Programkategori 10.50 Legemidler

Programkategori 10.50 Legemidler

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på kapitler:

          (i 1 000 kr)
Kap Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 Pst endr 99/00
0750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578) 62 088 64 626 83 650 29,4
0751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577) 65 704 79 640 81 870 2,8
  Sum kategori 10.50 127 792 144 266 165 520 14,7

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på postgrupper:

          (i 1 000 kr)
Post-gr Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 Pst endr 99/00
01-23 Statens egne driftsutgifter 60 698 63 211 82 210 30,1
30-49 Nybygg, anlegg m.v. 1 390 1 415 1 440 1,8
70-89 Andre overføringer 65 704 79 640 81 870 2,8
  Sum kategori 10.50 127 792 144 266 165 520 14,7

Kategori 10.50 omfatter Statens legemiddelkontroll, apotekene ved Radium- og Rikshospitalet og diverse tilskudds- og avgiftsordninger overfor apotekene. Tiltakene er hovedsakelig relatert til godkjenning og omsetning av legemidler.

Statens helsetilsyn har tilsynsansvaret for omsetning av legemidler. Gjennom ordningen med blå resept refunderer folketrygden utgifter til medisiner til bruk for nærmere angitte sykdommer (se kap. 2751 Medisiner m.v.).

1. Overordnet formål med programkategorien

Departementets hovedmålsettinger på legemiddelområdet er:

  • befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne
  • legemidler brukes faglig og økonomisk riktig
  • lavest mulig pris på legemidler

2. Tilstandsbeskrivelse/resultatrapport

Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsevesenet. I 1998 ble det solgt legemidler for ca. 9,6 mrd. kroner, som innebar en nominell vekst fra året før på ca. 10,3 pst. Blant de tyngste enkeltkomponentene i denne veksten er refusjon av legemidler for behandling av hjerte-/kar-lidelser og for behandling av magesår. Det offentlige dekker ca 2/3 av utgiftene. Hovedtyngden av kostnadene er knyttet til folketrygdens refusjonsordning (blåreseptordningen), men det medgår også betydelige beløp til behandling på helseinstitusjoner (særlig sykehus). Den sterkeste utgiftsøkningen tilfalt også i 1998 trygden, og var på 11,5 pst. I 1998 steg forbruket av legemidler målt i DDD (definerte døgndoser; antatt gjennomsnittlig døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne) med 5,8 pst. Dette er noe i overkant av gjennomsnittlig årlig forbruksvekst de siste 10 årene. Den gjennomsnittlige behandlingstiden knyttet til godkjenning av nye legemidler ved Statens legemiddelkontroll har i 1990-årene økt moderat frem til 1995. Gjennom målrettet arbeid og omdisponering av ressursene har etaten fra dette året av maktet å redusere behandlingstiden markant.

I NOU 1997:6 ble det lansert ulike løsningsforslag med sikte på å bøte på svakheter som er påvist ved dagens etableringssystem for apotek. Regjeringen har foretatt en samlet gjennomgang av dagens apoteketableringsmodell bl.a. på bakgrunn av tilrådingene i utredningen, og forslag til ny apoteklov ble presentert i Ot. prp. nr. 29 (1998-99) Om lov om apotek (apotekloven) i desember 1998.

Prisene på legemidler i Norge ligger i dag litt i overkant av gjennomsnittlig europeisk nivå. Etter departementets oppfatning er det i dag for liten priskonkurranse mellom legemiddelprodusentene når det gjelder leveranser til publikum. Referanseprissystemet for legemidler ble utvidet 15. juli 1999, med sikte på å styrke konkurransen. Utvidelsen besto i opptak av nye sykdomsgrupper, samt endrede kriterier for tildeling av referansepris. Tiltaket er beregnet å gi en innsparing på 75 mill. kroner på årsbasis. Som følge av at utvidelsen ble gjennomført fra 15. juli, anslås innsparingseffekten i 1999 til om lag halvparten av dette beløpet.

Parallellimportørene tar en stadig større andel av markedet, og hadde i perioden juni 1998 - juni 1999 en markedsandel på ca. 7 pst., hvilket er to prosentpoeng høyere enn foregående 12 måneder. Den største av parallellimportørene er nå den 8. største legemiddelleverandøren i Norge.

Legemiddelindustriens informasjons- og markedsføringsaktiviteter er meget omfattende. Det er en krevende oppgave for myndighetene å formidle produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Det er hittil opprettet fire regionale legemiddelsentra (RELIS) i denne forbindelse, de siste av disse ble opprettet i Trondheim og Tromsø i 1997. Departementet har til vurdering søknad om opprettelse av en ny RELIS-enhet i helseregion 1.

3. Virkemidler og forventede resultater

To offentlige utvalg på legemiddelområdet la fram sine utredninger tidlig i 1997. Utredningene er fulgt opp gjennom fremleggelse av Ot. prp. nr. 29 (1998-99) Om lov om apotek (apotekloven) i desember 1998. Blant de forslag som fremmes i forannevnte dokument, er bortfall av krav om faglig eierskap til apotek, bortfall av statlig behovsvurdering ved opprettelse av apotek og anledning til generisk substitusjon dersom legen ikke aktivt har motsatt seg dette. Tiltakene er konkurransefremmede, og ventes på sikt å bidra til bedre tilgang til apotektjenester og lavere legemiddelutgifter.

For å forbedre beslutningsgrunnlaget i spørsmål om opptak på blå resept, er det utformet et utkast til retningslinjer for legemiddeløkonomiske analyser. Dette arbeidet har blitt utført av en gruppe bestående av representanter fra Folkehelsa, Statens legemiddelkontroll, Rikstrygdeverket, Legemiddelindustriforeningen og departementet. Arbeidet har blitt ledet av Statens legemiddelkontroll. I utkastet legges det opp til at produsenten ved søknad om refusjon også må stille til disposisjon helseøkonomisk dokumentasjon for preparatet det søkes refusjon for. I en overgangsperiode vil innlevering av slik dokumentasjon etter forslaget ikke være en absolutt forutsetning for refusjon. Praktiseringen vil etter en tid bli evaluert.

Statens legemiddelkontroll vil om kort tid presentere retningslinjene for legemiddelprodusentene. Det tas sikte på at retningslinjene skal tas i bruk fra 1. januar 2000 og for en prøveperiode på 2 år.

Departementet vurderer fortsatt den framtidige organiseringen av den statlige legemiddelforvaltningen. Spørsmålet har særlig aktualitet i tilknytning til behandling av søknader om opptak av nye legemidler på blå resept, og ikke minst i forhold til implementeringen av EU-direktiv om maksimal saksbehandlingstid i slike spørsmål. I følge direktivet skal de nasjonale myndigheter behandle refusjonssøknader innen 90 dager (netto saksbehandlingstid). Dagens saksbehandlingsrutiner med et delt ansvar mellom Rikstrygdeverket og Statens legemiddelkontroll kan gjøre det vanskelig å innfri et slikt krav. Samtidig er det viktig at refusjonssøknadene gis en grundig behandling, hvor eventuell offentlig refusjon vurderes i et samfunnsmessig perspektiv. Innføring av norske retningslinjer for legemiddeløkonomisk analyser vil i så måte bidra til å bedre myndighetenes grunnlag for å vurdere eventuell refusjon av nye legemidler i en prioriteringsmessig sammenheng. Samtidig er det i budsjettet for 2000 lagt opp til en ytterligere styrking av arbeidet med legemiddeløkonomiske analyser ved Statens legemiddelkontroll.

Apotekresultatene har steget med over 30 pst. fra 1997 til 1998. Dette indikerer at både pasientene og folketrygden betaler for mye for legemidler. Sosial- og helsedepartementets vil derfor sette ned apotekenes maksimalavanser i 2000, med sikte på å få resultatutviklingen mer i tråd med de senere års utvikling. Tiltaket er beregnet å gi en innsparing for folketrygden på 45 mill. kroner i 2000, jf. omtale under kap. 2751, post 70.

Kap 0750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
01 Driftsutgifter 60 698 63 211 82 210
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 390 1 415 1 440
  Sum kap 0750 62 088 64 626 83 650

Det er overført fra 1998 ti1 1999

Post 01: 1 041 000 kroner

Post 45: 17 000 kroner

1. Formål og hovedprioriteringer

Statens legemiddelkontroll (SLK) skal ivareta forbrukernes og helsevesenets behov for effektive og sikre legemidler. Statens legemiddelkontroll har ansvaret for registrering av nye legemidler. Det innebærer at etaten foretar en faglig vurdering av nye legemidlers effekt, sikkerhet og kvalitet før preparatet eventuelt registreres/tillates markedsført. I tillegg skal etaten blant annet godkjenne preparatomtale, pakningsvedlegg, pris m.v. før produktene tillates markedsført i Norge.

Etaten har også til oppgave å bidra til riktig bruk av legemidler, blant annet gjennom å presentere produsentnøytral informasjon om godkjente legemidler, og å motta og følge opp meldinger om bivirkninger.

Legemiddelkontrollen har i tillegg en egen avdeling som utfører helseøkonomiske analyser av nye legemidler, herunder vurderer om prisen på nye legemidler står i rimelig forhold til den medisinske effekten, og hva samfunnet bør betale for produktet dersom det skal tilstås refusjonsberettigelse.

De viktigste målgruppene for SLKs informasjonsvirksomhet er leger, tannleger, farmasøyter, veterinærer og legemiddelbrukere.

2. Resultatrapport 1998

Gode legemidler

SLK behandlet 10 pst. flere søknader om markedsføringstillatelse for nye legemidler enn i 1997.

Tabell II. 54

Resultatindikatorer

Resultat 1996

Resultat 1997

Resultat 1998

Mål 1999

Mål 2000

Antall behandlede søknader, nye legemidler 342 389 428 400 400
Gjennomsnittlig behandlingstid (mnd) 14 12 11 10 10
Antall behandlede søknader, parallellimport 252 106 57 100 100
Antall kontrollerte preparater 446 444 449 500 500

Alle innkomne saker vedrørende klinisk utprøving, bivirkningsmeldinger og søknader om godkjenningsfritak behandles fortløpende.

Riktig bruk av legemidler

SLK har arrangert sju såkalte terapiverksteder, hvorav seks innen humanmedisin og ett innen veterinærmedisin. Alle publiseres i form av produsentuavhengige terapianbefalinger.

Kostnadseffektiv legemiddelbruk

Seksjon for legemiddeløkonomi behandlet 438 prissøknader og utførte 8 legemiddeløkonomiske analyser.

3. Tilstandsvurdering

Gode legemidler

Den grunnleggende utfordring for SLK er å sikre at legemidler som markedsføres i Norge tilfredsstiller norske krav til kvalitet, sikkerhet og effekt. Antall legemidler på det norske markedet er stadig økende. Det fordrer en effektiv behandling av søknader etter et regelverk som er tilpasset EØS-avtalen, samt en effektiv medisinsk og farmasøytisk overvåking. Et nært samarbeid med norsk og europeisk ekspertise er avgjørende for å opprettholde god og effektiv søknadsbehandling. Norsk medlemskap i EUs sentrale godkjenningsorgan for legemidler (EMEA) i London ligger nå til behandling i Stortinget. Ytterligere harmonisering med utveksling av utredningsprotokoller med land utenfor EØS-området har også stor betydning.

SLKs bivirkningsarbeid skal sikre at alvorlige eller nye bivirkninger registreres, og at ny viten om bivirkninger får de nødvendige regulatoriske konsekvenser.

Riktig bruk av legemidler

Produsentuavhengig og oppdatert kunnskap om legemidler er en viktig forutsetning for riktig bruk av legemidler. Helsepersonell har et økende behov for uavhengig veiledning om riktige terapivalg. Brukerne får tilrettelagt informasjon gjennom bl. a. pakningsvedlegg og brosjyrer.

Kostnadseffektiv legemiddelbruk

Legemiddelmarkedet preges av økende konkurranse som følge av parallellimport og offentlige innkjøpsordninger. Referanseprissystemet med et maksimalt refusjonsbeløp for likeverdige legemidler utvikles videre for å stimulere markedsmekanismene. Skal markedet fungere, må informasjon om priser være lett tilgjengelig for både forskrivere og forbrukere. En elektronisk prisliste distribueres månedlig til landets apotek.

4. Satsingsområder og mål 2000

Norge deltar i et fritt legemiddelmarked innenfor rammen av en utvidet EØS-avtale (EMEA). SLK vil delta i EUs sentrale prosedyre og gjensidig anerkjennelsesprosedyre, men den endelige godkjenning av nye legemidler vil fortsatt skje etter en nasjonal beslutning. SLK tar mål av seg til å utrede nye legemidler etter EUs prosedyrer. Det vil fra norsk side bli satset på utredning av blant annet legemidler og vaksiner til bruk i fiskeoppdrettsnæringen.

I sum antas EØS-utvidelsen å føre til at terskelen til det norske markedet blir lavere, og at antallet preparater vil fortsette å stige. For å sikre målsettingen om gode legemidler og riktig bruk, er det nødvendig å legge større vekt på innsatsen etter at markedsføringstillatelse er gitt. Likeledes blir legemiddeløkonomiske virkemidler rundt blåreseptordningen viktigere enn før, og vil bli styrket. Legemiddeløkonomiske utredninger vil bli gjennomført for lidelser som omfatter store befolkningsgrupper og for nye legemidler som representerer gjennombrudd i behandlingstilbud.

Det stigende antall preparater på markedet gjør tilbudet mindre oversiktlig for forskriverne, og en deregulering av apotekvesenet fører til at økonomiske interesser i større grad vil prege kontakten med forbrukerne. Derfor vil det bli satset mer på medisinsk overvåking og produsentuavhengig informasjon. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon skal utvikles videre blant annet gjennom samarbeid med Norsk legemiddelhåndbok og ved en internettjeneste. I tråd med statens informasjonspolitikk og IT-satsinger i helsevesenet, legges det vekt på at informasjonsproduktene utvikles i nær dialog med brukerne.

Den farmasøytiske laboratoriekontrollen må fokuseres i sterkere grad, samtidig som mulighetene for internasjonal arbeidsdeling søkes utnyttet. En nasjonal kontroll av humane vaksiner i spesialinnredede laboratorier vil dekke behovet til den nasjonale vaksineproduksjon. I 2000 vil det fortsatt satses på kvalitetssikring etter internasjonale standarder med sikte på deltakelse i det felles europeiske kontrollsamarbeid.

Kontinuerlig overvåking av legemidlers bivirkninger er fortsatt viktig. Særlig gjelder dette nye legemidler der viten om effekt og bivirkninger er begrenset. SLK vil satse på et samarbeid innenfor EØS-avtalen og med helseregionene med sikte på å forbedre rapportering av bivirkninger.

5. Merknader til budsjettforslaget for 2000

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås styrket med 16,7 mill. kroner mot økte inntekter under kap. 5578. Merutgiftene er relatert til deltakelse i og tilskudd til EMEA (12,8 mill. kroner), elektronisk saksbehandlingssystem (2,25 mill. kroner) og styrking av arbeidet med bivirkninger og legemiddeløkonomi.

Antall årsverk i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 96,5 pr. 1 mars 1998 og 98 pr. 1. mars 1999.

Post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten foreslås styrket med 1,2 mill. kroner til nytt ventilasjonsanlegg.

Kap 3750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
02 Gebyrinntekter 569 150 154
16 Refusjon fødselspenger 785    
17 Refusjon lærlinger 69    
  Sum kap 3750 1 423 150 154

Post 02 Gebyrinntekter

Posten gjelder gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg.

Kap 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
70 Registreringsavgift 35 216 36 320 51 920
71 Kontrollavgift 28 006 25 230 31 030
  Sum kap 5578 63 222 61 550 82 950

Sosial- og helsedepartementet innførte et nytt avgiftssystem for farmasøytiske spesialpreparater i 1992, revidert i 1999. Avgiften bygger på en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.

Kap 5632 Aksjer i A/S Norsk medisinaldepot

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
80 Utbytte 175 000 25 000  
  Sum kap 5632 175 000 25 000  

Omtale av posten er flyttet til Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Kap 0751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
70 Tilskudd til apotek 9 594 79 640 81 870
71 Stipendier 450    
72 Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler 44 000    
73 Tilskudd til Institutt for farmakoterapi 3 380    
74 Tilskudd til regionale legemiddelsentra 8 280    
  Sum kap 0751 65 704 79 640 81 870

Postene ble i 1999 slått sammen til en felles post 70 Tilskudd til apotek m.m., jf. St. prp. nr. 65 (1998-99).

Apotekene har enerett på detaljomsetning av legemidler. Apotekene utfører også ikke-inntektsbringende oppgaver pålagt av staten, så som informasjonsvirksomhet om egenandelssystemet, kontroll med forbruk av legemidler med innhold av narkotiske stoffer, arkivering av A- og B-preparatresepter, samarbeid med fylkeslegen i misbrukssaker m.v.

Sett bort fra sykehusapotekene, er apotekene drevet av selvstendig næringsdrivende. Det er imidlertid myndighetene som fastlegger de økonomiske rammebetingelser, fastsetter apotekenes beliggenhet og antall, oppnevner apotekere, utarbeider og følger opp lover og forskrifter. Det er viktig å oppnå kvalitet og sikkerhet i legemiddeldistribusjonen, sørge for god apotekdekning innenfor gitte økonomiske rammer, sikre god ressursutnyttelse, holde kostnadsnivået nede og unngå utilsiktede privatøkonomiske gevinster.

Gjennom tilsynsvirksomheten ønsker myndighetene dessuten å inspirere apotekene til virksomhet som bidrar til rasjonell legemiddelbruk i samfunnet.

Apotekenes inntekter kommer fra salg av legemidler og handelsvarer. Handelsvarer utgjør normalt 10-15 pst. av omsetningen. Driftsresultatet på de enkelte apotek varierer mye, avhengig av befolkningsunderlag og derved salgets størrelse og sammensetning, lokalkostnader og utgifter til nødvendige investeringer.

Tabell II. 55: Samlet regnskap for samtlige private apotek (i 1 000 kr)

 

1995

1996

1997

1998

Netto varesalg 6 257 412 6 656 214 7 200 377 7 947 473
Sum kostnader 6 018 111 6 422 506 6 976 224 7 641 520
Res. før driftsstøtte 239 301 233 708 224 153 305 953
Ettergitt avgift 702 584 434 0
Tilskudd 5 040 5 437 6 230 5 057
Res. etter driftsstøtte 245 043 239 729 230 817 311 010
Gj.sn. pr. apoteker:        
Res. før driftsstøtte 953 931 904 1 229
Res. etter driftsstøtte 976 955 931 1 249

Gjennomsnittsresultatet pr. apotek etter driftsstøtte økte fra 510 000 kroner i 1987 til 999 000 kroner i 1994. Overskuddene har vært på vei nedover, men har i strid med tidligere prognoser steget kraftig i 1998. Gjennomsnittlig resultat etter driftsstøtte var i 1998 på 1 249 000 kroner, mot 931 000 kroner i 1997. Avviket i forhold til tidligere antakelser antas å skyldes at legemiddelforbruket har økt mer enn normalt det siste året (5,8 pst.) samtidig som de senere års omlegging av apotekenes avansestruktur i retning av mindre grad av automatiske prosentpåslag på innkjøpspris og større grad av faste kronetillegg pr. pakning, har medført at resultatene er blitt vesentlig mer påvirkelig for endringer i legemiddelforbruket.

Etter Sosial- og helsedepartementets vurdering er det grunnlag for å endre apotekenes avanser i år 2000. Avansene vil bli satt ned til et nivå som vil bringe apotekresultatene ned på et nivå som bedre er i samsvar med tidligere års resultater. Avansereduksjonen er beregnet å gi en innsparing for trygden på 45 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til apotek m.m.

Posten er en sammenslåing av de tidligere postene 70, 71, 72, 73 og 74. Samlet foreslås en bevilgning på 81 870 000 for 2000. Bevilgningen foreslås fordelt som følger:

Tilskudd til apotek (16,9 mill. kroner)

Statens tilskudd er øremerket apotek med liten omsetning og som er beliggende i utkant-Norge. Videre vil apotek som utfører bestemte samfunnsfunksjoner kunne motta statlig tilskudd. Det gis også tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE) for å dekke de samfunnsfunksjoner som instituttet utfører i forbindelse med omsetning av radiofarmaka. De nødvendige tilskuddsmidler tas inn i form av en særlig avgift på legemiddelomsetningen. Avgiften og driftstilskuddet virker til en viss grad utjevnende på apotekernes overskudd og sikrer de økonomiske kår for innehavere av lite bærekraftige driftsenheter.

I Ot. prp. nr. 29 (1998-99) Om lov om apotek, foreslås det reformer i organiseringen av apotekvesenet. Opprettelse og drift av apotek vil etter forslaget fortsatt kreve konsesjon, men det vil bli enklere enn i dag å få konsesjon hvis kravene til kvalitet og sikkerhet er oppfylt. Forslaget åpner også for at andre enn personer med farmasøytisk embetseksamen kan gå inn på eiersiden i apotek. For å sikre apotekdekningen i distriktene foreslås det en midlertidig etableringskontroll i de mest sentrale strøk av landet, samt en tilpasset distriktsstøtteordning.

Stipendier (0,5 mill. kroner)

Posten dekker stipendier som utbetales etter søknad til farmasøytiske kandidaters og reseptarers etterutdannelse, samt tilskudd til litteratur og trykningsutgifter i etaten. Det gis også støtte til å arrangere etterutdannelseskurs.

Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler (50,6 mill. kroner)

Intensjonen bak ordningen er at pasienter som enten er for syke eller som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek, skal få sine legemidler tilsendt vederlagsfritt. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder.

Fraktrefusjonsordningen finansieres gjennom avgifter pålagt det private apotekvesen over kap. 5577.

Utgiftene i forbindelse med fraktrefusjoner var i 1998 44,0 mill. kroner.

Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo (3,6 mill. kroner)

Sosial- og helsedepartementet gir tilskudd til driften av Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo.

Tilskudd til regionale legemiddelsentra (10,3 mill. kroner)

Faglig forsvarlig og riktig bruk av legemidler er et sentralt element i norsk legemiddelpolitikk. Arbeidet med produsentuavhengig legemiddelinformasjon må styrkes, og i større grad nå ut til helsepersonell og publikum. Dette sees i sammenheng med at utfordringene på legemiddelområdet blir større med et mer komplekst og sammensatt legemiddelmarked. Den medisinsk-teknologiske utviklingen gjør det mer krevende for helsepersonell å holde seg tilstrekkelig faglig oppdatert om endringer på legemiddelområdet i en travel klinisk hverdag.

Sosial- og helsedepartementet foreslo i tråd med dette i St. prp. nr. 1 (1996-1997) at driften av de regionale sentra for legemiddelinformasjon videreføres på permanent basis, og at det opprettes ett nytt senter i 1997 i helseregion 4 eller 5. Disse er nå opprettet og er lokalisert i Trondheim og Tromsø.

Ved formidling av produsentuavhengig legemiddelinformasjon og aktivt samarbeid med helsepersonell i regionen skal sentrene bidra til faglig forsvarlig og rasjonell legemiddelbruk. Sentrene skal formidle informasjon for å øke bevisstgjøringen om legemidler for å optimalisere bruken både til den enkelte pasients og samfunnets beste.

Kap 3751 Apotekvesenet (jf. kap. 751)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
03 Tilbakebetaling av lån 223 200 206
  Sum kap 3751 223 200 206

Utgifter som oppstår ved etablering av nye apotek, overtagelse av apotek eller ved ombygging/oppgradering/flytting av apotekanlegg o.l. kan - i en visse periode - gi merkbare utslag i et apoteks muligheter til å bære utgiftene selv. Det er derfor opprettet en egen tilskuddsordning for å fange opp slike syklusbestemte forhold. Tilskudd i forbindelse med syklusbestemte utgifter kan gis for en periode på inntil 5 år og gjelder for alle apotek. Denne driftsstøtten er et lån fra staten ved Statens helsetilsyn. Lånet må tilbakebetales.

Størrelsen på syklusbestemt støtte til apoteker blir bestemt ut fra en individuell vurdering av søknad fra apoteker. Syklusbestemt støtte ansees som gjeld etter skattelovens § 36, første ledd. Lånet er rentefritt. Hvis støttebehovet ikke går over 5 år, starter tilbakebetaling året etter siste støtteår med en nedbetalingstid på 10 år. Avdragene forfaller til betaling 1. juni og 1. desember. Lånet kan nedbetales raskere. Ved skifte av apotekbevilling følger gjelden låntaker. Når låntaker går av med pensjon må lånet innfris. Fra og med driftsstøtte utbetalt i 1998 må lånet innfris også dersom låntaker av andre årsaker slutter som apotekeier.

Kap 2480 Rikshospitalets apotek

Rikshospitalets apotek er en statlig forvaltningsbedrift med eget styre.

       

(i 1 000 kr)

Underpost Betegnelse Regnskap

1998

Budsjett

1999

Forslag

2000

24.1 Driftsinntekter -140 057

- 122 090

- 138 568
24.2 Driftsutgifter 139 983

121 990

138 498
24.3. Renter 14

70

10
24.4 Avskrivninger 60

30

60
  Sum kap. 2480.24 0

0

0

De oppførte tall er basert på overslag for omsetningen. Aktiviteten på apoteket er styrt av etterspørselen fra kundene.

1. Formål og hovedprioriteringer

Apotekets hovedmål er at Rikshospitalet og pasientene får legemidler, farmasøytiske tjenester og kompetanse til gunstigst mulig pris. Apoteket kan levere alle legemidler, også de som ikke er markedsført i Norge, og utvikler og produserer legemidler som ikke kan skaffes på annen måte. Apoteket skal drives med tilfredsstillende økonomiske marginer. Driften skal gå i balanse, og et eventuelt overskudd skal overføres til Rikshospitalet.

Apoteket har legemiddelutsalg for pasientene ved sykehuset og leverer legemidler og farmasøytiske tjenester til Norges Veterinærhøgskole. Apoteket har også ansvar for driften av regionalt legemiddelinformasjonssenter i region 2 (RELIS 2).

Apoteket flytter med Rikshospitalet til Gaustad.

2. Resultatrapport 1998

Rikshospitalets apotek nådde de mål som var satt for 1998 både for økonomi, produktivitet og kvalitet. Apotekets driftsresultat var på 0,6 pst. Apoteket har finansiert ekstra bemanning og utgifter som følge av den planlagte flyttingen til Gaustad.

Apoteket inngår årlige avtaler med Rikshospitalet om levering av legemidler, farmasøytiske tjenester og kompetanse. Apoteket opprettholdt høy leveringsdyktighet i 1998 og videreførte arbeidet med å kvalitetssikre legemiddelhåndteringen og redusere sykehusets legemiddelutgifter. Rikshospitalet sparte 5,4 mill. kroner ved å kjøpe på anbud i 1998, og tilsyn med legemiddelhåndteringen ved Rikshospitalet ble utvidet.

Arbeidet med å innføre det nye økonomireglementet har vært i rute fra apotekets side. Implementering (i mai -99) skjer i samarbeid med Skattefogden i Østfold.

Tabell II. 56: Resultatutvikling ved Rikshospitalets apotek 1997-98 og mål 1999-2000

Perspektiv

Indikator

Resultat 1997

Resultat 1998

Mål 1999

Mål 2000

Kunde Leveringsdyktighet mot sykehus 97 pst. 97 pst. 97 pst. 97 pst.
  Klager fra sykehuset   0,1 pst. <0,15 pst. <0,15 pst.
Produktivitet Antall varelinjer til sykehuset (i 1000) 111 117 100 120
  Resepter ekspedert ( i 1000) 52 51 42 53
  Produksjoner i stor skala (1000enheter) 177 156 80 100
Økonomiske Driftsresultat etter kontant-prinsippet før overføring til Rikshospitalet 0,5 pst. 1,5 pst.    
  Deknings
Bidrag
Ikke målt Ikke målt Måles  
Vekst og utvikling Antall publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter   2 1 1
  Antall hovedfagsstudenter i farmasi 2 2 1 2

3. Tilstandsvurdering

De generelle rammebetingelsene for apotek er blitt endret. Fortjenestemarginene er blitt mindre. Lavere priser for mange legemidler og lavere avansesatser samt innkjøp av legemidler på anbud, gir imidlertid reduserte legemiddelpriser for sykehuset.

Hvis forslag til ny apoteklov vedtas, kan dette føre til økt konkurranse, både om apotekets kunder og om kvalifisert personale. Samtidig vil forretningsmessige og faglige krav til apoteket øke. Rikshospitalets apotek forbereder seg til dette.

4. Satsingsområder og mål for 2000

Flytting til Gaustad vil prege apoteket også i 2000. Inntektene vil bero på sykehusets aktivitetsnivå, samtidig som utgiftene påvirkes av selve flytteprosessen. Det er derfor knyttet usikkerhet til apotekets budsjett for 2000.

Apotekets spesielle utfordring er å kunne yte sykehuset leveranser av legemidler og farmasøytisk service både før, under og etter flytting. Apoteket har som mål å beholde høy leveringsdyktighet og fortsatt redusere sykehusets legemiddelutgifter ved anbudsinnkjøp. Apoteket vil fortsatt bidra til kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen på sykehuset.

Apoteket må tilpasse driften til nye rammebetingelser med økt konkurranse blant annet ved å styre etter nøkkeltall i en balansert styringsmodell som apoteket nå innfører.

Kap 2481 Radiumhospitalets apotek

Radiumhospitalets apotek er organisert som statlig forvaltningsbedrift med eget styre.

       

(i 1 000 kr)

Underpost Betegnelse

Regnskap
1998

Budsjett
1999
Forslag
2000
24.1 Driftsinntekter

-65 125

-65 749 -66 215
24.2 Driftsutgifter

64 961

65 568 66 050
24.3 Renter

47

64 48
24.4 Avskrivninger

117

117 117
  Sum kap. 2481, post 24

0

0 0

De oppførte tall er basert på overslag for omsetningen. Aktiviteten på apoteket er styrt av etterspørselen fra kundene.

1. Formål og oppgaver

Radiumhospitalets apotek ble etablert i 1990 for å forsyne Det Norske Radiumhospital med legemidler og farmasøytiske tjenester til gunstigst mulig pris. Driften er forutsatt å gå i balanse. Apoteket skal drives med tilfredsstillende økonomiske marginer. Et eventuelt overskudd overføres til sykehuset ved årets slutt.

Apoteket har publikumsutsalg.

2. Resultatrapport 1998

Radiumhospitalets apotek nådde de mål som var satt for 1998 både for økonomi og kvalitet. Apotekets driftsresultat var 0,1 pst. Radiumhospitalet sparte 9 mill. kroner ved å kjøpe legemidler på anbud i 1998.

Kostnadsanalyser og optimalisering av elektronisk lagerstyring har blitt prioritert i tillegg til implementering av nye rutiner for legemiddelhåndteringen ved sykehuset. Apoteket har ikke kunnet sette av ressurser til endoseproduksjon eller ettersyn/rådgivning på sykehuspostene. Dette vil imidlertid bli fulgt opp i 1999.

Arbeidet med å innføre det nye økonomireglementet var i rute fra apotekets side. Implementeringen (i mars -99) skjer i samarbeid med Skattefogden i Østfold.

Tabell II. 57: Oppfølging av målindikatorer

Resultatmål Resultatindikator 1995 1996 1997 1998 Mål

1999

Mål

2000

Økonomi Driftsresultat i pst. av omsetning            
  - regnskapsprinsipp -2,5 1,8 2,9 2,2 0,1 0,1
  - kontantprinsipp     0,5 0,2 0 0
  Dekningsbidrag ny ny ny ny måles måles
  Produksjon til enkeltpasienter

(i 1000 enheter)

14,3

16,1

17,2

17,7

18

18

  Antall varelinjer til sykehuset (i 1000)

Antall resepter ekspedert (i 1000)

52,5

21,7

51,3

22

59,8

22,5

64,4

22,7

63

23

64

23

  Leveringsdyktighet i pst

- legemiddellistepreparater

- pasienter (alle typer preparater, men ikke alle typer pakninger)

99,6

ikke målt

99

ikke målt

99

98

99,8

97,1

99

97

99

97

  Feil i apotekets leveranser i pst

- distribusjon (DNR, pasient)

- produksjon

ikke målt

ikke

målt

ikke

målt

0,02

0,13

<0,1pst

<0,1pst

<0,1pst

<0,1pst

  Oppklaringer av feil/uklarheter ved bestillinger til enkeltpasienter

- resepter (ordinasjoner)

- produksjon

6,25

10,3

6,65

8

6,6

8

5,6

10

reduk-

sjon

reduk-

sjon

 

Andel anbudssalg i pst av totalt innkjøp (legemidler og væsker)

Veiledning hovedfagsstudenter

49

72

68

841

1

80

1

80

1

               

1fra 1998 inkludert infusjonsvæsker

3. Tilstandsvurdering

De generelle rammebetingelsene for apotek er blitt endret. Fortjenestemarginene er blitt mindre. Lavere legemiddelpriser og lavere avansesatser samt innkjøp på anbud gir reduserte legemiddelpriser til sykehuset.

Hvis forslag til ny apoteklov vedtas, kan dette føre til økt konkurranse, både om apotekets kunder og om kvalifisert personale. Samtidig vil forretningsmessige og faglige krav til apoteket øke. Radiumhospitalets apotek forbereder seg til dette.

4. Satsingsområder og mål for 2000

Apotekets hovedmål er å tilpasse seg til nye rammebetingelser med økt konkurranse ved blant annet å styre etter nøkkeltall i en balansert styringsmodell.

Apoteket skal være et kompetansesenter innen onkologisk farmasi (kreftmedisin) og bidra til å høyne standarden på dette feltet i takt med utviklingen. Apoteket har videre bl.a. som mål å opprettholde høy leveringsdyktighet, fortsette arbeidet med kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen spesielt på sykepostene samt innføre systemet med endoserte legemidler. Ombygging av apotekets produksjonsavdeling er planlagt i 1999/2000.

Kap 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751)

        (i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000
70 Avgift 77 612 87 500 89 300
  Sum kap 5577 77 612 87 500 89 300

Apotekene skal etter § 38 i lov av 21. juli 1963 om drift av apotek m.v. betale avgift på legemiddelsalget til statskassen.

Avgiften for 1999 var satt til 87,5 mill. kroner, basert på følgende satser for den avgiftspliktige omsetningen i 1999:

  • Av de første kr 15 000 000, ingen avgift.
  • Av de neste kr 8 000 000, 2,5 pst.
  • Av de neste kr 10 000 000, 3,5 pst.
  • Av resten , 4,0 pst.
  • Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.

Apotekavgiften tas inn i form av forskuddsavgift og restavgift.

Grunnlaget for beregning av avgift er apotekets (inkl eventuelle filialers) legemiddelomsetning. Øvrig omsetning holdes utenfor avgiftsgrunnlaget.

Følgende avgiftstrinn og prosentsatser foreslås for 2000:

  • Av de første 17 000 000 kroner, ingen avgift
  • Av de neste 8 000 000 kroner, 2,1 pst.
  • Av de neste 10 000 000 kroner, 3,5 pst.
  • Av resten, 4,0 pst.
  • Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.

Med disse satser og trinn er avgiften beregnet å innbringe 89,3mill. kroner. Inntektene vil dekke de ordinære utgifter til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til det private apotekvesen m.v.

Avgiften inntektsføres under kap. 5577, post 70.

Til toppen