomføring av innkjøpsforskriften og klagenemnd

Som et ledd i å sikre leverandørene markedsadgang på like vilkår, ble det med virkning fra 1. januar 1997 opprettet en nemnd for prøving av A/S Vinmonopolets beslutninger om innkjøp m.v.. I 1998 mottok A/S Vinmonopolet fem klager. Fire av klagesakene ble oversendt nemnda, hvorav ett vedtak ble omgjort.

Etablering av Nordpolet AS

Som et ledd i ny forskrift om alkoholordningen for Svalbard, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11. desember 1998, har A/S Vinmonopolet etablert datterselskapet Nordpolet AS. Datterselskapet skal forestå innførsel, engrosomsetning og detaljsalg av alkohol på Svalbard etter bevilling gitt av departementet i samsvar med forskriftens § 2-1 første ledd, med virkning fra 1. januar 1999.

Salgsvolum og innretning av salget

Vinmonopolets totale salg økte med 3,2 pst. fra 1997 til 1998 til 45,3 mill. liter. I likhet med foregående år var det en vridning i salget fra brennevin til svakvin. Salget av svakvin økte med 5,6 pst., mens salget av brennevin gikk ned med 3,3 pst. 1. januar 1998 ble enkelte brennevinsbaserte produkter med alkoholstyrke mellom 15 og 22 volumprosent omklassifisert fra sterkvin til brennevin. Salget av de gjenværende sterkvinsproduktene utgjorde kun 298 000 liter, hvilket utgjorde en volumreduksjon på 7,9 pst. i forhold til 1997. Salget av sterkøl går fortsatt ned.

I 1998 ble det solgt 577 000 liter sterkøl. Dette tilsvarer en volumreduksjon på 7,7 pst. i forhold til året før. Mesteparten av sterkølsalget er juleøl.

Salget av såkalte alkopopsprodukter hadde en markant økning etter introduksjonen på det norske markedet i juni 1996, og gjennom 1997. I 1998 sank omsetningen av gjærede og spritbaserte alkopopsprodukter gjennom Vinmonopolet betydelig. I volum ble det solgt 448 000 liter, en nedgang på vel 36 pst. fra året før. Nedgangen ble til en viss grad kompensert av økt salg av andre alkoholsvake produkter, spesielt cider. Totalt ble det solgt 961 000 liter alkoholsvak drikk i 1998.

Vinmonopolet tilbyr et visst utvalg av alkoholfrie produkter. Salget av alkoholfritt gikk ned med 9,5 pst. til 95 000 liter i 1998.

Fra 1997 til 1998 økte Vinmonopolets omsetning målt i ren liter alkohol med 1,2 pst., mot 3,7 pst. fra 1996 til 1997.

Ansatte

Ved utgangen av 1998 hadde Vinmonopolet 1.281 ansatte fordelt på 843 årsverk og 120 butikker.

Omsetning/resultatregnskap

Vinmonopolets omsetning (eks. mva.) var 6.036,2 mill. kroner i 1998. Dette er en økning på 431,6 mill. kroner fra 1997. Driftsresultatet var 163,9 mill. kroner, som er 47,4 mill. kroner høyere enn i 1997. Resultatveksten skyldes i hovedsak prisøkning fra grossister, verdiøkning ved årsskiftet som følge av avgiftsøkningen, samt gevinst ved salg av anleggsmidler. Av resultatet før vinmonopolavgift på 178,8 mill. kroner, tilfalt 89 mill. kroner staten, hvorav 40,6 mill. kroner i vinmonopolavgift og 48,4 mill. kroner i overskuddsandel og utbytte. De resterende 89,8 mill. kronene er tilført egenkapitalen for å bedre soliditeten i selskapet. Ved utgangen av 1998 utgjorde egenkapitalandelen 27,5 pst.

Selskapet har utarbeidet et produktivitetsprogram, som i tillegg til løpende rasjonaliseringstiltak i den daglige driften skal bidra til effektivisering av virksomheten.

3. Tilstandsvurdering

A/S Vinmonopolet hadde i 1998 en omsetningsvekst på 3,2 pst. målt i volum, men i likhet med foregående år var det en vridning i salget fra sterkere til svakere alkoholholdige produkter. Dette bidro til at veksten i salget målt i liter ren alkohol (1,2 pst.) var mindre enn omsetningsveksten målt i vareliter. Forbruksendringen er i tråd med gjeldende alkoholpolitiske målsetninger. For en nærmere beskrivelse av utviklingen i forbruket av alkohol vises det til tilstandsbeskrivelsen under omtalen av programkategori 09.10 Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v.

Omsetningen av brennevin gjennom Vinmonopolet viser en fortsatt reduksjon, med 3,3 pst. fra 1997 til 1998. En antar at den økte omsetningen av svakere alkoholholdige drikker, herunder svakvin, til en viss del erstatter brennevinsforbruket. Det er også trolig at omsetningen av uregistrert brennevin, herunder smuglersprit, hjemmebrent og tax-free, skjer på bekostning av det registrerte forbruket.

Omsetningen av rusbrus eller såkalte "alkopops" gjennom A/S Vinmonopolet har stabilisert seg.

Undersøkelser viser at samfunnets holdninger til omsetningsreglene for alkohol har endret seg i liberal retning. Holdningsendringene gjør det nødvendig å styrke informasjonsinnsatsen også fra A/S Vinmonopolet ved å synliggjøre detaljmonopolets grunnlag og den alkoholpolitiske rollen det spiller.

A/S Vinmonopolet har høy omsetning, med høye varekostnader, høye faste kostnader og moderate fortjenestemarginer. Avgifter utgjør en stor del av prisen på vin og brennevin i Norge, f.eks. utgjør avgifter om lag 65 pst. av prisen på en flaske svakvin. I forbindelse med utvidelsen av butikknettet med inntil 40 nye butikker, overgang til nytt butikkdatasystem og øvrige IT-investeringer, har Vinmonopolet omfattende kapitalbehov. Gjennom en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet gradvis styrket. Ved utgangen av 1998 utgjorde egenkapitalandelen 27,5 pst.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2000

Gjennom handlingsplan for redusert bruk av rusmidler for perioden 1998-2000, jf. St. prp. nr. 58 (1997-98), ønsker Regjeringen å styrke A/S Vinmonopolets rolle i det holdningsskapende og forebyggende arbeidet mot rusmiddelmisbruk. I handlingsplanperiodens siste år er tiltak i tilknytning til planen en prioritert oppgave for selskapet. Disse tiltakene omfatter utvidet informasjonsinnsats fra A/S Vinmonopolet om grunnlaget for virksomheten og den rolle som virksomheten spiller som alkoholpolitisk instrument. Vinmonopolet skal også spre informasjon om helsefarene ved overdrevent alkoholforbruk, herunder bidra til å støtte opp om punktavholdsstrategien. Utarbeidelse og bruk av informasjonsmateriell og lignende vil stå sentralt i dette arbeidet. Som et ledd i handlingsplanen, er det også en prioritert oppgave å styrke kontrollen med at aldersgrensene ved salg av alkohol fra A/S Vinmonopolets butikker blir håndhevet.

Gjennom ny landsplan, jf. Landsplan for A/S Vinmonopolet 1999-2002, vil Regjeringen sikre en mer likeverdig tilgjengelighet til Vinmonopolets tjenester på landsbasis uten at dette går ut over målet om å redusere alkoholforbruket. Landsplanen gir A/S Vinmonopolet adgang til å søke om etablering av inntil 40 nye utsalg; den totale rammen på antall utsalgssteder ved utgangen av planperioden er således 162. Som en følge av Stortingets behandling av handlingsplan for redusert bruk av rusmidler, skal planen utnyttes fullt ut.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av handlingsplan for redusert bruk av rusmidler, har Sosial- og helsedepartementet åpnet for utprøving av selvbetjening ved A/S Vinmonopolets utsalg. Prøveordningen skal omfatte 14 utsalg og ivareta de restriksjonene som alkoholloven fastsetter. Vinmonopolet har i samarbeid med Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning utarbeidet en plan for gjennomføring av prøveordningen. Ordningen skal evalueres av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning etter to år.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å kostnadseffektivisere virksomheten for å møte framtidige kapitalbehov og for å bedre lønnsomheten og soliditeten i selskapet, uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger eller hensynene selskapet må ta som servicebedrift. En fortsatt styrking av egenkapitalen i selskapet er ønskelig. A/S Vinmonopolets styre har hatt som uttalt mål at egenkapitalandelen bør være omlag 35 pst.

5. Merknader til budsjettforslaget

Post 80 Statens overskuddsandel

Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i A/S Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 2.500 kroner som tilsvarer 5 pst. av aksjekapitalen på 50.000 kroner.

Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2000 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 pst. av resultatet i 1999, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i A/S Vinmonopolet for regnskapsåret 1999 er på bakgrunn av budsjettert omsetnings- og resultatutvikling i 1999 og en andel av overskuddet på 40 pst. foreslått fastsatt til 38,3 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 1999 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2000 høyere enn 38,3 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel i overskuddet for 2000 bygger på vurderinger av selskapets fremtidige kapitalbehov, blant annet i forbindelse med utvidelse av butikknettet, og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet gradvis styrket. A/S Vinmonopolets styre har hatt som uttalt mål at egenkapitalandelen bør være omlag 35 pst. Ved utgangen av 1996 utgjorde egenkapitalandelen 18,9 pst. mens den pr. 31. desember 1998 hadde økt til 27,5 pst. Egenkapitalen forventes å bli ytterligere styrket i løpet av 1999.

Post 81 Utbytte

A/S Vinmonopolets aksjekapital utgjorde ved utgangen av 1998 kroner 50.000. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kroner 2.500.

Til toppen